Onsdag den 16.10 lanserte Spire i samarbeid med Utviklingsfondet og Fian den nye kampanjen ’Superbonden’. Dette ble lansert i full fest på Blå i anledning Verdens matdag og var en del av ØKOSLO som foregikk sist uke.

Mimir Kristjánsson - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kvelden ble åpnet av Mimir Kristjánsson, bl.a. kjent som politisk journalist fra Klassekampen, som var konferansier for kvelden. Mari Gjengedal fra Spire og Arvid Solheim fra FIAN åpnet festen med kampanjens budskap om mer bærekraftig jordbruk med småskalabonden i spissen.

Ulike artister og appellanter kom for å underholde i lanseringen av kampanjen og for å nettopp sette oppmerksomhet omkring ulike produksjonsmåter i regi av småbonden, som er mer bærekraftig for fremtidens jordbruk og matvaresikkerhet.

Kari Helene Partapuoli - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet, var første appellant på scenen.

When Mary - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom bandet When Mary som åpnet kvelden med atmosfærisk musikk som dannet den gode stemningen for kvelden som det første musikkinnslaget.

Yngve Ekern - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Yngve Ekern, journalist og matskribent for Aftenposten kom etter hvert på scenen med sin humoristiske fortelling om sine erfaringer som matskribent og hvordan han ikke lenger bare er opptatt av hvordan man lager mat, men også hvordan han nå må være mer opptatt av hvorfor man skal velge bærekraftige produkter. Han fortalte også i sin underfundige fortelling om sitt første møte med den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug og hennes syn på norsk landbruk som kommunisme, noe som ble tatt godt i mot av publikum med latter.

Sarah Camille Ramin Osmundsen - Slampoesi - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kveldens andre musikkinnslag ble åpnet ved Sarah Camille Ramin Osmundsen, som også var på Spires lansering av kampanjen ’Stopp norsk Landran’ på Kulturhuset tidligere denne høsten. Vakker slampoesi med kontrabass. Utrolig fin stemning og masse applaus fra publikum.

Thomas Hylland Eriksen - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom Thomas Hylland Eriksen på scenen. Sosialantropolog og forfatter av en rekke fagbøker. Samt pensumlitteratur for Utviklingsstudier på Høgskolen. Igjen en person med mye humor og kunnskap. Gjennom sin kjennskap til internasjonale settinger snakket han bl.a. om Statoil og olje, samt spøkte spøkefullt om at vi nordmenn bare bryr oss om å kjøre kajakk og dra på hytta med alle bilene våres, og klarte å sette oppmerksomhet til viktige temaer som miljø. Opp i det hele sa han noe veldig klokt, nettopp at ”Den onde liberalismen har gode intensjoner, men konsekvenser”, noe som er veldig sant.

Bretton Woods - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Etter Eriksen var på scenen, kom countrybandet Bretton Woods, og mange kan vel lure på hvorfor de heter nettopp Bretton Woods, mens andre kan tenke til Bretton Woods-systemet med de tunge finansinstitusjonene i USA på 40-tallet som la bakteppet for mye av verdens internasjonale pengepolitikk. Det ironiske er at dette morsomme countrybandet synger om det å ville være en del av en NGO (noe som for øvrig ble tatt veldig godt i mot av publikum) og ekstremværet Katarina, for å nevne to.

Gatas Parlament - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Så kom Mimir opp på scenen igjen og avsluttet kvelden med en introduksjon av kveldens siste musikkinnslag som kveldens høydepunkt. Da var det ikke lenge før nemlig; Gatas Parlament kom på scenen. De rappet om retten til å elske og spøkte om sengekos, og en masse andre samfunnsaktuelle temaer, men med ei litta vri.

Alt i alt en kjempe bra kveld med utrolig bra konserter og gode appellanter med mye visdom. Lanseringen av kampanjen ’Superbonden’ er i gang.

Superbønder - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

”Superbøndene” Elyse og Anna kom i ført sine superbondekostymer og sørget for at alle virkelig skjønte hva kampanjen dreier seg om.

Innlegg av Mariel Nwosu, fra Matutvalget i Spire.

Nå er vi inne i siste uken av valgkampen, og politiske budskap og slagord er over alt. Alle vil at vi skal stemme på dem, og alle påberoper seg å ha de beste løsningene. Politikere snakker ofte om enkeltsaker. Skole er for eksempel en slager i valgkampen. Problemene i skolen skal løses ved hjelp av flere lærere, bedre lærerutdanning, skolemat eller flere karakterer, avhengig av hvem du spør. Helse er en annen sak. Problemene med helsetilbudene skal løses enten ved å bygge ut velferdsmodellen eller ved å privatisere institusjonene. Sånn går nu dagan. Politikernes hverdag består av en lang rekke enkeltproblemer som skal løses separat med spesifikke virkemidler.

Globalt har vi også problemer som skal løses. Vi har økonomiske problemer, med stor arbeidsløshet og lav produktivitet. Vi har store problemer med global helse og sykdommer som enkelt kunne vært behandlet. Vi har store problemer med sult og feilernæring, da nesten halvparten av verdens befolkning enten ikke får nok, eller får for dårlig, mat. Alle disse problemene er viktige. Men de aller viktigste spørsmålene knyttet til menneskehetens felles problemer, blir ikke stilt. Nemlig: hvordan henger alle disse problemene sammen? Hvordan påvirker de hverandre? Og hva er den viktigste utfordringen, som har mulighet til å påvirke alle andre problemer? Svaret på det siste spørsmålet er for meg ganske klart: det er klima- og miljøproblemene.

Klimaendringer vil påvirke alle mennesker på denne kloden. Kanskje på ulike måter, men alle vil bli påvirket. Klimaendringer vil komme med kostnader som påvirker våre økonomiske systemer. Klimaendringer og miljøødeleggelser vil påvirke hele vår globale matproduksjon. Klimaendringer vil påvirke helsen vår og levevilkårene våre. Samtidig vil vår interaksjon med naturressurser (overforbruk vs. bærekraftig forvaltning) påvirke hvordan levestandarden vår vil bli og hvordan vi kan klare oss i en verden som er varmere og villere.

Ikke bare vil klimaendringer påvirke hele kloden, men de som er fattigst i verden vil kjenne mest av de negative konsekvensene. For eksempel vil fattige bønder i Sør være veldig sårbare overfor ekstremvær og tørke. Spires venn, Kisilu fra Kenya, er en av disse småbøndene. Her kan du se hva han gjerne ønsker fra oss i Norge:

 


Som du skjønner er valget i Norge viktig ikke bare for oss nordmenn. Det er ekstremt viktig at vi tar vårt ansvar og går de skrittene som trengs for at klimaendringene begrenses. Men de største partiene virker likevel ikke så opptatt av disse store problemene. De er mer opptatt av å snakke om helse og skole. Og ikke minst: økonomi. Det å ha en voksende og sterk økonomi er visst viktigere enn å bekjempe klimaendringer eller sørge for at vi har et bærekraftig samfunn. Det som irriterer meg aller mest med mange av dagens politikere, er at de ikke klarer å se alle samfunnets utfordringer i sammenheng. De ser på klimaendringer som kun enda et problem som skal løses «en eller annen gang». De ser ikke at dette er et problem som henger sammen med alt annet.

Vi kan ikke velge å utsette klimaproblemet til vi har løst alle problemene med økonomien. Vi kan ikke vente til alle andre områder i samfunnet går på skinner før vi skal ta klimaendringene på alvor. Kanskje er det til og med slik at enkelte deler ved vårt samfunn, slik som økonomien og handelssystemene, faktisk er noe av det som bidrar til klimaendringer. Kanskje må vi endre måten vi lever på, måten vi forbruker på, måten vi handler på og måten vi måler verdi etter økonomiske størrelser på, for å faktisk ha en mulighet til å stanse klimaendringene og oppnå bærekraftighet? Da nytter det ikke å vente med klimaet til slutt!

Klimavalg2013 er en allianse av hele 100 organisasjoner som vil at politikerne skal gjøre de konkrete tiltakene som trengs for å forhindre en global oppvarming over 2 grader (og bare 2 grader kan være farlig nok!). De har seks politiske krav de mener alle politikere må ta på alvor, som jeg og resten av Spire helhjertet støtter. For å se lære mer om hvorfor det er viktig å ta klimaet på alvor, og hva de seks kravene innebærer, kan du se intervjuet som er av Klimavalgleder Svein Tveitdal under.


Og som en oppfordring til deg som skal stemme: Jeg håper du er smartere og mer langsiktig i tankegangen enn politikerne. Jeg håper du er kritisk til politikere som prøver å selge deg enkle budskap og enkle løsninger. Jeg oppfordrer deg til å se på sammenhengene og tenke på det STORE bildet!

Hvis du vil lese flere tanker om valgkampen og klima, kan du lese gjestebloggen min på den internasjonale klimabloggen Adopt a Negotiator.

Godt valg!

Mari Gjengedal, leder for Spire

Dette var innlegg i Klassekampen torsdag 4. februar

av Christian Bull og Trygve Larsen Morset, Spire

Den 4. januar i år trykte klassekampen en artikkel om Spires julegaveaksjon hvor vi ga såkorn til statssekretær Mina Gerhardsen og hele Stortinget. I ettertid har vi fått en rekke reaksjoner på noen upresise uttalelser vi hadde på trykk i denne artikkelen. I den forbindelse vil vi gjerne komme med noen presiseringer.

Bakgrunnen for aksjonen var norske krav ovenfor fattige land. Norge har i de siste årene framforhandlet en rekke frihandelsavtaler gjennom EFTA. Sammen med Sveits, Liechtenstein og Island setter Norge strenge krav for å gi fattige land markedsadgang til vårt område. Et av disse kravene er UPOV-tilknytning.

UPOV er, som nevnt i artikkelen, et internasjonalt regelverk som sikrer kommersielle planteforedleres økonomiske interesser ved å gi dem midlertidig monopol på kommersiell utnyttelse av beskyttede såvarer. Norge er selv en del av dette regelverket (den ”snille” 1978-versjonen) og har gjennom EFTA krevd at en rekke andre land skal være tilknyttet regelverket (1991-versjonen). Eksempler på dette er Jordan, Libanon, Marokko, Tunisia, Egypt, Albania, Serbia og Peru. Regelverket er altså ikke nytt, slik det stod i artikkelen. Det er heller ikke nytt at EFTA-landene krever slik tilknytning i sine frihandelsavtaler. Det er derimot forkastelig.

Regelverket (særlig UPOV-91) svekker småbønders rettigheter og undergraver deres muligheter for å sikre sitt levevilkår gjennom sårbarhetsreduserende jordbrukspraksiser. Store internasjonale agroselskap (som sveitsiske Syngenta) kan foredle videre på en kornvariant som er dyrket fram over generasjoner med avl, og få planteforedlerrett til den ”nye” sorten. Slike beskyttede såkorn må kjøpes av rettighetshaveren, det vil si at bønder ikke kan benytte såkorn fra egen avling uten å betale for det. Når bønder mister muligheten til å lagre, bytte og selge såkorn av egen avling mister de også et av de viktigste virkemidlene de har i kampen mot et stadig mer uforutsigbart klima, nemlig muligheten for å øke biomangfoldet på egen jord. Dessuten vanskeliggjør det tradisjonell planteforedling.

UPOV-91 regulerer i praksis fram private monopoler på verdens viktigste fellesressurs, nemlig det genetiske mangfoldet i jordbruket. Det dreier seg ikke om patenter slik det stod i artikkelen, men om plantesortsbeskyttelse. Kombinert med utstrakte patentrettigheter på såvarer gjennom TRIPS-avtaler, bidrar derimot UPOV til en internasjonal regulering som svekker småbønder og styrker de store internasjonale agroselskapene.

Vi i Spire mener denne utviklingen er diametralt motsatt av den som trengs. Det var derfor vi ga bort såkorn til politikere, fordi alle burde ha rett til å gjøre hva de vil med egne korn. Intet enkelt selskap burde få rettighetene til fruktene av generasjoners arbeid.

Departementet har angivelig trukket seg fra samtalene om immaterielle rettigheter i forhandlingene med India. Det applauderer vi, men det hjelper lite dersom det betyr at Sveits får styre forhandlingene og at Norge uansett godtar det endelige resultatet. Det at Norge ikke er aktivt inne med krav, betyr ikke nødvendigvis at politikken er endret. Vi håper derimot at den er det.

Norge gjør mye bra. Vi er bl.a. stolte av arbeidet vi gjør med å få WTOs patentregelverk mer i tråd med konvensjonen for biologisk mangfold, og med god grunn. Norge har derimot en lang vei å gå før vi fører en solidarisk handelspolitikk. Spire håper derfor at Norge vil slutte å ratifisere avtaler med krav om UPOV-tilknyttning, og at regjeringen heller jobber aktivt for bred annerkjennelse av bønders rettigheter til såkorn og for at all patent på liv opphører.