SPIRES STORE VERVEKAMPANJE 2014 er offisielt i gang. Kampanjen begynner fra og med mandag 11. august og varer fram til 31. oktober. I denne perioden håper vi å få med oss så mange som mulig (og gjerne de som er under 26 år).

Vi har et mål om at hver aktiv i Spire verver minst 4 personer til Spire. Da er vi sikre på å bli så mange som vi trenger for å sikre at organisasjonen ikke går dukken ved hvert minste økonomiske vindkast. I tillegg er flere alltid hjertelig velkomne i kampen for en mer bærekraftig klode og rettferdig framtid. Enten man er passiv støttespiller eller et aktivt medlem.

Anna, Ingrid og Mariel på Høyskolen i januar

Anna, Ingrid og Mariel på Høyskolen tidligere i år

Det kan være ganske hardt arbeid å overtale andre til å bli med i organisasjonslivet. Derfor vil det utvalget/lokallaget som verver flest bli premiert. Den spiren som får med seg flest nye mennesker i organisasjonen skal også få lønn for strevet. I tillegg har jeg utarbeidet mine ti beste råd for å få med seg folk i organisasjonen. Andre tips tas gladelig i mot. 

Her følger ti tips for verving: 

  1. Øv dere på å presentere hva Spire er så kort, konkret og fengende som mulig. Personlig liker jeg å si: «Vi er en ungdomsorganisasjon som jobber med bærekraftig utvikling og for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser gjennom politisk påvirkning og informasjonsarbeid» (selv om jeg innser at dette kanskje ikke er den mest fengende setningen). Potensielle passive medlemmer lurer ofte på akkurat hva slags arbeid de støtter som medlem.
  1. Hva er det som gjør at man har lyst til å være medlem i Spire framfor andre organisasjoner? På hvilken måte er Spire spesiell? Her er det også fint å svare personlig. NB! Spire er en av få ungdomsorganisasjoner som prøver å formidle og påvirke de store sammenhengene som skaper global urettferdighet og ressursskjevheter på flere plan.  Vi er en liten organisasjon som det er lett for hver enkelt person å gjøre en stor forskjell i.
  1. Hva liker personen du har foran deg spesielt godt å holde på med? Hva er denne potensielle nye Spiren god på? Prøv å vise personen du prøver å verve hvordan akkurat hun eller han kan bruke seg selv til å redde verden gjennom Spire.
  1. Hva skjer i Spire dette semesteret som den potensielt nye spiren kan engasjere seg i? Hva får man som passivt medlem av Spire? Det kan være kjekt å liste godene man får ut av å være medlem. Men kanskje også hva Spire (om ikke verden) får igjen for et nytt medlem i Spire!
  1. Ikke vær redd for å spørre folk rett ut: Har du lyst til å bli medlem? Det er mye lettere å ta stilling til en konkret forespørsel enn å ta initiativ til å bli medlem selv.
  1. Pass på alltid å gi folk muligheten til å bli medlem på arrangementene Spire holder, selv om det ikke er et informasjonsmøte. Send rundt epostliste for eksempel. Dette gjelder også for foredragene vi holder.
  1. Lokk med mat! Det er mye lettere å få studenter til å møte opp på arrangementer hvis man også tilbyr fôr til middagssultne mager. Går det an å alliere seg med et kult og grønt prosjekt? For eksempel Framtidskafè?
  1. Ha en vervekampanje på nett, med kule bilder eller morsomme videoer. Går det an å utnytte seg av ulike bølger på sosiale medier, for eksempel å verve en person per tiende liker? Eller å «utfordre» venner til å bidra i vervingen?
Hey Boy, Wanne Go Sustainable ? Bærekraftig med Spire

Bli inspirert av fjorårets vervekampanje !

  1. Om du synes det er skummelt å ta kontakt med folk på stand for eksempel, kan det være litt lurt å velge hvem man går bort til med omhu. Unngå den stressa mannen med ørepropper som løper over plassen. Prøv deg heller på den jenta som kikker nysgjerrig over på standen som tusler bortover som om hun hadde all tid i hele verden. Men ikke tenk at du er dårlig til å verve om du blir avvist! Det blir vi alle.
  1. Sist men ikke minst, tenke over hvorfor du selv er medlem. En personlig historie/argumentasjon vil være mer effektivt enn generell. I tillegg er det et supert triks om du skulle få jernteppe mens du prøver å verve noen.

–           «Hvorfor burde jeg bli medlem av Spire?»

–          «Vel, jeg ble medlem fordi…»

Leser du dette og vet med deg selv at du IKKE er medlem av Spire, men har lyst til å bli med? Send en sms til 2434 med kodeord Spire og din epostadresse eller meld deg inn her. Husk å skriv på hvem som vervet deg og hvilket lokallag/utvalg. 

Velkommen til Spire!!!

Elvelangs ved Akerselva med Spire

Spire på stand under Elvelangs i Oslo

Skrevet av:  Andrea Weme, organisatorisk nestleder i Spire

For tredje år på rad arrangerte Framtiden i Våre Hender og Kirkens Nødhjelp Matgilde mot hungersnød på torget i Trondheim, og Spire Trondheim var med og bidro. I flere dager på forhånd samlet vi sammen mat fra dagligvarebutikker og bakerier som ellers ville havnet i søpla. Så på lørdag 21. juni stilte vi oss opp på torget og delte ut mange deilige matretter helt gratis. Hvis man allikevel følte behov for å gi noen mynter så var Kirkens Nødhjelp der for å samle inn penger til krigens ofre i Syria. Til tross for dårlig vær var det mange som møtte opp og spiste lunsjen sin hos oss. På storskjermen rullet et slideshow med fakta og tips for å redusere matkasting (se linkene under).

Spire er med på Matgilde i Trondheim

Siste kvelden før matgildet var jeg med Miljøpartiet de Grønne på dumpster-diving eller konteinerdykking. Denne maten ble ikke brukt i matserveringa. Vi la den i en haug (Matberget) der folk kunne forsyne seg og ta med hjem.

Spire er med på Matgilde i Trondheim

De 830 millioner menneskene som i dag lider av alvorlig underernæring, kan bli mette på mindre enn en tredel av den maten som kastes i USA og Europa. Ti prosent av klimagassutslippene i den rike delen av verden kommer fra dyrking av mat som aldri blir spist. Flere politiske partier i Trondheim har bedt oss om innspill til miljøpolitikken. Da har vi selvsagt også gitt dem noen innspill som kan redusere matkastinga i Trondheim. I Oslo har man opprettet en matsentral der de samler inn mat fra butikkene som ellers ville blitt kastet, og så deler de ut til hjemløse og narkomane. Det er på tide å opprette en slik matsentral her (og i andre byer) også.

Spire er med på Matgilde i Trondheim

Aldri før har mulighetene til å redusere matsvinnet vært så gode som nå. Likevel har kanskje aldri så mye mat gått til spille. Årsakene er mange. Agurker som er for krokete blir sortert ut før de kommer til butikken. Potetene er for små eller for store. Kanskje blir aller mest verdifull mat kastet fra båter og fiskemottak, når fangsten består av feil sort fisk eller fisk som ikke holder ønskede mål, eller når kvotetaket er nådd før trålposen er tømt i lasterommet. EU anslår at mellom 40 og 60 prosent av fisken som blir tatt av EU-båter, blir kastet død eller halvdød tilbake i havet.

Her er linken til slideshowet:

http://vimeo.com/99015099

Og her er noen andre relevante linker:

http://www.fao.org/docrep/014/mb060e/mb060e.pdf

 

Skrevet av: Spire Trondheim

 

I 2012 budde eg eit halvt år i Kathmandu, og når eg no er tilbake, to år etterpå, er det mange av mine nepalske venner som anten har eller skal flytte utanlands. Nokre for å studere, men flesteparten for å jobbe. I Nepal migrerer dagleg over 1700 menneske ut av landet[i]. Mange av desse er unge nepalarar på jakt etter arbeid, og for mange går reisa til land i Persiabukta som Bahrain, Qatar og Dei sameinte arabiske emirata.

At unge nepalarar søkjer ut av landet var eit tema som vart tatt opp fleire gonger i løpet av workshopen vi Spire-representantar nettopp har deltatt på i Nepal, med tittelen Engaging Youth in Research and Development. Workshopen var organisert av LI-BIRD (Local Initiative for Biodiversity, Research and Development), ein nepalsk NGO som arbeider for å betre livsgrunnlaget til fattige på landsbygda og marginaliserte småbønder. LI-BIRD ynskte å få idear til korleis dei og andre organisasjonar i større grad kan involvere unge i sitt arbeid. Fleire nepalske ungdomsorganisasjonar som arbeider innan felta jordbruk, klima og matsikkerheit var inviterte til workshopen. Og Spire! Det var ein svært fin bukett av engasjert ungdom som delte tankar og visjonar om framtida i Nepal, samt gode diskusjonar kring korleis ungdom kan bidra til løysingar på utfordringar knytt til klimaendringar og jordbruksutvikling i Nepal.

Spire i Nepal

Mange glade workshopdeltakarar. Den nepalske regjeringa definerer ‘youth’ som alle i alderen 16-40 år. På workshopen dekte vi heile aldersspennet. Foto: LI-BIRD

 

Spire var ein av dei fyrste organisasjonane ut til å presentere sitt arbeid. Vi hadde i tillegg fått førespurnad om å dele ei suksesshistorie frå vårt arbeid. Vi valde å fokusere på kampanjen for eit framtidsombod, og fortalde om og viste bilete frå hinderløypa for ei bærekraftig framtid som Spire bygde framfor Stortinget i kampanjeuka denne våren, eit byggverk som bestod av nærmare 400 pallar. Det fyrste spørsmålet vi fekk då vi var ferdige var: »what did the police do? didn’t you get problems, didn’t it get violent?» Dette spørsmålet sette tankane mine i sving. Det er ikkje det fyrste spørsmålet eg ville komme på å stille i ein liknande situasjon. Faktisk er det ganske langt ned på lista over spørsmål eg hadde komme på og stilt. Det seier noko om kor ulike kontekstar vi som ungdomsorganisasjonar i Noreg og Nepal arbeider i.

Spire i Nepal

Vi presenterer Spire! Foto: LI-BIRD

 

Klimaendringar er eit tema som har stått sentralt på workshopen, både for gruppediskusjonane og for fleire av suksesshistoriene organisasjonane presenterte. Nepal er eit av dei landa som er mest utsatt for naturkatastrofar, både når det gjeld jordskjelv, klimaendringar, flod og jordskred. I grupper diskuterte vi korleis ungdom kan bli meir involvert i forsking og utvikling. Svært mange deltakarar peika på viktigheita av å implementere den kunnskapen vi lærer. Dette bringer meg igjen tilbake til poenget eg gjorde innleiingsvis, om det store talet unge som årleg reiser ut av Nepal for å søkje lukka i andre delar av verda. ’Brain drain’ er ei kjend utfordring for mange utviklingsland. Korleis kan vi motverke denne trenden?

Spire i Nepal

I grupper diskuterte vi korleis ungdom i Nepal kan og bør involverast i forsking og utvikling.

 

På workshopen fekk vi høyre eit inspirerande foredrag om ungt entreprenørskap i Nepal som eit mogleg svar. Nepalaren Tulsi Giri presenterte verksemda han har stått i spissen for å bygge opp, the Bazaar, ein marknad for sal av økologisk, kortreist mat. Tulsi var opptatt av potensialet til lokale matsystem som eit alternativ til internasjonal import, eksport og transport. Innleiingsvis gjorde han eit poeng av at det ikkje handlar om å mobilisere dei unge, men å involvere dei, slik at dei saman kan bygge noko. Ei utfordring han har møtt i si verksemd er at dei unge han sysselset etter få månader, når dei har tent opp nok pengar, seier opp jobben for å dra utanlands. Difor, forklarte Tulsi, må dei unge involverast som entreprenørar, slik at dei skal ynskje å bli i landet og investere sin kreativitet og sitt pågangsmot i Nepal heller enn å reise ut.

Det er ingen tvil om at nepalsk ungdom er full av kreativitet og engasjement for å saman forme den kvardagen og verda vi lev i. Diskusjonane vi har hatt gjennom workshopen  viser at sjølv om vi står ovanfor ulike kontekstuelle utfordringar i vårt arbeid i Noreg og Nepal, deler vi måla om ein berekraftig og rettferdig bruk av ressursar, samt viktigheita av å inkludere og fremme synspunkta og stemma til dei unge. Alt engasjement og pågangsmot hos ungdommane vi har vore i lag med dei siste dagane fekk meg til å ynskje at eg kunne vere ‘forever young’, og at eg var i byrjinga av 20-åra heller enn å nærme meg slutten.

Tusen takk til LI-BIRD, ved Lise Bjerke og Camilla Sæbjørnsen som er på Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet til LI-BIRD, for å invitere oss på workshopen, og takk til alle deltakarar for eit realt påfyll engasjement og inspirasjon! Klikk her for å sjå ein kort video LI-BIRD har laga frå workshopen.

 

Skrive av Ingvild Mangerud, internasjonalt utval i Spire.

[i] http://nepal.iom.int/jupgrade/index.php/en/iom-nepal

 

Vi i Spires klimautvalg har denne våren ønsket å sette fokus på hverdagsløsninger til et problem som kan føles overveldende og av og til håpløst: klimaendringer. I februar og mars inviterte vi til en rekke lunsjforedrag på Blindern med tittelen “Kreative løsninger på fossile problemer” (10 poeng for ordspill) hvor vi blant andre hadde Kristin Sunde fra foreningen Laboratoriet som lager finurlige innretninger av elektronisk avfall. Genialt gjenbruk syns vi i Klimautvalget, og her kan du lese mer om akkurat dette lunsjforedraget!Vi ønsket å avslutte denne positive våren med kuler og kanoner og arrangerte derfor en klimavennlig fest den 6 juni. Det ble til en helaften med foredrag, mat & drikke og underholdning! Til kvelden hadde vi leid Bjørnehuset, som er et flott tømmerhus øverst på St. Hanshaugen. Det ligger veldig sentralt, så å ta sykkel eller beina fatt for å komme seg dit var ikke noe problem!

Nora og Are ser til at folk vet hvor de skal!

Inspirerende foredrag

Kveldens faglige innhold stod Einar Wilhelmsen fra miljøstiftelsen Zero og Christoffer Ringnes Klyve fra miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender for. Einar holdt et morsomt og spennende foredrag om teknologiske løsninger for å redusere utslipp, og hvordan veien til fornybarsamfunnet ikke er så lang og håpløs som det kan virke som. Christoffer fortalte engasjert om hvordan klimavennlige løsninger må være enkle og morsomme for at folk som ikke er like miljøengasjert som oss skal omfavne dem. Han trakk frem el-sykler som et veldig godt eksempel på miljøvennlig transport som også er morsomt, noe som kan sees på ”el-sykkelgliset” til heldige innehavere av en slik.

Spires leder Mari Gjengedal ønsker velkommen

Spires leder Mari Gjengedal ønsker velkommen

 

Christoffer Ringnes Klyve fra Framtiden i våre hender

Christoffer Ringnes Klyve fra Framtiden i våre hender

Einar Wilhelmsen fra Zero hos Spire

Einar Wilhelmsen fra Zero

 

Vegetarmat

Kjøttproduksjon er en storforbruker av både energi, vann og areal. I norsk kjøttproduksjon blir det brukt mye kraftfôr laget av soya fra Brasil. Dette er en problematikk som er høyaktuell, og vi i Spire vil rette fokus mot dette gjennom årets kampanje, som skal handle om nettopp soya.

Det finnes mange gode ting å spise som ikke er kjøtt, også grillmat!

Det finnes mange gode ting å spise som ikke er kjøtt, også grillmat!

 

Etter foredragene ble det servert soyafri, vegetar-grillmat. Anna og Nora fra Klimautvalget var kveldens kokker og serverte grillet surdeigsbrød med norsk chêvre, honning & valnøtter, sennepsmarinerte grønnsaker på spyd og en potetsalat med rapsoljevinaigrette.Maten ble en stor suksess og det var ingen som klagde på fraværet av både pølser og koteletter!

 

Vi tenkte nøye gjennom menyen på forkant for å gjøre den mest mulig miljø- og klimavennlig. Her er noen av valgene vi tok:

 

Surdeigsbrød på økologisk korn

Økologisk matproduksjon verner om det biologiske mangfoldet og jordkvaliteten. Omlegging til mer miljøvennlige matproduksjonssystemer er en del av løsningen på klimaproblemene. Et småskala landbruk basert på agroøkologiske metoder, er et klimavennlig landbruk!

 

Økologisk surdeigsbrød og norsk chêvre klare for grillen

Økologisk surdeigsbrød og norsk chêvre klare for grillen

Norsk geitost

Når geiter går på beite på sommeren beiter de mer på busker enn gress, og gjør en god jobb for å holde landskapet åpent. Stadig ytres det bekymringer over norsk kulturlandskap som gror igjen, geiter er en av løsningene! For å oppnå matsikkerhet globalt er det en forutsetning at alle land tar i bruk lokale ressurser så langt det er mulig. Hvis Norge kan begrense importen av kraftfôr og ta i bruk potensialet som ligger i brakklagte landbruksområder og utmarksbeiter, er vi kommet en bit på vei!

Honning

Honningbiene er viktige for pollinering av mange matplanter. I økologisk birøkt består bienes trekkgrunnlag vesentlig av viltvoksende planter som ikke sprøytes eller gjødsles. Honningen ble innkjøpt i Ommang Søndre sin gårdsbutikk da Spires matutvalg var på gårdsbesøk i forbindelse med årets såfrøaksjon litt tidligere i vår.

Kål

Hodekål dyrkes i åker og ikke i veksthus, noe som er mer klimavennlig. I tillegg kan kål lagres lenge og kan brukes til så mye mer enn bare fårikål!

Potet

Potet spises relativt uforedlet noe som gir et mindre energiforbruk. Potet gir god metthetsfølelse og er langt mer klimavennlig enn for eksempel ris!

Rapsolje

Nordisk rapsolje har blitt transportert kortere enn importert olivenolje. Restene fra rapsoljeproduksjon kan brukes til å lage kraftfôr!

Kveldens kokker trivdes både med å forberede og servere maten. Her serverer Nora Mathéson hjemmelaget saft laget på villrabarbra!

Kveldens kokker trivdes både med å forberede og servere maten. Her serverer Nora Mathéson hjemmelaget saft laget på villrabarbra!

Anna Karlsson er på gang med grillspydene!

Anna Karlsson er på gang med grillspydene!

Grillet surdeigsbrød med norsk chêvre, honning og valnøtter

Grillet surdeigsbrød med norsk chêvre, honning og valnøtter

En fin avslutning på en fin kveld

Når alle hadde forsynt seg av maten både en og to og tre ganger og solen holdt på å gå ned bak trærne, hadde vi gleden av å få besøk av Vetle Vik Gundersen og Andreas Høvsetfra bandet Verdensrommet. De spilte stemningsfull akustisk musikk for oss, og det var en fin avslutning på en meget bra kveld!

God stemning rundt bordet

God stemning rundt bordet

Duoen Verdensrommet avsluttet kvelden med å spille nydelig akustisk musikk for oss.

Duoen Verdensrommet avsluttet kvelden med å spille nydelig akustisk musikk for oss.

 

Skrevet av  Klimautvalget i Spire

Frå eit forureina og støyete, dog sjarmerande, Kathmandu, har me komme til den fredelege oasen Pokhara. Her ser det ut til å vere fleire syklar enn bilar – dette lovar godt! Me var båe spente på det vesle propellflyet som skulle fly oss inn til Pokhara by. Utsikten ned til alle vegar som snirklar seg opp og ned dei brattaste fjellsider i Nepal er fascinerande. Med snøkledde Himalaya i bakgrunnen var det ein fryd.

Pokhara

I Pokhara er ikkje trafikken på langt nær så intens som i Kathmandu

 

Me to spirene (Anbjørg og Ingvild) er glade for å vere på plass i Nepal, her me skal bruke den neste veka til å bli betre kjende med Union for Nature Conservation (UNC), som er ein nepalsk ungdomsorganisasjon som jobbar mot å auke nepalsk ungdom si merksemd mot og kunnskap om eit bærekraftig levesett, samt bevaring av biologisk mangfald.

 

Me har stått opp klokka 04.00 for å sjå soloppgangen over Kathmandu. Tikkaen i panna skal bringe oss hell og lykke i vårt arbeid i Nepal.

Me har stått opp klokka 04.00 for å sjå soloppgangen over Kathmandu. Tikkaen i panna skal bringe oss hell og lykke i vårt arbeid i Nepal.

 

I dag hadde me vårt fyrste møte med UNC. Dei fleste UNCarane studerar skogbruk på universitetet og er ein gjeng engasjerte ungdommar. Me fekk omvisning på campus der UNC held til ved Institute of Forestry, der me blant anna fekk sjå planteskulen til UNC.

 

På planteskulen gror UNC tre og planter som seinare omplantast ute i naturen

På planteskulen gror UNC tre og planter som seinare omplantast ute i naturen

 

Ein svært karismatisk og engasjerande leiar av UNC gav oss ein god introduksjon til temaa og arbeidsmåtane til UNC, medan vi presenterte Spire sitt arbeid for våre nepalske venner. Me har diskutert likskapar og skilnader mellom korleis vi ungdommar kan tilnærme oss politikarar i Nepal og Noreg. UNC var opptatt av at demokratiet si utvikling i Nepal gjennom dei siste åra har opna opp nye dører for ungdomsorganisasjonar til å bli høyrd i den politiske debatten. Me gler oss til å lære meir om UNC sitt arbeid gjennom dei neste dagane! Kanskje er det ein framtidig samarbeidspartnar vi deler bord med – vi er her i allefall for å undersøke og diskutere moglegheitene for eit framtidig partnarskap mellom UNC og Spire.

 

Spire-Anbjørg i lag med representantar frå UNC

Spire-Anbjørg i lag med representantar frå UNC

 

Her er det varmt og tidvis regnvått – men grønt og fint! Omgitt av hyggelege menneske og god mat er humøret på topp. Me kan ikkje tenke oss ein meir spanande måte å tilbringe juni 2014 på.

 

Lake Pokhara

Utsikt over Lake Pokhara

 

Skrive av Anbjørg Tovsrud og Ingvild Mangerud, medlemmar av internasjonalt utval i Spire.

Image


Klokken har så vidt passert seks, idet jeg setter meg ned i grålysningen for å forfatte dette. Som delegasjonens utpregede A-mennenske er jeg oppe først, mens de andre slumrer litt lenger. Men så lenge blir det ikke, for vi er som regel ute av døren innen klokken syv.

Idag er vår fjerde dag i Bonn, og forhandlingene går inn i sin tredje dag. For å fortsette opptellingen så er dette andre, og siste, dag med ministermøte, hvor vår klima- og miljøminister Tine Sundtoft er med. Det er også første dag sivilsamfunnet deltar ordentlig, da vi idag markerer #volveremos, og marsjerer inn igjen etter walk-outen på COP 19, i Warsawa i desember ifjor.

Men det at sivilsamfunnet “offisielt” marsjerer inn idag, betyr ikke at vi ikke har deltatt i forhandlingene så langt. Vi er jo alle tre ferske førstereisgutter på konferanse, og det er ganske mye nytt å sette seg inn i. Jeg har en liten fordel over de andre ved at jeg har deltatt på FN-møter før, og kjenner til gangen i det, språket som brukes og formalitetene rundt det, men i likehet med de andre har jeg ikke representert en sivilsamfunnsorganisasjon før, og i den forbindelse er det endel kodekser og normer å sette seg inn i, i tillegg til det rent faglige og tekniske. Heldigvis er et møte som dette i Bonn et realt krasjkurs i hvordan forhandlingene foregår, og man lærer masse av å være i rommet, gå i gangene, og ikke minst snakke med alle som er her, fra andre unge sivilsamfunnsaktivister til rutinerte forhandlere som er ringrever på spillet. Det unike med mellomforhandlingene er at det er mye mindre skala enn de større COPene, slik at avstanden mellom ulike aktører nærmest hviskes ut. “Badge-feberen” som eksisterer overalt ellers i FN-systemet er nærmest ikke-eksisterende her, og det gir en unik mulighet for å knytte nettverk og være med på forhandlingene. Blant annet har vi fått muligheten til å møte Tine Sundtoft, hvor vi fikk høre litt om hennes, og delegasjonens strategier for forhandlingene, samt å komme med innspill til hva vi synes er viktig. Dette var en spennende og unik mulighet til å få innblikk i hva den norske delegasjoen tenker, og innspillene vi kom med, gjennom ForUM, ble tatt godt imot. Det er et flott initiativ for Klima- og miljødepartementes side, og vi setter pris på den gode oppfølgningen vi og andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner får.

Så noen refleksjoner rundt forhandlingene. Så langt har forhandlingene vært relativt generelle, og det har vært lite bevegelse når det gjelder å øke ambisjoner og målsetninger. Men det er fortsatt tidlig, og man jobber fortsatt med å sørge for at prosessen er oversiktlig og universell. Dette er viktig for å bygge konsensus rundt prosessen, samt å avdekke forventningene de ulike partene har. Det man driver med nå er “preambular”, altså innledende, som må på plass før man kan flytte forhandlingene inn i den mer konstruktive fasen, hvor man får på plass tekstforslag og kan begynne med det reelle forhandlingene. Håpet er at man skal få unnagjort den innledende fasen her i Bonn, slik at man enda har god tid til den konstruktive fasen i Lima.


 

Samlet


Om det håpet blir oppfylt gjenstår å se, men foreløpig er det positivt å se at det synes å være bred enighet om at man må få til noe med en viss ambisjon, og det må skje raskt. Konvensjonens mer betente temaer som ansvars- og byrdefordeling, tap og skade, finansiering av både tilpasning og kutt lurer selvfølgelig i luften, men foreløpig er ikke forhandlingsklimaet merkbart forsuret av dette.

Men det er alikevel et godt stykke igjen til vi har en ferdig avtale, og mange tråder som må knyttes opp før COP21 i Paris 2015. For å få til dette kreves det en betydelig høyning i ambisjonsnivå, og her må Vesten ta lederrollen. Fra norsk hold har man jobbet mye for å skru opp ambisjonsnivået, Men har vært klar på at man vil være villig til å øke nivået ytterligere hvis andre høyutslippsland vil være med på leken. Både i møtet vårt med den norske delegasjonen og i talen ministeren holdt i plenumssalen kom det fram indikasjoner på at man vil vurdere om betingelsene for å skru opp egne forpliktelser nå var innfridd. Vi i Spire-delegasjonen mener at USA og Kina nå har spilt ballen til Norge og andre som har lovet mer ambisiøse kutt, og vil jobbe for å følge opp dette.

Det var det jeg rekker i denne omgang, muslien er spist opp, kaffen kald, og det er på tide å knytte slipset og komme seg på forhandlinger. Vi kommer tilbake med mer ganske snart, blant annet om arbeidet vi har gjort med andre ungdomsorganisasjoner gjennom #YOUNGO. I mellomtiden må dere huske å følge oss på Twitter, Instagram og Facebook, for stadige oppdateringer langs veien!

– Eilif Swensen

Politisk nestleder og medlem i Klimautvalget

 

Superbonde t-skjorte “Superbonden kjemper for en GMO-fri framtid”

Superbonden kjemper for en GMO-fri framtid. Foto: Anja Bergersen

Whew! Eksamene er nesten ferdige. Sola har begynt å skinne. Nå har tida kommet for å se frem til en deilig sommer! 

Men vi i Spire er ikke bare fornøyde med å hilse den deilige Oslo-sommeren velkommen. Vi vil óg hilse på en deilig framtid — en framtid fri for genmodifisert mat og store bedrifter som kontrollerer vår tilgang til sunn mat. Derfor nøt vi forrige ukes deilige vær med å stå sammen mot GMO.

 

Spirer kaster frø “Glad i frø!”

Glad i frø! Foto: Anja Bergersen

På torsdag, 22. mai dro 15 Spirer til Bygdø Kongsgård, den økologiske kongelige gården rett utenfor Oslo sentrum. Der, sammen med nesten 100 deltakere på #Såfrøaksjonen2014, hørte vi på gode appellanter fra et bredt spekter av det norske samfunn, vi sang  “Jeg er havren,” og vi sådde fire forskjellige typer korn. Etter såingen, spiste vi alle sammen og det var kos og morro inntil den fine sola begynte å gå ned. 

Men vi var ikke alle ferdige med å feire en GMO-fri framtid. På lørdag 24. mai dro fire Spirer igjen ut på tur til Søndre Ommang, en økologisk, biodynamisk gård utenfor Hamar.  Gården var helt nydelig, spesielt for oss som bor i Oslo og ikke har så mange muligheter til å komme ut av den store byen. Vi koste oss igjen med interessante appeller, såing, god mat og godt selskap — spesielt med de søte unge geitene på gården!

 

Maria med geiter “Kos på Søndre Ommang”

Kos på Søndre Ommang 

#Såfrøaksjonen2014 var en mulighet for nordmenn til å feire. Vi feiret sola, vi feiret vennskap, vi feiret framtiden. Jo, eksamene er viktige, og jo, ikke alle har tiden eller ferdighetene til å dyrke egen mat. Men #Såfrøaksjonen2014 var et øyeblikk til å ta en pause, nyte sol og friluft, og tenke på “Hva slags framtid vil jeg så?”

God sommer, alle sammen! Og god — GMO-fri, selvfølgelig — framtid! 🙂

 

Elyse Leonard, Matutvalget i Spire

 

Barn var med på laget til å så en bærekraftig framtid!

Barn var med på laget for å så en bærekraftig framtid! Foto: Anja Bergersen

 

Just because I care and I believe in a better and sustainable world I decided myself to become vegetarian. For about five months I haven’t eaten any kind of meat and I have tried to reduce the amount of egg, milk and dairy products since then. When I tell my friends about my decision, not everybody gets it. And immediately they come with: “so, Daniela, why are you vegetarian? Don’t you eat chicken? Don’t you eat fish? Don’t you drink milk? What about eggs?”

Spire1

(Photo: Daniela Fortin)

I come from Chile, a country of great meat eaters where every weekend there is at least one social happening around a grill full of meat (yes, the weather allows it!). So imagine how unconceivable being vegetarian is for them. As they don’t consider chicken as meat, whenever visiting friends or family back home, I nicely get a piece of chicken breast or leg on my plate…. nice of them, but OMG!

 

(Photo: Daniela Fortin)

(Photo: Daniela Fortin)

Most people think we need proteins from meat to survive, to grow and get strong, to build nice muscles and get a six-pack. But the reality is that people believe in many myths and they are proven wrong. I understand people’s concerns, but relax. The fact is that we do not need meat and the planet needs us to stop eating it. The American Dietetic Association recognized in 2009 that “humans have no inherent biological or nutritional need for animal products”, and therefore, “vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases”.

Since I am new in this new mysterious world of vegetarianism and I am still on my way to tell everybody about it, I keep surprising friends and colleagues when asking for a veggie dish at a restaurant or leaving half of the plate uneaten. You’d be surprised if you knew me; as a proper Chilean I used to eat a lot of meat and I loved it … still do love it. However, just because I care, I decided to be aware of what to eat and what not to eat. The reason goes beyond my health care, I am still very young to think about it, or at least that is what I believe, even if I am turning 31. Ups, should I be worried? Anyway, the primary motivation for becoming vegetarian is because I care; I care about reducing energy consumption, rain forest destruction, about the air I breathe, the global warming, water pollution and scarcity, desertification, misuse of energy resources, and I care about world hunger. Raising animals for meat has all these consequences. A report from the Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) says that livestock production is one of the major causes of the world’s most pressing environmental problems.

 

In Latin America, particularly in Argentina and Brazil, forests and rain forests have been cut down, burned and cleared to create pasture for beef cattle. This is because while grazing occupies 26 percent of the Earth’s terrestrial surface, feed crop production requires about a third of all arable land. Consequently, more and more land is needed for an industry that is growing fast day by day. According to FAO some 70 percent of previously forested land in the Amazon is now used as pasture.

The world’s top crop for animal feed has been, for the last 20 years, soy or soya (in Portuguese or Spanish). According to http://www.soyatech.com: “About 85 percent of the world’s soybean crop is processed into meal and vegetable oil, and virtually all of that meal is used in animal feed.”

 

(Photo: FAO)

(Photo: FAO)

 

I honestly believe that the most significant thing I, as an individual, can do for changing the actual scenario is to become vegetarian. Each one of us can do this. Even if it is difficult, I am sure it is not impossible. I did, and I am Chilean! Eating a vegetarian diet allows us to «tread more lightly on the planet.»

Spire’s next campaign: “Soya til besvær”, which aim to promote sustainable alternatives to soy, it is also a viable and significant way to care and help in changing the livestock impact on the environment. The campaign will highlight the problematic aspects of Norwegian soy imports and how production contributes to environmental degradation in Brazil. The campaign work starts now! So either stop eating meat or just bli med i Spire!

 

By Daniela Fortin, Spire

 

 

 

 

Spireforum
Onsdag 30. april arrangerte Spires handelsutvalg i samarbeid med Changemakers handelsutvalg Onsdagsforum om “Handel og bærekraftig utvikling”. Bærekraftig utvikling er forankret i både Spire og Changemaker, men for handelsutvalgene har det vært vanskelig å integrere miljøaspekter inn i vårt arbeid. Mens utvalgene har jobbet med store økonomiske spørsmål som handelsstrukturer, utenlandske direkteinvesteringer og landran har miljøsidene ved verdenshandelen kommet mer som en ettertanke. Dette seminaret var et første forsøk på å forankre miljøspørsmål i vårt handelsarbeid.

Seminaret begynte med et foredrag fra Aled Dilwyn Fisher fra Norsk Senter for Menneskerettigheter. Aled har bakgrunn fra rettferdig handel-bevegelsen i Storbritannia og holdt en imponerende presentasjon som tok for seg nær sagt alle aspekter ved temaet. Første halvdel av presentasjonen tok for seg hvordan handel påvirker bærekraftig utvikling i dag. På en original måte klarte Aled å knytte miljøskadelige aktiviteter til menneskerettighetsbrudd. Menneskerettigheter handler om å beskytte grunnleggende behov, og når land i Nord overutnytter ikke-fornybare ressurser fratar vi behovene (rettighetene) til mennesker i Sør. For å oppfylle menneskerettighetene kreves det lik fordeling av det økologiske rommet. Handel påvirker økologien både direkte og indirekte. Frihandelsavtaler fører til spesialisering og eksportrettet jordbruk i Sør, som legger press på jorda, skogen og småbønder. Frihandel bidrar også til økt produksjon og bruk av ressurser. I tillegg har handel en direkte effekt på klimagassutslipp gjennom transport. Indirekte kan handel bidra til et kappløp mot bunnen der land konkurrerer om å ha de slappeste miljøreguleringene, eller ved at handelsavtaler begrenser mulighetene for miljøreguleringer.

IMG_4816
Neste del av presentasjonen handlet om hvordan handel bør bidra til bærekraftig utvikling. Aled var klar på at handel bør sees på som et verktøy for utvikling, ikke som et mål i seg selv. Det er tre måter handel kan bidra til bærekraftig utvikling. 1. Handel må øke handlingsrom for stater til å gjennomføre bærekraftig politikk på. Dette kan skje dersom handel forsterker nasjonale tiltak og bidrar til å integrere miljøhensyn i økonomisk politikk. Denne handlingsfriheten må også kunne brukes av fattige land, og ikke utnyttes av rike land som proteksjonisme mot land i Sør. 2. For at ikke økt handlingsrom bare skal kunne utnyttes av rike land, må også de globale ulikhetene reduseres. 3. Handel må også legge til rette for alternativer. Land må satse mer på lokaløkonomien, med lokal produksjon og forbruk. I tråd med Spires verdier mente Aled at matsuverenitet og beskyttelse av småbønder er måten å bekjempe sult på.

Etter foredraget var det klart for diskusjon og samtale over middag. Spires eminente politiske nestleder Siv Maren hadde laget indisk kikertgryte, Chana Masala. Mens deltakerne nøt maten gikk diskusjonen. Det var mange vanskelige spørsmål. Slik det internasjonale systemet fungerer i dag er handels- og investeringsavtaler mye mer effektive enn klima og miljøavtaler. Hadde det vært mulig å bruke sanksjonsmulighetene i handelsavtaler for å binde land til miljøavtaler? Kunne man for eksempel bruke handelssanksjoner mot land som ikke har innført karbonskatt? Vil det i så fall ramme fattige land urimelig? Hvordan kan miljøet ivaretas i handelsavtaler uten at fattige land ser på det som urettferdig diskriminering mot deres konkurranseevne? Hvordan kan vi sørge for at økt handlingsrom til stater faktisk også gjelder fattige land og ikke blir misbrukt av land i Nord?

Dette er vanskelige spørsmål som vi dessverre ikke løste denne gangen. En viktig konklusjon fra diskusjonen var imidlertid at det er vanskelig å trekke inn miljø i et såpass abstrakt tema som handelsstrukturer. Det er lettere å trekke inn miljø i de spesifikke sakene vi jobber med. Med vår nye soyakampanje kan vi dermed trekke inn hvordan norsk import bidrar til miljøødeleggelser. Med vårt arbeid mot landran kan vi vise hvordan det industrielle jordbruket også bidrar til avskoging og utarming av jorda. Når vi jobber med TTIP (EU-USA handelsavtale) kan vi avsløre hvordan avtalen kan svekke europeiske miljøstandarder. Når vi jobber med BITs kan vi kjempe mot at investorer får rett til å saksøke stater for miljøreguleringer. På Earth Summit i Johannesburg i 2002 var det flere land som talte for at WTO skulle være overordnet internasjonale miljøavtaler. Dette forslaget ble nedkjempet. Vi kan dermed i det minste jobbe for at handelsavtaler ikke undergraver de miljøavtalene som finnes.

Alt i alt var kvelden svært hyggelig og vellykket. Det var artig å samarbeide med Changemaker og vi håper det blir flere muligheter til å følge opp samarbeidet. Vi har allerede snakket om å ha felles skolering om miljøprovisjonene i WTO, noe som vil bli spennende.

Innlegg av Eivind Breidlid, Handelsutvalget i Spire

Organisatorisk nestleder, Andrea, og leder, Mari, nyter sola under Spires Stormøte

Organisatorisk nestleder, Andrea, og leder, Mari, nyter sola under Spires Stormøte

En uke har gått siden Spires Stormøte 2014 ble et faktum. Det er forbausende hvor lang tid det tar å organisere selv de enkleste ting. Jeg tilbrakte sene nattetimer i Mariboesgate 8 dagene før Stormøtehelgen med sirlig å velge ut innledergaver og planlegge maten med kokken. Hvilken avis duger best som innpakningspapir? Vil lederen i Utviklingsfondet ha “relax te” eller “vitalize”? Hva kan man lage uten kjøtt, gluten, melk og soya? Organisasjonssekretæren, også kalt den reddende engelen, holdt meg med selskap hele veien. Og tenkte på alt jeg glemte å tenke på. Som å printe ut sakspapirer, lage plakater, twittertag, changemaker-vitsepostkasse og andre nødvendigheter. Det var med andre ord ikke så veldig rart at både Trine og jeg møtte opp på M8 klokka åtte lørdag morgen, passe klamme i henda og tørre i munnen – bittelitt nervøse på hvordan Stormøtet kom til å gå.

Presentasjon av "Soya til besvær" kampanjen

Presentasjon av «Soya til besvær» kampanjen

Første dagen gikk heldigvis som smurt. Diskusjonene var i overkant raske i svingene, men vi kom oss gjennom dagen og forgrep oss på deler av morgendagens program og avsluttet nærmere en og en halv time før antatt møteslutt. Hurra for sol, middag og fest på verandaen. Stormøtet satte også i gang med storproduksjon av Changemakervitser – det var vår tid å ta igjen for et tiår med mobbing i samtlige hilsningstaler på Stormøtet. En av mine favoritter var “Hvor mange i Changemaker trengs det for å skifte en lyspære? Ingen, de ber Kirkens Nødhjelp betale en vaktmester” #Pappabetaler. Hevnen er søt! I tillegg til å diskutere oss gjennom politisk plattform, vedtekter, ÅRSMÅL (som før Stormøtet het det utrolig irriterende ordet “årsmålsetninger”) fikk vi hilsningstale fra Steinerhøyskolen og foredrag fra Naturvernforbundet. Honorata Gadja fortalte oss om utfordringer ved fornybarsatsning og tendensen til at økt fornybar energi ikke erstatter, men kommer i tillegg til fossil energi. Selv ble jeg veldig fornøyd med at hun serverte oss linken mellom energiproduksjon og forbruk i mottoet: “En kWh spart er bedre enn en kWh produsert”.

Aksel Nærstad kåret til Spires første æresmedlem - Mottar prisen på Skype fra San Francisco

Aksel Nærstad kåret til Spires første æresmedlem – Mottar prisen på Skype fra San Francisco

Søndagen var voteringsdagen og dagen for rørende stunder. Jeg er ganske sikker på at det var flere enn meg som satt med frysninger nedover ryggen og fårete smil da alle stemte for kampanjen “Soya til besvær”. Eller som satt med en stolt klump i brystet da de fikk veteranpin for mer enn to år i verv eller tre år som aktive spirer, og da vi så Aksel Nærstad motta æresmedlemskap på Skype helt fra San Fransisco. Det mest hjertevarmende øyeblikket for min del må ha vært da leder Mari Gjengedal tok avskjed med den avtroppende kjernegruppen. Da turen var kommet til politisk nestleder Siv Maren Sandnæs, kom ordene til kort for Mari og begge tok til tårene. For forrige helg var dagen kommet, der de to spirene skulle skille lag. Etter tre år med felles engasjement i matutvalget, Rio-kampanjen og arbeidsutvalget. Vi skal prøve å ta godt vare på Mari når Siv Maren slutter.

To av Spireveteranene, Kari-Anne og Zlata

To av Spireveteranene, Kari-Anne og Zlata

Allikevel tror jeg at det JEG ble aller mest rørt og takknemlig for, var at en liten hærskare spirer ble igjen og ryddet opp i en forrykende fart – tross en slitsom helg og en lang møtedag. Jeg følte at det var en liten forsmak på hvordan Spireåret 2014/2015 blir. En av kommentarene i evalueringen av møte oppsummerer det egentlig bedre enn jeg selv evner: “The love the people in Spire have for each other here made me want to work even harder”. Sukk! Gleder meg alt til å arrangere igjen til neste år.

Innlegg skrevet av Andrea Varga Weme, organisatorisk nestleder i Spire.