I 2012 budde eg eit halvt år i Kathmandu, og når eg no er tilbake, to år etterpå, er det mange av mine nepalske venner som anten har eller skal flytte utanlands. Nokre for å studere, men flesteparten for å jobbe. I Nepal migrerer dagleg over 1700 menneske ut av landet[i]. Mange av desse er unge nepalarar på jakt etter arbeid, og for mange går reisa til land i Persiabukta som Bahrain, Qatar og Dei sameinte arabiske emirata.

At unge nepalarar søkjer ut av landet var eit tema som vart tatt opp fleire gonger i løpet av workshopen vi Spire-representantar nettopp har deltatt på i Nepal, med tittelen Engaging Youth in Research and Development. Workshopen var organisert av LI-BIRD (Local Initiative for Biodiversity, Research and Development), ein nepalsk NGO som arbeider for å betre livsgrunnlaget til fattige på landsbygda og marginaliserte småbønder. LI-BIRD ynskte å få idear til korleis dei og andre organisasjonar i større grad kan involvere unge i sitt arbeid. Fleire nepalske ungdomsorganisasjonar som arbeider innan felta jordbruk, klima og matsikkerheit var inviterte til workshopen. Og Spire! Det var ein svært fin bukett av engasjert ungdom som delte tankar og visjonar om framtida i Nepal, samt gode diskusjonar kring korleis ungdom kan bidra til løysingar på utfordringar knytt til klimaendringar og jordbruksutvikling i Nepal.

Spire i Nepal

Mange glade workshopdeltakarar. Den nepalske regjeringa definerer ‘youth’ som alle i alderen 16-40 år. På workshopen dekte vi heile aldersspennet. Foto: LI-BIRD

 

Spire var ein av dei fyrste organisasjonane ut til å presentere sitt arbeid. Vi hadde i tillegg fått førespurnad om å dele ei suksesshistorie frå vårt arbeid. Vi valde å fokusere på kampanjen for eit framtidsombod, og fortalde om og viste bilete frå hinderløypa for ei bærekraftig framtid som Spire bygde framfor Stortinget i kampanjeuka denne våren, eit byggverk som bestod av nærmare 400 pallar. Det fyrste spørsmålet vi fekk då vi var ferdige var: »what did the police do? didn’t you get problems, didn’t it get violent?» Dette spørsmålet sette tankane mine i sving. Det er ikkje det fyrste spørsmålet eg ville komme på å stille i ein liknande situasjon. Faktisk er det ganske langt ned på lista over spørsmål eg hadde komme på og stilt. Det seier noko om kor ulike kontekstar vi som ungdomsorganisasjonar i Noreg og Nepal arbeider i.

Spire i Nepal

Vi presenterer Spire! Foto: LI-BIRD

 

Klimaendringar er eit tema som har stått sentralt på workshopen, både for gruppediskusjonane og for fleire av suksesshistoriene organisasjonane presenterte. Nepal er eit av dei landa som er mest utsatt for naturkatastrofar, både når det gjeld jordskjelv, klimaendringar, flod og jordskred. I grupper diskuterte vi korleis ungdom kan bli meir involvert i forsking og utvikling. Svært mange deltakarar peika på viktigheita av å implementere den kunnskapen vi lærer. Dette bringer meg igjen tilbake til poenget eg gjorde innleiingsvis, om det store talet unge som årleg reiser ut av Nepal for å søkje lukka i andre delar av verda. ’Brain drain’ er ei kjend utfordring for mange utviklingsland. Korleis kan vi motverke denne trenden?

Spire i Nepal

I grupper diskuterte vi korleis ungdom i Nepal kan og bør involverast i forsking og utvikling.

 

På workshopen fekk vi høyre eit inspirerande foredrag om ungt entreprenørskap i Nepal som eit mogleg svar. Nepalaren Tulsi Giri presenterte verksemda han har stått i spissen for å bygge opp, the Bazaar, ein marknad for sal av økologisk, kortreist mat. Tulsi var opptatt av potensialet til lokale matsystem som eit alternativ til internasjonal import, eksport og transport. Innleiingsvis gjorde han eit poeng av at det ikkje handlar om å mobilisere dei unge, men å involvere dei, slik at dei saman kan bygge noko. Ei utfordring han har møtt i si verksemd er at dei unge han sysselset etter få månader, når dei har tent opp nok pengar, seier opp jobben for å dra utanlands. Difor, forklarte Tulsi, må dei unge involverast som entreprenørar, slik at dei skal ynskje å bli i landet og investere sin kreativitet og sitt pågangsmot i Nepal heller enn å reise ut.

Det er ingen tvil om at nepalsk ungdom er full av kreativitet og engasjement for å saman forme den kvardagen og verda vi lev i. Diskusjonane vi har hatt gjennom workshopen  viser at sjølv om vi står ovanfor ulike kontekstuelle utfordringar i vårt arbeid i Noreg og Nepal, deler vi måla om ein berekraftig og rettferdig bruk av ressursar, samt viktigheita av å inkludere og fremme synspunkta og stemma til dei unge. Alt engasjement og pågangsmot hos ungdommane vi har vore i lag med dei siste dagane fekk meg til å ynskje at eg kunne vere ‘forever young’, og at eg var i byrjinga av 20-åra heller enn å nærme meg slutten.

Tusen takk til LI-BIRD, ved Lise Bjerke og Camilla Sæbjørnsen som er på Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet til LI-BIRD, for å invitere oss på workshopen, og takk til alle deltakarar for eit realt påfyll engasjement og inspirasjon! Klikk her for å sjå ein kort video LI-BIRD har laga frå workshopen.

 

Skrive av Ingvild Mangerud, internasjonalt utval i Spire.

[i] http://nepal.iom.int/jupgrade/index.php/en/iom-nepal

 

Organisatorisk nestleder, Andrea, og leder, Mari, nyter sola under Spires Stormøte

Organisatorisk nestleder, Andrea, og leder, Mari, nyter sola under Spires Stormøte

En uke har gått siden Spires Stormøte 2014 ble et faktum. Det er forbausende hvor lang tid det tar å organisere selv de enkleste ting. Jeg tilbrakte sene nattetimer i Mariboesgate 8 dagene før Stormøtehelgen med sirlig å velge ut innledergaver og planlegge maten med kokken. Hvilken avis duger best som innpakningspapir? Vil lederen i Utviklingsfondet ha “relax te” eller “vitalize”? Hva kan man lage uten kjøtt, gluten, melk og soya? Organisasjonssekretæren, også kalt den reddende engelen, holdt meg med selskap hele veien. Og tenkte på alt jeg glemte å tenke på. Som å printe ut sakspapirer, lage plakater, twittertag, changemaker-vitsepostkasse og andre nødvendigheter. Det var med andre ord ikke så veldig rart at både Trine og jeg møtte opp på M8 klokka åtte lørdag morgen, passe klamme i henda og tørre i munnen – bittelitt nervøse på hvordan Stormøtet kom til å gå.

Presentasjon av "Soya til besvær" kampanjen

Presentasjon av «Soya til besvær» kampanjen

Første dagen gikk heldigvis som smurt. Diskusjonene var i overkant raske i svingene, men vi kom oss gjennom dagen og forgrep oss på deler av morgendagens program og avsluttet nærmere en og en halv time før antatt møteslutt. Hurra for sol, middag og fest på verandaen. Stormøtet satte også i gang med storproduksjon av Changemakervitser – det var vår tid å ta igjen for et tiår med mobbing i samtlige hilsningstaler på Stormøtet. En av mine favoritter var “Hvor mange i Changemaker trengs det for å skifte en lyspære? Ingen, de ber Kirkens Nødhjelp betale en vaktmester” #Pappabetaler. Hevnen er søt! I tillegg til å diskutere oss gjennom politisk plattform, vedtekter, ÅRSMÅL (som før Stormøtet het det utrolig irriterende ordet “årsmålsetninger”) fikk vi hilsningstale fra Steinerhøyskolen og foredrag fra Naturvernforbundet. Honorata Gadja fortalte oss om utfordringer ved fornybarsatsning og tendensen til at økt fornybar energi ikke erstatter, men kommer i tillegg til fossil energi. Selv ble jeg veldig fornøyd med at hun serverte oss linken mellom energiproduksjon og forbruk i mottoet: “En kWh spart er bedre enn en kWh produsert”.

Aksel Nærstad kåret til Spires første æresmedlem - Mottar prisen på Skype fra San Francisco

Aksel Nærstad kåret til Spires første æresmedlem – Mottar prisen på Skype fra San Francisco

Søndagen var voteringsdagen og dagen for rørende stunder. Jeg er ganske sikker på at det var flere enn meg som satt med frysninger nedover ryggen og fårete smil da alle stemte for kampanjen “Soya til besvær”. Eller som satt med en stolt klump i brystet da de fikk veteranpin for mer enn to år i verv eller tre år som aktive spirer, og da vi så Aksel Nærstad motta æresmedlemskap på Skype helt fra San Fransisco. Det mest hjertevarmende øyeblikket for min del må ha vært da leder Mari Gjengedal tok avskjed med den avtroppende kjernegruppen. Da turen var kommet til politisk nestleder Siv Maren Sandnæs, kom ordene til kort for Mari og begge tok til tårene. For forrige helg var dagen kommet, der de to spirene skulle skille lag. Etter tre år med felles engasjement i matutvalget, Rio-kampanjen og arbeidsutvalget. Vi skal prøve å ta godt vare på Mari når Siv Maren slutter.

To av Spireveteranene, Kari-Anne og Zlata

To av Spireveteranene, Kari-Anne og Zlata

Allikevel tror jeg at det JEG ble aller mest rørt og takknemlig for, var at en liten hærskare spirer ble igjen og ryddet opp i en forrykende fart – tross en slitsom helg og en lang møtedag. Jeg følte at det var en liten forsmak på hvordan Spireåret 2014/2015 blir. En av kommentarene i evalueringen av møte oppsummerer det egentlig bedre enn jeg selv evner: “The love the people in Spire have for each other here made me want to work even harder”. Sukk! Gleder meg alt til å arrangere igjen til neste år.

Innlegg skrevet av Andrea Varga Weme, organisatorisk nestleder i Spire.

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Nylig har det blitt blåst liv i diskusjonen om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket i Nepal, etter at en annonse fra selskapet CG Seeds and Fertilizers reklamerte for salg av Monsanto mais- og grønnsaksfrø. Det var riktignok Monsanto hybridfrø og ikke GMO-frø som ble reklamert for, men mange setter et likhetstegn mellom Monsanto og GMO.

Monsanto er et selskap kjent for å utvikle, ta patent på og selge genmodifiserte såfrø. De er beryktede for å saksøke bønder som ved et uhell har fått GMO-frøene deres inn i åkeren sin. Kan et selskap som saksøker bønder for patentbrudd og som dermed begrenser bønders muligheter og rettigheter virkelig ha gode intensjoner når de etablerer seg i Nepal?

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

I 2011 var første gang Monsanto så muligheten til å spre sine såfrø i Nepal, med god støtte fra den statlige amerikanske bistandsetaten USAID. Planen var da å innføre subsidierte hybridfrø, men protester førte til at dette ikke skjedde. Situasjonen per i dag er at myndighetene kan forby import eller forskning på GMO, men det finnes ingen veletablert juridisk mekanisme for dette. Hittil er ingen GMO-er formelt registrert eller innført, men ingen vet helt hva som kan ha kommet over grensen.

I Nepal jobber jeg for organisasjonen LI-BIRD, som blant annet jobber med bevaring av biologisk mangfold, planteforedling og landbruksutvikling. Målet er økt matsikkerhet og inntekt for småbønder. GMO er et ganske nytt tema i Nepal, siden landbruket her ikke er like industrialisert som i for eksempel India. For å øke kunnskapen om GMO blant kollegaer, ble det derfor arrangert en diskusjon i LI-BIRD forrige uke, med tittelen GMO: Muligheter og begrensninger.

Alle bønder er avhengige av tilgang til såfrø, men noen typer såfrø kan føre til større avhengighet enn andre. Ved bruk av GMO må bønder kjøpe nye såfrø hvert år, noe de ikke trenger ved bruk av tradisjonell såfrøproduksjon. En av mine kollegaer sammenlignet tradisjonelle såfrø med Windows, og GMO-frø med Mac. Ved å bruke tradisjonell planteforedling har du som bruker større mulighet til å forandre innholdet og er ikke alltid avhengig av skreddersydde løsninger, altså Windows. Med GMO-frø har du ingen mulighet til å tilpasse innholdet, og du blir også i større grad avhengig av å bruke andre tilpassede løsninger, altså litt som med Mac. Avhengigheten kan i verste fall føre til økonomisk ruin for bønder, hvis prisen for GMO-frø og eventuelle tilhørende produkter går opp, og de ikke lenger har sin egen såfrøproduksjon å falle tilbake på. Dette var også konklusjonen under en test av GMO gjennomført av Nepal Agricultural Research Centre (NARC). Selv om GMO-frøene i tilfeller viste seg å gi større avling, ville de ikke anbefale å bruke det, da dette kunne føre til økt avhengighet for bøndene i Nepal.

GMO høres i utgangspunktet ut som et positivt prosjekt. I reklamer for GMO argumenteres det for at GMO kan øke verdens matproduksjon, og dermed mette sultende verden over. De fleste genmodifiserte organismene som eksisterer i dag har derimot gener som koder for resistens mot ugress- og innsektsmidler, og ikke for økt avling. Det kan argumenteres at resistens mot sprøytemiddel også kan føre til økt avling, men ønsker vi et landbruk med økt bruk av kjemikalier, hvor frøene blir levert med tilhørende sprøytemiddel? I tillegg til skadene det kan påføre økosystemet og menneskers helse, kan det også lede til at ugresset eller insektene utvikler resistens mot sprøytemiddelet. I motsetning til hybridfrø hvor intensjonen er høyere avling, kom vi i diskusjonen fram til at intensjonen bak GMO ikke alltid er like tydelig.

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Et annet poeng som ble fremmet er at selv om verdens matproduksjon økes løses ikke nødvendigvis sultproblemet, da det henger mer sammen med distribusjon enn den totale globale matproduksjonen. GMO-frø blir nå brukt i deler av verden hvor landbruket er industrialisert og hvor store monokulturer bekler landskapet. Som en av kollegaene mine påpekte er ikke GMO designet for selvbergede småbønder i Nepal. De er avhengige av biologisk mangfold, blant annet for å kunne sikre sin sårbare økonomi mot tapte avlinger på grunn av klimaforandringer. Monokulturer passer heller ikke inn i det svært bratte og kuperte landskapet hvor flesteparten av disse holder til.

I diskusjonen var også alle enige om at under- og feilernæring er et stort problem i Nepal. En teknikk brukt innen genmodifisering er å berike plantene med næringsstoffer som kan komme under- og feilernærte til gode. Et eksempel er golden rice; en ristype beriket med provitamin A. Men hvorfor bruke en beriket GMO-plante, når man kan finne høyt innhold av provitamin A i andre arter, som for eksempel mango og bladgrønnsaker i Nepal? Da er det bedre å beholde et lokalt biologisk mangfold som gir variert kosthold. Slik vil også andre næringsstoffer bli tilført kosten, som for eksempel golden rice ikke kan tilføre.

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning.  Foto: Tine72

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning. Foto: Tine72

GMO-verdenen blir regjert av et fåtall selskaper, og deres domene er stort sett lukket for omverdenen på grunn av forskningshemmeligheter og patentrettigheter. Kanskje på grunn av manglende åpenhet er det også lite uavhengig forskning som hittil har blitt gjort på effektene av å introdusere GMO. Dette fant vi ut at var et problem under diskusjonen, da mange av argumentene ofte var mest basert på mediedekning og såkalt folkeopinion, og lite basert på forskning.

Det var også forskjellige meninger om LI-BIRD bør ta et standpunkt for eller imot GMO, og siste ord ble ikke sagt i denne diskusjonen. Uansett var det enighet om at kollegaer som er ute i felt og møter bønder bør vite saklige argumenter både for og imot, og opplyse bøndene om alle begrensningene som finnes ved GMO. En mening jeg deler med mange av mine kollegaer er at det er god grunn til å være føre var, og si nei til GMO både i Nepal og resten av verden inntil vi har uavhengig langtidsforskning som beviser det motsatte.

Skrevet av Spire-medlem Lise Bjerke, student på Bachelor i India områdestudier, i permisjon for å jobbe ett år i Nepal som deltaker i en Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet i Norge og LI-BIRD i Nepal. Følg bloggen: liseandcamillainnepal.wordpress.com

Spire - The Development Fund Adaptation Initiation in NepalNepal moderates some of the most spectacular natural areas and biodiversity in the world. Nepal holds the highest peak of world Mt. Everest and it is quite amazing that within the span of 200 km from north to south, the climate of Nepal varies from arctic to tropical. The people of Nepal, mainly the rural people’s livelihood depends upon natural resources. At present context climate change related extreme events, such as excessive rainfall, longer drought periods, landslides and floods, are increasing in terms of both magnitude, as well as frequency. Such events have negative impact on natural resources which ultimately puts the extra burden on the social and economic challenges that the poorest are already facing.

To mitigate the impacts of climate change, rural communities are compelled to act immediately to secure their livelihoods.  However, lack of technical support, lack of or ineffective flow of information, lack of resources and geographical condition are hindering them to secure their livelihood in a changing context.

Extensively recognized by The Development Fund Norway as a priority country for natural resource conservation, Nepal is also now a focus country for climate change adaptation and mitigation. In Nepal, DF is working on reducing the negative impacts of climate change and building the adaptive capacity of the vulnerable communities.

Despite of many challenges, communities take different initiatives to tackle the undesirable changes brought by climate change but only their knowledge and skills are insufficient to really bring the changes in ground. DF puts the communities at the center and strengthens their capacity to take the ownership of their resources and manage them locally.

Social groups also play a crucial role in shaping the extent to which the community people are vulnerable to climate change. It links individual with collectives which increases their capacity to respond to negative impacts that climate change brings .DF has been helping local communities to enhance their social networks and to form groups such as women group, micro-credit group, farmer group, biodiversity conservation development committee to be more resilient to climate change.

As not every adaptation activity has positive outcome it becomes necessary to consider the best practices and promote the activities that can complement the community people’s daily livelihood in long term. DF has been piloting how vulnerable farming communities in Nepal can adapt to climate change in sustainable way. Simultaneously, it has also been supporting adaptation activities at ground like drip irrigation and plastic pond which  are helping to address the problem of unpredictable rains and droughts,  community seed bank is creating accessibility, conservation and use of genetic resources  , vegetable farming has helped people for increase in  nutrition consumption as well as served as source  of income , identifying and promoting the right variety for farming according to the local and geographical context.  It also promotes alternative energy solutions that benefit poor and vulnerable communities while providing sustainable economic benefits at meaningful scale.

DF also supports NGO Network on Climate Change, a network of Nepalese NGOs to strengthen their knowledge in climate change so that they are able to integrate activities in their existing programs and projects and are also able to leverage funding for implementing climate change work in ground: which will contribute to decrease the climate change vulnerability. The network is acting as a forum for discussion on national climate change agendas and it brings climate concerns to the attention of national and international authorities in collaboration with other national, regional and international networks.

In addition, in home country Norway, DF advocates for Norway to take lead to support Climate Adaptation Initiatives and to contribute to funding mechanisms, such as Climate Adaptation Funds to developing countries and that these funds should really address the needs of most vulnerable groups.

 
Written by Reshna Udas, member of Spire´s international committee.

I forbindelse med høstkampanjen til Spire har vi fra 17. september til 26. september hatt kampanjeuke for å belyse Norges rolle i landran. Navnet på kampanjen vår har vært #StoppNorskLandran  Her får dere en liten innføring i hvilke arrangementer vi har hatt og noen bilder som viser hva vi har gjort den siste tiden!

Her har vi siste kampanjemøte før lansering. Superspente og litt nervøse, men veldig giret!

Spire - stopp norsk landran

Tirsdag 17. september stod vi på stand på Blindern for å skape oppmerksomhet rundt kampanjen vår.

Mange var interesserte i temaet og satte virkelig pris på å få en innføring i hvordan Norge er med på å bidra til landran. En engasjert gjeng Spirer på stand:

Spire - Stopp norsk landran - stand på Blindern

…vi fikk støtte av studenter og andre eventyrere som var engasjert i temaet!

Spire - stopp norsk landran - stand på Blindern 2

Vi har hatt et opprop som krever at norske offentlige investeringer ikke skal bidra til å finansiere landran og at Oljefondets etiske forvaltning skal styrkes, slik at investeringer i landran blir umuliggjort.

På standen fikk vi inn nesten 50 underskrifter på oppropet vårt!
Spire - stopp norsk landran - opprop

Torsdag 19. september stod Spire på stand på elvelangs. Det var en kald og vakker høstkveld,  som ble opplyst av nydelige fakler langs akerselva. OsLove for alltid altså!

Vi nådde ut til et bredt publikum og fikk mange underskrifter på oppropet vårt!
Som vår poltiiske nestleder Siv Maren så fint sa det; så er vi «glødende» opptatt av å stoppe finansiering av norsk landran, derav de lysende øynene 🙂
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013

Engasjert Halldis i kampen mot norske investeringer i landran.
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013 - krav oljefondet

Mandag 23. september hadde vi debatt og lansering av rapport på Kulturhuset.

Det var en svært vellykket kveld, med hete diskusjoner, bra oppmøte, digg vegetarwraps og fantastiske band.

Takk til alle som stilte, dere var med på å skape en fantastisk ramme rundt arrangementet vårt! Her kommer noen bilder fra denne kvelden.

Kampanjekordinator Eivind Breidlid forteller hvorfor vi valgte å ha kampanje om Norges rolle i landran.

Spire - Stopp norsk landran - KulturhusetDebattpanelet. Fra venstre: Anne Kari Garberg (Ordstyrer), Sigrun Aasland (Norfund), Truls Gulowsen (Greenpeace), Aksel Nærstad (Utviklingsfondet) og Hilde Singsaas (Finansdepartementet).

Spire - Stopp norsk landran - paneldebatt KulturhusetFantastisk publikum på stemningsfylte Kulturhuset – takk til alle som møtte opp!!

Spire - #StoppNorskLandran - Paneldebatt på kulturhuset i oslo

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam.

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam

Bandet Grupo Sentimiento skapte god stemning med latinamerikanske svisker oversatt til nynorsk.

Spire - stopp norsk landran - kulturhuset konsert - Grupo sentimiento

Lettede og fornøyde Spirer etter en vellykket kampanjelansering.

Spire - Kampanjelansering kulturhuset

Et fokusert publikum hører på Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender

Spire - Stopp norsk landran - land rush filmvising blindern

Onsdag 25. oktober hadde vi filmvisning av «Land Rush» på Blindern. 
Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender innledet filmen med å fortelle om hva landran er og hvorfor det skjer.

Deretter så vi filmen Land Rush, som handler om jordoppkjøp i Mali. Filmen er en del av serien «Why Poverty» og viser utfordringer knyttet til landoppkjøp i Afrika.

Kjempespennende og ikke minst veldig lærerik! Er du interessert i å se filmen? Den kan du se ved å gå inn på denne linken.

Tusen takk til alle som kom arrangementene våre! Har du ikke signert oppropet vårt enda, gå inn her og gjør det!

…Men gjør det på en riktig måte. VG skriver i dag at rike land ikke holder bistandsløftene. På G8-møtet i Gleneagles, Skottland i 2005 ble de rike landene enige om å doble bistanden til Afrika innen 2010. I følge Africa Progress Panel, som ledes av Kofi Annan, vil de rike landene gi 40 millarder dollar mindre enn hva de lovet skriver VG.

Av: Andreas Viken Førster

Økt bistand er etter min mening svært viktig for utviklingen i Afrika. Men økt bistand alene løser ingenting. I Norge forsøker vi å nå målet om å gi 1 prosent av BNI til bistand, men vi tjener så mye penger på olje at det blir vanskeligere og vanskeligere å gi den ene prosenten. Likevel er det viktig at det legges press på myndighetene for å nå dette målet.

Samtidig som man fokuserer på beløp må man også vurdere hvordan bistandsmidler benyttes mest effektivt. Mye av Norges bistandspenger kanaliseres gjennom institusjoner som for eksempel Verdensbanken. Da blir det vanskeligere å se hva pengene faktisk brukes til enn om de går gjennom organisasjoner i sivilsamfunnet. Utviklingsfondets arbeid er lett å spore, og det er mulig å måle faktiske resultater av den jobben som gjøres.

Etter tsunamien i Asia i 2004 ga nordmenn rekordbeløp til organisasjoner som arbeidet i det rammede området. Det ble faktisk gitt så mye at den menneskelige kapasiteten i mottakerorganisasjonene ikke var stor nok til å benytte alle midlene med en gang. Likevel er det trist å se at folk som gir føler seg lurt på bakgrunn av feilinformasjon. Man har selvfølgelig rett til å vite hva de pengene man gir går til. Men jeg tør påstå at penger man gir til en bistandsorganisasjon går til å hjelpe de som trenger det, enten de er tsunamiofre i Indonesia eller sultrammede i Darfur.

Det vil alltid være eksempler på mislykkede prosjekter. Det er ikke til å unngå. Samtidig er det så mange suksesshistorier og vellykkede prosjekter som viser at bistand fungerer. Og det er da bedre å fokusere på det positive, men ikke uten å ta lærdom fra de gangene ting går galt.

Penger brukt på bistand er en viktig målestokk fordi det er så enkelt å si om man har nådd et mål, eller om man fortsatt har et stykke igjen. Men hvilke resultater pengebruken gir er vel så viktig. Og totalt sett er disse resultatene svært gode. Givergleden blant folk i Norge er stor, og den bør ikke ødelegges av noen dårlige eksempler innimellom. Vi bør være mer storsinnede enn som så.