Vi visste ikke hva vi skulle forvente oss da vi gikk ut av bussen i bekmørket et par mil utenfor Campo Verde. Vi hadde blitt invitert til å ta del i MSTs jubileumsfeiring i bosetningen 14 de agosto. Feiringen markerer 19 årsdagen for etableringen av denne bosetningen, som er den første i Mato Grosso, men er også en innledning til jubileumsåret 2015, når MST – De jordløses bevegelse feirer 30 år. For oss var festen en god mulighet til å stifte nærmere bekjentskap med MST, og til å lære litt mer om hva soya og annen storproduksjon betyr for tilgangen til jord i Brasil.

Det er 19 år siden MST inntok dette området med sine telt og presenninger. MST okkuperer jord som ligger brakk slik at all dyrkbar jord skal komme folket til gode, eller oppfylle sin ”sosiale funksjon”, slik det står i Brasils grunnlov. Mange familier har etter slike okkupasjoner fått bruksrett til jorden de bor på. Andre igjen venter fremdeles på rettighetene til sin lille jordflekk.

Det er 19 år siden MST inntok dette området med sine telt og presenninger. MST okkuperer jord som ligger brakk slik at all dyrkbar jord skal komme folket til gode, eller oppfylle sin ”sosiale funksjon”, slik det står i Brasils grunnlov. Mange familier har etter slike okkupasjoner fått bruksrett til jorden de bor på. Andre igjen venter fremdeles på rettighetene til sin lille jordflekk.

Før vi reiste fra Cuiaba, hadde vi hørt mange mer eller mindre troverdige utsagn om de jordløses bevegelse. En taxisjåfør hadde sagt at de er kriminelle mennesker som stjeler jord og at det er farlig å nærme seg dem. På hostellet ble vi advart av en hjelpsom guide: ”Disse menneskene vil dere ikke assosieres med”. Det manglet heller ikke på kraftige betegnelser som ”snyltere”, ”svindlere”, ”latsabber” og ”hunder”. Vi hadde hørt vanvittige teorier om at bevegelsen er styrt av høytstående politikere som spekulerer i de okkuperte områdene og trakk i trådene for egen vinning. Personalet på bussholdeplassen klarte heller ikke å skjule sin forskrekkelse og avsky da vi fortalte hvor vi skulle. Kunne det virkelig stemme at MST er en gjeng med simple kriminelle? Det var jo ikke det inntrykket vi hadde fått fra litteraturen og møtet med sekretariatet i Cuiabá? Vi var usikre, men det er ikke fritt for at vi holdt et ekstra godt tak i lommebøker og kamerautstyr da vi vandret innover fra hovedveien under den mest stjerneklare himmelen vi hadde sett.

MSTerne tok oss godt i mot og sa vi måtte føle oss som hjemme. María delte velvillig rom med tre slitne spirer

MSTerne tok oss godt i mot og sa vi måtte føle oss som hjemme. María delte velvillig rom med tre slitne spirer

Små telt og presenninger lå strødd rundt på fellesområdet. Det var flere enn oss som hadde bestemt seg for å ankomme fredag kveld for å våkne og uthvilte til felles frokost, taler og appeller på lørdag. Vi fant vår kontaktperson Rosa over grillene ute bak felleskjøkkenet. Vi ble overøst av klemmer og snart kom MSTere fra alle kanter for å ønske oss velkommen. Inne på kjøkkenet sto enorme gryter med ris, bønner og maniok, samt store sekker med tomater og salat fra bosetningen. Vi hadde ikke fått skaffet oss noe telt, men Rosa sa ”vent litt” og forsvant. Før vi visste ordet av det, kom en diger mann bort til oss med tre sammenrullede madrasser under armen, og en gammel dame åpnet døren for oss og ville dele sitt lille krypinn for natten.

Vi gikk til sengs med magene fulle av maniok, ris og bønner. At MST skulle være farlige, hadde vi i alle fall fått avkreftet. Derfor gledet vi oss til å våkne dagen etter og finne ut hvem de jordløse egentlig er.

Ingen latsabber, svindlere eller kjeltringer i sikte, men en nysgjerrig papegøye tittet frem i grålysningen

Ingen latsabber, svindlere eller kjeltringer i sikte, men en nysgjerrig papegøye tittet frem i grålysningen

Skrevet av: Maria

Foto: Aurora og Maria

Vi i Spire har lenge jobbet med matproduksjon, og hvordan dette påvirker miljø og samfunn. Vi vet at det er en rekke etiske, økonomiske og miljømessige spørsmål knyttet til maten vi kjøper i butikken. Etter flere år som aktiv i Spire har jeg blitt ganske flink til å reflektere over maten jeg kjøper og prøver så godt jeg kan å være en bevisst og etisk forbruker. Når jeg handler bruker jeg tid på å vurdere matvarene jeg kjøper, spesielt frukt og grønsaker. Her om dagen skulle jeg kjøpe tomater, det viste seg å ikke bli så lett som man kanskje skulle tro.

I utgangspunktet synes jeg cherrytomater er best, de er litt dyrere, men de smaker bedre. Dessverre hadde de ikke økologiske cherrytomater på min lokale Rema 1000. Så da sjekka jeg ut de vanlige tomatene. Jeg er glad i tomater, men synes at de store vanlige tomatene jeg får i butikken ofte er smakløse og tørre. Jeg drømmer tilbake til tomatene pappa dyrka i det lille drivhuset vi hadde i hagen da jeg vokste opp, de var dyp røde, saftige og fulle av smak, ikke oransje og knallharde som de som lå i grønnsaksdisken denne dagen.

Så stod jeg der da, og speida utover tomatene og jammen fant jeg ikke en pakke økologiske tomater! Supert!

Men vent nå litt… Det er jo ikke sesong for tomater i Norge nå i mars, tomatene er importert fra land med bedre forhold for tomatdyrking. Jeg ser litt nøyere på pakken: “ØKOLOGISK, Klasetomat, Oppr. Land: ISRAEL”

En rekke nye spørsmål dukker da opp i hodet mitt. Er tomatene dyrket på okkupert land? Jeg vet at det er ganske tørt i dette området, hvor får de vann nok til å dyrke så mye grønnsaker at de kan eksporteres til Norge? Er det egentlig forsvarlig å kjøpe disse tomatene??

Jeg bestemmer meg til slutt for å gå for de harde, ikke helt modne, ikke-økologiske/sprøytede tomatene fra Spania, og tenker mens jeg betaler at jeg må skaffe meg drivhus og begynne å dyrke egne tomater.

bilde

Da jeg kom hjem fra butikken googla jeg litt rundt og fant en rapport fra “Who Profits” om jordbruk i Israel. Israel eksporterte frukt og grønsaker for 2.1 milliarder amerikanske dollar i 2010, over 60 prosent av grønsakene gikk til det europeiske markedet, mye av dette ble dyrket på okkupert land bl.a. på Vestbredden. Dette landbruket er avhengig av irrigasjon, altså vanningssystemer. Vann som kommer fra Jordanelva eller fra ikke-fornybare grunnvannkilder.

For et år siden var jeg i Jordandalen, dog på den andre sida av Jordanelva fra Vestbredden. Der snakka jeg med jordanske bønder om vannmangel, et stadig mer alvorlig problem. Jordanelva er nå redusert til en liten bekk fordi mye av vannet er lagt i rør. Størsteparten av vannet fraktes inn til Israel og resten inn mot hovedstaden i Jordan, Amman. Jordandalen var en gang en fruktbar oase i det tørre midtøsten, men slik er det ikke lenger. Israel tar godt for seg av både dyrkbare jordområder og dyrebart vann, noe som fører til at palestineres mulighet til drive profitabelt jordbruk alvorlig krenkes. Dette minner jo tydelig om noe vi i Spire vet mye om, nemlig landran og medfølgende vannran.

Selv om jeg selvfølgelig ikke kan vite om de økologiske tomatene på Rema 1000 er dyrket på ranet land, konkluderer jeg med at i dette tilfellet var det riktig av meg å gå for de ikke-økologiske tomatene fra Spania, og at det jammen ikke er lett å være en bevisst forbruker!

Og hvis du lurer på hvorfor jeg synes det er så viktig å kjøpe økologisk mat, kan du jo sjekke ut denne fine filmsnutten: 

Innlegg av Siv Maren Sandnæs, politisk nestleder i Spire.

(Dette klippet viser landran forårsaket av gruvedrift i Mosambique)

Selv om landran ikke var en del av feltstudiet jeg og gruppen min gjorde i Zambia, fikk vi øynene opp for at landran ikke bare skjer når multinasjonale selskaper fordriver mennesker fra land for jordbruk, men også for gruvedrift. Ofte kan det også skje med løfter om et bedre liv.

Dette året var jeg så heldig å få dra på feltarbeid i Zambia. Zambia er et land som er rikt på naturressurser, deriblant kobber, kobolt og sink, noe mange utenlandske multinasjonale selskaper velger å investere i. Både britiske og amerikanske selskap, men også indiske og kinesiske driver med gruvedrift i Zambia. Siden kinesiske gruveselskap som opererer i Zambia hadde fått mye kritikk på hvordan arbeidsforholdene er, var vi interessert i å undersøke om arbeidsforholdene i kinesiske gruver er verre enn de andre utenlandske. Under feltarbeidet av utenlandske gruveselskap ble vi også kjent med mennesker som hadde blitt fordrevet fra landsbygden sin.

"Tom skole"  Bilde tatt av  Ewan Menghis

«Tom skole» Bilde tatt av Ewan Menghis

Da vi dro til en by som heter Solwezi fikk vi komme i kontakt med en mann som er nestlederen for en organisasjon kalt Catolich Relief Services (Caritas). De jobber med mennesker knyttet til jordbruk og det å få folk mer samfunnsbevisste, og hjelper blant annet folk med å komme ut i arbeid. Han kunne få oss i kontakt med et australsk gruveselskap som heter FQM (First Quantum Minerals). FQM, som er et av verdens største selskap som operer med gruvedrift i Afrika, fortalte oss i et intervju om driften deres og hva de gir arbeiderne i lønn, men de ville helst snakke om deres ’corporate social responsibility’. De snakket i gode toner om hva de gjør for å hjelpe lokalbefolkningen, og fortalte at de har lært zambierne om ’conservation farming’, hvor de har hatt et prosjekt hvor de har gitt ut hjelpesett og hatt opplæring. Alt hørtes rosenflott og vakkert, helt til nestlederen i Caritas tok oss med til et sted kalt ’New Israel’.

’New Israel’ er det nye landområdet FQM ga lokalbefolkningen, hvor de lovet at de skulle bygge nye hus, skoler og sykehus. Lokalbefolkningen skulle også få nye transportmidler. Med tanke på at dette stedet er flere kilometer borte fra sentrum i Solwezi hvor folk kan kjøpe mat og yte andre tjenester, i tillegg til at den nye skolen og sykehuset ikke er i drift i dag, ble lokalbefolkningen lovet ting de ikke fikk. Vi så også prototyper på hus FQM skulle bygge t, men de står der fortsatt, og det multinasjonale selskapet FQM har ennå ikke bygget disse husene til lokalbefolkningen slik de lovet.

Landran handler ofte om mennesker som blir fordrevet fra land, slik at multinasjonale selskaper kan få utvinne ressurser eller investere i jord. Befolkningen vi møtte hadde ikke mye i si i denne saken, siden det var den lokale lederen som til FQM ga adgang til jorden. Caritas i Solwezi fortalte at de i dag jobber med å hjelpe lokalbefolkningen i den nye landsbyen. Norge må være oppmerksomme på at vi ikke gjennom pensjonsfondet støtter slike selskap som bidrar til landran.

Innlegg av Mariel N. Sand Nwosu, fra Handelsutvalget i Spire.

I samanheng med Spire sin haustkampanje #StoppNorskLandran arrangerte Spire Ås eit seminar torsdag 26.september. Det var eit av fleire arrangement den veka som tok for seg tema rundt landran. Seminaret i Ås fokuserte på berekraftige landbruksinvesteringar og ville setje lys på ulike syn og måtar å sjå dette temaet.

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang :)

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang 🙂

 

Som ein introduksjon til seminaret fortalte kampanjekoordinator Eivind kort om kampanjen og målet med den.

 

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

 

I panelet hadde me tre deltakarar. Poul Wisborg frå UMB, Øystein Botillen frå Yara og Aksel Nærstad frå Utviklingsfondet.

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

 

Poul introduserte omgrepet landran og risikoen for dette når selskap og andre land investerer i jord i fattige land. Han nemnde både svekka lokal matvaresikkerheit og brotne lovnader om kompensasjon som typiske problem som kan oppstå under slike investeringar. Han gav også uttrykk for stor skepsis til jordbruksindustrien si evne til ta omsyn til småbønder, sidan deira fremste fokus er profitt.

Øystein fortalte om korleis Yara har utvikla seg dei siste åra. Han la vekt på at investeringar i landbruk er viktig for Afrikanske land, men at investeringane må vere gjort på ein ansvarleg og god måte. Ein god global dialog er viktig for å sikre dette og her kan Yara spele ein viktig rolle. Elles har Yara to framgangsmåtar når dei investerer i jordbruk. Dei kombinerer sal av kunstgjødsel med den naudsynte kunnskapen til å bruke det. Dei støtter også opp under jordbruksnæringar som inkluderer småbønder som treng tilgang til marknader.

Aksel la vekt på kor viktig småbøndene er både for lokal matsikkerheit og for det biologiske mangfaldet. Jordbruket burde ha fokuset på småskala drift, der ein bruker lokale resursar og tek vare på mangfaldet. Han åtvarar mot det han kalla «the old way» som innebær storskala monokulturar og plantasjar. Dei siste 60 åra har jordbruket mista 75% av diversiteten og jorda har vorte degradert. Dette kan ikkje halde fram seier Nærstad! Han utrykkte også skepsis til Yara si evne til å vere ein pådrivar for berekraftige metodar, når deira hovudmål er å auke salet av kunstgjødsel.

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Det var over 60 personar som møtte opp på Spire Ås sitt første seminar dette semesteret! Mange internasjonale studentar tok turen og det var folk i alle aldrar. Med salen full av engasjerte mennesker, god kake og godt program var stemninga på topp denne torsdagskvelden.

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

 

Etter programmet vart mange ståande att for å diskutere og få med seg enda litt meir informasjon om Spire. Mange signerte oppropet mot landran den kvelden 😀 Dette er tydeligvis noko som engasjerer på Ås! Spire Ås har masse anna kjekt på programmet utover hausten. Så me gler oss til ein fin og innhaldsrik haust!

I forbindelse med Spires høstkampanje, #StoppNorskLandran, arrangerte vi debattmøte om Oljefondets etiske retningslinjer når det gjelder landran. Det ble en givende debatt, med politikere som for en gangs skyld ikke brukte taletiden på å hakke på hverandre. Et engasjert publikum på nærmere 50 personer stilte også mange gode spørsmål. Brita Brekke representerte Spire i panelet. Med seg hadde hun Sigvat Brustad, som jobber med forskningsprosjektet Governing Food Supply Chains (GoFood) tilknyttet Norsk senter for bygdeforskning, Erik Fløan fra Unge Høyre og Jakob Egeland fra Sosialistisk Ungdom.

Brita, som var kampanjeleder forrige gang Spire satte landran på agendaen, begynte med å dele av sine erfaringer fra feltarbeidet hun gjorde i Tanzania og Mosambik den gangen. Der så hun eksempler på småbønder som mistet levebrødet sitt uten å få noe særlig i kompensasjon. Disse bøndene har som regel ingen eierrettigheter på jorda selv om de har bodd der i generasjoner. Så kommer store internasjonale selskaper og lover å bygge veier, skole og arbeidsplasser mot at de får kjøpe eller leie jorda. I mange tilfeller blir det aldri bygd noen skole og de ser ofte ikke noe til den jobben.

Det var flere både i panelet og blant publikum som talte varmt for å innføre positiv screening, spesielt i bransjer som har ekstra høy risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder for eksempel palmeolje, der oljefondet per i dag investerer i flere selskaper som er anklaget for landran. Positiv screening betyr at vi vurderer etikken i selskapene før vi investerer i stedet for etterpå. Brita foreslo at oljefondet heller burde investere i jordbrukssamvirker enn for eksempel disse palmeoljeselskapene.

Sigvat tok til orde for at oljefondet burde investere større i de selskapene de investerer i slik at de har større muligheter til å påvirke selskapet i en mer etisk retning. Fra ungdomspolitikerne var det kanskje ingen store overraskelser. Erik mente det var viktig med likebehandling. Det er vi i Spire helt enige i; det er bedre å trekke seg ut av både Sime Darby og Bolloré Group i stedet for bare en av dem. Han pekte også på symboleffekten det kan gi ovenfor andre investorer når Oljefondet trekker seg ut fra et selskap. Men viktigst av alt; en sunn markedsøkonomi. Jakob trakk fram mangelen på åpenhet rundt beslutningsprossessene om uttrekk av investeringer fra selskap. Og han mente at vi burde investere mer i land med sterke fag- og bondeorganisasjoner.

Changemaker mener at Etikkrådet, som skal passe på etikken i oljefondet, burde gis beslutningsmyndighet om uttrekk, i stedet for at Finansdepartementet har siste ord. Representanten fra Høyre påpekte at dette kan være en svekkelse av demokratiet, fordi Etikkrådet ikke er demokratisk valgt. Derfor er Spires krav at man innfører en maksfrist på tre måneder for Finansdepartementets behandling av tilrådning fra Etikkrådet. Men som en publikumer (kan det ha vært en Changemaker?) påpekte da hun stilte sitt spørsmål, NBIM er heller ikke demokratisk valgt. Alt i alt virket det som de fleste var for positiv screening, mer åpenhet, kortere behandlingstid og klarere retningslinjer.

Lokallaget feiret suksessen med middag- og dokumentarkveld dagen etterpå. Vi så Land Rush – Why Poverty? mens vi spiste kake. Utover kvelden gikk diskusjonen etterhvert over på mange andre ting. Alt fra mellom-menneskelige forhold i en materialistisk verden til kriger i både nær og litt fjernere fortid. Våre politiske fokusområder er jo tross alt ikke i en boks som er upåvirket av andre ting. Alt henger sammen. Det er derfor jeg er med i Spire som evner å se de store sammenhengene.

Innlegg av Hans Inge Alander, Leder av Spire Trondheim.

I forbindelse med høstkampanjen til Spire har vi fra 17. september til 26. september hatt kampanjeuke for å belyse Norges rolle i landran. Navnet på kampanjen vår har vært #StoppNorskLandran  Her får dere en liten innføring i hvilke arrangementer vi har hatt og noen bilder som viser hva vi har gjort den siste tiden!

Her har vi siste kampanjemøte før lansering. Superspente og litt nervøse, men veldig giret!

Spire - stopp norsk landran

Tirsdag 17. september stod vi på stand på Blindern for å skape oppmerksomhet rundt kampanjen vår.

Mange var interesserte i temaet og satte virkelig pris på å få en innføring i hvordan Norge er med på å bidra til landran. En engasjert gjeng Spirer på stand:

Spire - Stopp norsk landran - stand på Blindern

…vi fikk støtte av studenter og andre eventyrere som var engasjert i temaet!

Spire - stopp norsk landran - stand på Blindern 2

Vi har hatt et opprop som krever at norske offentlige investeringer ikke skal bidra til å finansiere landran og at Oljefondets etiske forvaltning skal styrkes, slik at investeringer i landran blir umuliggjort.

På standen fikk vi inn nesten 50 underskrifter på oppropet vårt!
Spire - stopp norsk landran - opprop

Torsdag 19. september stod Spire på stand på elvelangs. Det var en kald og vakker høstkveld,  som ble opplyst av nydelige fakler langs akerselva. OsLove for alltid altså!

Vi nådde ut til et bredt publikum og fikk mange underskrifter på oppropet vårt!
Som vår poltiiske nestleder Siv Maren så fint sa det; så er vi «glødende» opptatt av å stoppe finansiering av norsk landran, derav de lysende øynene 🙂
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013

Engasjert Halldis i kampen mot norske investeringer i landran.
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013 - krav oljefondet

Mandag 23. september hadde vi debatt og lansering av rapport på Kulturhuset.

Det var en svært vellykket kveld, med hete diskusjoner, bra oppmøte, digg vegetarwraps og fantastiske band.

Takk til alle som stilte, dere var med på å skape en fantastisk ramme rundt arrangementet vårt! Her kommer noen bilder fra denne kvelden.

Kampanjekordinator Eivind Breidlid forteller hvorfor vi valgte å ha kampanje om Norges rolle i landran.

Spire - Stopp norsk landran - KulturhusetDebattpanelet. Fra venstre: Anne Kari Garberg (Ordstyrer), Sigrun Aasland (Norfund), Truls Gulowsen (Greenpeace), Aksel Nærstad (Utviklingsfondet) og Hilde Singsaas (Finansdepartementet).

Spire - Stopp norsk landran - paneldebatt KulturhusetFantastisk publikum på stemningsfylte Kulturhuset – takk til alle som møtte opp!!

Spire - #StoppNorskLandran - Paneldebatt på kulturhuset i oslo

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam.

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam

Bandet Grupo Sentimiento skapte god stemning med latinamerikanske svisker oversatt til nynorsk.

Spire - stopp norsk landran - kulturhuset konsert - Grupo sentimiento

Lettede og fornøyde Spirer etter en vellykket kampanjelansering.

Spire - Kampanjelansering kulturhuset

Et fokusert publikum hører på Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender

Spire - Stopp norsk landran - land rush filmvising blindern

Onsdag 25. oktober hadde vi filmvisning av «Land Rush» på Blindern. 
Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender innledet filmen med å fortelle om hva landran er og hvorfor det skjer.

Deretter så vi filmen Land Rush, som handler om jordoppkjøp i Mali. Filmen er en del av serien «Why Poverty» og viser utfordringer knyttet til landoppkjøp i Afrika.

Kjempespennende og ikke minst veldig lærerik! Er du interessert i å se filmen? Den kan du se ved å gå inn på denne linken.

Tusen takk til alle som kom arrangementene våre! Har du ikke signert oppropet vårt enda, gå inn her og gjør det!

Sommeren er på hell, og vi har vært skikkelig heldige med været dette året! Noen har kanskje vært på ferie til sydligere strøk, andre på interrail i Europa, noen har nok vært på hytta på Sørlandet, mens andre igjen har holdt seg hjemme og hatt en flott bysommer. Det har vært deilig med sol, sommer og fint vær!

Vi i Handelsutvalget har hatt en herlig Spiresommer med mye på agendaen. Som noen kanskje har fått med seg, lanserer vi landrankampanje den 23. september, og har brukt sommeren til planlegging og rapportskriving.

Vi begynte tidlig i sommer med en liten kampanjeskolering fra tidligere Handelsutvalgsmedlem Brita Brekke (nåværende informasjons-og organisasjonsmedarbeider i LAG) på gresset foran Villa Eika på Blindern. Brita var med i kampanjeutvalget i 2010 mot landran, og hadde mange gode tips og erfaringer om kampanjearbeid som vi har tatt med oss videre.

Spire Handelsutvalger

Kampanjeleder Eivind Breidlid var også på Changemakers sommerleir i Kristiansand for å snakke om landran og vannran sammen med Paul Garside fra FIVAS og Aurelia Van Eeden fra UMB

Spire Handelsutvalget - Kampanjesommer - Changemaker sommerleir

Ellers har vi hatt møter der vi har drevet kampanjearbeid med påfølgende grilling i parken.

Her tar vi en liten pause med litt mat, strålende sol og godt selskap.

Spire handelsutvalget - Kampanjesommer - planlegging av Kampanjen: Stopp Norsk Landran
….Endelig med kampanjelogoen på plass! #StoppNorskLandran

Spire handelsutvalget - #StoppNorskLandran
Vi gleder oss helt vilt til kampanjelansering den 23. september på Kulturhuset. Hold av datoen, og følg med på facebooksida vår for mer info!

Skrevet av Maren Trones, koordinator i Handelsutvalget i Spire

Spire Trondheim - Meeting at Annas Cafe

Meeting at Annas Kafé

If you are a new student in Trondheim this fall, you’ve probably heard that there are a lot of student organizations here. Or if you don’t know that yet you will soon see it. This year we have the parliamentary elections on top of it, so the political parties are going to be all over you. It might be a little hard to choose which organization to join in this swarm. If you don’t speak Norwegian it gets even harder to find a suitable group. That’s why I write this to make it easier for you to make the right choice. In Spire Trondheim we haven’t used English in our meetings before, but if we get any English speaking members we can start doing that.

So why should you choose Spire? The rich countries consumes up to 10 times as much natural resources as poor countries. And the development countries are the ones that are suffering most from climate change. Spire is working for a just and sustainable distribution of the world’s resources. We aim to examine the big connections that create injustice. Therefore, we focus on the environment, food safety and international trade. Spire influences politicians in Norway and internationally to create change. We work with youth in the South and run information campaigns to inspire Norwegian youth to action. We are the Development Fund’s youth organization.

In Trondheim, Spire has usually been cooperating with other organizations in the area, and this is also characterizing our activities the upcoming semester. First of all we are focusing on the parliamentary elections together with a lot of other organizations in an alliance called “Klimavalg 2013” (= climate election 2013). Our goal is to get climate change and climate action up on the agenda, both among politicians and voters. After that we are cooperating with our “mother organization”, the Norwegian Development Fund, on a campaign called “Superbonden” (= The Super Farmer).

Spire’s main campaign this semester is about land grabbing. China, other rich countries and large companies are buying land areas in Africa and South America to produce food for its own population. The small farmers that have been living on those areas for generations don’t have any papers or other evidence to prove their rights. The job they were offered as a compensation for loosing their land areas doesn’t always exist. Spire Trondheim and Café NorthSouth is collaborating to arrange a debate meeting about land grabbing in the end of September.

We have one meeting a week in our local chapter to plan future events. Sometimes we also gather up and eat dinner together (usually vegetarian), and maybe watch a movie or go and grab a beer. If you join us you should set aside some space in the calendar for the autumn seminar in Oslo. There you can get to know the rest of Spire and learn a lot about the subjects we are working with. Our facebook page is called Spire Trondheim, so you are welcome to like us.

At last, on behalf of Spire Trondheim I would like to wish you a good semester!

Written by Hans Inge Alander, Leader of Trondheim local chapter

16. oktober, på Verdens Matdag avsluttet møtet i FNs Komite for Matsikkerhet, komiteen leverte på flere viktige områder.

Storskala landinvesteringer har skutt i været de siste 3 årene, og har blitt pekt på som en trussel for spesielt fattige bønder, som verken har midler eller muligheter til å sikre sine egne landrettigheter. Diskusjonen om hvordan man skulle takle landran ble en naturlig lakmustest på om komiteen var i stand til å ta tydelige standpunkter.

Som en respons på matpriskrisa i 2007 og 2008 har komiteen vært igjennom en reform og skal være møteplassen hvor man diskuterer og tar beslutninger på de viktige temaene rundt matsikkerhet.

Komiteen klarte ikke å levere kortsiktige tiltak mot landran. Etter at Russland har opplevd en dramatisk tørke, Pakistans rismarker er rammet av flom og USAs kornlagre er på et bunnivå samtidig som Obama nettopp godkjente en økning fra 10% til 15 % biodrivstoffinnblanding på USAnske biltanker kan vi forvente nye priskriser og dramatiske landinvesteringer i nærmeste framtid. Sivilt samfunn i Roma krevde i forkant av møte moratorium på storskala landinvesteringer på bakgrunn av den store risikoen for at dette vil gå utover småbønders tilgang til mat og andre livsviktige naturresurser.

Komiteen leverte allikevel på to viktige punkter. Verdensbankens prinsipper for «ansvarlige» jordbruksinvesteringer (Principles for Responsible Agricultural Investments that Respect Rights, Livelihoods and Resources) kom svakt ut, disse prinsippene manglet det viktigste elementet de ga seg ut for å promotere; ansvarliggjøring. Allikevel var det med en bismak prinsippene praktisk talt endte opp i et FNsk ingenmannsland. Dette ble presset frem av sivilt samfunn sammen med EU og forhandlingsalliansen til Afrika. Spørsmålet var hvorfor afrikanerne ikke ønsket prinsippene, fordi de var for svake, eller fordi de forsøkte å adressere problematiske sider ved offisiell afrikansk utviklingspolitikk?

Årets viktigste beslutning var å utvikle retninglinjer for landrettigheter med utgangspunkt i retten til mat (Voluntary Guidelines on the Responsible Governance of Tenure of Land and Other Natural Resources). Retninglinjene skal være ferdig om ett år, og vil utvikles med innspill fra alle relevante parter i året fremover. Disse retningslinjene vil også bli frivillige, men vil ta utgangspunkt i de ulike lands tidligere internasjonale forpliktelser og ansvar, ikke private selskapers godvilje ovenfor berørt befolkning. Et overraskende offensivt EU ønsket at retningslinjene skulle bli ferdig innen juni 201

1, slik at de allerede da kunne bli ett offisielt FN dokument, og tidlig tre i kraft for å forhindre landran. Kina ville på den andre siden ikke ha noe tidsfrist for når dokumentet skulle være ferdig. Det manglet også vilje på å se sammenheng mellom ens egen politikk (Norge og EUs biodrivstoffsatsning har dramatisk økt etterspørselen etter jordbruksland).

Gode retningslinjer neste år kan ha en god normgivende effekt, og vil forhåpentligvis peke ut en ny retning for verdens jordbrukspolitikk som går i retning av en ansvarliggjøring av staten i forhold til menneskeretten til mat, samt en anerkjennelse av småskala matproduksjon som den eneste sosialt og økologiske bærekraftige veien å gå. Storskala landinvesteringer er og blir baklengs, og Spire står sterkt på kravene om et internasjonalt system som overvåker store landinvesteringer.


FNs første debatt om landran er over i Roma. Med gode utkast som skal videreutvikles ligger mye tilrette for tiltak på lang sikt, men det var bare sivilt samfunn foreslo reell handling for å forhindre landran på kort sikt.

Da verdens nasjoner for første gang diskuterte landran i et demokratisk forum lå fokuset mye i å komme seg ut av de retoriske skyttergravene bygget opp gjennom de to siste årene. Den massive økningen i storskala landinvesteringer over hele verden (45 millioner hektar i følge Verdensbanken) har mottatt massiv kritikk fra sivilsamfunnet for å frata lokalbefolkning tilgang til land og andre naturressurser, mens investorene hevder investeringene fører til teknologioverføring, økt matsikkerhet og arbeidsplasser. Verdensbankens rapport «Rising global interest in farmland» gjorde ikke jobben lettere, når den ble lansert i september fremsto den med et ambivalent budskap; det er et store problemer tilknyttet storskala landinvesteringer, men det er også store muligheter. Verdensbanken, FAO og IFAD fulgte opp rapporten med forslag om 7 retningslinjer for ansvarlige investeringer, men hverken nasjoner eller sivilt samfunn ville umiddelbart godta prinsippene, og ba om videre høringer.

Både nasjonalstater og sivilt samfunn er derimot nokså enige om å jobbe frem frivillige retninglinjer for land- og ressursforvalning som tar utgangspunkt i menneskerettigheter og som ansvarliggjør de ulike aktørene involvert (bortsett fra USA selvfølgelig). Nettopp dette at retningslinjene vil bli frivillige får mindre og si, hvis de samtidig viser til tidligere internasjonale forpliktelser nasjonene har tilsluttet seg.

De fleste landene viste i dag samarbeidsvilje og bidro i retning av et konstruktivt utfall, men det var ikke hastverk som preget forhandlingene. I det siste året har det blitt ranet enorme mengder landområder i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa og det var få forslag til umiddelbar handling. Med tale og forslagsrett var det bare sivilt samfunn som foreslo et midlertidig moratorium for storskala landinvesteringer, før man hadde forpliktende internasjonale retningslinjer på bordet.

Selv om biodrivstoff ble nevnt som driver av den negative utviklingen i forkant av debatten, virker viljen liten fra de rike landene sin side til å se på samstemtheten mellom sin egen biodrivstoffpolitikk og storskala landinvesteringer. Mye av sakens kjerne, ligger også i det faktum at de største investeringene foregår i de landene med en svak nasjonalstat. Sjansen er derfor stor for at landinvesteringer vil fortsette å skyve mennesker ut i fattigdom og sult i året som kommer.

Det er altså lite sannsynlig med et stort steg i retning av beskyttelsen av lokalbefolking mot landranere, men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Noe av det mest positive denne debatten bidro til var å sette et mer generelt fokus på land, og sammenhengen mellom fattigdom og tilgang på land og andre naturressurser. Blant annet ordstyrer og spesialrapportør på retten til mat Olivier de Schutter, samt Equador og Brasil pekte på at investeringer i landbruket kan gjøres på en slik måte at det kommer småskalaprodusentene til gode, uten at bøndene blir fratatt sin tilgang til livsviktig jord. Spire godtar uansett ikke landran og fortsetter å følge utviklingen.