«Ja», tenker du sikkert når du leser tittelen. Her er mitt forsøk på å oppfordre deg til å tenke en gang til.

Det er enorme forskjeller og ulikheter i verden. Noen land er ekstremt rike mens andre land er ekstremt fattige. Forskjellene er også store mellom rike og fattige innad i land. Ofte hører vi at løsningen på de fattiges problemer er økonomisk vekst. «U-land må ha økonomisk utvikling for å bedre levestandarden for sine innbyggere», sier man. Og alle er enig i det, fordi det er viktig at de fattige i verden får det bedre.

Jeg vil gjerne rokke litt ved antagelsen om at økonomisk vekst er det viktigste for verden. Selvfølgelig trenger verdens fattige å få bedre livskvalitet. Men trenger egentlig verden samlet sett økonomisk vekst? Eller trenger vi snarere en bedre fordeling av de ressursene vi allerede har?

Den globale økonomiske ulikheten øker. Foto: Oxfam.

Den globale økonomiske ulikheten øker. Foto: Oxfam.

Organisasjonen Oxfam kom nylig ut med en slående rapport som tar for seg de store problemene med økonomisk ulikhet i verden. Her kommer det blant annet fram at de rikeste 85 menneskene i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning.

Du tror det kanskje ikke? Ikke så rart, for det er HELT VANVITTIG: 85 små folk eier like mye som ca 3,6 MILLIARDER mennesker. Det er så stor skjevfordeling at man ikke skulle tro det gikk an. Et annet eksempel er at den rikeste prosenten i verden eier 110 billioner dollar. Det er helt latterlig mye penger. Og forskjellene øker.

Riktignok har vi sett en positiv utvikling de siste tiårene med at stadig flere fattige mennesker i verden kommer seg ut av fattigdom, men når de fattige blir litt rikere, blir samtidig de rike veldig mye rikere, slik at forskjellene likevel øker. 7 av 10 mennesker bor nå i land hvor ulikhetene har økt i løpet av de siste 30 årene.

Økonomisk ulikhet, Oxfam

Denne grafen viser andelen av landenes inntekt som går til den rikeste prosenten av innbyggerne. Den ene prosenten tjener langt mer i 2012 enn den gjorde i 1980. Hentet fra rapporten til Oxfam.

Dette gjør at jeg stiller spørsmål ved den vedtatte sannheten om at verden først og fremst trenger økonomisk vekst. For hvor er det egentlig vi ser at mesteparten av den økonomiske veksten ender? Jo, hos de som er rikest fra før. Den samlede pengekaken blir større og større, men de fattige får likevel marginalt utbytte av den veksten.

Tenk om vi fordelte de enorme pengesummene på en mer rettferdig måte, da dere! Tenk hvor mange mennesker som kunne forbedret sine liv hvis vi begynte med å omfordele alle de pengene vi allerede har.

For eksempel kunne én årsinntekt fra de 100 rikeste milliardærene i verden avskaffe verdens fattigdom fire ganger. Det skal altså en relativt liten innsats til fra ganske få mennesker for å sørge for at alle mennesker i verden har det de trenger for et godt liv.

Det er mange negative ting med stor ulikhet i samfunn. Det skaper lite inkluderende samfunn, ustabile økonomier og en politikk som favoriserer de som er rike. En stadig større del av befolkningen får stadig mindre innflytelse på samfunnet, og det fører til usikre samfunn hvor folk har mistillit til politikere og samfunnsstrukturer.

Er det noen selvfølgelighet at de rike skal bli rikere? Er det slik at vi må godta at skjevfordelingen av ressurser skal være så stor som den er? Er det slik at økonomisk vekst alltid er et gode, og automatisk vil føre til at de fattige får det bedre?

Det rungende svaret på det er: NEI.

I Spire tror vi at det viktigste vi kan gjøre for at fattige folk skal få det bedre, er en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Det krever at vi innfører tiltak for å omfordele. Vi trenger rettferdige skatter, avskaffing av skatteparadiser, åpenhet om investeringer, bedre etiske handelsregler, skattelegging på finansielle transaksjoner, en progressiv velferdspolitikk på globalt og nasjonalt nivå og reelle demokratiske påvirkningsmuligheter for alle. Dette jobber Spire for, og er du enig i det er riktig, syns jeg du skal støtte vårt arbeid ved å bli medlem! 🙂

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

Det er det nok ulike meninger om, men hos Yara er det i hvert fall ingen tvil: Svaret er et rungende ja! Dette og flere andre ting lærte vi da vi deltok på Bærekraftskonferansen 2012, arrangert av Yara og Energigården onsdag 18. januar. Med tittelen ”Mat, bioenergi og klima: Konflikt eller mulighet?” hadde konferansen som mål å finne ut hvordan man kan produsere bioenergi effektivt og optimalt samtidig som man klarer å ivareta matsikkerheten og hensynet til klima. Det var mange spennende folk som var invitert til å holde innlegg, blant andre professor André Faaji (forsker for FNs klimapanel), Lars Peder Brekk (landbruks- og matminister) og Frederic Hauge (president for Bellona). Siden vi i Spire har lyst til å lære mer om bioenergi, syntes vi at konferansen passet midt i blinken for oss, og vi var spente på hva som var i vente!

Det var en overvekt av menn over 50 i grå dresser, både blant innledere og publikum, og de fleste så veldig alvorlige og business-aktige ut. Ikke så rart at Spires representanter (alle unge frøkner med klær med farger på) følte at vi skilte oss litt ut. Det ble i tillegg klart at vi hadde å gjøre med folk som hadde ganske andre meninger enn oss selv. Konferansen hadde nemlig bare så vidt begynt før Yaras konsernsjef Jørgen Ole Haslestad i sin velkomsttale slo fast at økologisk landbruk i hvert fall ikke kunne være en del av løsningen på å oppnå matsikkerhet og sørge for at antall sultende i verden går ned. Samtidig sa han at det i store deler av verden ble brukt altfor lite gjødsel, og at dette var et stort problem. Kanskje ikke det mest overraskende å høre fra en gjødselprodusent, men likevel ble det tydelig at det her kom til å bli diskutert en del ting som Spire ikke er helt enig i!

Det var et stort fokus på hvordan vi skal klare å utnytte ressursene for å møte behovet vi har for energi framover, og da var det hovedsakelig snakk om den rike verdens behov for energi. Noe som var veldig positivt, var at alle var flinke til å snakke om klima! Det ble diskutert hvordan man kan lage bioenergi på en mest mulig klimavennlig måte, og hvor viktig rolle skogen kan spille i dette. Alle var enig om at skogen er en stor og uutnyttet ressurs, spesielt i Norge. Det var også enighet om at vi er nødt til å fase ut fossile energikilder, og at det per i dag kun er bioenergi som er konkurransedyktig med fossil energi på en del områder. Derfor er bioenergi bra! Samtidig må ikke bioenergi ødelegge for tilgangen folk har til mat. Professor André Faaji, som snakket masse om forskning rundt bioenergi, slo fast at det ikke nødvendigvis kom til å komme en konflikt, dersom man valgte å produsere biomasse på land som lå brakk og var uutnyttet, og som uansett ikke egnet seg til å produsere mat. Frederic Hauge hadde et visjonært innlegg om et prosjekt Bellona holder på med som dreier seg om å dyrke alger i ørkenen og lage bioenergi av det. Det hørtes nesten så fantastisk ut at det er vanskelig å tro det går an!

Noe alle innlederne tilsynelatende var enig om, var at det i hvert fall var behov for å produsere mer mat. Ordene ”effektivisering av matproduksjonen” og ”høyere produktivitet per arealenhet” var noe som ble gjentatt mange ganger. Tilsynelatende er ”mer av alt!” svaret på alle av jordens sultproblemer. Vi i Spire er jo så klart enig i at det på sikt trengs å produseres mer mat, i og med at befolkningstallet øker. Samtidig syns vi det var rart at ingen nevnte noe om årsakene til at så mange sulter i dag: vi har jo nok mat i verden til alle, men urettferdig fordeling gjør at folk går sultne. Derfor kan ikke løsningen simpelthen være kun å produsere mer, vi må også sørge for at u-land har lagerplass og infrastruktur til å forebygge avlingstap, og at rike land slutter å sløse så mye med maten, for ikke å snakke om et mer rettferdig handelssystem for mat. Vi må rett og slett sørge for at den ekstra maten som blir produsert, faktisk kommer de sultne til gode, og ikke bare ender opp hos oss som allerede har mer enn nok fra før. Men det var det ingen som ville snakke om på bærekraftskonferansen.

Alt i alt syns vi likevel at vi lærte mye spennende i løpet av dagen. Og Spire fikk kommet med noen kommentarer som kanskje i det minste gjorde at noen av publikummerne fikk litt å tenke på. Vi fikk også litt å tenke på, og vil gjerne lære mer om både gjødsel, bioenergi og alger i ørkenen!

Hilsen de inspirerte Spirene Frauke, Julia og Mari!

Skrevet av Mari Gjengedal