Spire på feltarbeid i Brasil, for soyakampanjen

Frokosten. Hjemmedyrkede bananer, godt sukret kaffe og melk fra egne kyr.

Vi fikk en tidlig start på lørdag – til hanegal og oppspilte MST-ere. Det var duket til felles frokost og så bar det opp til fellessalen for åpningstaler, appeller og debatt. Salen var nesten full – nesten fire hundre mennesker tok turen til 14 de agosto denne helgen. MST er en organisasjon som tiltrekker seg fattige mennesker som drømmer om sitt eget jordstykke, men også studenter og andre som ønsker å jobbe for en endring i den økonomiske modellen i Brasil. Hovedbudskapet i de lange talene var at MST har oppnådd mye for mange, men det har krevd sine ofre, og de har fremdeles en lang vei å gå i kampen mot agroindustrien, kapitalismen og den strukturelle urettferdigheten. MST krever en jordbruksrevolusjon der målet er å produsere mat uten gift i et agroøkologisk system. Reformen må også finne sted innen utdanningssystemet. Universitetene må fremme kreativitet og innsikt, ikke ignoranse og profitt. Utdanningen og kunnskapen må være for alle og jordbruksreformen må omfatte alle samfunnsklasser.

 

Barna deltok i åpningsprosesjonen under parolene agroecologia og unidade.

Barna deltok i åpningsprosesjonen under parolene agroecologia og unidade.

Innimellom kommer det støttende tilrop fra publikum og av og til reiser de seg for å klappe eller for å synge sanger. Likevel blir stemningen lettere når talene endelig er over og det er tid for mat og fest.

Innimellom kommer det støttende tilrop fra publikum og av og til reiser de seg for å klappe eller for å synge sanger. Likevel blir stemningen lettere når talene endelig er over og det er tid for mat og fest.

 

Lucilene og Luçinete: Hverdagsglede i kampen for egen jord

 

Like før middagen lørdag snakket jeg, Aurora med to lattermilde damer, Luçinete Maria de Jesus og Lucilene Alves da Silva.

 

Aurora på jobb: Her i samtale med to jordløse kvinner.

Aurora på jobb: Her i samtale med to jordløse kvinner.

 

De to venninnene var interessert i oss norske jentene, og spurte beskjedent om hva vi gjorde på festen til MST. Da vi fortalte dem om prosjektet vårt ble de ivrige og ville hjelpe. Luzilene kjente en av kvinnene i bosetningen og sa hun kunne ta oss med til henne. Nora og jeg hev oss rundt, dro på langbukser mot myggen og var klare til nytt intervju. Først fikk vi snakket kort med Lucilene og Luçinete. Litt smigret og beskjedne over den plutselige oppmerksomheten, fortalte de sine historier.

 

Luçinete og Lucilene har kommet til MST-festen fra Mutum, en bosetning 25 km fra 14 de agosto. Lucilene har kjempet kampen før. Hun og eksmannen fikk land gjennom MST, men når de skilte seg tok mannen over jorda. Nå kjemper hun den samme kampen om igjen. Denne gangen uten mann og med mål om å få egen jord å jobbe med. Hun har bodd i telt i Mutum i 2 år og 4 måneder. ”Vi har en egen liten flekk å dyrke på”, sier Luçinete. ”For selvforsyning!” skyter venninna inn. “Vi har bananer, mais, kassava, kiambo og gresskar”, forteller de. Likevel strekker ikke produksjonen til alle formål. Døtrene til Luçinete bidrar litt slik at hun kan kjøpe blant annet kjøtt og medisiner.

 

Lucilene ble invitert til bevegelsen av en venninne. Hun var deprimert og fortalte at det var veldig fint for henne å dyrke selv. Luçinete smiler og er enig. ”For meg var det helt utrolig å kunne plante gresskar, og høste,” hun tar en tenkepause. ”Å kunne høste mais, male maismel og lage maten med det.” Noen ganger tar Luçinete med mat til en venn i byen. ”Da blir han så glad.”

 

Luçinete Maria de Jesus og Lucilene Alves da Silva: Lykken er å kunne dyrke sin egen mat.

Luçinete Maria de Jesus og Lucilene Alves da Silva: Lykken er å kunne dyrke sin egen mat.

 

Party-crashers

I løpet av de få minuttene vi har pratet har det blitt bekmørkt. Luçinete tar oss med til venninna si og lyser vei for oss med mobilen.

 

Mare Lucia Alves da Silva viser oss huset til foreldrene og henne i 14 de agosto

Mare Lucia Alves da Silva viser oss huset til foreldrene og henne i 14 de agosto

Vi blir bedt inn i den beskjedne stua og bydd på nok en kopp kjempesøt kaffe. Det smaker litt bedre denne gangen når det ikke drikkes på tom mage. Det er datteren i huset som tar oss imot. «Det er egentlig moren min dere må prate med», sier hun etter å ha delt noen historier om sitt engasjement med mst. Moren kommer inn med et bredt smil om munnen og vil gjerne fortelle. Hun introduserer seg som Maria Aparecida Oliveira da Silva, og setter seg ned ved siden av mannen sin, Ailton Alvis da Silva.

 

Ekteparet da Silva i hjemmet sitt i 14 de agosto.

Ekteparet da Silva i hjemmet sitt i 14 de agosto.

 

Maria begynner med å fortelle om hvordan hun ble kjent med bevegelsen. Hun ble med i bevegelsen som 21-åring, den gang som engasjert, men ikke som okkupant. Hun vokste opp på landet i Rondonapolis og flyttet til byen – til Cuiabá – med foreldrene da hun var 17 år. Siden har hun bodd mange steder, men hun har savnet bygda og savnet å dyrke mat selv, sier hun. Som ung jobbet hun i et kollektiv, men begynte senere å arbeide med å lære analfabeter å skrive og lese. Til slutt var det nok av bylivet og som 45 åring dro hun med seg mannen og barna og flytta til 14 de agosto. Slik ble hun og familien blant pionerene i bosettingen, og de gjorde mye av det grunnleggende arbeidet rundt opprettelsen av leiren. Mens hun snakker, stikker stadig nye kvinner i familien ansiktet inn for å hilse på og det er et viss Syvende far i huset–preg over det hele – bare at her er det kvinnene som som dominerer. Mens jeg sitter der og lytter til Aurora sin oversettelse av det som blir sagt, får jeg klare assosiasjoner til moren min og hennes bakgrunn som hippie, aktivist og fra kollektiver på 70-tallet. Feminismen gir gjenklang i veggene og jeg titter bort på mannen som nikker med når det hevdes at han egentlig ikke ønsket det her, men lydig måtte følge konas ordre. Det gjorde han lurt i, for de er begge svært fornøyde med det de har vært med på. «Det er så bra her. Nå har jeg et flott hus, rent vann og dyrker agroøkologiske grønnsaker selv», sier Maria stolt. Nå er de i ferd med å starte et kvinnekollektiv med fem kvinner og to menn. Vi forstår ikke helt hvordan et kvinnekollektiv kan bestå av både kvinner og menn, men før vi rekker å spørre har Maria dratt samtalen videre.

 

«Det er ikke bare en kamp for jorda», sier hun og forteller oss at MST ikke er en like samlet bevegelse som før. Mange av de unge flytter inn til byene og blir der, slik at bosettingene tømmes for ressurser. Mer enn bare å kjempe for jordlapper, er det også viktig å få startet opp skoler og skape arbeidsplasser for at folk skal bli boende, sier hun. Før var det teknologien som førte folk inn i byene, mens nå har man internett også i bosettingen, fortsetter hun. Fremdeles flytter mange unge for å få seg utdannelse, noe hun synes er en flott ting i seg selv, men problemet er at de ikke kommer tilbake etterpå. Selv har hun to voksne døtre i bosettingen, og en tredje som har flyttet ut. Vi sier at vi la merke til at mange av talene tidligere på dagen handlet om at man måtte holde engasjementet oppe og fortsette å kjempe: «Er det en annen kamp i dag enn det var tidligere?» Maria svarer at hun merker en forskjell: «Før var det mer en samlet kamp. Man var mer engasjert og tenkte på kollektivet. Nå er det mer individuelt og når folk har fått jord glemmer de kampen.»

 

Vi forsøker å avrunde intervjuet, litt flaue over å ha bedt oss selv inn midt under det som viser seg å være et familieselskap. Ikke noe problem, svarer hun overbevisende. Hun virker svært engasjert i saken og glad for å kunne bidra med sin kunnskap om temaene. Et siste spørsmål, tenker vi, så får det være nok for i dag og tid for fest. «Hvordan ønsker du at jordpolitikken i Brasil skal være?» Forfriskende for oss nordmenn handler svaret til Maria om hva hun forventer av befolkningen – ikke av politikerne. Hun sier at MST, og småbønder generelt, trenger representanter i politikken. At Silva var et steg i riktig retning, men at folk var for uengasjerte til å få ham i en solid nok posisjon. I stedet for å bli president alene, var han nødt til å alliere seg med politikere på høyresida for å få gjennomslag for politikken sin. Men sivilbefolkningen er ikke kun stemmegivere, de har også mulighet til å gjøre seg synlig på andre måter: «Folk må ta til gatene. Folk har blitt alt for late og de skjønner ikke at de faktisk kan gjøre en forskjell ved å engasjere seg. Det er mange som bor på landet. Hvis alle disse hadde samlet seg, kunne de fått til mye!» Amen, tenker jeg og kjenner at jeg er klart for å riste alvoret av meg med lokalbrygget rom og glade mennesker. På vei ut samler storfamilien seg i den lille stua for en fotosesjon med de eksotiske nordmennene. Med nieser, tanter, besteforeldre, kjærester og inngifte svigerdøtre tar det litt tid før alle har fått sin tid i rampelyset, men til slutt er vi klare for å traske opp til festen.

 

Spire på feltarbeid i Brasil i Grosso Matto for soyakampanjen

 

Tid for fest

Tilbake på fellesområdene hadde folk samlet seg igjen. De hadde rigget opp med digert lydanlegg og et band på tre mann som spilte forro – en musikksjanger fra det nordøstlige brasil som tradisjonelt spilles av trekkspill, tromme og triangel. Dansen er enkel hvis man kan telle til to, så tre unge spirer klarte fint å følge når mannfolkene bød opp til dans. Ute var det satt opp griller og de solgte pølser, hamburgere, brus og øl til festdeltakerne. Bosetningen har sitt eget cachaça-destilleri, og det ble solgt tradisjonelle søtsaker laget av melk og kastanjer. Det ble danset forro til langt på natt, og spirene, slitne av inntrykk og av varmen, kastet inn håndkledet før klokken slo tolv. De jordløse fortsatte å danse og markere sin kamp mot jordbruksindustrien, kapitalismen og urettferdigheten.

 

Det var en harmonisk stemning over jubileumshelgen i MST-bosetningen 14 de agosto.

Det var en harmonisk stemning over jubileumshelgen i MST-bosetningen 14 de agosto.

Tekst og bilder: Aurora Mæhle Førland, Nora Hougen og Maria Skaare

 

Advertisements

Vi visste ikke hva vi skulle forvente oss da vi gikk ut av bussen i bekmørket et par mil utenfor Campo Verde. Vi hadde blitt invitert til å ta del i MSTs jubileumsfeiring i bosetningen 14 de agosto. Feiringen markerer 19 årsdagen for etableringen av denne bosetningen, som er den første i Mato Grosso, men er også en innledning til jubileumsåret 2015, når MST – De jordløses bevegelse feirer 30 år. For oss var festen en god mulighet til å stifte nærmere bekjentskap med MST, og til å lære litt mer om hva soya og annen storproduksjon betyr for tilgangen til jord i Brasil.

Det er 19 år siden MST inntok dette området med sine telt og presenninger. MST okkuperer jord som ligger brakk slik at all dyrkbar jord skal komme folket til gode, eller oppfylle sin ”sosiale funksjon”, slik det står i Brasils grunnlov. Mange familier har etter slike okkupasjoner fått bruksrett til jorden de bor på. Andre igjen venter fremdeles på rettighetene til sin lille jordflekk.

Det er 19 år siden MST inntok dette området med sine telt og presenninger. MST okkuperer jord som ligger brakk slik at all dyrkbar jord skal komme folket til gode, eller oppfylle sin ”sosiale funksjon”, slik det står i Brasils grunnlov. Mange familier har etter slike okkupasjoner fått bruksrett til jorden de bor på. Andre igjen venter fremdeles på rettighetene til sin lille jordflekk.

Før vi reiste fra Cuiaba, hadde vi hørt mange mer eller mindre troverdige utsagn om de jordløses bevegelse. En taxisjåfør hadde sagt at de er kriminelle mennesker som stjeler jord og at det er farlig å nærme seg dem. På hostellet ble vi advart av en hjelpsom guide: ”Disse menneskene vil dere ikke assosieres med”. Det manglet heller ikke på kraftige betegnelser som ”snyltere”, ”svindlere”, ”latsabber” og ”hunder”. Vi hadde hørt vanvittige teorier om at bevegelsen er styrt av høytstående politikere som spekulerer i de okkuperte områdene og trakk i trådene for egen vinning. Personalet på bussholdeplassen klarte heller ikke å skjule sin forskrekkelse og avsky da vi fortalte hvor vi skulle. Kunne det virkelig stemme at MST er en gjeng med simple kriminelle? Det var jo ikke det inntrykket vi hadde fått fra litteraturen og møtet med sekretariatet i Cuiabá? Vi var usikre, men det er ikke fritt for at vi holdt et ekstra godt tak i lommebøker og kamerautstyr da vi vandret innover fra hovedveien under den mest stjerneklare himmelen vi hadde sett.

MSTerne tok oss godt i mot og sa vi måtte føle oss som hjemme. María delte velvillig rom med tre slitne spirer

MSTerne tok oss godt i mot og sa vi måtte føle oss som hjemme. María delte velvillig rom med tre slitne spirer

Små telt og presenninger lå strødd rundt på fellesområdet. Det var flere enn oss som hadde bestemt seg for å ankomme fredag kveld for å våkne og uthvilte til felles frokost, taler og appeller på lørdag. Vi fant vår kontaktperson Rosa over grillene ute bak felleskjøkkenet. Vi ble overøst av klemmer og snart kom MSTere fra alle kanter for å ønske oss velkommen. Inne på kjøkkenet sto enorme gryter med ris, bønner og maniok, samt store sekker med tomater og salat fra bosetningen. Vi hadde ikke fått skaffet oss noe telt, men Rosa sa ”vent litt” og forsvant. Før vi visste ordet av det, kom en diger mann bort til oss med tre sammenrullede madrasser under armen, og en gammel dame åpnet døren for oss og ville dele sitt lille krypinn for natten.

Vi gikk til sengs med magene fulle av maniok, ris og bønner. At MST skulle være farlige, hadde vi i alle fall fått avkreftet. Derfor gledet vi oss til å våkne dagen etter og finne ut hvem de jordløse egentlig er.

Ingen latsabber, svindlere eller kjeltringer i sikte, men en nysgjerrig papegøye tittet frem i grålysningen

Ingen latsabber, svindlere eller kjeltringer i sikte, men en nysgjerrig papegøye tittet frem i grålysningen

Skrevet av: Maria

Foto: Aurora og Maria

I samanheng med Spire sin haustkampanje #StoppNorskLandran arrangerte Spire Ås eit seminar torsdag 26.september. Det var eit av fleire arrangement den veka som tok for seg tema rundt landran. Seminaret i Ås fokuserte på berekraftige landbruksinvesteringar og ville setje lys på ulike syn og måtar å sjå dette temaet.

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang :)

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang 🙂

 

Som ein introduksjon til seminaret fortalte kampanjekoordinator Eivind kort om kampanjen og målet med den.

 

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

 

I panelet hadde me tre deltakarar. Poul Wisborg frå UMB, Øystein Botillen frå Yara og Aksel Nærstad frå Utviklingsfondet.

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

 

Poul introduserte omgrepet landran og risikoen for dette når selskap og andre land investerer i jord i fattige land. Han nemnde både svekka lokal matvaresikkerheit og brotne lovnader om kompensasjon som typiske problem som kan oppstå under slike investeringar. Han gav også uttrykk for stor skepsis til jordbruksindustrien si evne til ta omsyn til småbønder, sidan deira fremste fokus er profitt.

Øystein fortalte om korleis Yara har utvikla seg dei siste åra. Han la vekt på at investeringar i landbruk er viktig for Afrikanske land, men at investeringane må vere gjort på ein ansvarleg og god måte. Ein god global dialog er viktig for å sikre dette og her kan Yara spele ein viktig rolle. Elles har Yara to framgangsmåtar når dei investerer i jordbruk. Dei kombinerer sal av kunstgjødsel med den naudsynte kunnskapen til å bruke det. Dei støtter også opp under jordbruksnæringar som inkluderer småbønder som treng tilgang til marknader.

Aksel la vekt på kor viktig småbøndene er både for lokal matsikkerheit og for det biologiske mangfaldet. Jordbruket burde ha fokuset på småskala drift, der ein bruker lokale resursar og tek vare på mangfaldet. Han åtvarar mot det han kalla «the old way» som innebær storskala monokulturar og plantasjar. Dei siste 60 åra har jordbruket mista 75% av diversiteten og jorda har vorte degradert. Dette kan ikkje halde fram seier Nærstad! Han utrykkte også skepsis til Yara si evne til å vere ein pådrivar for berekraftige metodar, når deira hovudmål er å auke salet av kunstgjødsel.

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Det var over 60 personar som møtte opp på Spire Ås sitt første seminar dette semesteret! Mange internasjonale studentar tok turen og det var folk i alle aldrar. Med salen full av engasjerte mennesker, god kake og godt program var stemninga på topp denne torsdagskvelden.

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

 

Etter programmet vart mange ståande att for å diskutere og få med seg enda litt meir informasjon om Spire. Mange signerte oppropet mot landran den kvelden 😀 Dette er tydeligvis noko som engasjerer på Ås! Spire Ås har masse anna kjekt på programmet utover hausten. Så me gler oss til ein fin og innhaldsrik haust!

I forbindelse med Spires høstkampanje, #StoppNorskLandran, arrangerte vi debattmøte om Oljefondets etiske retningslinjer når det gjelder landran. Det ble en givende debatt, med politikere som for en gangs skyld ikke brukte taletiden på å hakke på hverandre. Et engasjert publikum på nærmere 50 personer stilte også mange gode spørsmål. Brita Brekke representerte Spire i panelet. Med seg hadde hun Sigvat Brustad, som jobber med forskningsprosjektet Governing Food Supply Chains (GoFood) tilknyttet Norsk senter for bygdeforskning, Erik Fløan fra Unge Høyre og Jakob Egeland fra Sosialistisk Ungdom.

Brita, som var kampanjeleder forrige gang Spire satte landran på agendaen, begynte med å dele av sine erfaringer fra feltarbeidet hun gjorde i Tanzania og Mosambik den gangen. Der så hun eksempler på småbønder som mistet levebrødet sitt uten å få noe særlig i kompensasjon. Disse bøndene har som regel ingen eierrettigheter på jorda selv om de har bodd der i generasjoner. Så kommer store internasjonale selskaper og lover å bygge veier, skole og arbeidsplasser mot at de får kjøpe eller leie jorda. I mange tilfeller blir det aldri bygd noen skole og de ser ofte ikke noe til den jobben.

Det var flere både i panelet og blant publikum som talte varmt for å innføre positiv screening, spesielt i bransjer som har ekstra høy risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder for eksempel palmeolje, der oljefondet per i dag investerer i flere selskaper som er anklaget for landran. Positiv screening betyr at vi vurderer etikken i selskapene før vi investerer i stedet for etterpå. Brita foreslo at oljefondet heller burde investere i jordbrukssamvirker enn for eksempel disse palmeoljeselskapene.

Sigvat tok til orde for at oljefondet burde investere større i de selskapene de investerer i slik at de har større muligheter til å påvirke selskapet i en mer etisk retning. Fra ungdomspolitikerne var det kanskje ingen store overraskelser. Erik mente det var viktig med likebehandling. Det er vi i Spire helt enige i; det er bedre å trekke seg ut av både Sime Darby og Bolloré Group i stedet for bare en av dem. Han pekte også på symboleffekten det kan gi ovenfor andre investorer når Oljefondet trekker seg ut fra et selskap. Men viktigst av alt; en sunn markedsøkonomi. Jakob trakk fram mangelen på åpenhet rundt beslutningsprossessene om uttrekk av investeringer fra selskap. Og han mente at vi burde investere mer i land med sterke fag- og bondeorganisasjoner.

Changemaker mener at Etikkrådet, som skal passe på etikken i oljefondet, burde gis beslutningsmyndighet om uttrekk, i stedet for at Finansdepartementet har siste ord. Representanten fra Høyre påpekte at dette kan være en svekkelse av demokratiet, fordi Etikkrådet ikke er demokratisk valgt. Derfor er Spires krav at man innfører en maksfrist på tre måneder for Finansdepartementets behandling av tilrådning fra Etikkrådet. Men som en publikumer (kan det ha vært en Changemaker?) påpekte da hun stilte sitt spørsmål, NBIM er heller ikke demokratisk valgt. Alt i alt virket det som de fleste var for positiv screening, mer åpenhet, kortere behandlingstid og klarere retningslinjer.

Lokallaget feiret suksessen med middag- og dokumentarkveld dagen etterpå. Vi så Land Rush – Why Poverty? mens vi spiste kake. Utover kvelden gikk diskusjonen etterhvert over på mange andre ting. Alt fra mellom-menneskelige forhold i en materialistisk verden til kriger i både nær og litt fjernere fortid. Våre politiske fokusområder er jo tross alt ikke i en boks som er upåvirket av andre ting. Alt henger sammen. Det er derfor jeg er med i Spire som evner å se de store sammenhengene.

Innlegg av Hans Inge Alander, Leder av Spire Trondheim.

I forbindelse med høstkampanjen til Spire har vi fra 17. september til 26. september hatt kampanjeuke for å belyse Norges rolle i landran. Navnet på kampanjen vår har vært #StoppNorskLandran  Her får dere en liten innføring i hvilke arrangementer vi har hatt og noen bilder som viser hva vi har gjort den siste tiden!

Her har vi siste kampanjemøte før lansering. Superspente og litt nervøse, men veldig giret!

Spire - stopp norsk landran

Tirsdag 17. september stod vi på stand på Blindern for å skape oppmerksomhet rundt kampanjen vår.

Mange var interesserte i temaet og satte virkelig pris på å få en innføring i hvordan Norge er med på å bidra til landran. En engasjert gjeng Spirer på stand:

Spire - Stopp norsk landran - stand på Blindern

…vi fikk støtte av studenter og andre eventyrere som var engasjert i temaet!

Spire - stopp norsk landran - stand på Blindern 2

Vi har hatt et opprop som krever at norske offentlige investeringer ikke skal bidra til å finansiere landran og at Oljefondets etiske forvaltning skal styrkes, slik at investeringer i landran blir umuliggjort.

På standen fikk vi inn nesten 50 underskrifter på oppropet vårt!
Spire - stopp norsk landran - opprop

Torsdag 19. september stod Spire på stand på elvelangs. Det var en kald og vakker høstkveld,  som ble opplyst av nydelige fakler langs akerselva. OsLove for alltid altså!

Vi nådde ut til et bredt publikum og fikk mange underskrifter på oppropet vårt!
Som vår poltiiske nestleder Siv Maren så fint sa det; så er vi «glødende» opptatt av å stoppe finansiering av norsk landran, derav de lysende øynene 🙂
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013

Engasjert Halldis i kampen mot norske investeringer i landran.
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013 - krav oljefondet

Mandag 23. september hadde vi debatt og lansering av rapport på Kulturhuset.

Det var en svært vellykket kveld, med hete diskusjoner, bra oppmøte, digg vegetarwraps og fantastiske band.

Takk til alle som stilte, dere var med på å skape en fantastisk ramme rundt arrangementet vårt! Her kommer noen bilder fra denne kvelden.

Kampanjekordinator Eivind Breidlid forteller hvorfor vi valgte å ha kampanje om Norges rolle i landran.

Spire - Stopp norsk landran - KulturhusetDebattpanelet. Fra venstre: Anne Kari Garberg (Ordstyrer), Sigrun Aasland (Norfund), Truls Gulowsen (Greenpeace), Aksel Nærstad (Utviklingsfondet) og Hilde Singsaas (Finansdepartementet).

Spire - Stopp norsk landran - paneldebatt KulturhusetFantastisk publikum på stemningsfylte Kulturhuset – takk til alle som møtte opp!!

Spire - #StoppNorskLandran - Paneldebatt på kulturhuset i oslo

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam.

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam

Bandet Grupo Sentimiento skapte god stemning med latinamerikanske svisker oversatt til nynorsk.

Spire - stopp norsk landran - kulturhuset konsert - Grupo sentimiento

Lettede og fornøyde Spirer etter en vellykket kampanjelansering.

Spire - Kampanjelansering kulturhuset

Et fokusert publikum hører på Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender

Spire - Stopp norsk landran - land rush filmvising blindern

Onsdag 25. oktober hadde vi filmvisning av «Land Rush» på Blindern. 
Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender innledet filmen med å fortelle om hva landran er og hvorfor det skjer.

Deretter så vi filmen Land Rush, som handler om jordoppkjøp i Mali. Filmen er en del av serien «Why Poverty» og viser utfordringer knyttet til landoppkjøp i Afrika.

Kjempespennende og ikke minst veldig lærerik! Er du interessert i å se filmen? Den kan du se ved å gå inn på denne linken.

Tusen takk til alle som kom arrangementene våre! Har du ikke signert oppropet vårt enda, gå inn her og gjør det!