Spire - Stormøte 2014 - referat fra kjøkkenet
Med kvitlauks luktande fingre og ein sliten kropp kjenner eg at det er godt at Stormøtet er unnagjort for i år. Eg har vore kokk, så her kjem mi evaluering av korleis helga har vore.

For det første må eg sei at det er betrakteleg betre å vere kokk på Stormøtet enn på hyttetur, tre grunnar fro det er:
– ordentleg oppvaskmaskin som berre tok nokre minutt
– plass på benkar og kjøleskap til å oppbevare all maten og om ikkje det var nok,
– stormøtet var midt i sentrum, så kvar gong noko mangla var det berre å snike seg ut og så inn igjen utan at nokon merka noko (ikkje at noko vart gløymd).

Når vi i Spire går rundt og snakkar om korleis vi vil gjere verda meir bærekraftig og korleis vi alle må gjere vårt for at ikkje menneske skal sulte i hjel er det viktig for oss å vise dette ikkje berre gjennom ord, men og handling. Det betyr at vi blant anna berre serverar vegetarmat på arrangementa våre, i tillegg kastar vi så lite mat som mulig, tar vare på restar og gjev ut det som blir igjen av varer til deltakarane på Stormøtet. Når ein skal servere vegetar mat til 40 personar der dei fleste ikkje er reinspikka vegetariananar, er det viktig å vise kva godt som kan lagast utan kjøt. Leiting på internett og spesielt på vegetarbloggen.no resulterte i denne smakfulle menyen:

Lunsj laurdag:
Linsesuppe med chilisaus

Middag laurdag:
Tikka masala

Lunsj sundag:
Sopp stroganoff

Ein stor takk til Mari Hult som har skrevet vegetarbloggen, det er en fantastisk side hvor alle rettene er veganske! I tillegg er Mari sykt flink til å få alt til å virke enkelt og overkommelig, så ta en titt på bloggen hennes!

Spire - Stormøte 2014 - referat fra kjøkkenet 2Lunsjen på laurdag gjekk ned på høgkant og folk forsynte seg fleire gongar, det er hyggeleg! Heldigvis for meg var vi to på kjøkkenet på laurdag, ellers hadde nok aldri maten blitt ferdig i tide. Vi fordelte oppgåvene og kutta opp lauk og chili i lange baner. Så åt vi litt, før vi vaska, rydda og starta på nytt med oppkutting av diverse ingredienser til middagen.

Under innkjøp av varer på fredagen rakk vi ikkje kjøpe nan brød, så det fekk min medkokk ansvar for å skaffe på laurdagsmorgonen. Lite tekte eg på at det å skaffe nan brød til 40 stykk er ikkje ein einmannsjobb. Heldigvis var mannen i butikken veldig hjelpsom og var med heile vegen tilbake til kontoret med varene, det var snilt gjort! Så vi vil takke han hjelpsomme mannen på Ny Anatolia.

Mykje av dei øvrige matvarene blei handla inn på Rema 1000 og då fekk vi låne med oss handlevognene tilbake til kontoret. Godt var det, for maten føltes som den vegde minst eit tonn! Alt han i kassa ville var at vi kom tilbake med vognene etter bruk, noko vi sjølvsagt gjorde.

Kjeks
Utvalget av kjeks uten palmeolje var temmelig lite på Rema 1000, og når man skal handle inn til 40 stykker kan man ikke bare plukke fra hyllene uten å bry seg om innholdet. Det resulterte at vi etter ein time med leiting etter kjeks med lite palmeolje sto igjen med berre to kjekstypar, det var Rema 1000 sine Orange cookies, og Oreo kjeks. Lurar du på korleis vi sjekka kjeksen? Vel grøn kvardag har laga ei liste som ligg på nettstaden deira,  så då fann me ein kjekspakke, deretter leita me den fram i lista. Lurar du kanskje på kvifor vi ikkje ynskjer å kjøpe mat med mykje palmeolje? Les denne saka frå NRK, den forklarar litt av problematikken.

Etter ein lang laurdag på kjøkkenet med matlaging, oppvask og mykje jobbing var kokkane godt slitne, nøgd med innsatsen og forventningsfulle pynta me oss difor like gjerne og stakk på konsert! Lemaitre (http://www.lemaitremusic.com ) spelte for eit fultsatt Oslo spektrum, stemninga var god, musikken bra og kokkane koste seg siste rest av dagen!

Sundag var eg aleine på kjøkkenet. Eg starta med kaffi snacks før eg gjekk i gong med potene. Det var 6 kilo sol skulle skrellast og det tok si tid. Deretter sto soppen for tur. Det tok ikkje altfor lang tid før eg oppdaga at sopp tok tid å kutte. Heldigvis var det meir enn berre ein person som gladleg hjelpte til. Kristoffer Robin frå klimanettverk var ein av dei som tilbrakte i overkant av ein halvtime på kjøkkenet med oppkutting. Han hadde holdt ei helingstale til Stormøtet og var eigentleg på veg til å gå, men så hadde han litt tid til overs. Det var kjempe snilt! Karen, Trine og Anna var også av dei som la ned tid på kjøkkenet og godt var det, for utan hjelpa hadde maten kome på bordet minst to timar etter det den gjorde. Til neste år vil eg anbefalle kokkane å skrelle fleir poter og kutte meir sopp, for all maten var borte nesten før rullekaka var komen ut av omnen! Fleir ville ha meir mat, men gryta var reinslikka.

Så alt i alt ei slitsam, men veldig fin helg på kjøkkenet! Eg anbefallar sjølvsagt alle til å vere kokk til neste år (slik at eg heller kan delta på sjølve stormøtet). Eg kan friste med at ein som kokk lærar seg mykje om forskjellige alternative ingrediensar for folk som har allergi, ein lærar seg å nytte hanska når ein kuttar mykje chili og best av alt, så får ein tilbrakt ei heil helg med verdas beste organisasjon!

Skriven av Kine Gjerstad Eide

Kampanjen for eit framtidsombod er over, og det slår meg her eg sit og mimrar over alt det fine me fått til at endå har ingen skrive om kampanjen på rim! Eg tok saka i eigne hender:

I Kick-off
fyrste dagen me stasa oss til fest
hadde invitert alle frå klokkar til prest

fekk kloke ord, veggiswraps og svingande musikk
ikkje minst appellar og nydeleg nynorsk lyrikk

Spire _ framtidsombud

II Framtidskafé i Ås
i ås er det mange miljøbevisste, grøne studentar
kvar fredag lagar dei mat som frå container dei hentar

me vart invitert til å snakka om saka vår
og fekk flust av gode innspel av dei som på NMBU går

III Trondheim
i bartebyen byggjer dei mange nye hus
der det før var poteter, legg dei masse grus

kommunepolitikarar kom på debatten vår og sa
at eit framtidsombod faktisk kunne vore nokså bra

IV Hinderløypa
av pallar me hadde trehundreogfemtisju
desse bygde me til hinderløype, hendene blei ru

viste rett veg for karin, bård vegar og ola
spanderte kaffi og muffins, men ikkje cola

Spire - Framtidsombudet - Bård Vegar Solhjell - Stortinget Hinderløpe

V Debatt på Litteraturhuset
barneombodet i noreg heiter anne lindboe
på siste debatten kom nestleiaren hennar, ikkje ho

saman med høgres bru og spires mari
avrunda han kampanjen langt over pari

VI Lobby
me har møtt så mange politikarar at eg nesten har gløymd navna
var det terje, håkon, gudrun? kjenner nokon seg savna?

fellesnemnar for desse: dei er dei mest stressa folka
etter møte om ombod skulle dei teke seg ein polka

VII Sivilsamfunnsrørsle
greenpeace, fagforbundet ungdom og bondelaget
er nokon av dei nye organisasjonane som meiner spire har draget

av støtteorganisasjonar har me totalt trettiseks,
steike satan som me veks!

Spire - Framtidsombud t-skjorter
VIII Opprop
målet var å få underskrifter tusen
her viste masing seg å gjera susen

nokon trong telefon, mail og personleg møte
for å gå inn på spireorg.no og vera litt søte

IX Filmar
me ville laga filmar som illustrerte framtidsombodets gode poeng
til dette formål sette me av ein god del peng

me hyra inn geir og jonas frå NISS
dei gjorde ein god jobb, filmane er ikkje noko piss

film

X Utvalet
christina, charles og lene
synneva, marit og malene

hadde ikkje blitt mykje kampanje utan dei
om du ser dei, gje ein klem, takk, og ver generelt grei

Spire - Framtidsombudet -Kampanjeutvalg  - Stortinget
Takk for meg! Om du vil lesa ei oppsummering av kampanjen som ikkje er på rim (altså den keisame versjonen), finst det ein her.

Spire - bier - NepalNepal er et land med et mangfold av biologiske habitat, fra de flate slettene i sør til de majestetiske fjellene i nord. Dette mangfoldet av habitater gir fôringsmuligheter for mange pollineringsinsekter, og i Nepal er fire av disse honningbier. Apis laboriosa, Apis dorsata og Apis florea er tre typer ville asiatiske honningbier som bygger bolene sine hengende ned fra klipper i nærheten av bekker og elver i Nepal. Den fjerde typen asiatisk honningbie kalles Apis cerana og er den domestiserte honningbien i Nepal. De bygger bol i sprekker og hulrom og kan derfor leve i menneskelagde beholdere.

Honninginnsamlere

Honninginnsamlere

I Nepal finnes det såkalte honninginnsamlere, eller ”honey hunters”, som høster honningen fra ville honningbier to ganger i året. De ulike lokalsamfunnene har lange tradisjoner for innsamling av honning. Innsamlingen innebærer stor risiko fordi jegeren må bruke en hjemmelaget taustige for å nå bolene som henger minst 50 meter over bakken. Ved bruk av ulike teknikker samler de honning i tradisjonelle krukker. For et tiår siden fylte de 60 krukker i et område som heter Landruk, mens de i dag kun samler 30 krukker. Honninginnsamlerne sier at det er flere grunner til dette. Landruk har nylig fått bilvei helt frem til landsbyen, noe som har skapt mye uro, både lyd- og landskapsmessig. Jorder har måtte bøte for bygging av veien, og avlinger i landskapet har blitt forflyttet. Samtidig har tilgang til Pokhara, den nærmeste byen, ført til migrasjon av mennesker, og jorder ligger nå brakk. Trenden i landbruket er også utvikling av monokulturer som har større behov for sprøytemidler. Disse truslene fører til at de ville honningbiene i Nepal minsker i populasjon, og at biene forflytter seg til områder som ikke kan nås av mennesker.
Bolet til villbier av typen Apis laboriosa

Bolet til villbier av typen Apis laboriosa


Bienes pollinering av trær og oljevekster har langt større verdi enn honningen i seg selv. 70 % av menneskenes matfat må bestøves av flyvende insekter for å utvikle frukt og frø. De ville honningbiene spiller en viktig rolle når det gjelder pollinering av avlinger i fjellområdene, fordi de er tilpasset de klimatiske forholdene. I Nepal har denne økosystemtjenesten stor verdi for kontinuitet av plantetyper som kun vokser her. Et slikt bidrag til konservering av biologisk mangfold er også viktig for Nepals økoturisme, for å vedlikeholde interessen fra turister.

I 1993 ble den europeiske honningbien, Apis mellifera, introdusert i Nepal, noe som resulterte i stor nedgang i populasjonen til den domestiserte asiatiske honningbien, Apis cerana. Årsaken var sykdommene de europeiske biene bragte med seg. I dag er populasjonen økende, men Apis mellifera er den dominerende og mest vanlige honningbien på grunn av dens høye produksjon av honning. Apis mellifera er mest vanlig sør i Nepal, der markedet for salg til India er større og tilgangen enklere enn i fjellområdene nord i Nepal.

Hjemmelaget bikube med Apis Cerana bier

Hjemmelaget bikube med Apis Cerana bier

Honninginnsamlere fra Landruk i Nepal påpeker viktigheten av et mangfold i landskapet for honningbienes trivsel. Det må finnes ulike planter og trær som blomstrer til ulik tid for høyest mulig tilgang til fôr. Landskapet må legges til rette for honningbiene og sprøytemiddelbruken må reduseres eller kuttes ut helt. Situasjonen i Norge er at vi bygger ned matjord som kunne bidratt til å styrke populasjonen av bier som vi er så sterkt avhengige av. I Norge som i Nepal, bygges befolkede steder ut slik at habitater for honningbier forflyttes. Disse forstyrrelsene har vist seg å ha negativ innvirkning på populasjonen av honningbier i Nepal. Det er gjort lite forskning på dette området, og tiltak for bevaring av ville bier foretas enn så lenge av ulike ikke-statlige organisasjoner i Nepal, for eksempel av LI-BIRD, gjennom prosjektet som heter Conservation of Wild Honey Bees in Nepal.

Innlegg av Camilla Sæbjørnsen, medlem i Matutvalget i Spire, som nå er på utveksling i Nepal. Bildene i innlegget er tatt av Mahesh Shreshta og Sajal Sthapit.

For mer informasjon se:
Apis Cerana – The Domesticated Wild Honey Bee Of Nepal
Wild Honey Bees Of Nepal
Libird

After a structural change in the local group representatives and a long process of planning campaigns for the spring semester, Spire Ås is now packed with new and old ambitious Spirer full on track into a successful semester.

Spire ÅS 1

Last Thursday evening about 50 interested students came together to listen to our first official seminar on the topic „Salmon Farming and Aquaculture“.

Trond Storebakken, Prof. in Aquacultural Science and Agriculture, and Ian Bryceson, Prof. of Marine Biology and Aquaculture, both professors at NMBU, gave interesting presentation about sustainability aspects on different aquaculture practices, inputs and outcomes.

Spire ÅS 2

Trond Storbakken presented an overview over fish feed and its sustainability characteristics focusing on challenges in phosphor cycles and the need to increase plant based fish feed. Looking at a sustainable way to produce fish feed he concluded with suggesting possible protein sources that should be used, such as marine co-products and non-food ingredients.

Spire ÅS 3

Ian Bryceson gave us an introduction on the history of aquaculture in which we learned about the most relevant aquacultures and species used globally. Followed by a comparison of industrialized aquaculture practices used in most industries such as salmon farming and integrated polyculture systems, such as VAC (Vuon-Ao-Chuong), he presented a very good picture about current challenges, but also possible solution with regards to sustainable practices.

Spire ÅS 4

Spiced up with stories and pictures about their research both presentation gave us insights with very different angles, which led to a lively discussion among the professors and the students, but it also raised important question like how do we define sustainability? How do we see the right way for our future. What is possible and how can we achieve it?

Spire ÅS 5

But to say it with the words of Ian Brysecon, «luckily there are engaged people like Spire, that try to have an impact even if they are a small group compared to the population of Norway“. And even if it seems that most current practices are driven by profit maximization rather than sustaining the environment – raising awareness, learning about alternatives and challenging current systems are possible instruments everyone can use to make a change!

And with these words we are looking forward in expectations to our next seminar is tomorrow, Friday, dealing exactly with the question of our future politics – the main Spire campaign this year „Framtidsombudet – Ombudsperson for Future Generations“ the 28th of March in Ås! Welcome everyone!

Writen by Stephanie Degenhardt, from Spire’s local chapter in Ås.

TTIP Beware - Photo: Flickr.com/greensefa

Det transatlantiske handels- og investeringssamarbeidet (TTIP) – en forestående frihandelsavtale mellom EU og USA – ligger i disse dager på forhandlingsbordet.

– Nothing threatens democracy as much as corporate power
Slik starter forfatteren George Monbiot en artikkel som nylig ble publisert i The Guardian[1]. Det Monbiot sikter til – og frykter – er konsekvensene av TTIP. Sannhetsgestalten i utsagnet kan alltid diskuteres, men Monbiots frykt er reell. En slik frihandelsavtale vil føre til en voldsom økning av selskaper og bedrifters allerede betydelige makt på det internasjonale markedet.

‘Investor-state dispute settlement’ (ISDS)
TTIP vil nemlig medføre at selskaper gjennom en ny tvisteløsningsordning (ISDS) kan saksøke nasjonalstater dersom selskapenes fremtidige profitt på noen måte trues av den nasjonale lovgivningen eller andre statlige vedtak. Dette kan for eksempel være regelverk innført for å verne om miljøet eller for å sikre arbeiderrettigheter.[2]

Dette investorvernet vil dermed gå på bekostning av staters politiske handlingsrom og er blitt kritisert fra flere hold. ISDS er kontroversielt selv innad i EU, noe som har ført til at Europakommisjonen nå skal gjennomføre en 90 dagers konsultasjonsprosess, på tross av at USA presser på for å få gjennomslag. Slike tvisteløsningsmekanismer eksisterer allerede i bilaterale avtaler[3], men som del av TTIP vil de få en ny og mye mer ekstrem dimensjon.

Tysk motstand mot TTIP.  Bildekilde:

Tysk motstand mot TTIP.

I følge Reuters skal både EU og USA være svært innstilt på å ferdigstille en omfattende og ambisiøs handel- og investeringsavtale i løpet av 2014[4]. Begge parter håper den vil kunne bidra til å løfte de to økonomiene ut av den økonomiske krisa. Gjennom en fjerning av handelsbarrierer i et vidt omfang av økonomiske sektorer skal kjøp og salg av varer og tjenester mellom EU og USA gjøres lettere.[5]

Den tause ministeren
Tidligere denne uka holdt utenriksminister Børge Brende sin første utenrikspolitiske redegjørelse på Stortinget. Det ble forventet at han ville ta opp spørsmål knyttet til TTIP, blant annet om hva avtalen vil bety for utviklingslandene.[6] Brende snakket riktignok mye om handel, men ingenting knyttet til Norges rolle i en frihandelsavtale med USA. Det er imidlertid kanskje ikke så overraskende, all den tid Brende viderefører sitt partis lange tradisjon med å hevde at en friere verdenshandel er nødvendig for å kunne skape vekst og nye arbeidsplasser.[7]

Men det er et faktum at også norske interesser vil bli berørt av TTIP. Konsekvensene av en slik omfattende og dyptgripende handelsliberalisering kan få dramatiske følger for det norske arbeidsmarkedet.[8] I følge en rapport fra det tyske forskningsinstituttet Ifo, utarbeidet på vegne av Bertelsmann-stiftelsen, kan Norge miste opp til 15 000 arbeidsplasser dersom TTIP blir en realitet.[9]

For dersom frihandelsavtalen blir en del av EU-regelverket vil det i lengden også påvirke Norge. Pål Steigan antyder at TTIP kan bli en del av norsk lov uten å måtte gjennomgå noen form for demokratisk behandling.[10]

I dag, torsdag, skal Stortinget debattere utenriksministerens redegjørelse, og det blir spennende å se hvorvidt spørsmålet om TTIP reises eller om Brende fremdeles holder seg taus.

Les mer om utfordringene ved TTIP her

Skrevet av Siri Haugan Holden i Handelsutvalget

 

Referanser:

[1]http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/10/eu-us-trade-deal-give-corporations-take

[2]http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread298857/#post_298857

[3]http://www.huffingtonpost.com/lori-wallach/trade-deal-would-elevate_b_4143626.html

[4]http://www.aftenposten.no/okonomi/–USA-og-EU-fjerner-tollsatser-7502344.html#.UzLEL9z8rmw

[5]http://www.aftenposten.no/okonomi/Norge-kan-tape-tusenvis-av-jobber-pa-gigantisk-frihandelsavtale-7241720.html#.UzLTC9z8rmx

[6]http://www.rorg.no/Artikler/3057.html

[7]http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/bb_taler/2014/stor-innsats.html?id=752824

[8]http://www.aftenposten.no/okonomi/–USA-og-EU-fjerner-tollsatser-7502344.html

[9]http://www.aftenposten.no/okonomi/Norge-kan-tape-tusenvis-av-jobber-pa-gigantisk-frihandelsavtale-7241720.html#.UyHvv0GEx8E

[10]http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/bb_taler/2014/stor-innsats.html?id=752824

Bildene i innlegget er  Creative Commons 2.0.

Kreative løsninger på fossile problemer

Kristin Sunde sparka i gang lunsjforedragsrekka til Spires klimautvalg  med foredrag om en hjemmelaga sukkerspinn/vannrensemaskin for to uker siden.

Med innlevelse og kunnskap ble deltagerne på foredraget tatt med på en ferd som inneholdt dumpsterdiving, sukkerspinn/vannrensemaskin, rest-elektronikk og ikke minst utfordringer og urettferdigheten tilknytta kretsløpet til elektroniske komponenter.

Gjennom dumpsterdiving etter elektroniske duppeditter som fremdeles er brukbare har Kristin samla mange kule og nyttige komponenter. En gammel blendermotor, salatboller fra mors kjøkkenskap og elementer fra en brødrister har er blant tinga som utgjør maskina til Kristin.

Foto: Spire - Kristin tegner på tavla og forklarer.

Foto: Spire – Kristin tegner på tavla og forklarer.

I en verden hvor elektronisk avfall beklageligvis ofte ender opp i fattige land var det interessant å høre om hvordan Kristins ide om sukkerspinn/vannrensemaskin, nettopp oppsto etter et søk på nettet om hva som kunne lages av en motor som gikk rundt. Hun fant ut at mange personer livnærer seg på, både ulovlig og lovlig sukkerspinnselging. Dette ved å bruke pedalene til å trå i gang maskina som skyter ut sukkerspinnet i en bolle de har festet for eksempel på sykkelstyret.

Foto: vayacondoritos.blogspot.no  Person som har laga sukkerspinnmaskin

Foto: vayacondoritos.blogspot.no – Person i Pnom Penh som har laga sukkerspinnmaskin

Da hun starta med dumpsterdivingen gjorde hun det i smug. Det var litt flaut og dra med seg hjem noe andre så på som søppel. Likevel viste det seg at hun var langt fra den eneste med denne fritidsaktiviteten og i dag er ”Laboratoriet” oppretta som en landsdekkende forening som driver hovedsakelig med mekking av elektroniske finurligheter, men også foredragsvirksomhet, møter og lignende.

Foreninga til Kristin er nylig oppretta, så om du er en av dem som har lyst å praktisere klimavennlige tiltak på en litt mer ”hands-on” måte, er det bare til å kontakte Laboratoriet:  laboratoriet@outlook.com De trenger alt fra andre ivrige el-dumpsterdivere til folk som kan hjelpe til med nettsider og foredrag. Du finner dem selvsagt også på facebooksiden deres. Utover dette er Laboratoriet også et sted hvor man kan spørre om ting, lære og ikke minst dele det man allerede kan. I tillegg til Laboratoriet snakket Kristin også varmt om Sonen for Eksperimentell Informatikk, hvor det avholdes diverse kurs og foredrag gratis.

En av grunnene til at vi i Spire ble glade i denne nye foreninga er selvsagt at de gjenbruker. Deler av verden i dag har et vanvittig overforbruk av både ting vi trenger, men også ting vi strengt tatt ikke en gang har godt av å ha.

Elektronikk blir produsert i store mengder, blant annet blir det solgt 2,4 millioner mobiltelefoner i Norge hvert år. Det betyr at mange skaffer seg ny mobil uten av den forrige er verken ødelagt eller gammel. Det knytter ser en rekke utfordringer til vårt forbruk av elektronikk. Både utvinning av råstoffer, samt hvordan vi skal kvitte oss med avfallet i etterkant har vist seg å skape sosiale utfordringer så vel som å tære på klimaet generelt men også nærmiljøet hvor det enten blir utvunnet, eller hvor det ender opp.

Foto: www.miljodirektoratet.no - Elektronisk avfall

Foto: http://www.miljodirektoratet.no – Elektronisk avfall

Det er da ekstra inspirerende å få høre om hvor lett det er å gjenbruke, og å fikse litt enkel elektronikk. Med dette oppfordrer vi selvsagt ikke til at alle skal begynne å skru og mekke på alt de finner, men det kan jo være greit å ta en ekstra sjekk på nette når noe ikke fungerer optimalt, eller man kan kontakte engasjerte mennesker som Kristin for å se om det er noe man kan gjøre selv.

Med dette håper vi du er blitt litt inspirert, og ønsker du mer påfyll er du hjertelig velkommen til klimautvalgets neste lunsjforedrag! Det andre i rekken ble avholdt mandag den 17, og da  stilte Skylib opp for å fortelle om en kreativ løsning på hvordan man kan kutte litt forbruk ved låning og deling. Det er fremdeles to foredrag igjen, og de holdes de to neste mandagene  kl 12.30 på Blindern i Auditorium 6, eilert Sundts hus. Vi stiller med lett servering, men anbefaler at du har med deg en liten lunsjbit selv slik at du blir ordentlig mett!  Håper vi sees!

Skrevet av Spires klimautvalg

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Nylig har det blitt blåst liv i diskusjonen om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket i Nepal, etter at en annonse fra selskapet CG Seeds and Fertilizers reklamerte for salg av Monsanto mais- og grønnsaksfrø. Det var riktignok Monsanto hybridfrø og ikke GMO-frø som ble reklamert for, men mange setter et likhetstegn mellom Monsanto og GMO.

Monsanto er et selskap kjent for å utvikle, ta patent på og selge genmodifiserte såfrø. De er beryktede for å saksøke bønder som ved et uhell har fått GMO-frøene deres inn i åkeren sin. Kan et selskap som saksøker bønder for patentbrudd og som dermed begrenser bønders muligheter og rettigheter virkelig ha gode intensjoner når de etablerer seg i Nepal?

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

I 2011 var første gang Monsanto så muligheten til å spre sine såfrø i Nepal, med god støtte fra den statlige amerikanske bistandsetaten USAID. Planen var da å innføre subsidierte hybridfrø, men protester førte til at dette ikke skjedde. Situasjonen per i dag er at myndighetene kan forby import eller forskning på GMO, men det finnes ingen veletablert juridisk mekanisme for dette. Hittil er ingen GMO-er formelt registrert eller innført, men ingen vet helt hva som kan ha kommet over grensen.

I Nepal jobber jeg for organisasjonen LI-BIRD, som blant annet jobber med bevaring av biologisk mangfold, planteforedling og landbruksutvikling. Målet er økt matsikkerhet og inntekt for småbønder. GMO er et ganske nytt tema i Nepal, siden landbruket her ikke er like industrialisert som i for eksempel India. For å øke kunnskapen om GMO blant kollegaer, ble det derfor arrangert en diskusjon i LI-BIRD forrige uke, med tittelen GMO: Muligheter og begrensninger.

Alle bønder er avhengige av tilgang til såfrø, men noen typer såfrø kan føre til større avhengighet enn andre. Ved bruk av GMO må bønder kjøpe nye såfrø hvert år, noe de ikke trenger ved bruk av tradisjonell såfrøproduksjon. En av mine kollegaer sammenlignet tradisjonelle såfrø med Windows, og GMO-frø med Mac. Ved å bruke tradisjonell planteforedling har du som bruker større mulighet til å forandre innholdet og er ikke alltid avhengig av skreddersydde løsninger, altså Windows. Med GMO-frø har du ingen mulighet til å tilpasse innholdet, og du blir også i større grad avhengig av å bruke andre tilpassede løsninger, altså litt som med Mac. Avhengigheten kan i verste fall føre til økonomisk ruin for bønder, hvis prisen for GMO-frø og eventuelle tilhørende produkter går opp, og de ikke lenger har sin egen såfrøproduksjon å falle tilbake på. Dette var også konklusjonen under en test av GMO gjennomført av Nepal Agricultural Research Centre (NARC). Selv om GMO-frøene i tilfeller viste seg å gi større avling, ville de ikke anbefale å bruke det, da dette kunne føre til økt avhengighet for bøndene i Nepal.

GMO høres i utgangspunktet ut som et positivt prosjekt. I reklamer for GMO argumenteres det for at GMO kan øke verdens matproduksjon, og dermed mette sultende verden over. De fleste genmodifiserte organismene som eksisterer i dag har derimot gener som koder for resistens mot ugress- og innsektsmidler, og ikke for økt avling. Det kan argumenteres at resistens mot sprøytemiddel også kan føre til økt avling, men ønsker vi et landbruk med økt bruk av kjemikalier, hvor frøene blir levert med tilhørende sprøytemiddel? I tillegg til skadene det kan påføre økosystemet og menneskers helse, kan det også lede til at ugresset eller insektene utvikler resistens mot sprøytemiddelet. I motsetning til hybridfrø hvor intensjonen er høyere avling, kom vi i diskusjonen fram til at intensjonen bak GMO ikke alltid er like tydelig.

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Et annet poeng som ble fremmet er at selv om verdens matproduksjon økes løses ikke nødvendigvis sultproblemet, da det henger mer sammen med distribusjon enn den totale globale matproduksjonen. GMO-frø blir nå brukt i deler av verden hvor landbruket er industrialisert og hvor store monokulturer bekler landskapet. Som en av kollegaene mine påpekte er ikke GMO designet for selvbergede småbønder i Nepal. De er avhengige av biologisk mangfold, blant annet for å kunne sikre sin sårbare økonomi mot tapte avlinger på grunn av klimaforandringer. Monokulturer passer heller ikke inn i det svært bratte og kuperte landskapet hvor flesteparten av disse holder til.

I diskusjonen var også alle enige om at under- og feilernæring er et stort problem i Nepal. En teknikk brukt innen genmodifisering er å berike plantene med næringsstoffer som kan komme under- og feilernærte til gode. Et eksempel er golden rice; en ristype beriket med provitamin A. Men hvorfor bruke en beriket GMO-plante, når man kan finne høyt innhold av provitamin A i andre arter, som for eksempel mango og bladgrønnsaker i Nepal? Da er det bedre å beholde et lokalt biologisk mangfold som gir variert kosthold. Slik vil også andre næringsstoffer bli tilført kosten, som for eksempel golden rice ikke kan tilføre.

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning.  Foto: Tine72

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning. Foto: Tine72

GMO-verdenen blir regjert av et fåtall selskaper, og deres domene er stort sett lukket for omverdenen på grunn av forskningshemmeligheter og patentrettigheter. Kanskje på grunn av manglende åpenhet er det også lite uavhengig forskning som hittil har blitt gjort på effektene av å introdusere GMO. Dette fant vi ut at var et problem under diskusjonen, da mange av argumentene ofte var mest basert på mediedekning og såkalt folkeopinion, og lite basert på forskning.

Det var også forskjellige meninger om LI-BIRD bør ta et standpunkt for eller imot GMO, og siste ord ble ikke sagt i denne diskusjonen. Uansett var det enighet om at kollegaer som er ute i felt og møter bønder bør vite saklige argumenter både for og imot, og opplyse bøndene om alle begrensningene som finnes ved GMO. En mening jeg deler med mange av mine kollegaer er at det er god grunn til å være føre var, og si nei til GMO både i Nepal og resten av verden inntil vi har uavhengig langtidsforskning som beviser det motsatte.

Skrevet av Spire-medlem Lise Bjerke, student på Bachelor i India områdestudier, i permisjon for å jobbe ett år i Nepal som deltaker i en Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet i Norge og LI-BIRD i Nepal. Følg bloggen: liseandcamillainnepal.wordpress.com

Etter en liten dvale over juleferien er klimautvalget nå i full vigør med vårens prosjekter. Etter høstens store fokus på FNs klimaforhandlinger og internasjonal politikk, ønsker vi nå å rette fokuset mer lokalt, og på å nå “mannen i gata” her i Oslo, fremfor diplomater og politikere.

Nå i vinter skal vi på to folkehøgskoler for å fortelle om klimaforhandlingenes fortreffeligheter til ungdommer som i større eller mindre grad er interessert i temaet…

Vi har skjønt at globale klimaproblemer og klimaforhandlinger kan virke overveldende på mange, og vi kjenner selv til den lett apatiske følelsen man kan få av å jobbe med disse problemstillingene. Nå skal vi i klimautvalget ta det hele ned til bakken, eller hvertfall Blindern, og presentere enkle, kjekke og greie miljøløsninger som viser at veien mot et bærekraftig samfunn ikke er så vanskelig som det kan virke som når Todd Stern og Connie Hedegaard krangler så busta fyker.

Klimautvalget i Spire våren 2014

Klimautvalget i Spire våren 2014

Løsningene skal vi presentere gjennom en serie lunsjforedrag på Blindern, som skal være korte og lette i formen, akkurat passe til lunsj. Ikke bare vil vi spre kunnskap fra løsningsorienterte sjeler og promotere Spire som en fantastisk organisasjon, men vi ønsker også at folk skal kunne finne sin måte å bidra på. Alt hjelper, og da er det viktig å finne klimatiltak som er motiverende, lett å ta tak i og som ikke minst fungerer!

Så langt har vi invitert Kristin Sunde, hun har mekka en hjemmelaga innretning som produserer sukkerspinner (løsning på verdens ernæringsproblemer) og renser ozon (kreftproblematikken). Vi skal også vi ha et fordrag fra en guru innen urbant bærekraftig landbruk. Videre pønsker vi også på å invitere våre venner fra Cicero eller Fred. Olsen shipping til å utrede om sine fortreffelige løsninger på overveldende problemer.

Dersom du synes noe av dette virker interessant er du selvsagt velkommen! Vi har ikke bekrefta om vi får lov til å servere en enkel lunsj til alle som dukker opp, men det håper vi går i boks. Hold deg oppdatert på våre nettsider.

Med andre ord gleder vi oss til en lærerik og inspirerende vår! Har du lyst til å vite mer om oss, eller vurderer du å engasjere deg i klimautvalget? Les mer her, og ta kontakt med vår koordinator Kine! Vi er en trivelig gjeng som alltid er åpen for nye medlemmer 🙂

Norge er forpliktet gjennom den internasjonale klimaavtalen Kyoto å redusere sine CO2-utslipp. Vi oppfylte Kyoto-forpliktelsene for perioden 2008-2012 og har i tillegg frivillig overoppfylt kravet med 10 %. For perioden 2013-2020 skal Norge ha begrenset utslippene tilsvarende 30 % av egne utslipp i 1990. Men hvordan klarte vi egentlig det? Innenfor våre egne grenser har jo CO2-utslippene økt kratig siden 1990! Jo: vi har klart det fordi vi har kjøpt kvoter fra andre land.

Trær gir klimakvoter
Hvert år får Norge av EUs kvotehandelssystem en tillatt mengde utslipp som gjenspeiler utslipp vi hadde i 1990 + 1 %. Hvis vi går over det nivået fra 1990 må vi enten kjøpe kvoter fra andre land eller redusere utslippene hjemme. En kilde til CO2 kvoter er trær: trær tar opp karbondioksid fra lufta og treplantasjer vil dermed føre til en reduksjon av CO2 og kan dermed sertifiseres til salg på det obligatoriske kvotemarkedet (underlagt Kyoto protokollen).

Blide lånt fra tu.no

Blide lånt fra tu.no

Norsk selskap i Afrika
Det norske selskapet Green Resources (GR) har kjøpt opp jordområder i flere land i Afrika for å sette opp treplantasjer der målet er å selge CO2-kvoter på det obligatoriske markedet og salg av treprodukter. De har nå tilsammen 1000 kvadratkilometer i Uganda, Tanzania og Mosambik og har blitt det største skogplantingsselskapet i Afrika. Norfund, Statens investeringsfond for næringsviksomhet i utviklingsland, har også gitt Green Resources NOK 50 millioner i lån. Prosessen med å tilegne seg jordområdene i Afrika er ikke alltid like god og Green Resources har blitt anklaget for å ta jorda fra bønder som er avhengige av denne jorda for sitt livsgrunnlag. En del av årsaken til at bønder over hele Afrika mister jorda si til selskaper ligger i mangelfulle eiendomsrettigheter, uklarheter over hvem som har rett på jorda og korrupsjon. Men en annen viktig årsak er også den internasjonale oppfatningen at det er store områder med ubrukte jordområder omkring i verden som det bare er å kjøpe opp (dette er ikke tilfellet). Denne oppfatningen blir ofte støttet opp av myndighetene selv i landet og selskapene som investerer.

En av årsakene til at Green Resources investerer i øst Afrika er landtilgjengelighet. I Mosambik har Green Resources et plantasjeprosjekt i Sanga distriktet som er 8 267 ha stort. I området rundt plantasjen er det ca. 7 500 personer i de tilhørende landsbyene Maiala, Cavago, Malulu og Muchenga som blir påvirket av plantasjen siden de hadde jordbruksjord innenfor konsesjonsområdet til GR. Flere bønder hevder at de har mistet tilgangen til jordbruksjorda etter at selskapet kom og at de ikke har fått kompensasjon. Andre bønder har blitt kompensert. Årsaken til uenigheter og konflikter er at lokale ledere ikke har konsultert landsbyene når de ga fra seg jorda til selskapet. Dette kan føre til en forverring av landsbyens matsikkerhet og fattigdom.

Kjøper god samvittighet gjennom stjålen jord
Det er dermed ikke uproblematisk at den norske regjeringen kan kjøpe seg fri fra reduksjoner i våre egne utslipp ved å kjøpe CO2 kvoter fra furutrær som er planta på stjålet jordbruksjord i Afrika. I 2009 undertegnet Finansdepartementet en kontrakt med Green Resources der regjeringen skulle kjøpe i underkant av 400 000 klimakvoter av Green resources sitt prosjekt Idete i Tanzania. Men i 2012 brøyt departementet kontrakten siden Idete plantasjen ikke hadde blitt sertifisert under FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM).

Handel med CO2 kvoter blir kritisert for å gjøre det mulig å fortsette med «business as usual» siden det er mulig å kjøpe seg fri fra utslippsreduksjoner. Spesielt kritisert er karbonlagringsprosjekter som bare fanger CO2 og ikke bidrar til en reell endring i verdens produksjonsmønster. Det er også usikkerhet rundt hvordan vi skal kalkulere hvor mye CO2 som blir lagret i treet, det er fare for brann, ulovlig hogst, men også at plantasjene tar opp mye plass og kan forverre matsikkerheten til de som levde på område og/eller lever i området rundt. Men til tross for dette blir karbonlagring gjennom treplantasjer oppfattet som et «vinn vinn» prosjekt for alle parter; selskapet tjener penger på kvotene, landsbyen får områder gjengrodd og rike industriland får CO2 kvoter.

Skrevet av Anniken Storbakk, i Handelsutvalget til Spire

Spire - The Development Fund Adaptation Initiation in NepalNepal moderates some of the most spectacular natural areas and biodiversity in the world. Nepal holds the highest peak of world Mt. Everest and it is quite amazing that within the span of 200 km from north to south, the climate of Nepal varies from arctic to tropical. The people of Nepal, mainly the rural people’s livelihood depends upon natural resources. At present context climate change related extreme events, such as excessive rainfall, longer drought periods, landslides and floods, are increasing in terms of both magnitude, as well as frequency. Such events have negative impact on natural resources which ultimately puts the extra burden on the social and economic challenges that the poorest are already facing.

To mitigate the impacts of climate change, rural communities are compelled to act immediately to secure their livelihoods.  However, lack of technical support, lack of or ineffective flow of information, lack of resources and geographical condition are hindering them to secure their livelihood in a changing context.

Extensively recognized by The Development Fund Norway as a priority country for natural resource conservation, Nepal is also now a focus country for climate change adaptation and mitigation. In Nepal, DF is working on reducing the negative impacts of climate change and building the adaptive capacity of the vulnerable communities.

Despite of many challenges, communities take different initiatives to tackle the undesirable changes brought by climate change but only their knowledge and skills are insufficient to really bring the changes in ground. DF puts the communities at the center and strengthens their capacity to take the ownership of their resources and manage them locally.

Social groups also play a crucial role in shaping the extent to which the community people are vulnerable to climate change. It links individual with collectives which increases their capacity to respond to negative impacts that climate change brings .DF has been helping local communities to enhance their social networks and to form groups such as women group, micro-credit group, farmer group, biodiversity conservation development committee to be more resilient to climate change.

As not every adaptation activity has positive outcome it becomes necessary to consider the best practices and promote the activities that can complement the community people’s daily livelihood in long term. DF has been piloting how vulnerable farming communities in Nepal can adapt to climate change in sustainable way. Simultaneously, it has also been supporting adaptation activities at ground like drip irrigation and plastic pond which  are helping to address the problem of unpredictable rains and droughts,  community seed bank is creating accessibility, conservation and use of genetic resources  , vegetable farming has helped people for increase in  nutrition consumption as well as served as source  of income , identifying and promoting the right variety for farming according to the local and geographical context.  It also promotes alternative energy solutions that benefit poor and vulnerable communities while providing sustainable economic benefits at meaningful scale.

DF also supports NGO Network on Climate Change, a network of Nepalese NGOs to strengthen their knowledge in climate change so that they are able to integrate activities in their existing programs and projects and are also able to leverage funding for implementing climate change work in ground: which will contribute to decrease the climate change vulnerability. The network is acting as a forum for discussion on national climate change agendas and it brings climate concerns to the attention of national and international authorities in collaboration with other national, regional and international networks.

In addition, in home country Norway, DF advocates for Norway to take lead to support Climate Adaptation Initiatives and to contribute to funding mechanisms, such as Climate Adaptation Funds to developing countries and that these funds should really address the needs of most vulnerable groups.

 
Written by Reshna Udas, member of Spire´s international committee.