Overskriften er tittelen på dagens kronikk i Klassekampen – som Spire har vært med å skrive sammen med Attac og LAG. Alle anbefales derfor å komme seg ut og skaffe seg dagens utgave; men uansett får dere her er et lite sammendrag:

Den nye landbruksmeldingen tegner et bilde av Norge som en konstruktiv aktør på det internasjonale matmarkedet. Folka bak meldingen har klart for seg de store utfordringene, og ambisjonene er på plass, men hva med tiltakene? Dem er det mangel på, så vi står selvfølgelig klar med forslag på hva som kan gjøres:

Det viktigste Norge kan gjøre for virkelig å kalle seg en konstruktiv internasjonal aktør, er å jobbe knallhardt for prinsippet om matsuverenitet. Matsikkerhet er ikke nok som begrep eller politisk mål; vi trenger også noe som sikrer at folk selv kan bestemme hva slags mat som skal produseres, og hvordan produksjonssystemene skal utformes. Vi mener at det er en skjev maktfordeling blant rike og fattige i verden, og at det er dette som fører til at historisk mange lever i sult. Dersom vi får en verden hvor matsuverenitet gjelder, vil dette innebære blant annet at fattige land får makt og mulighet til å beskytte sitt eget landbruk, sine egne markeder, og skaffe mat til sin egen befolkning.

Vi er også nødt til å få et handelsregelverk som tilkjennegir mat den viktige plassen den fortjener. Mat er nemlig ikke bare en handelsvare som hva som helst annet, men en menneskerettighet, og en nødvendighet for å overleve. Derfor mener vi at Norge ikke bare skal jobbe gjennom WTO for å sikre sine egne interesser, men også at vi skal være tøffe nok til å si at vi syns fattige land skal få de samme mulighetene som oss!

I tillegg mener vi at den beste måten å føre en solidarisk landbrukspolitikk på, er ved at Norge bruker sine egne jordbruksarealer til å dyrke mat, istedenfor at vi importerer ting vi egentlig kan lage selv. Vi kan bruke korn og gress fra Norge istedenfor å øke import av billig soya fra Brasil, slik det er lagt opp til i landbruksmeldingen nå.

Alt i alt mener vi det er mangel på politisk vilje som gjør at Norge ikke gjennomfører de tiltakene som behøves. Det trengs et mer internasjonalt perspektiv i norsk landbrukspolitikk, for det vi velger å gjøre her til lands påvirker de sultende og fattige i verden. Landbruksmeldingen er forvirrende, fordi den har mange gode analyser og viktige områder den fokuserer på, men manglende vilje til å faktisk gjøre noe. Her må Brekk og resten av landbruks- og matdepartementet skjerpe seg! Politikerne må rett og slett bli modigere og flinkere til å tale de sultnes sak. Vi håper de får en oppvekker av dagens Klassekampen.

P.S. Matsuverenitet har vi også spilt inn som et sentralt og nødvendig punkt til Utenriksdepartementet, som nå holder på å utforme sin egen matsikkerhetsstrategi! Så hvis alle hører på oss, burde verden snart være på riktig vei 🙂

Skrevet av Mari Gjengedal

I onsdagens (30.09.09) utgave av Klassekampen sier landbruksminister Lars Peder Brekk at matsikkerhet og landbruk må inn i klimaavtalen i København i desember. Han savner engasjement fra miljøorganisasjoner som ser sammenhengen mellom matproduksjon og klimaendringer.

Klimaendringer og landbruk henger tett sammen på flere måter. Først og fremst ved at landbrukssektoren i land i sør blir sterkt berørt av klimaendringer i form av mer ekstremvær som flom og tørke, som igjen påvirker avlingene. Spire er dermed enig med landbruksministeren i at det trengs et større fokus på matsikkerhet og landbruk. Imidlertid er det viktig å bemerke at det er småskalabønder som er mest utsatt for klimaendringstrusselen.

Spires kampanje i 2008, Grønn illusjon, satte fokus på storskala matproduksjon i land i sør, og hvordan dette påvirket blant annet matproduksjon og klima. Årets kampanje, Shit happens?, har jobbet opp mot klimamøte i København i forhold til å øke regjeringens bevilgninger til klimatilpasningstiltak i sør. Riktignok har ikke kampanjene kun fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og matproduksjon, men i tråd med Spires holdninger er matsikkerhet og landbruk sett i et bredere perspektiv, i tillegg til sosiale, økonomiske, kulturelle og biologiske faktorer. Vi ser det som en viktig del av klimaforhandlingene, og som en utfordring for klimatilpasningstiltak å styrke småbønder i møte med klimaendringer.

Ikke bare påvirkes landbrukssektoren av klimaendringene, den bidrar også blant annet i form av økte metanutslipp som følge av effektivisering av storfedrift, og co2 utslipp på grunn av økt mekanisering og bruk av maskiner, samt avskoging. Dette er viktig å ha i bakhodet når landbruksministeren ønsker landbruket inn i klimaforhandlingene. Spire mener det er viktig at selv om landbruk og matproduksjon er livsviktig, må landbrukssektoren også ta sin del av ansvaret og være med på å kutte utslippene.  

Slik Spire ser det handler klimaforhandlingene mer om å få til et felles rammeverk for å få bukt med klimaendringene. For å sette matsikkerhet og matproduksjon på dagsorden mener Spire at man må se på de underliggende økonomiske strukturene som gjør at dagens matproduksjon bidrar til klimaendringer. Spire mener at det er essensielt med en matproduksjon som kan mette en voksende befolkning, men dette bør skje ved hjelp av, og ikke på bekostning av, småskala bønders selvbestemmelsesrett og nasjoners matsuverenitet.

Leserinnlegg av:

Ida Søgnen Tveit (organisatorisk nestleder i Spire)
Odilia Häussler Melbøe (politisk nestleder i Spire)