Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Nylig har det blitt blåst liv i diskusjonen om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket i Nepal, etter at en annonse fra selskapet CG Seeds and Fertilizers reklamerte for salg av Monsanto mais- og grønnsaksfrø. Det var riktignok Monsanto hybridfrø og ikke GMO-frø som ble reklamert for, men mange setter et likhetstegn mellom Monsanto og GMO.

Monsanto er et selskap kjent for å utvikle, ta patent på og selge genmodifiserte såfrø. De er beryktede for å saksøke bønder som ved et uhell har fått GMO-frøene deres inn i åkeren sin. Kan et selskap som saksøker bønder for patentbrudd og som dermed begrenser bønders muligheter og rettigheter virkelig ha gode intensjoner når de etablerer seg i Nepal?

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

I 2011 var første gang Monsanto så muligheten til å spre sine såfrø i Nepal, med god støtte fra den statlige amerikanske bistandsetaten USAID. Planen var da å innføre subsidierte hybridfrø, men protester førte til at dette ikke skjedde. Situasjonen per i dag er at myndighetene kan forby import eller forskning på GMO, men det finnes ingen veletablert juridisk mekanisme for dette. Hittil er ingen GMO-er formelt registrert eller innført, men ingen vet helt hva som kan ha kommet over grensen.

I Nepal jobber jeg for organisasjonen LI-BIRD, som blant annet jobber med bevaring av biologisk mangfold, planteforedling og landbruksutvikling. Målet er økt matsikkerhet og inntekt for småbønder. GMO er et ganske nytt tema i Nepal, siden landbruket her ikke er like industrialisert som i for eksempel India. For å øke kunnskapen om GMO blant kollegaer, ble det derfor arrangert en diskusjon i LI-BIRD forrige uke, med tittelen GMO: Muligheter og begrensninger.

Alle bønder er avhengige av tilgang til såfrø, men noen typer såfrø kan føre til større avhengighet enn andre. Ved bruk av GMO må bønder kjøpe nye såfrø hvert år, noe de ikke trenger ved bruk av tradisjonell såfrøproduksjon. En av mine kollegaer sammenlignet tradisjonelle såfrø med Windows, og GMO-frø med Mac. Ved å bruke tradisjonell planteforedling har du som bruker større mulighet til å forandre innholdet og er ikke alltid avhengig av skreddersydde løsninger, altså Windows. Med GMO-frø har du ingen mulighet til å tilpasse innholdet, og du blir også i større grad avhengig av å bruke andre tilpassede løsninger, altså litt som med Mac. Avhengigheten kan i verste fall føre til økonomisk ruin for bønder, hvis prisen for GMO-frø og eventuelle tilhørende produkter går opp, og de ikke lenger har sin egen såfrøproduksjon å falle tilbake på. Dette var også konklusjonen under en test av GMO gjennomført av Nepal Agricultural Research Centre (NARC). Selv om GMO-frøene i tilfeller viste seg å gi større avling, ville de ikke anbefale å bruke det, da dette kunne føre til økt avhengighet for bøndene i Nepal.

GMO høres i utgangspunktet ut som et positivt prosjekt. I reklamer for GMO argumenteres det for at GMO kan øke verdens matproduksjon, og dermed mette sultende verden over. De fleste genmodifiserte organismene som eksisterer i dag har derimot gener som koder for resistens mot ugress- og innsektsmidler, og ikke for økt avling. Det kan argumenteres at resistens mot sprøytemiddel også kan føre til økt avling, men ønsker vi et landbruk med økt bruk av kjemikalier, hvor frøene blir levert med tilhørende sprøytemiddel? I tillegg til skadene det kan påføre økosystemet og menneskers helse, kan det også lede til at ugresset eller insektene utvikler resistens mot sprøytemiddelet. I motsetning til hybridfrø hvor intensjonen er høyere avling, kom vi i diskusjonen fram til at intensjonen bak GMO ikke alltid er like tydelig.

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Et annet poeng som ble fremmet er at selv om verdens matproduksjon økes løses ikke nødvendigvis sultproblemet, da det henger mer sammen med distribusjon enn den totale globale matproduksjonen. GMO-frø blir nå brukt i deler av verden hvor landbruket er industrialisert og hvor store monokulturer bekler landskapet. Som en av kollegaene mine påpekte er ikke GMO designet for selvbergede småbønder i Nepal. De er avhengige av biologisk mangfold, blant annet for å kunne sikre sin sårbare økonomi mot tapte avlinger på grunn av klimaforandringer. Monokulturer passer heller ikke inn i det svært bratte og kuperte landskapet hvor flesteparten av disse holder til.

I diskusjonen var også alle enige om at under- og feilernæring er et stort problem i Nepal. En teknikk brukt innen genmodifisering er å berike plantene med næringsstoffer som kan komme under- og feilernærte til gode. Et eksempel er golden rice; en ristype beriket med provitamin A. Men hvorfor bruke en beriket GMO-plante, når man kan finne høyt innhold av provitamin A i andre arter, som for eksempel mango og bladgrønnsaker i Nepal? Da er det bedre å beholde et lokalt biologisk mangfold som gir variert kosthold. Slik vil også andre næringsstoffer bli tilført kosten, som for eksempel golden rice ikke kan tilføre.

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning.  Foto: Tine72

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning. Foto: Tine72

GMO-verdenen blir regjert av et fåtall selskaper, og deres domene er stort sett lukket for omverdenen på grunn av forskningshemmeligheter og patentrettigheter. Kanskje på grunn av manglende åpenhet er det også lite uavhengig forskning som hittil har blitt gjort på effektene av å introdusere GMO. Dette fant vi ut at var et problem under diskusjonen, da mange av argumentene ofte var mest basert på mediedekning og såkalt folkeopinion, og lite basert på forskning.

Det var også forskjellige meninger om LI-BIRD bør ta et standpunkt for eller imot GMO, og siste ord ble ikke sagt i denne diskusjonen. Uansett var det enighet om at kollegaer som er ute i felt og møter bønder bør vite saklige argumenter både for og imot, og opplyse bøndene om alle begrensningene som finnes ved GMO. En mening jeg deler med mange av mine kollegaer er at det er god grunn til å være føre var, og si nei til GMO både i Nepal og resten av verden inntil vi har uavhengig langtidsforskning som beviser det motsatte.

Skrevet av Spire-medlem Lise Bjerke, student på Bachelor i India områdestudier, i permisjon for å jobbe ett år i Nepal som deltaker i en Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet i Norge og LI-BIRD i Nepal. Følg bloggen: liseandcamillainnepal.wordpress.com

av Odilia Häussler Melbøe, Spire Utviklingsfondets Ungdom 

I disse dager går det mot slutten av den interne behandlingen i regjeringsapparatet der det vurderes hvorvidt to typer GM-mais, maislinjene T25 og NK603 skal komme inn på det norske markedet. Til nå har ingen GM-mat vært godkjent i Norge, (med unntak av en midlertidig godkjenning av GM-fôr fram til september i fjor), så dersom regjeringen godkjenner disse maisene vil det bli en klar historisk endring. GMO står for genmodifiserte organismer, altså at plantene har fått endret sitt arvestoff ved bruk av genteknologi. I dag er flertallet av genmodifiserte planter enten resistente mot giftstoffer i sprøytemidler, eller produserer slike giftstoffer selv. De to maisene det er snakk om her er ikke et unntak, de er også genmodifisert til å tåle sterke sprøytemidler.

Det er mye som er usikkert med GM-mat. For det første er teknologien usikker. Det er blitt gjort lite forskning på giftproduserende planter og ikke minst helseeffektene dette har på mennesker, også på lang sikt. Noen forskere mener å ha funnet en link mellom GM-mat, for eksempel i Australia og USA, og stigende antall allergikere. I følge professor Per Brandtzæg ved Rikshospitalets patologiklinikk har vitenskapen en moralsk forpliktelse til å undersøke årsakssammenhengene her før genmodifisert mat kommer i salg i enda flere land.

I tillegg er det viktig å spørre hvem som finansierer forskning på GMO, og hvem som publiserer forskningsresultatene. Om det er Monsanto (multinasjonalt agrokonsern), med kontroll på rundt 90% av GMO markedet i verden, som står bak forskningsresultatene bør man stille spørsmål. Særlig når Monsanto har en historie som kjemisk selskap, der selskapet skjulte år med forurensning, og prøvde å fraskrive seg ansvar da innbyggerne i Alabama, USA merket konsekvensene av utslipp av miljøgiften PCB.   

At GM-frøene er patenterte understreker de store økonomiske interessene på markedet for GMO. Dette fører til at store selskaper får monopol på såfrø, som virker sterkt inn på hverdagen til bønder i sør. I India ser man for eksempel at mange bønder som produserer bomull, med GM-frø, kommer i et avhengighetsforhold til lokale lånehaier fordi de har måttet ta opp lån for kjøpe innsatsmidler til jordbruket som nettopp GM-frø og kunstgjødsel. Med et marked der amerikanske bomullsbønder blir subsidiert med 4 milliarder dollar i året, ustabile avlinger og GM-frø som bare lever en sesong, sier det seg selv at bøndene har det vanskelig. Avhengighetsforholdet og den store gjelden har vært medvirkende årsaker til den stigende selvmordsbølgen i India de siste årene, der så mange som over 100 000 bønder i hele India har tatt selvmord fra selvmordene begynte å bli registrert i 1997. 

En annen faktor med GM-frø er at spredningen av GMOer er ukontrollerbar. En bonde som dyrker økologisk vil likevel kunne erfare at avlingen får spor av GMO, med vind og pollenbærere, slik at store agroselskaper som Monsanto i prinsippet kan saksøke, noe de også har gjort, dersom de finner spor av sine patenterte GM-frø i avlingene til bøndene. Dette virker videre inn på oss som forbrukere. Hvordan kan vi vite at maten vi kjøper er GMO-fri? I tillegg dyrkes GM-avlinger i monokulturer, som da er med på å erstatte et rikt biologisk mangfold, og er en skremmende utvikling for det biologiske mangfoldet. For bønder i sør er det også viktig å ta vare på den kunnskapen de faktisk har om sine egne såfrø, og at det biologiske mangfoldet ikke går tapt til fordel for GM-frø. Det handler også om at bønder blir mindre sårbare for klimaendringer ved å dyrke flere avlinger, og dermed har flere alternativer å falle tilbake på dersom en avling skulle slå feil.   

Spire, sammen med 14 andre organisasjoner og 3 ungdomspolitiske partier overleverte krav til regjeringen om et tiårig forbud mot GM-mat. I juni 2008 anbefalte DN (Direktoratet for naturforvaltning) for første gang en godkjenning av GM-mat i Norge (maistypene T25 og NK603).  

GM-mat må i henhold til genteknologiloven vurderes ut ifra helse og miljørisiko, om produktet er etisk, egnet til å fremme en bærekraftig utvikling, og om det har samfunnsmessig nytteverdi. Genteknologiloven er fremhevet av regjeringen som “verdens beste genteknologilov”, nettopp fordi den tar så brede hensyn. Som tidligere nevnt er maistypene i fokus resistente mot sterke sprøytemidler. Maislinjen NK603 tåler å bli sprøytet med glyfosat, som en fersk studie viser at små mengder av er giftig for både mennesker og dyr. I tillegg tåler maislinjen T25 det helseskadelige sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Dette er forbudt å bruke på mais i både Norge og Europa fordi det kan gi akutte og kroniske skadevirkninger hos pattedyr og mennesker (på hjerne, forplantningsevne og foster). Dette peker tydelig på at en godkjenning av disse maisene og sprøytemidlene vil være i strid med genteknologiens punkter når det gjelder hvorvidt produktet bidrar til en bærekraftig utvikling. I tillegg strider det mot det etiske aspektet ved produktet å åpne opp for bruk av GMO som ikke tillates å dyrkes i Norge grunnet miljø og helsemessige hensyn. Derfor krever Spire at regjeringen ikke må godkjenne disse maisene.

Det er viktig å følge med på utfallet av behandlingen av maislinjene, og å vise at det er mange som stiller seg kritiske i forhold til at GM-mat kommer inn på det norske markedet ut ifra en ”føre vàr” holdning. Nå gjenstår det å se hvor god den norske genteknologiloven er i praksis…