Heikki Holmås åpner Norfund kontor i Mozambique. Foto: Svein Bæra, UD.

Heikki Holmås åpner Norfund kontor i Mozambique. Foto: Svein Bæra, UD.

Tirsdag 12. mars ble Spire og mange andre fra sivilsamfunnet invitert til diskusjonsmøte med Statssekretær Arvinn Gadgil angående oppdateringen av Handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid. Statssekretæren ønsker å oppdatere handlingsplanen fra 2007 i takt med endringene i verdenshandelen de senere årene. Tre hovedprioriteringer skal ligge til grunn; handel og fordeling, handel og likestilling og handel og miljø/klima.

Heikki Holmås på gruvebesøk i Zambia (Foto: Espen Lindbæk, UD)

Heikki Holmås på gruvebesøk i Zambia. Foto: Espen Lindbæk, UD.

Handelsutvalget synes handlingsplanen fra 2007 stort sett var balansert og god, men vi stiller oss bak innspillet til Handelskampanjen som kan leses her. I tillegg savner Handelsutvalget mer omtale av Norfund. En målsetning i Handlingsplanen er å integrere utviklingslandene bedre i verdenshandelen. Norfund er én aktør som forsøker ved blant annet å investere i plantasjer hvor målet er produksjon for eksport. Dette er problematisk på mange måter. Landran er én potensiell fare og Spire mener derfor det er naturlig å problematisere Norfund sin rolle som utviklingsaktør i handlingsplanen. Statssekretæren sa seg enig i at landran er en stor utfordring, men var usikker på om det burde være et fokus akkurat her.

Det har i det siste vært mye debatt om handel og investeringer fremfor bistand er den rette veien å gå. Dette var blant annet hovedtemaet på Kirkens Nødhjelps konferanse som ble holdt tirsdag 5. mars. Som arbeidet med handlingsplanen viser har dette blitt mer og mer et fokusområde for den rødgrønne regjeringen. De borgerlige opposisjonspartiene har imidlertid kritisert regjeringen for å fokusere for lite på handel som utviklingsredskap, nå sist i Aftenposten. Dette er en viktig debatt å ta, men den har så langt vært ganske unyansert. Høyre kritiserer stadig regjeringen for å fokusere på kvantitet framfor kvalitet i bistanden, men dette er kritikk som også kan rettes mot Høyres ensidige tro på handel og investeringer som veien vekk fra fattigdom.

Handel og utenlandsinvesteringer kan føre til utvikling, men det er ingen automatikk i det. Handel med matvarer og utenlandske jordbruksinvesteringer er ingen sikker vei til større matsikkerhet for folk flest. Økt handelsliberalisering og spesialisering i eksport av råvarer har ofte ført til økt gap mellom fattige og rike og svekket matsikkerhet og matsuverenitet i Afrika og Latin-Amerika. Vårt mantra er handel som middel, ikke mål.

Yara ship (Foto: Yara International)

Yara skip. Foto: Yara International.

Kirkens Nødhjelp har vært en viktig pådriver for fokuset på investeringer i utviklingsland, med sin kampanje for å investere mer av oljefondet i utviklingsland. Nok en gang er dette en svært viktig debatt å ta. Kirkens Nødhjelp har over flere år satt fokus på problematiske sider ved utenlandske investeringer som f.eks. skatteunndragelse, så de er selvfølgelig klar over de problematiske sidene ved utenlandsinvesteringer. Disse sidene har imidlertid blitt underkommunisert i årets kampanje, og det er tvilsomt om den gir norske politikere en mer nyansert forståelse. En god kommentar til denne kampanjen kan leses hos kristen og progressiv.

Handel og investeringer er en veldig spennende debatt og kommer til å bli enda viktigere fram mot valget. Handelsutvalget gleder seg til å ta del i den og håper vi kan bidra til å løfte debatten fra hvor mye Norge bør handle med og investere i utviklingsland, til hvordan vi bør handle og investere for å skape bærekraftig utvikling.

Skrevet av Eivind Breidlid, Handelsutvalget

FNs første debatt om landran er over i Roma. Med gode utkast som skal videreutvikles ligger mye tilrette for tiltak på lang sikt, men det var bare sivilt samfunn foreslo reell handling for å forhindre landran på kort sikt.

Da verdens nasjoner for første gang diskuterte landran i et demokratisk forum lå fokuset mye i å komme seg ut av de retoriske skyttergravene bygget opp gjennom de to siste årene. Den massive økningen i storskala landinvesteringer over hele verden (45 millioner hektar i følge Verdensbanken) har mottatt massiv kritikk fra sivilsamfunnet for å frata lokalbefolkning tilgang til land og andre naturressurser, mens investorene hevder investeringene fører til teknologioverføring, økt matsikkerhet og arbeidsplasser. Verdensbankens rapport «Rising global interest in farmland» gjorde ikke jobben lettere, når den ble lansert i september fremsto den med et ambivalent budskap; det er et store problemer tilknyttet storskala landinvesteringer, men det er også store muligheter. Verdensbanken, FAO og IFAD fulgte opp rapporten med forslag om 7 retningslinjer for ansvarlige investeringer, men hverken nasjoner eller sivilt samfunn ville umiddelbart godta prinsippene, og ba om videre høringer.

Både nasjonalstater og sivilt samfunn er derimot nokså enige om å jobbe frem frivillige retninglinjer for land- og ressursforvalning som tar utgangspunkt i menneskerettigheter og som ansvarliggjør de ulike aktørene involvert (bortsett fra USA selvfølgelig). Nettopp dette at retningslinjene vil bli frivillige får mindre og si, hvis de samtidig viser til tidligere internasjonale forpliktelser nasjonene har tilsluttet seg.

De fleste landene viste i dag samarbeidsvilje og bidro i retning av et konstruktivt utfall, men det var ikke hastverk som preget forhandlingene. I det siste året har det blitt ranet enorme mengder landområder i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa og det var få forslag til umiddelbar handling. Med tale og forslagsrett var det bare sivilt samfunn som foreslo et midlertidig moratorium for storskala landinvesteringer, før man hadde forpliktende internasjonale retningslinjer på bordet.

Selv om biodrivstoff ble nevnt som driver av den negative utviklingen i forkant av debatten, virker viljen liten fra de rike landene sin side til å se på samstemtheten mellom sin egen biodrivstoffpolitikk og storskala landinvesteringer. Mye av sakens kjerne, ligger også i det faktum at de største investeringene foregår i de landene med en svak nasjonalstat. Sjansen er derfor stor for at landinvesteringer vil fortsette å skyve mennesker ut i fattigdom og sult i året som kommer.

Det er altså lite sannsynlig med et stort steg i retning av beskyttelsen av lokalbefolking mot landranere, men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Noe av det mest positive denne debatten bidro til var å sette et mer generelt fokus på land, og sammenhengen mellom fattigdom og tilgang på land og andre naturressurser. Blant annet ordstyrer og spesialrapportør på retten til mat Olivier de Schutter, samt Equador og Brasil pekte på at investeringer i landbruket kan gjøres på en slik måte at det kommer småskalaprodusentene til gode, uten at bøndene blir fratatt sin tilgang til livsviktig jord. Spire godtar uansett ikke landran og fortsetter å følge utviklingen.

Det er ikke lenge siden jeg først skrev om ted.com, så det overrasker vel ingen at jeg fortsatt kommer over fantastisk interessante 18-minutter lange videoer. Denne gangen vil jeg tipse om et foredrag av Paul Collier som heter «Paul Collier: 4 ways to improve the lives of the «bottom billion»«.

Av: Andreas Viken Førster

Paul Collier er ingen hvem som helst. På profilsiden hans fra ted.com kan vi lese: «Paul Collier studies the political and economic problems of the very poorest countries: 50 societies, many in sub-Saharan Africa, that are stagnating or in decline, and taking a billion people down with them. His book The Bottom Billion identifies the four traps that keep such countries mired in poverty, and outlines ways to help them escape, with a mix of direct aid and external support for internal change.

From 1998 to 2003, Collier was the director of the World Bank’s Development Research Group; he now directs the Centre for the Study of African Economies at Oxford, where he continues to advise policymakers.»

Jeg syns Colliers synspunkter og forslag er svært interessante. Det finnes ingen garanti for at hans ideer vil lede til et løft for den mest vanskeligstilte milliarden mennesker i verden. Men dette er gjennomtenkt, dessuten er Norge nevnt i foredraget…

PS. Veldig artig eksempel i videoen om salget av rettigheter til 3G-nettet i Storbritannia.

Vi har vel alle brukt tid på meningsløse nettspill fra tid til annen. Hadde det ikke vært flott om de ihvertfall hadde et budskap? Jeg har funnet et par som har det. Det ene er laget av Utviklingsfondet, og det andre er en kritikk av McDonald’s. Begge spillene har litt Sims-preg.

Handelsspillet: President for en dag. Du er president i fantasilandet Zamlawi, og din oppgave er å styre landets økonomi, matproduksjon, og sørge for innbyggere som trives. Hvis du tråkker feil kan det godt hende du ikke blir gjenvalgt. Artig spill, som kan bli litt stressende. Når du skjønner nøkkelen til suksess går det fort bedre. Uansett er det ingen lett jobb å styre et lite utviklingsland… Klikk for å spille!

McDonald’s Videogame: Et spill som lar deg styre McDonald’s. Husk på å bruke nok GMO, hugg regnskog, hold aktivister nede osv… Som det står: «Making money in a big corporation is not simple at all. Behind every hamburger there is a complex process you must learn to manage.» Spennende spill som byr på mange utfordringer. Klikk for å spille!

Av: Andreas Viken Førster

I disse dager tas det stilling til om Norge skal fremforhandle bilaterale investeringsavtaler med utviklingsland. Saken er ute på høring, og har fått stor respons fra sivilsamfunnet og næringslivet i Norge, så vel som fra aktører utenfor landets grenser. (mer…)