Vi i Spire har lenge jobbet med matproduksjon, og hvordan dette påvirker miljø og samfunn. Vi vet at det er en rekke etiske, økonomiske og miljømessige spørsmål knyttet til maten vi kjøper i butikken. Etter flere år som aktiv i Spire har jeg blitt ganske flink til å reflektere over maten jeg kjøper og prøver så godt jeg kan å være en bevisst og etisk forbruker. Når jeg handler bruker jeg tid på å vurdere matvarene jeg kjøper, spesielt frukt og grønsaker. Her om dagen skulle jeg kjøpe tomater, det viste seg å ikke bli så lett som man kanskje skulle tro.

I utgangspunktet synes jeg cherrytomater er best, de er litt dyrere, men de smaker bedre. Dessverre hadde de ikke økologiske cherrytomater på min lokale Rema 1000. Så da sjekka jeg ut de vanlige tomatene. Jeg er glad i tomater, men synes at de store vanlige tomatene jeg får i butikken ofte er smakløse og tørre. Jeg drømmer tilbake til tomatene pappa dyrka i det lille drivhuset vi hadde i hagen da jeg vokste opp, de var dyp røde, saftige og fulle av smak, ikke oransje og knallharde som de som lå i grønnsaksdisken denne dagen.

Så stod jeg der da, og speida utover tomatene og jammen fant jeg ikke en pakke økologiske tomater! Supert!

Men vent nå litt… Det er jo ikke sesong for tomater i Norge nå i mars, tomatene er importert fra land med bedre forhold for tomatdyrking. Jeg ser litt nøyere på pakken: “ØKOLOGISK, Klasetomat, Oppr. Land: ISRAEL”

En rekke nye spørsmål dukker da opp i hodet mitt. Er tomatene dyrket på okkupert land? Jeg vet at det er ganske tørt i dette området, hvor får de vann nok til å dyrke så mye grønnsaker at de kan eksporteres til Norge? Er det egentlig forsvarlig å kjøpe disse tomatene??

Jeg bestemmer meg til slutt for å gå for de harde, ikke helt modne, ikke-økologiske/sprøytede tomatene fra Spania, og tenker mens jeg betaler at jeg må skaffe meg drivhus og begynne å dyrke egne tomater.

bilde

Da jeg kom hjem fra butikken googla jeg litt rundt og fant en rapport fra “Who Profits” om jordbruk i Israel. Israel eksporterte frukt og grønsaker for 2.1 milliarder amerikanske dollar i 2010, over 60 prosent av grønsakene gikk til det europeiske markedet, mye av dette ble dyrket på okkupert land bl.a. på Vestbredden. Dette landbruket er avhengig av irrigasjon, altså vanningssystemer. Vann som kommer fra Jordanelva eller fra ikke-fornybare grunnvannkilder.

For et år siden var jeg i Jordandalen, dog på den andre sida av Jordanelva fra Vestbredden. Der snakka jeg med jordanske bønder om vannmangel, et stadig mer alvorlig problem. Jordanelva er nå redusert til en liten bekk fordi mye av vannet er lagt i rør. Størsteparten av vannet fraktes inn til Israel og resten inn mot hovedstaden i Jordan, Amman. Jordandalen var en gang en fruktbar oase i det tørre midtøsten, men slik er det ikke lenger. Israel tar godt for seg av både dyrkbare jordområder og dyrebart vann, noe som fører til at palestineres mulighet til drive profitabelt jordbruk alvorlig krenkes. Dette minner jo tydelig om noe vi i Spire vet mye om, nemlig landran og medfølgende vannran.

Selv om jeg selvfølgelig ikke kan vite om de økologiske tomatene på Rema 1000 er dyrket på ranet land, konkluderer jeg med at i dette tilfellet var det riktig av meg å gå for de ikke-økologiske tomatene fra Spania, og at det jammen ikke er lett å være en bevisst forbruker!

Og hvis du lurer på hvorfor jeg synes det er så viktig å kjøpe økologisk mat, kan du jo sjekke ut denne fine filmsnutten: 

Innlegg av Siv Maren Sandnæs, politisk nestleder i Spire.

Det er det nok ulike meninger om, men hos Yara er det i hvert fall ingen tvil: Svaret er et rungende ja! Dette og flere andre ting lærte vi da vi deltok på Bærekraftskonferansen 2012, arrangert av Yara og Energigården onsdag 18. januar. Med tittelen ”Mat, bioenergi og klima: Konflikt eller mulighet?” hadde konferansen som mål å finne ut hvordan man kan produsere bioenergi effektivt og optimalt samtidig som man klarer å ivareta matsikkerheten og hensynet til klima. Det var mange spennende folk som var invitert til å holde innlegg, blant andre professor André Faaji (forsker for FNs klimapanel), Lars Peder Brekk (landbruks- og matminister) og Frederic Hauge (president for Bellona). Siden vi i Spire har lyst til å lære mer om bioenergi, syntes vi at konferansen passet midt i blinken for oss, og vi var spente på hva som var i vente!

Det var en overvekt av menn over 50 i grå dresser, både blant innledere og publikum, og de fleste så veldig alvorlige og business-aktige ut. Ikke så rart at Spires representanter (alle unge frøkner med klær med farger på) følte at vi skilte oss litt ut. Det ble i tillegg klart at vi hadde å gjøre med folk som hadde ganske andre meninger enn oss selv. Konferansen hadde nemlig bare så vidt begynt før Yaras konsernsjef Jørgen Ole Haslestad i sin velkomsttale slo fast at økologisk landbruk i hvert fall ikke kunne være en del av løsningen på å oppnå matsikkerhet og sørge for at antall sultende i verden går ned. Samtidig sa han at det i store deler av verden ble brukt altfor lite gjødsel, og at dette var et stort problem. Kanskje ikke det mest overraskende å høre fra en gjødselprodusent, men likevel ble det tydelig at det her kom til å bli diskutert en del ting som Spire ikke er helt enig i!

Det var et stort fokus på hvordan vi skal klare å utnytte ressursene for å møte behovet vi har for energi framover, og da var det hovedsakelig snakk om den rike verdens behov for energi. Noe som var veldig positivt, var at alle var flinke til å snakke om klima! Det ble diskutert hvordan man kan lage bioenergi på en mest mulig klimavennlig måte, og hvor viktig rolle skogen kan spille i dette. Alle var enig om at skogen er en stor og uutnyttet ressurs, spesielt i Norge. Det var også enighet om at vi er nødt til å fase ut fossile energikilder, og at det per i dag kun er bioenergi som er konkurransedyktig med fossil energi på en del områder. Derfor er bioenergi bra! Samtidig må ikke bioenergi ødelegge for tilgangen folk har til mat. Professor André Faaji, som snakket masse om forskning rundt bioenergi, slo fast at det ikke nødvendigvis kom til å komme en konflikt, dersom man valgte å produsere biomasse på land som lå brakk og var uutnyttet, og som uansett ikke egnet seg til å produsere mat. Frederic Hauge hadde et visjonært innlegg om et prosjekt Bellona holder på med som dreier seg om å dyrke alger i ørkenen og lage bioenergi av det. Det hørtes nesten så fantastisk ut at det er vanskelig å tro det går an!

Noe alle innlederne tilsynelatende var enig om, var at det i hvert fall var behov for å produsere mer mat. Ordene ”effektivisering av matproduksjonen” og ”høyere produktivitet per arealenhet” var noe som ble gjentatt mange ganger. Tilsynelatende er ”mer av alt!” svaret på alle av jordens sultproblemer. Vi i Spire er jo så klart enig i at det på sikt trengs å produseres mer mat, i og med at befolkningstallet øker. Samtidig syns vi det var rart at ingen nevnte noe om årsakene til at så mange sulter i dag: vi har jo nok mat i verden til alle, men urettferdig fordeling gjør at folk går sultne. Derfor kan ikke løsningen simpelthen være kun å produsere mer, vi må også sørge for at u-land har lagerplass og infrastruktur til å forebygge avlingstap, og at rike land slutter å sløse så mye med maten, for ikke å snakke om et mer rettferdig handelssystem for mat. Vi må rett og slett sørge for at den ekstra maten som blir produsert, faktisk kommer de sultne til gode, og ikke bare ender opp hos oss som allerede har mer enn nok fra før. Men det var det ingen som ville snakke om på bærekraftskonferansen.

Alt i alt syns vi likevel at vi lærte mye spennende i løpet av dagen. Og Spire fikk kommet med noen kommentarer som kanskje i det minste gjorde at noen av publikummerne fikk litt å tenke på. Vi fikk også litt å tenke på, og vil gjerne lære mer om både gjødsel, bioenergi og alger i ørkenen!

Hilsen de inspirerte Spirene Frauke, Julia og Mari!

Skrevet av Mari Gjengedal