Spire - fra jord til bord - foredragAt a recent Food Committee event ‘Fra Jord til Bord,’ Spire had the pleasure of hosting Noreen Warnock, Co-founder and Director of Community Outreach at Local Matters in Ohio, USA. The seminar addressed the emergence of the local food movement in the United States – with the hope that young Norwegians can begin to consider the needs of our local food system concerning health, accessibility, and the environment.

Warnock spoke passionately about her food justice work in mostly low-income neighborhoods in Columbus, Ohio. She clearly loves her job.  As most of the forty or so attendees were students pursuing degrees in related fields – human geography, social nutrition, development studies, etc. – (and eventually hoping to get relevant jobs!), we thought it would be both fun and useful to interview Ms. Warnock about her experience carving a career for herself with local foods.

Spire: What brought you into local food system work?

Warnock: In 1972, I read the preface to Frances Moore Lappé’s book, Diet for a Small Planet. I learned that world hunger is not caused by a lack of food but by ineffective and unjust food policies. I, also, learned that meat production was a major cause of environmental degradation, wasted resources, and a contributor to global food scarcity.  Something else that brought me to work on local food system issues was my desire that everyone, no matter what their economic status, have access to affordable healthful food.  In 1998, I had the opportunity to work full time on food system related issues through my position as the Environmental Campaigns Director for Ohio Citizen Action when we realized how much the need for sustainable farming practices were necessary to help solve serious water quality issues facing Ohio.  From there, I became the project manager of a three-year United States Department of Agriculture Community Food Security Grant which allowed me to help facilitate building the local food movement in our area of Ohio. Following this experience, some of us realized we had laid a base for local food system work and needed to form a no-for-profit to continue to help strengthen and expand our local food system – Local Matters, the organization I co-founded and I am currently working with was launched and is now five years old.  I was fortunate to find Francis Moore Lappé and to have opportunities to do this work.

Spire - Foredrag - Food System - Food SecuritySpire: What advice do you have for young people who are interested in pursuing a  career in food justice?

Warnock: I would encourage those who want to pursue a career related to food justice to research various food justice groups – volunteer or intern with one or two. When researching these groups look carefully into what the group is doing. Anyone can create a convincing website.  Talk with community members the group purports to work with to see if this local food group is really accomplishing what they say they are in the community. If the organization focuses on policy work related to local food system work, study how they do this and what changes they have been involved in effecting.

I, also, feel it important for those who want a career in food justice work to familiarize themselves with the following:

  • Sustainable food systems and how they relate to food security and nutrition – Be able to define a Sustainable Food System and compare a global industrial system with a local sustainable one.
  • Power dynamics & relationships – Be able to identify the major players in the dominant political & food systems and analyze their power.  
  • Community organizing & community engagement – Learn to work with communities not do for communities who want to develop sustainable food plans.
  • Diversity – Learn about issues and opportunities related to diverse populations.
  • Social Ecology – Understand the theory and practical application of social ecology in society and the workplace.
  • Conflict resolution – Understand and learn methods of resolving problems between individuals and groups. Practice listening.
  • Theory of change – Understand the process and possible outcomes of theory of change
  • Strategic planning – Learn how to develop an attainable and sustainable strategic plan for an organization or project.
  • Program evaluation – Learn to analyze a program to determine if realizing its goals.
  • Basic project management – Develop an approach for project management that aligns with your work style.
  • Business plans – Understand business plans and how a sustainable business plan can help inform and strengthen the components of a sustainable food system.

Spire: What will we need to do to address the greatest challenges to local food security in the future?

Spire - foredrag - fra jord til bord - matsikkerhetWarnock: In order to address the challenges to food security we will need to:

  • Increase healthy food production to meet growing population of the world
  • Shift global diets to be more plant-based not meat-based
  • Address inequitable distribution of access to healthy food and resources to purchase this food
  • Address inequitable distribution of food production assets
  • Improve and conserve the natural resources necessary for food production – soil, water, and biodiversity
  • Address the reduction of access to oil
  • Strategically and quickly deal with issues related to climate change
  • Educate all children at an early age about the necessity to make healthy food choices.  

This list could include other things we need to do to address the greatest challenges to local food security but these are some of the main challenges and suggested ways to address them.

Spire: What is your dearest memory from your years at Local Matters?

Warnock: It is hard to pick one memory. I always say it is too bad anyone needs to work on issues so that all may have access to healthy food, know where this food comes from, how to grow it, and how to prepare it, but we do have to do this work.  I work with some of the most wonderful people in the world. These people and the children we work with are most memorable for me.

Spire: Which Norwegian food did you enjoy most during your visit to Oslo?

Warnock: This is another hard one to answer!  I love three, so far – the brown cheese, milk chocolate, and waffles. Probably, brown cheese is number one!

 

Thanks again to Noreen Warnock for sharing her words of wisdom!

PS-For more information on Warnock and Local Matters, visit their website at http://local-matters.org/

PPS-For those of you who missed our event, check out the documentary ‘Fresh,’ which we screened after Ms. Warnock’s presentation. It offers a solid overview of the challenges our modern agriculture system faces and highlights some of the brave local food activists who are revising food production for a more sustainable, healthier future: http://www.freshthemovie.com/

Hepp hepp!

Nå er desember snart over oss, og med den kommer julestemningen, julegavehandlingen, julesanger, julebrus og søndagsåpne shoppingsentre, og ikke minst forventningene og glede-seg-ingen. Personlig er jeg en skikkelig julejente, og begynner å glede meg til juleferie og pinnekjøtt allerede midt på sommeren.

Pinnekjøtt

Jeg er ikke så hard på kjøttet ellers i året, men pinnekjøtt i julen må jeg ha! Foto lånt fra Mathrong/Flickr

Samtidig er jeg skikkelig imot alt kjøpestresset og handlesirkuset. Det er lett å la seg rive med, og det er jo så gøy å handle nye og skinnende ting – men er det bra for planeten? Og gir det egentlig en langvarig glede? Og trenger vi egentlig alle disse pyntegjenstandene, sous vide-maskinene, teknologiske duppedittene som blir ødelagt i januar, gavepakningene med-tre-forskjellige-fuktighetskremer-vi-aldri-kommer-til-å-bruke-opp og alt det andre vi går til bananas-innkjøp av? Tro’kke det.

Hele tiden og mange ganger hver dag, blir vi fortalt av bilder, reklamer, blogger og TV at forbruk er lykke. Om vi bare kjøper dette og dette, blir livet vårt så mye bedre. Men lykken er som regel kortvarig, og ikke lenge etter må vi kjøpe noe nytt for å opprettholde rusen. Grunnen til at vi blir fortalt at vi stadig må skaffe nye ting, er så klart fordi produsenter vil tjene penger, og fordi vi har basert hele vårt økonomiske system på vekst. Det vil i grunnen si at vi stadig må lage og kjøpe mer og mer, og at pengene alltid må finne nye veier å gå for å skape nye markeder. Politikerne kaller det verdiskapning, eller utvikling, eller noe annet fint. Når finanskrisen truer, oppfordrer de oss om å gå ut i butikkene og kjøpe, for da bidrar vi til samfunnet.

Men samtidig vet vi jo godt at dette ikke kan vare. Det går nemlig ikke an å ha et system som baserer seg på evig vekst i en verden med begrensede naturressurser og en begrenset bæreevne. Nettopp derfor ser vi i dag at ressursene vi mennesker bruker for å produsere alle disse tingene, overforbrukes. Det er ikke mulig at det kan vare, og før eller siden tar de slutt. Vi ser også at klimaendringene kommer raskere enn noen var forberedt på, fordi økt forbruk innebærer økte klimagassutslipp.

Consumerism

Grelt bilde av forbrukersamfunnet. Økt forbruk = økte utslipp og miljøødeleggelser. Foto lånt fra Juddson Collier/Flickr

Men hva om vi bestemte oss for at nok var nok? Hva om vi sa at vi faktisk ikke trenger alle disse tingene vi omgir oss med? Hva om vi sa at vi heller vil kjøpe færre ting, som kanskje koster litt mer, men som varer lengre? Hva om vi bestemte oss for at lykke ikke måles i hvor mange flatskjermer eller sko man har, men heller i gode venner, gode minner, opplevelser, muligheter, trygghet eller menneskelig utfoldelse? Økonomer sier at det ikke er mulig. De sier at verden går under dersom det økonomiske systemet slutter å vokse. Jeg er uenig. Jeg tror verden går under om vi lurer oss selv til å tro at økonomien kan vokse i det uendelige. For det er rett og slett ikke bærekraftig.

Så siden det nærmer seg jul, her kommer en oppfordring til deg: ikke kjøp massevis av gaver for tusenvis av kroner. Lag dem heller selv, med omtanke og kjærlighet. Eller gi bort opplevelser eller tjenester. Eller bruk pengene på noe som gjør verden litt bedre. En klok mann sa en gang: «be the change that you want to see in the world». Dette prøver vi som er aktive i Spire å være på en daglig basis, men vi trenger flere på laget for å virkelig gjøre en forskjell, og vi trenger flere stemmer som støtter arbeidet vårt og gir oss politisk slagkraft. Så jeg oppfordrer deg til å ta det første steget til å  endre verden til et lykkeligere og mer bærekraftig sted, sammen med oss. Gi Norges kuleste organisasjon verdens beste julegave: et medlemskap (eller en liten pengestøtte) i Spire til deg selv eller en du kjenner!

Hey boy outlined

(Et medlemskap i Spire koster kun 50 kroner i året. Du kan melde deg inn her eller sende en SMS med kodeord Spire og din epostadresse til 2434. Da trekkes kontingenten fra telefonregningen din. Vil du gi Spire en julegave utenom medlemskapet, kan du overføre et valgfritt beløp til kontonummer 1503.21.17683 og merke med «julegave til Spire».)

Jeg håper du har en fabelaktig førjulstid! 🙂

Mange hilsener fra Mari, leder for Spire

I forkant av at COP19, FNs Klimatoppmøte, startet i Warszawa, deltok vi i Spires delegasjon på Conference of the Youth (COY) i samme by. Det er en konferanse for unge mennesker fra hele verden som er interessert i klima og andre miljøsaker. Noen skal på COP mens andre kun deltar på COY.

Spirebloggen - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP
Spire i Warszawa, foran Palasset for Kultur og Vitenskap. Foto: Elna Bastiansen

Programmet på COY besto av foredrag, seminarer, diskusjonsgrupper og aksjonsverksteder, og varte i fire dager. En del av programmet var fastlagt av de som organiserte COY, Power-Shift CEE (Central and Eastern Europe), men det var også mye tid satt av til åpne bolker hvor deltakerne kunne holde kreative verksteder, fortelle om eget arbeid eller diskutere.

Mange av deltakerne er svært erfarne innen sine arbeidsområder. Mange er høyt utdannet, og noen jobber også profesjonelt med relaterte problemstillinger. Det var utrolig inspirerende å se bredden av programposter som ble iverksatt, ad hoc, av personer som hadde erfaringer og kunnskap de ønsket å dele og foredle.

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP
Plenumsmøte i hovedrommet i fortet som ble omgjort til ungdomskonferanse. Foto: Elna Bastiansen

For Spiredelegasjonen har disse dagene vært inspirerende, lærerike og morsomme. Det er en utrolig flott, kreativ energi som oppstår når så mange unge, engasjerte mennesker møtes på et sted for å jobbe mot ett mål, på uendelig mange måter og fra uendelig mange innfallsvinkler. På tross av variasjonen har vi alle en ting til felles; det er vi som kommer til å overta den verden forhandlerne på COP legger grunnlaget for.

SPIRE - START Ungdomskonferanse i Warszawa 2- COP
Timeplanen, en gjennomsnittlig dag på COY. Foto: Elna Bastiansen

En viktig del av COY er nettopp å treffe andre likesinnede og enes om mål man ønsker å jobbe mot. COY var viktig for oss, som alle er COP-jomfruer, for å få et bedre bilde av forhandlingene, og hvordan vi kan arbeide målrettet for å påvirke dem. Vi fra Spire ble på forhånd enige om hvilke saker hver av oss skulle arbeide med på COP, og engasjerte oss med andre som var interesserte i samme saker på COY. Mange nye saker vi ville jobbe for dukket også opp når vi satte i gang.

På dag to arrangerte Lene fra kampanjeutvalget i Spire en workshop sammen med Taiwan Youth Climate Coalition (TWYCC) om intergenerasjonell rettferdighet (Inteq). TWYCC fortalte om prinsippene bak Inteq, mens Lene presenterte Spires arbeid for å opprette et fremtidsombud i Norge. Dette ble en stor suksess, og et av de best besøkte foredragene på COY. Engasjementet dette foredraget skapte har ført til at det nå er en stor og handlekraftig gruppe som arbeider med Inteq også på COP. Lene arbeider nå med å koordinere et nordisk ungdomssamarbeid for Inteq.

START Ungdomskonferanse i Warszawa - Framtidsombud
Lene forklarer engasjert om Spires Fremtidsombudskampanje. Foto: Elna Bastiansen

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP 2013
TWYCCs prosjekt for å skrive ”intergenerasjonell rettferdighet” på alle språk. Foto: Elna Bastiansen

På en av de andre åpne bolkene på arrangerte en annen deltaker et foredrag om industri- og næringslivslobbyens innflytelse på COP. Dette var et sjokkerende og engasjerende foredrag om en sak som vi fra Spire visste lite om fra før. Vi fikk vite at COP19 i Warszawa er det første klimatoppmøtet som er sponset av næringsliv og industri, og at disse også ellers har fått stor innflytelse over årets klimatoppmøte. Dette er ikke hvilket som helst næringsliv, men store aktører med svært store klimagassutslipp på samvittigheten. Disse inkludere blant annet BMW, General Motors, det polske olje- og kullselskapet Lotos, med flere. Disse jobber aktivt med å gjøre klimaforpliktelsene så lite ambisiøse som mulig, og finansierer blant andre Heartland Institute som arbeider dedikert med å undergrave IPCC. Det sier seg selv at det er en stor selvmotsigelse og svært problematisk at disse er så tett involvert i klimaforhandlingene og UNFCCC. I etterkant av dette møtet bestemte flere av oss for at vi også vil arbeide aktivt for å skape oppmerksomhet rundt dette, i tillegg til de arbeidsområdene vi hadde bestemt oss for på forhånd.

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa Idemyldring- COP 2013
Idémyldring for aksjon mot Big Business innflytelse på COP19. Foto: Elna Bastiansen

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa ideer- COP 2013
En ung Spire følger oppmerksomt med og gir kreative innspill. Foto: Elna Bastiansen

Lederen for denne arbeidsgruppen arrangerte en demonstrasjon på onsdag, hvor vi simulerte en auksjon hvor diverse klimatiltak ble “auksjonert bort” til høystbydende av sponsorene til COP19. Samtidig ble det satt i gang en twitteraksjon med #CorporateCOP19 #ReclaimtheCOP. Dette ble en svært vellykket og mye omtalt aksjon.

Spire - Jeremie og Are - Start 2013
Fornøyde auksjonsvinnere på CorporateCOP-aksjon. Foto: Elna Bastiansen

Vi i Spiredelegasjonen synes COY var en god start på to intense uker. Det ga nettverk og kunnskap som kommer godt med under COP, og vi fant alle ny motivasjon til å jobbe videre med temaer som er viktige for Spire. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet for å dra forhandlingene i en riktigere retning.

Spire - START 2013 - Akkreditering
Glade Spirer som nettopp har fått akkreditering utenfor Nasjonalstadion. Foto: Elna Bastiansen

Innlegg av Elna Bastiansen, medlem av Klimautvalget til Spire.

I dag låner vi penger på kryss og tvers av landegrenser. Stater vil starte opp industri og trenger startkapital, selskap vil utvide konsernet eller kanskje flytte den utenlands. Uansett må det mye kapital til! Dette løses gjennom finansmekanismenes mulighet for låneopptak og långivning. Men hva går pengene egentlig til? Hvor mye blir undersøkt før Oljefondet eller norske banker låner ut penger eller kjøper opp obligasjoner i utlandet? Hvem blir påvirket av de endringene som følger et gjennomført lån?

Dessverre opplever man i dag at det er alt for få krav til å undersøke hvilke konsekvenser det gjeldende lån vil ha for lokalbefolkningen, for miljøet og for landets eller virksomhetens økonomi. Er det bærekraftig? Rettningslinjer for slike krav omhandler FN-prinsippene for ansvarlig låneopptak og långivning. Prinsippene ble til i 2009 og er fortsatt under utvikling. Norge er en pådriver for å utvikle prinsippene ved at de har støttet arbeidet gjennom å finansiere en handlingsplan for implementering av prinsippene. Denne ble gitt ut i år, og er nettopp blitt diskutert på FN-møte i Geneve den 11. november.

FN-prinsippene om ansvarlig låneopptak og långivning er delt opp i 2 deler med 7 punkter som omhandler långivers ansvar og 8 punkter som omhandler låntakers ansvar. Det er veldig nytt å legge så mye ansvar på långiver da man tidliger har sett det som låntakerens ansvar å handle rett. I punkt 1 og 8 holder man henholdvis långiver og låntaker ansvarlig for å handle i befolkningens interesser. Det handler altså om at en långiver til eksempelvis ikke låner ut til en diktator som høyst sannsynlig ikke bruker pengene i befolkningens interesser. Punkt 6 krever dessuten at långiver følger FN sanksjoner som vi i dag ser mot blandt annet Zimbabwe. 


Punkt 5 og 12 setter krav til at låntaker og långiver må undersøke hvilke mulige konsekvenser det kan ha å fører det gjeldene prosjektet ut i livet. Handler det for eksempel om utvinning av naturressurser kan de ha store miljømessige konsekvenser. På denne måten kan man hindre lån til prosjekter som er skyld i landran, nedhuggning av regnskog og mye mer som vi dessverre ser eksempler på i dag. 


Punkt 7 og 15 handler om hva som bør skje om låntaker likevel ikke kan betale tilbake lånet sitt. Tidligere har man tvunget låntaker til å betale tilbake og herved tvunget låntaker ut i ennå dypere gjeld. Långiver har også hatt en tendens til å selge lånet videre til gribbefonder som har presset virksomheten eller landet til det ytterste for å få pengene med renters rente i kassen. På statsnivå har dette presset stater til å kutte i helse og utdanning for befolkningnen. Dette er ikke en bærekraftig løsning, og det er derfor kjærkommen med rettningslinjer som ønsker at låntaker og långiver arbeider sammen om å finne en ansvarlig løsning.

Som nevnt er FN-prinsippene fortsatt i oppstartsfasen og er ikke blitt implementert i det internasjonale systemet. Trolig vil det ta lang tid før FN-prinsippene eller lignende rettningslinjer følges av alle, men det er positivt å se tilnærmelser som dette for ansvarlighet på internasjonalt plan.

Se alle prinsippene her: http://slettgjelda.no/filestore/Principles.pdf

Innlegg av Nina Dalgas Vesterager, medlem av Handelsutvalget i Spire.

(Dette klippet viser landran forårsaket av gruvedrift i Mosambique)

Selv om landran ikke var en del av feltstudiet jeg og gruppen min gjorde i Zambia, fikk vi øynene opp for at landran ikke bare skjer når multinasjonale selskaper fordriver mennesker fra land for jordbruk, men også for gruvedrift. Ofte kan det også skje med løfter om et bedre liv.

Dette året var jeg så heldig å få dra på feltarbeid i Zambia. Zambia er et land som er rikt på naturressurser, deriblant kobber, kobolt og sink, noe mange utenlandske multinasjonale selskaper velger å investere i. Både britiske og amerikanske selskap, men også indiske og kinesiske driver med gruvedrift i Zambia. Siden kinesiske gruveselskap som opererer i Zambia hadde fått mye kritikk på hvordan arbeidsforholdene er, var vi interessert i å undersøke om arbeidsforholdene i kinesiske gruver er verre enn de andre utenlandske. Under feltarbeidet av utenlandske gruveselskap ble vi også kjent med mennesker som hadde blitt fordrevet fra landsbygden sin.

"Tom skole"  Bilde tatt av  Ewan Menghis

«Tom skole» Bilde tatt av Ewan Menghis

Da vi dro til en by som heter Solwezi fikk vi komme i kontakt med en mann som er nestlederen for en organisasjon kalt Catolich Relief Services (Caritas). De jobber med mennesker knyttet til jordbruk og det å få folk mer samfunnsbevisste, og hjelper blant annet folk med å komme ut i arbeid. Han kunne få oss i kontakt med et australsk gruveselskap som heter FQM (First Quantum Minerals). FQM, som er et av verdens største selskap som operer med gruvedrift i Afrika, fortalte oss i et intervju om driften deres og hva de gir arbeiderne i lønn, men de ville helst snakke om deres ’corporate social responsibility’. De snakket i gode toner om hva de gjør for å hjelpe lokalbefolkningen, og fortalte at de har lært zambierne om ’conservation farming’, hvor de har hatt et prosjekt hvor de har gitt ut hjelpesett og hatt opplæring. Alt hørtes rosenflott og vakkert, helt til nestlederen i Caritas tok oss med til et sted kalt ’New Israel’.

’New Israel’ er det nye landområdet FQM ga lokalbefolkningen, hvor de lovet at de skulle bygge nye hus, skoler og sykehus. Lokalbefolkningen skulle også få nye transportmidler. Med tanke på at dette stedet er flere kilometer borte fra sentrum i Solwezi hvor folk kan kjøpe mat og yte andre tjenester, i tillegg til at den nye skolen og sykehuset ikke er i drift i dag, ble lokalbefolkningen lovet ting de ikke fikk. Vi så også prototyper på hus FQM skulle bygge t, men de står der fortsatt, og det multinasjonale selskapet FQM har ennå ikke bygget disse husene til lokalbefolkningen slik de lovet.

Landran handler ofte om mennesker som blir fordrevet fra land, slik at multinasjonale selskaper kan få utvinne ressurser eller investere i jord. Befolkningen vi møtte hadde ikke mye i si i denne saken, siden det var den lokale lederen som til FQM ga adgang til jorden. Caritas i Solwezi fortalte at de i dag jobber med å hjelpe lokalbefolkningen i den nye landsbyen. Norge må være oppmerksomme på at vi ikke gjennom pensjonsfondet støtter slike selskap som bidrar til landran.

Innlegg av Mariel N. Sand Nwosu, fra Handelsutvalget i Spire.

Spire - planned obsolescence

Blide lånt fra Quiet Environmentalist

Det første folk sier når jeg sier når jeg sier jeg har kjøpefritt år er ”jammen du går jo tom for mascara?” eller ”Hvordan kan du ikke kjøpe klær?”. De har åpenbart ikke sett mitt klesskap eller de tre kassene med sminke, halvbrukte fuktighetskremmer og balsam som var på tilbud. Jeg har noe sånt som 10 semi-brukte mascaraer, fordi den nye så så kul ut, den var litt nedsatt eller limited edition. De brukes jo ikke opp. Før i år da. Målet er å kjøpe en ny mascara når jeg har brukt opp alle de jeg har.

Jeg tror jeg har et ganske normalt klesskap for å være jente i Norge (sikkert Sverige, Danmark, Storbritannia og USA også). Men jeg begynte egentlig ikke å se hvor mye jeg hadde før i april (etter 3 måneder med kjøpestopp). Da fant jeg vårklærne frem og plutselig hadde jeg ”nye” klær å gå med. Jeg tror folk blir litt redd for kjøpestopp fordi vi ikke ser hvor mye klær vi har. Vi ser inn i skapet, der er alt det gamle, kjedelige. Vi har fullt klesskap, men ingenting å ha på oss. Vi har lyst på noe nytt. Det har jeg også. Nå skal jeg ikke legge all skyld på moteindustrien, men jeg tror det påvirker oss i hva vi syns er pent og ikke. Da jeg gikk på ungdomsskolen var sleng-bukser in. Da de trange buksene begynte å komme var jeg helt overbevist om at jeg bare kledde sleng og at jeg aldri kunne se bra ut i trange bukser. I løpet av ett år var alle sleng-bukser borte og man kunne bare få kjøpt bukser som var inntilsittende på leggen. Da jeg så tilbake på sleng-bukser syntes jeg det var grusomt og de fikk jo beina til å se så korte ut også. Det at vi trenger nye og riktige klær og at man faktisk ikke får tak i sleng-bukser, når slim-fit bukser er in, henger sammen med ”Perceived Obsolescence”. (Perceived Obsolescence is when a customer is convinced, that he/she needs an updated product, even though his /her existing product is working well).

Jeg har merket i løpet av dette året at jeg er mer opptatt av klær som kler min kropp enn siste mote-magetopp. Hvis man kjøper klær som sitter fint varer de også mye lengre enn den trendjakken som plutselig er stygg om tre måneder. (den blir ofte fin igjen om to år da, for mote går i sirkler har jeg merket).

Strømpebukser og undertøy er det eneste man må kjøpe nytt av. Strømpebukser var veldig slitesterke en gang i tiden, men så fant en del produsenter ut at det ikke ville lønne seg å produsere omtrent evigvarende strømpebukser, og dermed begynte de å se på muligheten for å produsere strømpebukser med så dårlig kvalitet at man må kjøpe nye veldig ofte. Dette kalles ”planned obsolescence” (Planned obsolescence is a business strategy in which the obsolescence (the process of becoming obsolete—that is, unfashionable or no longer usable) of a product is planned and built into it from its conception.) Fiffig strategi som gjør at det lønner seg å masseprodusere og at folk kjøper mer. Dette fører også til at vi kaster mye mer enn vi hadde trengt. Vi kaster datamaskiner, ipoder, strømpebukser og alt mulig annet fordi butikken sier det er dyrere å reparere enn å kjøpe ny eller fordi strømpebuksen rakner helt og blir ubrukelig. Å reparere istedenfor å kjøpe nytt er bedre enn resirkulering. Eller å bruke den genseren ett år til selv om den ikke er like kul som den var i fjor, er bedre enn å kjøpe ny.

Jeg kunne skrevet mye mer om dette, men det blir litt voldsomt for et blogg-innlegg. Jeg oppfordrer alle til å stille spørsmålet ”trenger jeg virkelig denne?” før de kjøper noe og å kjøpe brukt.

Sjekk også ut: https://archive.org/details/PlannedObsolescenceDocumentary (omtrent 27 minutter inn i dokumentaren kan man se nylonstrømper som tauer en bil)

Skrevet av Mari Aspen, Internasjonalt ansvarlig.

Grytidleg laurdag 26. oktober troppa den eminente kampanjegruppa opp på Miljøhuset med det mål for augo å vri hjernane våre. Vri ut kva då, tenkjer du kanskje? Gode idear sjølvsagt! Helst av det kreative, løysingsorienterte, underfundige, og billige slaget.

Utgangspunktet vårt var fylgjande: Det norske folk vil sjølvsagt ha ein helt som sørgjer for at rettane til borna og barneborna deira blir ivaretekne. Denne helten heiter framtidsombodet. Men korleis skal me få det norske folket til å innsjå at det dei vil ha er framtidsombodet?

Takka vera litt proff hjelp frå kampanjemedlem Malene, som har sjekka ut kva kampanjar som har fungert i andre land, kunne me konkludera med at kjensler er svaret me leitar etter. Me treng rett og slett at kjenslene til det norske folket vert sette i sving, og at den einaste måten desse kjenslene finn sitt utlaup er i kravet om eit framtidsombod.

Spire - Framtidsombud - Vårkampanjen 2014

Kampanjegruppa fann her mykje inspirasjon i det britiske samfunnet for verning av fuglar. Sjølv om ingen i kampanjegruppa er særleg opptekne av fuglar til vanleg kunne ein kikk på deira kampanjar få ein til å vilja ofra høgrearmen for å redda ein fugleart. Desse britiske fugleentusiastane veit å spela på kjenslestrengane ja!

Forutan å få oppretta eit framtidsombod vonar denne kampanjegruppa å skapa den mest kjensleladde kampanjen i Spire si historie. Det bør her nemnast at kampanjegruppa er merksame på at ikkje alle kjensler er bra kjensler. Ein kan ikkje bli for romantiske til dømes, og vert det for rørande, forsvinn kanskje bodskapen i tårene. Og er ein for sint, blir kanskje folk minna på Liv Signe Navarsete. Og om ein vert for intellektuell blir ein jo stempla som bokorm utan kontakt med røynda. Her er mange kjenslemessige fallgruver!

Takk og lov for engelske fuglefantastar! Me hugleikar dykk. Me hugleikar også framtidsombodet, og me hugleikar oss sjølve, som altså sette av ein laurdag (midt i heimeeksamen for nokon!) til å myldra idear.

Innlegg av Lina Hamre, Kampanjeleiar for Spires Vårkampanje 2014

Onsdag den 16.10 lanserte Spire i samarbeid med Utviklingsfondet og Fian den nye kampanjen ’Superbonden’. Dette ble lansert i full fest på Blå i anledning Verdens matdag og var en del av ØKOSLO som foregikk sist uke.

Mimir Kristjánsson - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kvelden ble åpnet av Mimir Kristjánsson, bl.a. kjent som politisk journalist fra Klassekampen, som var konferansier for kvelden. Mari Gjengedal fra Spire og Arvid Solheim fra FIAN åpnet festen med kampanjens budskap om mer bærekraftig jordbruk med småskalabonden i spissen.

Ulike artister og appellanter kom for å underholde i lanseringen av kampanjen og for å nettopp sette oppmerksomhet omkring ulike produksjonsmåter i regi av småbonden, som er mer bærekraftig for fremtidens jordbruk og matvaresikkerhet.

Kari Helene Partapuoli - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet, var første appellant på scenen.

When Mary - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom bandet When Mary som åpnet kvelden med atmosfærisk musikk som dannet den gode stemningen for kvelden som det første musikkinnslaget.

Yngve Ekern - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Yngve Ekern, journalist og matskribent for Aftenposten kom etter hvert på scenen med sin humoristiske fortelling om sine erfaringer som matskribent og hvordan han ikke lenger bare er opptatt av hvordan man lager mat, men også hvordan han nå må være mer opptatt av hvorfor man skal velge bærekraftige produkter. Han fortalte også i sin underfundige fortelling om sitt første møte med den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug og hennes syn på norsk landbruk som kommunisme, noe som ble tatt godt i mot av publikum med latter.

Sarah Camille Ramin Osmundsen - Slampoesi - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kveldens andre musikkinnslag ble åpnet ved Sarah Camille Ramin Osmundsen, som også var på Spires lansering av kampanjen ’Stopp norsk Landran’ på Kulturhuset tidligere denne høsten. Vakker slampoesi med kontrabass. Utrolig fin stemning og masse applaus fra publikum.

Thomas Hylland Eriksen - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom Thomas Hylland Eriksen på scenen. Sosialantropolog og forfatter av en rekke fagbøker. Samt pensumlitteratur for Utviklingsstudier på Høgskolen. Igjen en person med mye humor og kunnskap. Gjennom sin kjennskap til internasjonale settinger snakket han bl.a. om Statoil og olje, samt spøkte spøkefullt om at vi nordmenn bare bryr oss om å kjøre kajakk og dra på hytta med alle bilene våres, og klarte å sette oppmerksomhet til viktige temaer som miljø. Opp i det hele sa han noe veldig klokt, nettopp at ”Den onde liberalismen har gode intensjoner, men konsekvenser”, noe som er veldig sant.

Bretton Woods - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Etter Eriksen var på scenen, kom countrybandet Bretton Woods, og mange kan vel lure på hvorfor de heter nettopp Bretton Woods, mens andre kan tenke til Bretton Woods-systemet med de tunge finansinstitusjonene i USA på 40-tallet som la bakteppet for mye av verdens internasjonale pengepolitikk. Det ironiske er at dette morsomme countrybandet synger om det å ville være en del av en NGO (noe som for øvrig ble tatt veldig godt i mot av publikum) og ekstremværet Katarina, for å nevne to.

Gatas Parlament - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Så kom Mimir opp på scenen igjen og avsluttet kvelden med en introduksjon av kveldens siste musikkinnslag som kveldens høydepunkt. Da var det ikke lenge før nemlig; Gatas Parlament kom på scenen. De rappet om retten til å elske og spøkte om sengekos, og en masse andre samfunnsaktuelle temaer, men med ei litta vri.

Alt i alt en kjempe bra kveld med utrolig bra konserter og gode appellanter med mye visdom. Lanseringen av kampanjen ’Superbonden’ er i gang.

Superbønder - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

”Superbøndene” Elyse og Anna kom i ført sine superbondekostymer og sørget for at alle virkelig skjønte hva kampanjen dreier seg om.

Innlegg av Mariel Nwosu, fra Matutvalget i Spire.

I samanheng med Spire sin haustkampanje #StoppNorskLandran arrangerte Spire Ås eit seminar torsdag 26.september. Det var eit av fleire arrangement den veka som tok for seg tema rundt landran. Seminaret i Ås fokuserte på berekraftige landbruksinvesteringar og ville setje lys på ulike syn og måtar å sjå dette temaet.

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang :)

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang 🙂

 

Som ein introduksjon til seminaret fortalte kampanjekoordinator Eivind kort om kampanjen og målet med den.

 

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

 

I panelet hadde me tre deltakarar. Poul Wisborg frå UMB, Øystein Botillen frå Yara og Aksel Nærstad frå Utviklingsfondet.

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

 

Poul introduserte omgrepet landran og risikoen for dette når selskap og andre land investerer i jord i fattige land. Han nemnde både svekka lokal matvaresikkerheit og brotne lovnader om kompensasjon som typiske problem som kan oppstå under slike investeringar. Han gav også uttrykk for stor skepsis til jordbruksindustrien si evne til ta omsyn til småbønder, sidan deira fremste fokus er profitt.

Øystein fortalte om korleis Yara har utvikla seg dei siste åra. Han la vekt på at investeringar i landbruk er viktig for Afrikanske land, men at investeringane må vere gjort på ein ansvarleg og god måte. Ein god global dialog er viktig for å sikre dette og her kan Yara spele ein viktig rolle. Elles har Yara to framgangsmåtar når dei investerer i jordbruk. Dei kombinerer sal av kunstgjødsel med den naudsynte kunnskapen til å bruke det. Dei støtter også opp under jordbruksnæringar som inkluderer småbønder som treng tilgang til marknader.

Aksel la vekt på kor viktig småbøndene er både for lokal matsikkerheit og for det biologiske mangfaldet. Jordbruket burde ha fokuset på småskala drift, der ein bruker lokale resursar og tek vare på mangfaldet. Han åtvarar mot det han kalla «the old way» som innebær storskala monokulturar og plantasjar. Dei siste 60 åra har jordbruket mista 75% av diversiteten og jorda har vorte degradert. Dette kan ikkje halde fram seier Nærstad! Han utrykkte også skepsis til Yara si evne til å vere ein pådrivar for berekraftige metodar, når deira hovudmål er å auke salet av kunstgjødsel.

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Det var over 60 personar som møtte opp på Spire Ås sitt første seminar dette semesteret! Mange internasjonale studentar tok turen og det var folk i alle aldrar. Med salen full av engasjerte mennesker, god kake og godt program var stemninga på topp denne torsdagskvelden.

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

 

Etter programmet vart mange ståande att for å diskutere og få med seg enda litt meir informasjon om Spire. Mange signerte oppropet mot landran den kvelden 😀 Dette er tydeligvis noko som engasjerer på Ås! Spire Ås har masse anna kjekt på programmet utover hausten. Så me gler oss til ein fin og innhaldsrik haust!

I forbindelse med Spires høstkampanje, #StoppNorskLandran, arrangerte vi debattmøte om Oljefondets etiske retningslinjer når det gjelder landran. Det ble en givende debatt, med politikere som for en gangs skyld ikke brukte taletiden på å hakke på hverandre. Et engasjert publikum på nærmere 50 personer stilte også mange gode spørsmål. Brita Brekke representerte Spire i panelet. Med seg hadde hun Sigvat Brustad, som jobber med forskningsprosjektet Governing Food Supply Chains (GoFood) tilknyttet Norsk senter for bygdeforskning, Erik Fløan fra Unge Høyre og Jakob Egeland fra Sosialistisk Ungdom.

Brita, som var kampanjeleder forrige gang Spire satte landran på agendaen, begynte med å dele av sine erfaringer fra feltarbeidet hun gjorde i Tanzania og Mosambik den gangen. Der så hun eksempler på småbønder som mistet levebrødet sitt uten å få noe særlig i kompensasjon. Disse bøndene har som regel ingen eierrettigheter på jorda selv om de har bodd der i generasjoner. Så kommer store internasjonale selskaper og lover å bygge veier, skole og arbeidsplasser mot at de får kjøpe eller leie jorda. I mange tilfeller blir det aldri bygd noen skole og de ser ofte ikke noe til den jobben.

Det var flere både i panelet og blant publikum som talte varmt for å innføre positiv screening, spesielt i bransjer som har ekstra høy risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder for eksempel palmeolje, der oljefondet per i dag investerer i flere selskaper som er anklaget for landran. Positiv screening betyr at vi vurderer etikken i selskapene før vi investerer i stedet for etterpå. Brita foreslo at oljefondet heller burde investere i jordbrukssamvirker enn for eksempel disse palmeoljeselskapene.

Sigvat tok til orde for at oljefondet burde investere større i de selskapene de investerer i slik at de har større muligheter til å påvirke selskapet i en mer etisk retning. Fra ungdomspolitikerne var det kanskje ingen store overraskelser. Erik mente det var viktig med likebehandling. Det er vi i Spire helt enige i; det er bedre å trekke seg ut av både Sime Darby og Bolloré Group i stedet for bare en av dem. Han pekte også på symboleffekten det kan gi ovenfor andre investorer når Oljefondet trekker seg ut fra et selskap. Men viktigst av alt; en sunn markedsøkonomi. Jakob trakk fram mangelen på åpenhet rundt beslutningsprossessene om uttrekk av investeringer fra selskap. Og han mente at vi burde investere mer i land med sterke fag- og bondeorganisasjoner.

Changemaker mener at Etikkrådet, som skal passe på etikken i oljefondet, burde gis beslutningsmyndighet om uttrekk, i stedet for at Finansdepartementet har siste ord. Representanten fra Høyre påpekte at dette kan være en svekkelse av demokratiet, fordi Etikkrådet ikke er demokratisk valgt. Derfor er Spires krav at man innfører en maksfrist på tre måneder for Finansdepartementets behandling av tilrådning fra Etikkrådet. Men som en publikumer (kan det ha vært en Changemaker?) påpekte da hun stilte sitt spørsmål, NBIM er heller ikke demokratisk valgt. Alt i alt virket det som de fleste var for positiv screening, mer åpenhet, kortere behandlingstid og klarere retningslinjer.

Lokallaget feiret suksessen med middag- og dokumentarkveld dagen etterpå. Vi så Land Rush – Why Poverty? mens vi spiste kake. Utover kvelden gikk diskusjonen etterhvert over på mange andre ting. Alt fra mellom-menneskelige forhold i en materialistisk verden til kriger i både nær og litt fjernere fortid. Våre politiske fokusområder er jo tross alt ikke i en boks som er upåvirket av andre ting. Alt henger sammen. Det er derfor jeg er med i Spire som evner å se de store sammenhengene.

Innlegg av Hans Inge Alander, Leder av Spire Trondheim.