WTO har valgt å legge årets ministerkonferanse til Bali, noe som betyr at hele konferansen foregår inne i enorme, nedkjølte konferansesentre. Ministermøtet begynte for alvor i på onsdag med korte åpningstaler fra 40 land. Det er først nå man har fått indikasjoner på hvor noen av de viktigste landene står i avgjørende spørsmål.

Spire - reisebrev fra Bali - WTO ministermøte

I den store plenumssalen har hvert land tre minutter til å holde et innlegg. De reelle forhandlingene foregår i fortrolighet i andre lokaler. Foto:WTO

USA var tredje land ut på talerstolen, et innlegg det var knyttet mye spenning til. Sidene forhandlingene brøt sammen i Genève forrige uke, har USA ikke ost av vilje til å komme til enighet. Den sterke landbrukslobbyen i USA står sterkt på at hverken deres subsidier eller deres markeder skal komme i fare. Kombinert med at USA og er kanskje det landet som er mest aktiv i regionale- og plurilaterale avtaler, fremstår de ikke som de mest samarbeidsvillige. Likevel er det ikke USA som etter i dag står igjen som bremsekloss.

India er landet som skaper de store overskiftene disse dagene. Regjeringen står snart overfor et valg, noe som virker som har ført til at de står enda hardere på kravene sine enn de pleier. Spørsmålet alle lurte på var hva den indiske nærings- og handelsministeren Anand Sharma, ville si i sitt innlegg. Spenningen har vært knyttet til matsikkerhetsforslaget og den tilhørende fredsklausulen som ligger på bordet. I den grad innlegg i plenumssalen kan være brennende og fylt av engasjement, så var Anand Sharmas innelegg nettopp det. Flere ble nok noe overrasket og litt skuffet over hvor kraftig India gikk ut og sa at matsikkerhet er ikke til forhandling. Bali-pakken virket lengre vekk enn den har på lang tid.

De aller fleste ser på situasjonen nå for det multilaterale handelsregimet som kritisk. Klarer man ikke å bli enige om noe på Bali tyder alt på at de store økonomiene vil gå over til kun å forhandle om bi- og plurilaterale frihandelsavtaler. Dette vil få store konsekvenser for fattige lands mulighet til å påvirke handelspolitikken og sannsynligvis gi enda mer assymetriske maktforhold i negativ favør. Når det er sagt er forhandlingene ikke over. Alle partene er stadig til stede og generaldirektøren har i dag fått mandat til å møte de viktige aktørene i mindre fora, for å få til en mer konstruktiv dialog. Det er stor tillit til Azevêdo og det har fra nesten alle parter blitt uttrykt ønske om å bli enige og han uttalte selv i går at det ikke er vanskelige saker de skal bli enige om – it doesn’t take rocket science.

Spire - reisebrev fra Bali - WTO ministermøte 2013

En noe mer enn vanlig stresset Roberto Azevêdo har stor tillit blant medlemmene og jobber på høytrykk for å få på plass en avtale. Foto:WTO

Bali-pakken forhandles som en hel pakke, det vil si at blir man ikke enige om helhet, er man i praksis ikke enige om noen ting. Dette kritiseres blant annet fra en del organisasjoner i Sør, fordi de mener det brukes som et pressmiddel. For at fattige land skal få utviklingselementene, som det er ganske stor enighet om i utgangspunktet, må de gå med tiltak innenfor handelsfasilitering og landbruk. Det er argumentene og derfor er det flere som mener at utviklingsdelen som man har blitt enige om, burde vedtas uansett. Samtidig har det blitt enighet om den under forutsetning av at man skulle bli enige om de andre delene, og mange mener at hvis man begynner å skal foreslå å bare vedta utviklingdelen vil undergrave den veldig skjøre prosessen bak Bali-pakken.

Plenumsmøtene foregår i all åpenhet, men her får hvert land bare tre minutter til å presentere sine syn og der er det ingen progresjon i forhandlingene. Selve forhandlingene finner sted i lukkede møterom som gjør det vanskelig å vite hva som faktisk skjer. Ryktene florerer og det å til enhver tid skulle holde oversikt over hva som er mest hold i, grenser til det umulige. Slik det virker nå er man et godt stykke fra enighet. Likevel virker det som en stor grad av vilje til å bli enige i løpet av uka. Sluttresultatet er fortsatt helt i det blå, men mye tyder på at avslutningsseremonien blir en sen affære og at det kommer til å bli jobbet på høytrykk helt fram til møteslutt.

Håvard Aagesen,

Sentralstyre- og handelsutvalgsmedlem i Changemaker

Spires Handelsutvalg er på plass i Genève i forbindelse med WTOs Public Forum fra 1.-3. Oktober. Den tre dager lange konferansen er et initiativ fra WTO, og ble først lansert i 2001. WTO har i mange år blitt kritisert for å være altfor lukket for omverden og ha et ensidig fokus på frihandel og økonomisk vekst. Formålet med konferansen er dermed å skape en plattform der det åpnes for debatt, diskusjon og dialog mellom  beslutningstakerne i WTO og sivilsamfunnet. Hvert år blir det tatt opp nye temaer knyttet til internasjonal handel, og tusenvis av deltakere fra interesseorganisasjoner, NGOer, privat sektor, media og akademia møtes på WTOs hovedkvarter i Genève for å ta opp relevante problemstillinger knyttet til organisasjonen. Årets tema er utvidelse av handel gjennom innovasjon og digital økonomi.

Bilde

”Dette forumet handler ikke bare om at verden skal bli kjent med WTO, men også om at WTO skal bli kjent med verden” sa den nyinnsatte WTO-sjefen Roberto Azevêdo i sin åpningstale. Han poengterte at handel og innovasjon har potensiale til å skape nye muligheter gjennom å øke produktivitet og konkurranseevne og på den måten fremme sosial inkludering og utvikling. Han understreket også viktigheten av å få til en avtale på WTOs ministermøte på Bali i desember, og gjennom dette sende et kraftig signal til verden om at WTO faktisk har evne til å oppdatere og forbedre handelsreglene, som per i dag er utdaterte.

WTO-sjef Roberto Azevêdo holder sin åpningstale Roberto Azevêdo

Etter åpningstalen var det tid for første debatt, med tema ”Hvordan innovasjon kan fremme vekst og handel”.  Azevêdo deltok i denne debatten sammen med fire andre mannfolk. Vi i Spire reagerte litt på kjønnsbalansen i panelet, der samtlige fem deltakere var menn og det kun en kvinne i panelet, og hun var ordstyrer. Det vitner kanskje om at WTO er litt utdaterte på likestillingssida også. Uansett, paneldeltakerne var enige om at innovasjon har forandret måten vi handler på og at myndigheter og bedrifter er nødt til å svare på disse forandringene. De var enige om at internett og teknologi er svært viktige faktorer for vekst, og at teknologi er en ”equalizer” (jevnstiller) mellom fattige og rike land. Er du interessert i å høre mer om hva deltakerne hadde å si, gå inn på denne linken og klikk på audio på høyre side.

Fire av paneldeltakerne, sistemann mangler grunnet tekniske problemer 😉

Bilde

Det er ganske rart å være på WTOs hovedkvarter. Det er stort her, vi finner ikke helt ut hvor vi skal og vi føler oss til tide litt malplassert. Temaet for årets konferanse er utrolig spennende, men vi føler det kanskje mangler viktige dimensjoner i denne diskusjonen. Det er vel og bra med innovasjon og teknologiske framskritt, men må vi ikke tenke basisbehov framfor internettilgang når vi tenker på utvikling for verdens fattigste? Det nytter ikke at bønder i Afrika eller Latin-Amerika er på nett, så lenge de ikke har tilgang til rent vann og nok mat… Og hva med de urettferdige handelsreglene, som per i dag gagner lite de fattige landene? Dette er temaer som vi håper tas opp når vi går inn i de neste dagene av konferansen. Stay tuned!

Her med vi med våre nye venner fra Changemaker og Flona Commodities Ltd fra Uganda.

Bilde
Skrevet av Maren Trones og Farhiya Osman fra Handelsutvalget i Spire

A lot of movement happening in these buildings, and outside!! It is hard to divide our time between the meetings, seminars, conferences, manifestations and the update of Twitter and the blog.


Today we started the day with a meeting of the NGO´s who are supporting the “WTO turnover: no more crisis” campaign which is the main work of the Global Network Organizations joining the campaign of Our World is Not For Sale (OWINFS). The idea is to have a briefing of all done in the previous day and share ideas for this day. Meetings, participations in conferences and seminars and actions (manifestations) were expressed and coordinated. It was really interesting to hear how individual achievements are put in disposition of others to common good and to have the opportunity of join initiatives and support each other. Alliances and blocs are created fast, spontaneously and in a very efficient way or means. Perhaps the “other” Conference should work a bit similar to this one…
There are a lot of things to read, to hear, to absorb, is a continuous process where you need to go deep in some points in order to keep absorbing more.


At 13:00 hours our group of Norwegian NGO´s meet for an internal briefing and lunch together, were the main item was to discuss a proper strategy for the upcoming meeting with the Norwegian Official delegation.

The meeting, rather short allowed us to express our comments and intentions and more important address our requests directly to the Minister of Foreign Affairs Jonas Gahr Støre. Who patiently heard everything, but did not move any of his positions. For instance, when asked about considering the claims from the Less Develop Countries (LDC), he simply replied “what claims?”
In fact, this has being one of the main issues in this Ministerial Summit: The Ministers and Ambassadors seems to be afraid of carrying the guilt of be the first one (perhaps only one) raising their voice against the Doha Round Development Negotiations. Surely there are many countries feeling and suffering the burn created by these negotiations, but complaining against them is a political game that the vast majority don´t have to courage to play.
Later in the day we participated in the Seminar “Scenarios for Global Economic Governance» it was an interesting presentation of the financial and economic crisis with its fundamental problems, where the system of governance and its improvement is an alternative response to the actual crisis. By picturing different scenarios for the year 2020 one (especially politicians) can see what could happen if wrong decisions are made.
We ended up the day with the group briefing with the OWINFS network, updating on the issues and meetings held during the day and preparing the strategy for the next day.


For closing the day the group of Norwegian NGO´s had a well deserved dinner together in a local restaurant. Delicious Swiss food! although the prices could always be better. 😛

By Felipe Díaz

På briefingmøtet med utenriksminister Jonas Gahr Støhre i Geneve  gjorde han det klart at norges posisjon i samsvar med mange andres ville være å få avsluttet Doha-runden innen 2010. Støre argumenterer for at det nå er umulig å gå tilbake og åpne hele Doha-runden, noe som vil gjøre at avtalen kommer til å falle helt fra hverandre. Ved å åpne selv enkelte områder, vil det føre til at krav om endring vil komme fra alle kanter, og det vil bli umulig og enes om noen ting igjen.

Støre mener at det er umulig å putte så mange nye ting inn i en avtale fremforhandlet i 2001. Dette betyr at områder som matsikkerhet må diskuteres bredere senere.

Støre er midlertid helt klar på at Norge ikke kommer til å skifte standpunkt på noen av de sakene han ble spurt om. NAMA (Non Agricultural Market Access) var et av disse områdene. Linn fra Attac mente at Norge var gode på områder hvor vi ikke hadde en offensiv politikk, og påpekte at Støre under sin tale i plenumssesjonen i WTO ikke med ett ord nevnte de områdene der Norge faktisk er offensive. Årsaken til dette gikk ikke Støre inn på, men han mente at det slett ikke var noen motsetning mellom å være offensiv og det å ta hensyn til andre. han påpekte at han under møter nå med ledere fra utviklingsland ikke var blitt konfrontert med noe av dette, og at under forhandlinger i WTO som Norge gikk inn i, var det ikke slik at om Norge tok et offensivt standpunkt, så bidro vi til å undertrykke noen andre, eller overkjøre motstandere.

Attac fulgte opp med å si at under Doha-runden var Norge en av pådriverne for å unnta MUL-land (Minst Utviklede Land) fra områder som Norge også er offensive pådrivere på. Støre svarte da at det derfor var så veldig viktig for MUL-landene at Doha-runden ble avsluttet og signert.

Det er allikevel verdt å huske slagordet Not At All Costs. Det er ikke slik at runden burde avsluttes uansett hva som skjer, intensjonen var at Doha skulle være en utviklingsrunde, men på en rekke områder, blant annet SSM (Special Safeguard Mechanisms) og NAMA har forslagene som opprinnelig lå på bordet blitt utvannet, og til tider torpedert.

Det politiske handlingsrommet som opprinnelig lå innenfor disse områdene er til dels fjernet, og forskere fra blant annet South Centre har vist at SSM som tiltak ser bra ut på papiret, men er nesten umulig å implementere i virkeligheten. De strenge reglene for når og hvordan SSM kan iverksettes i utviklingsland, gjør at det som virkemiddel kommer for lite, for sent.På http://www.southcentre.org finnes det mange bra papers på hva SSM og NAMA er, og hva avtalene innebærer.

Det er ikke så mye utviklingsrunde igjen av Doha-runden. Derfor er det så viktig å fremheve at avtalen IKKE til enhver pris må signeres, i motsetning til hva Støre virker å ville. 

Spire er i Geneve og følger WTO ministermøte

Skrevet av Mari Haave Sveen

På NGO-senteret for WTO-konferansen ble det mandag arrangert seminar om matrett og WTO. I forbindelse med utgivelsen av boken The Global Food Challenge, var flere av bokas bidragsytere tilstede for å legge frem sitt syn på matrett og WTO. Angela Wauye fra organisasjonen Acord International satte fokus på blant annet hvordan det historiske utbyttingsforholdet mellom Afrika og Europa fortsatt legger premisser for dagens afrikanske landbruk. Hun pekte på at store deler av afrikansk landbruk er såkalte «cash crops», avlinger som kaffe, kakaobønner og te, avlinger som eksporteres rett til Europa eller USA. Det er også i disse landene at merverdien på varen blir lagt til, gjennom foredling og salg. Den historiske vinklingen begrunnet hun med kolonitidens behandling av det afrikanske kontinentet som en råvareressurs for vesten, hvor målet var å hente ut så mye verdier som mulig. Hun mente at handel på landbruksvarer i dag fortsatt opprettholder disse forholdene.

Wauye mente at begrepet «cash crop» for bøndene og produsentene i realiteten kunne kalles «poverty crop». Begrunnelsen for dette var interessant. Hun pekte på at produsentene av disse varene ikke hadde noen som helst påvirkning på prisen for varen sin, de kan ikke på noen måte kontrollere markedet eller prisnivået, og produksjonen gir lav inntekt. Det er i videreforedlingen verdiene ligger, og mens råvareprodusentene blir sittende igjen med en marginal brøkdel av endelig salgsverdi, sitter videreforedlerne og selgerne takket være sin markedsmakt med en betydelig profitt. I tillegg er det få muligheter for produksjonsvekst i råvareproduksjon sammenlignet med videreforedling, slik at skjevhetene øker.

Dette eksportorienterte landbruket gir altså ingen større gevinst for bøndene, slik det ofte blir hevdet. Derimot setter det matsikkerheten i utviklingsland på spill, når land ikke har bestemmelsesrett over hva det nasjonale landbruket skal produsere av varer.

Cash crops produsert til eksport legger igjen få verdier lokalt, fordi videreforedlingen skjer utenfor landet. Eksportorientert landbruk skaper ofte en uthuling av lokal matvareproduksjon, fordi dyrkbar jord blir brukt til cash crops fremfor matavlinger. Cash crop kan kanskje virke som et innbringe alternativ til matproduksojn, men resultatet er ofte at prisene presses nedover. I Vietnam har Verdensbanken initiert satsning på cash crops og produksjon av kaffebønner. Siden det allerede produseres mer kaffe enn det som konusmeres, har dette ytterligere bidratt til å drive internasjonale kaffepriser ned. Slik blir land prisgitt internasjonale markeder, og landet så vel som enkeltbøndene blir avhengige av utlandet og potensielle ofre for svingende råvare- og matpriser.

Industrialiserte land derimot, har ofte et langt bedre utviklet system for beskyttelse av landbruket, og ikke minst mer tilgjengelige ressurser for å kunne subsidiere. Industrialiserte land har da eierskap til sitt eget landbruk, i motsetning til utviklingsland.

Slike skjevheter mellom land risikerer å bli forsterket hvis WTOs politikk slik den er i dag videreføres. En økonomisk «strait jacket» (tvangstrøye) som skal strømlinjeforme handel vil skape svært forskjellige resultater for land avhengig av ressurser og kapasitet. Det er derfor viktig at det innenfor WTOs regelverk tas hensyn til at land har ulike behov, og at det legges til rette for stort politisk handlingsrom i nasjonalt landbruk. Slik får også lokale produsenter større handlingsrom og eierskap til egen produksjon, og poverty crops trenger ikke lenger være eneste alternativ.

Spire er i Geneve og følger WTOs ministermøte.

Skrevet av: Mari Haave Sveen