For tredje år på rad arrangerte Framtiden i Våre Hender og Kirkens Nødhjelp Matgilde mot hungersnød på torget i Trondheim, og Spire Trondheim var med og bidro. I flere dager på forhånd samlet vi sammen mat fra dagligvarebutikker og bakerier som ellers ville havnet i søpla. Så på lørdag 21. juni stilte vi oss opp på torget og delte ut mange deilige matretter helt gratis. Hvis man allikevel følte behov for å gi noen mynter så var Kirkens Nødhjelp der for å samle inn penger til krigens ofre i Syria. Til tross for dårlig vær var det mange som møtte opp og spiste lunsjen sin hos oss. På storskjermen rullet et slideshow med fakta og tips for å redusere matkasting (se linkene under).

Spire er med på Matgilde i Trondheim

Siste kvelden før matgildet var jeg med Miljøpartiet de Grønne på dumpster-diving eller konteinerdykking. Denne maten ble ikke brukt i matserveringa. Vi la den i en haug (Matberget) der folk kunne forsyne seg og ta med hjem.

Spire er med på Matgilde i Trondheim

De 830 millioner menneskene som i dag lider av alvorlig underernæring, kan bli mette på mindre enn en tredel av den maten som kastes i USA og Europa. Ti prosent av klimagassutslippene i den rike delen av verden kommer fra dyrking av mat som aldri blir spist. Flere politiske partier i Trondheim har bedt oss om innspill til miljøpolitikken. Da har vi selvsagt også gitt dem noen innspill som kan redusere matkastinga i Trondheim. I Oslo har man opprettet en matsentral der de samler inn mat fra butikkene som ellers ville blitt kastet, og så deler de ut til hjemløse og narkomane. Det er på tide å opprette en slik matsentral her (og i andre byer) også.

Spire er med på Matgilde i Trondheim

Aldri før har mulighetene til å redusere matsvinnet vært så gode som nå. Likevel har kanskje aldri så mye mat gått til spille. Årsakene er mange. Agurker som er for krokete blir sortert ut før de kommer til butikken. Potetene er for små eller for store. Kanskje blir aller mest verdifull mat kastet fra båter og fiskemottak, når fangsten består av feil sort fisk eller fisk som ikke holder ønskede mål, eller når kvotetaket er nådd før trålposen er tømt i lasterommet. EU anslår at mellom 40 og 60 prosent av fisken som blir tatt av EU-båter, blir kastet død eller halvdød tilbake i havet.

Her er linken til slideshowet:

http://vimeo.com/99015099

Og her er noen andre relevante linker:

http://www.fao.org/docrep/014/mb060e/mb060e.pdf

 

Skrevet av: Spire Trondheim

Advertisements

I dag bur over halvparten av alle menneske i byar. Sidan det vanlegvis ikkje vert produsert mykje mat i byar, og sidan naturlege system slik som vasskrinslaupet har vorte kraftig modifisert i vårt forsøk på å nytta både land- og vassressursane maksimalt, kan bybebuarar generelt reknast som meir ”matusikre” enn folk på landet. Dette gjeld særleg dei fattigaste, og enno meir dei fattigaste i ei fattigaste landa. Dersom den einaste maten ein har tilgang på er den ein kan kjøpa, kan effekten av fluktuerande matvareprisar bli fatal.

Tanken er altså at dersom ubrukte areal i byen vert nytta til å produsera mat vil innbyggjarane bli litt mindre sårbare ved brå endringar i matproduksjonen (nasjonalt og internasjonalt). Ekspertpanelet til FNs mat- og landbruksorganisasjon uttrykker det slik: ” Food and nutrition security for the urban poor and vulnerable will require special adaptation strategies including the potential for innovative urban agriculture and decentralized urban development.” Typiske eksempel vil vera å planta mat på flate tak, i hagar, bakgårdar og langs jernbaneliner, men enkelte tek òg til orde for å planleggja byar med plass til matproduksjon.

I tillegg til å auka matsikkerheita vil bruk av bylandbruk (”urban agriculture”) ha andre positive effektar som jord og planter generelt har. Jord held lenger på vatn enn asfalt, og planter drikk vatn. Ved store nedbørsmengder vil grønt i byen gjera at vatnet gradvis sig ut i gatene eller ned i grunnvatnet, heller enn at alt renn nedover gatene samstundes. Slik må det meir vatn til før det vert eit problem.

Det heile er ein slik vakker fantasi, og vert berre betre dersom me òg tek med i rekninga at menneske, dyr og insekt likar planter, og at bylandbruk dermed kan ha positive effektar både på mental helse og biologisk mangfald. Men manglar denne idéen realisme?

Eg har lagt merke til ein del planter i ulike byar rundt om i Europa. For eksempel sit eg i skrivande stund i Berlin. Berlin kan seiast å vera ganske grøn. Byen har mykje ubrukt areal og mange parkar, for ikkje å snakka om mange unge og radikale innbyggjarar som likar grønsaker. Kva er så resultatet?

Det vert planta mykje på små areal rundt om kring. Det er koseleg og insektlivet blomstrar, men det har ikkje store resultat i form av mat.

Spire - bylandbruk - solsikker

I Lisboa kom eg over denne hagen. Den var ikkje særlig dekorativ, men den var full av matplanter og kompost. Her kan det nok vera snakk om matutbytte for dei involverte!

Spire - Bylandbruk - Hage i Lisboa

Og kva så i Oslo? Me har fått ein svært dekorativ hage midt i Spikersuppa. Den er lekker og omtrent like nyttig som solsikkene i Berlin.

Spire - Bylandbruk - Spikersuppa

Ved Urtegata på Grønland er det ein kjempesøt liten hage som MAJOBO har sørga for. Den hadde mykje mat på eit lite areal, og det beste av alt er kanskje at det ser ut som alle tek godt vare på grønsakene i denne hagen. Slike prosjekt har stor opplæringsverdi, men det må nok større areal til før me verkeleg kan snakka om matsikkerheit. Taket på Alna senter, for eksempel.

Spire - Majobo - bylandbruk Oslo

 Innlegg av Nora Bækkelund, Spires Matutvalg. Foto: Nora Bækkelund og Elyse Leonard

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5.1% av jordbruksareala i Noreg er økologisk dyrka. Regjeringa ynskjer å auka denne prosenten slik at 15% av matproduksjonen og –forbruket vil væra økologisk innan 2020. Ein av skilnadane mellom økologisk og konvensjonelt landbruk er bruken av sprøytemiddel. Glyfosat er det mest brukte plantevernmiddelet i Noreg, men kva veit me eigentleg om det?

Løvetann fotografert av Nora G. Bækkelund

Løvetann fotografert av Nora G. Bækkelund

Den gjennomsnittlege årlege omsetjinga av glyfosat i Noreg i åra 2007-2011 var 300 tonn. Glyfosat er virkestoffet i mange sprøytemiddel. Av dei er Roundup det mest kjende. Stoffet er godkjend til bruk i Noreg og EU ut 2015. Når godkjenninga går ut vil det bli vurdert på nytt.

I fylgje mattilsynet er ikkje stoffet helsefarleg. Plantene tek opp i seg gifta gjennom blad og ande grøne delar som er over bakken. Rapportane som mattilsynet nyttar tyder på at glyfosat vert brote raskt ned i kontakt med jord, og at nedbrytingsprosessen går raskare ved høgare temperaturar. Stoffet er ikkje selektivt. Det vil sei at dei aller fleste planter, inkludert korn og grønsaker, døyr i kontakt med stoffet. Difor er det vanlegast å sprøyta etter innhausting.

Høymol fotografert av Nora G. Bækkelund.

Høymol fotografert av Nora G. Bækkelund.

I Noreg vert glyfosat hovudsakleg nytta på kornåkrar, og då særleg for å bli kvitt fleirårige ugras som kveike. I fylgje Oikos har bruken auka med nesten 300% dei siste 20 åra. Årsaka til dette er at pløying førte til jorderosjon. Før pløgde ein om hausten for å bli kvitt ugraset. No gjer glyfosat jobben. Ei gift som er både effektiv og ufarleg høyres for god ut til å vera sann, og det er den nok òg! Forskarar i mellom anna Frankrike og Argentina har gjort funn som tyder på at glyfosat, sjølv i små mengder, er skadeleg for menneskefoster. Bioforsk fann i 2005 ut at stoffet ikkje vert brote ned så raskt i kontakt med jord som Monsanto hevda, og at det spreidde seg raskare til vassdrag og grunnvatn enn ein tidlegare har trudd.

Diskusjonen går om uavhengig forsking, svertekampanjar osb, men like viktig er spørsmålet om kva som er alternativet. Matproduksjon verda over ser ut til å vera avhengig av glyfosat, men dei som driv økologisk greier seg utan. Samtidig ser det ut til at dei som driv konvensjonelt kan greie seg med mykje mindre glyfosat i framtida. I prosjektet REDUCE ved Bioforsk vert det forska på alternative måtar å bli kvitt ugraset utan å auka jorderosjonen. Mellom anna pløying om våren i staden for om hausten, vekselbruk og såing i ulik retning annakvart år gav gode resultat.

Lat oss berre håpa at Noreg og EU tek inn over seg forskningsresultata frå det siste tiåret, både dei om glyfosat og dei om alternative metodar for ugrasfjerning, og tenkjer seg om ein gong ekstra når dei i 2015 vil revurdera glyfosat og brukarretningslinene for stoffet!

Innlegg skrevet av Nora G. Bækkelund, Leder av Matutvalget i Spire.

I forbindelse med at Spire har valgt «Landgrab» som neste års kampanjetema, har vi kommet over en interessant artikkel for deg..

Tanzania har nylig suspendert investeringer av biofuel, og Action Aid, skal nå undersøke konsekvensene produksjonen av Biofuel har på matproduksjon i Tanzania. Les hele artikkel fra NY Times her.