Image


Klokken har så vidt passert seks, idet jeg setter meg ned i grålysningen for å forfatte dette. Som delegasjonens utpregede A-mennenske er jeg oppe først, mens de andre slumrer litt lenger. Men så lenge blir det ikke, for vi er som regel ute av døren innen klokken syv.

Idag er vår fjerde dag i Bonn, og forhandlingene går inn i sin tredje dag. For å fortsette opptellingen så er dette andre, og siste, dag med ministermøte, hvor vår klima- og miljøminister Tine Sundtoft er med. Det er også første dag sivilsamfunnet deltar ordentlig, da vi idag markerer #volveremos, og marsjerer inn igjen etter walk-outen på COP 19, i Warsawa i desember ifjor.

Men det at sivilsamfunnet “offisielt” marsjerer inn idag, betyr ikke at vi ikke har deltatt i forhandlingene så langt. Vi er jo alle tre ferske førstereisgutter på konferanse, og det er ganske mye nytt å sette seg inn i. Jeg har en liten fordel over de andre ved at jeg har deltatt på FN-møter før, og kjenner til gangen i det, språket som brukes og formalitetene rundt det, men i likehet med de andre har jeg ikke representert en sivilsamfunnsorganisasjon før, og i den forbindelse er det endel kodekser og normer å sette seg inn i, i tillegg til det rent faglige og tekniske. Heldigvis er et møte som dette i Bonn et realt krasjkurs i hvordan forhandlingene foregår, og man lærer masse av å være i rommet, gå i gangene, og ikke minst snakke med alle som er her, fra andre unge sivilsamfunnsaktivister til rutinerte forhandlere som er ringrever på spillet. Det unike med mellomforhandlingene er at det er mye mindre skala enn de større COPene, slik at avstanden mellom ulike aktører nærmest hviskes ut. “Badge-feberen” som eksisterer overalt ellers i FN-systemet er nærmest ikke-eksisterende her, og det gir en unik mulighet for å knytte nettverk og være med på forhandlingene. Blant annet har vi fått muligheten til å møte Tine Sundtoft, hvor vi fikk høre litt om hennes, og delegasjonens strategier for forhandlingene, samt å komme med innspill til hva vi synes er viktig. Dette var en spennende og unik mulighet til å få innblikk i hva den norske delegasjoen tenker, og innspillene vi kom med, gjennom ForUM, ble tatt godt imot. Det er et flott initiativ for Klima- og miljødepartementes side, og vi setter pris på den gode oppfølgningen vi og andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner får.

Så noen refleksjoner rundt forhandlingene. Så langt har forhandlingene vært relativt generelle, og det har vært lite bevegelse når det gjelder å øke ambisjoner og målsetninger. Men det er fortsatt tidlig, og man jobber fortsatt med å sørge for at prosessen er oversiktlig og universell. Dette er viktig for å bygge konsensus rundt prosessen, samt å avdekke forventningene de ulike partene har. Det man driver med nå er “preambular”, altså innledende, som må på plass før man kan flytte forhandlingene inn i den mer konstruktive fasen, hvor man får på plass tekstforslag og kan begynne med det reelle forhandlingene. Håpet er at man skal få unnagjort den innledende fasen her i Bonn, slik at man enda har god tid til den konstruktive fasen i Lima.


 

Samlet


Om det håpet blir oppfylt gjenstår å se, men foreløpig er det positivt å se at det synes å være bred enighet om at man må få til noe med en viss ambisjon, og det må skje raskt. Konvensjonens mer betente temaer som ansvars- og byrdefordeling, tap og skade, finansiering av både tilpasning og kutt lurer selvfølgelig i luften, men foreløpig er ikke forhandlingsklimaet merkbart forsuret av dette.

Men det er alikevel et godt stykke igjen til vi har en ferdig avtale, og mange tråder som må knyttes opp før COP21 i Paris 2015. For å få til dette kreves det en betydelig høyning i ambisjonsnivå, og her må Vesten ta lederrollen. Fra norsk hold har man jobbet mye for å skru opp ambisjonsnivået, Men har vært klar på at man vil være villig til å øke nivået ytterligere hvis andre høyutslippsland vil være med på leken. Både i møtet vårt med den norske delegasjonen og i talen ministeren holdt i plenumssalen kom det fram indikasjoner på at man vil vurdere om betingelsene for å skru opp egne forpliktelser nå var innfridd. Vi i Spire-delegasjonen mener at USA og Kina nå har spilt ballen til Norge og andre som har lovet mer ambisiøse kutt, og vil jobbe for å følge opp dette.

Det var det jeg rekker i denne omgang, muslien er spist opp, kaffen kald, og det er på tide å knytte slipset og komme seg på forhandlinger. Vi kommer tilbake med mer ganske snart, blant annet om arbeidet vi har gjort med andre ungdomsorganisasjoner gjennom #YOUNGO. I mellomtiden må dere huske å følge oss på Twitter, Instagram og Facebook, for stadige oppdateringer langs veien!

– Eilif Swensen

Politisk nestleder og medlem i Klimautvalget

 

Helgen 21.-23. februar la en gjeng spirer ut på eventyr. Destinasjonen var Blåhaughytta i Oslos østmark. Plan: en helg full av kunnskapspåfyll, sosialisering, inspirasjon og kjekke folk.

Hvert semester har Spire hyttetur, hvor alle medlemmer kan delta. Disse seminarene er selvfølgelig ment som en hyggelig sosial aktivitet hvor folk i Spire kan bli bedre kjent med hverandre, men det er også et viktig sted for å lære om temaer Spire jobber med og ikke minst diskutere hvilken politikk vi syns Spire skal stå for.

Fredag ettermiddag gikk avreisen fra Oslo S. Etter en liten busstur og en bedagelig spasertur, kom vi fram til hytten. Men vent – hvor var nøkkelen? Nei, den hadde kokkene, som fremdeles var i butikken for å handle mat. Det ble dermed en uplanlagt ekstra time i kulden, men hva gjør vel det? Vi spirer vet å sette pris på skog, mark og uforurenset luft, og holder humøret oppe så lenge vi kan underholde hverandre.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Fredag kveld gikk med til å høre om Framtidsombudkampanjen, spise deilig vegetartaco (følg med på bloggen for eget innlegg med matoppskriftene!), og bli bedre kjent med hverandre. På hytteturen var både medlemmer fra Ås og Trondheim lokallag, aktive fra alle de fem forskjellige utvalgene sentralt (klima, mat, handel, internasjonalt og kampanjen), pluss noen spesielle gjester som var kommet hele veien fra Sund folkehøyskole!

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Folka fra framtidsombudkampanjen snakket om hva de hadde gjort hittil, og giret alle opp med planene sine for kampanjeperioden. Det blir blant annet kick-off på Kulturhuset i Oslo onsdag 26. mars, og et spennende stunt utenfor Stortinget den 2. april. Hva vi skal gjøre der er foreløpig hemmelig, men alle som vil bidra til å hjelpe politikerne å skjønne hvorfor de bør etablere et framtidsombud, bør sette av dagen! Følg med på nettsidene og facebooksiden vår for å holde deg oppdatert. Mens du venter på kampanjen, kan du signere oppropet for å få etablert et framtidsombud 🙂

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Lørdagen var fullspekket av mange superinteressante foredrag! Sven fra Greenpeace kom og snakket om sivil ulydighet, Elna fra klimautvalget lærte oss mye om masteroppgavetemaet sitt: REDD+, våre eminente gjester fra Sund folkehøyskole delte fra sine opplevelser som regnskogslinjeelever i Peru, Markus fra Bonde- og Småbrukarlaget snakket om hvordan landbruk og klima henger sammen, og alle utvalgene fortalte litt om temaene de jobber med for tiden.

Collage 2

Det var en utrolig lærerik dag som ga inspirasjon og ny kunnskap til alle, og vi diskuterte hvordan vi kan bruke kunnskapen videre. Skal for eksempel Spire utvikle våre egne politiske standpunkt på REDD+? Kan vi samarbeide med Sund folkehøyskole om urfolks rettigheter eller oljefondets investeringer i Peru? Hvordan kan vi jobbe for å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig? Bør vi satse mer på stunts og aksjoner? Dette og mer til kan alle Spires medlemmer bli med å diskutere på Stormøtet siste helgen i april. Der fortsetter vi de spennende diskusjonene som startet på hytteturen.

I tillegg til alt det faglige, hadde vi så klart også mange artige leker, natursti i skogen, quiz, flere forsøk på kreativ dansing, tidenes artigste mimelek, framføring av kunstneriske innslag og gode samtaler. De ivrigste spirene la seg ikke før solen holdt på å stå opp søndag morgen, og det er et sikkert tegn på en vellykket hyttetur. Dette var helt klart vinterens vakreste eventyr! Er du snurt over at du gikk glipp av det, bør du allerede nå innstille deg på å bli med på neste hyttetur i september 🙂

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Her kan du se flere bilder fra vinterseminaret.

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

I fjor kom den femte hovedrapporten fra FNs internasjonale Klimapanel (IPCC), og budskapet var så klart som det kan bli i vitenskapelig forskning.

Klimaendringene som finner sted er menneskeskapte, det kan forskerne nå slå fast med 95% sikkerhet, og vi beveger oss farlig fort mot en global temperaturøkning på 4 grader!

Miljødirektoratet la ut denne fine lille videoen i forrige uke som forklarer det vitenskapelige grunnlaget i rapporten. Se vidoen og vis den til folk du kjenner, spesielt om du kjenner noen som tviler på alvoret i situasjonen.

De vitenskapelige bevisene er sterkere enn noen sinne, alt peker i samme retning.

I forkant av at COP19, FNs Klimatoppmøte, startet i Warszawa, deltok vi i Spires delegasjon på Conference of the Youth (COY) i samme by. Det er en konferanse for unge mennesker fra hele verden som er interessert i klima og andre miljøsaker. Noen skal på COP mens andre kun deltar på COY.

Spirebloggen - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP
Spire i Warszawa, foran Palasset for Kultur og Vitenskap. Foto: Elna Bastiansen

Programmet på COY besto av foredrag, seminarer, diskusjonsgrupper og aksjonsverksteder, og varte i fire dager. En del av programmet var fastlagt av de som organiserte COY, Power-Shift CEE (Central and Eastern Europe), men det var også mye tid satt av til åpne bolker hvor deltakerne kunne holde kreative verksteder, fortelle om eget arbeid eller diskutere.

Mange av deltakerne er svært erfarne innen sine arbeidsområder. Mange er høyt utdannet, og noen jobber også profesjonelt med relaterte problemstillinger. Det var utrolig inspirerende å se bredden av programposter som ble iverksatt, ad hoc, av personer som hadde erfaringer og kunnskap de ønsket å dele og foredle.

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP
Plenumsmøte i hovedrommet i fortet som ble omgjort til ungdomskonferanse. Foto: Elna Bastiansen

For Spiredelegasjonen har disse dagene vært inspirerende, lærerike og morsomme. Det er en utrolig flott, kreativ energi som oppstår når så mange unge, engasjerte mennesker møtes på et sted for å jobbe mot ett mål, på uendelig mange måter og fra uendelig mange innfallsvinkler. På tross av variasjonen har vi alle en ting til felles; det er vi som kommer til å overta den verden forhandlerne på COP legger grunnlaget for.

SPIRE - START Ungdomskonferanse i Warszawa 2- COP
Timeplanen, en gjennomsnittlig dag på COY. Foto: Elna Bastiansen

En viktig del av COY er nettopp å treffe andre likesinnede og enes om mål man ønsker å jobbe mot. COY var viktig for oss, som alle er COP-jomfruer, for å få et bedre bilde av forhandlingene, og hvordan vi kan arbeide målrettet for å påvirke dem. Vi fra Spire ble på forhånd enige om hvilke saker hver av oss skulle arbeide med på COP, og engasjerte oss med andre som var interesserte i samme saker på COY. Mange nye saker vi ville jobbe for dukket også opp når vi satte i gang.

På dag to arrangerte Lene fra kampanjeutvalget i Spire en workshop sammen med Taiwan Youth Climate Coalition (TWYCC) om intergenerasjonell rettferdighet (Inteq). TWYCC fortalte om prinsippene bak Inteq, mens Lene presenterte Spires arbeid for å opprette et fremtidsombud i Norge. Dette ble en stor suksess, og et av de best besøkte foredragene på COY. Engasjementet dette foredraget skapte har ført til at det nå er en stor og handlekraftig gruppe som arbeider med Inteq også på COP. Lene arbeider nå med å koordinere et nordisk ungdomssamarbeid for Inteq.

START Ungdomskonferanse i Warszawa - Framtidsombud
Lene forklarer engasjert om Spires Fremtidsombudskampanje. Foto: Elna Bastiansen

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP 2013
TWYCCs prosjekt for å skrive ”intergenerasjonell rettferdighet” på alle språk. Foto: Elna Bastiansen

På en av de andre åpne bolkene på arrangerte en annen deltaker et foredrag om industri- og næringslivslobbyens innflytelse på COP. Dette var et sjokkerende og engasjerende foredrag om en sak som vi fra Spire visste lite om fra før. Vi fikk vite at COP19 i Warszawa er det første klimatoppmøtet som er sponset av næringsliv og industri, og at disse også ellers har fått stor innflytelse over årets klimatoppmøte. Dette er ikke hvilket som helst næringsliv, men store aktører med svært store klimagassutslipp på samvittigheten. Disse inkludere blant annet BMW, General Motors, det polske olje- og kullselskapet Lotos, med flere. Disse jobber aktivt med å gjøre klimaforpliktelsene så lite ambisiøse som mulig, og finansierer blant andre Heartland Institute som arbeider dedikert med å undergrave IPCC. Det sier seg selv at det er en stor selvmotsigelse og svært problematisk at disse er så tett involvert i klimaforhandlingene og UNFCCC. I etterkant av dette møtet bestemte flere av oss for at vi også vil arbeide aktivt for å skape oppmerksomhet rundt dette, i tillegg til de arbeidsområdene vi hadde bestemt oss for på forhånd.

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa Idemyldring- COP 2013
Idémyldring for aksjon mot Big Business innflytelse på COP19. Foto: Elna Bastiansen

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa ideer- COP 2013
En ung Spire følger oppmerksomt med og gir kreative innspill. Foto: Elna Bastiansen

Lederen for denne arbeidsgruppen arrangerte en demonstrasjon på onsdag, hvor vi simulerte en auksjon hvor diverse klimatiltak ble “auksjonert bort” til høystbydende av sponsorene til COP19. Samtidig ble det satt i gang en twitteraksjon med #CorporateCOP19 #ReclaimtheCOP. Dette ble en svært vellykket og mye omtalt aksjon.

Spire - Jeremie og Are - Start 2013
Fornøyde auksjonsvinnere på CorporateCOP-aksjon. Foto: Elna Bastiansen

Vi i Spiredelegasjonen synes COY var en god start på to intense uker. Det ga nettverk og kunnskap som kommer godt med under COP, og vi fant alle ny motivasjon til å jobbe videre med temaer som er viktige for Spire. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet for å dra forhandlingene i en riktigere retning.

Spire - START 2013 - Akkreditering
Glade Spirer som nettopp har fått akkreditering utenfor Nasjonalstadion. Foto: Elna Bastiansen

Innlegg av Elna Bastiansen, medlem av Klimautvalget til Spire.

Nå er vi inne i siste uken av valgkampen, og politiske budskap og slagord er over alt. Alle vil at vi skal stemme på dem, og alle påberoper seg å ha de beste løsningene. Politikere snakker ofte om enkeltsaker. Skole er for eksempel en slager i valgkampen. Problemene i skolen skal løses ved hjelp av flere lærere, bedre lærerutdanning, skolemat eller flere karakterer, avhengig av hvem du spør. Helse er en annen sak. Problemene med helsetilbudene skal løses enten ved å bygge ut velferdsmodellen eller ved å privatisere institusjonene. Sånn går nu dagan. Politikernes hverdag består av en lang rekke enkeltproblemer som skal løses separat med spesifikke virkemidler.

Globalt har vi også problemer som skal løses. Vi har økonomiske problemer, med stor arbeidsløshet og lav produktivitet. Vi har store problemer med global helse og sykdommer som enkelt kunne vært behandlet. Vi har store problemer med sult og feilernæring, da nesten halvparten av verdens befolkning enten ikke får nok, eller får for dårlig, mat. Alle disse problemene er viktige. Men de aller viktigste spørsmålene knyttet til menneskehetens felles problemer, blir ikke stilt. Nemlig: hvordan henger alle disse problemene sammen? Hvordan påvirker de hverandre? Og hva er den viktigste utfordringen, som har mulighet til å påvirke alle andre problemer? Svaret på det siste spørsmålet er for meg ganske klart: det er klima- og miljøproblemene.

Klimaendringer vil påvirke alle mennesker på denne kloden. Kanskje på ulike måter, men alle vil bli påvirket. Klimaendringer vil komme med kostnader som påvirker våre økonomiske systemer. Klimaendringer og miljøødeleggelser vil påvirke hele vår globale matproduksjon. Klimaendringer vil påvirke helsen vår og levevilkårene våre. Samtidig vil vår interaksjon med naturressurser (overforbruk vs. bærekraftig forvaltning) påvirke hvordan levestandarden vår vil bli og hvordan vi kan klare oss i en verden som er varmere og villere.

Ikke bare vil klimaendringer påvirke hele kloden, men de som er fattigst i verden vil kjenne mest av de negative konsekvensene. For eksempel vil fattige bønder i Sør være veldig sårbare overfor ekstremvær og tørke. Spires venn, Kisilu fra Kenya, er en av disse småbøndene. Her kan du se hva han gjerne ønsker fra oss i Norge:

 


Som du skjønner er valget i Norge viktig ikke bare for oss nordmenn. Det er ekstremt viktig at vi tar vårt ansvar og går de skrittene som trengs for at klimaendringene begrenses. Men de største partiene virker likevel ikke så opptatt av disse store problemene. De er mer opptatt av å snakke om helse og skole. Og ikke minst: økonomi. Det å ha en voksende og sterk økonomi er visst viktigere enn å bekjempe klimaendringer eller sørge for at vi har et bærekraftig samfunn. Det som irriterer meg aller mest med mange av dagens politikere, er at de ikke klarer å se alle samfunnets utfordringer i sammenheng. De ser på klimaendringer som kun enda et problem som skal løses «en eller annen gang». De ser ikke at dette er et problem som henger sammen med alt annet.

Vi kan ikke velge å utsette klimaproblemet til vi har løst alle problemene med økonomien. Vi kan ikke vente til alle andre områder i samfunnet går på skinner før vi skal ta klimaendringene på alvor. Kanskje er det til og med slik at enkelte deler ved vårt samfunn, slik som økonomien og handelssystemene, faktisk er noe av det som bidrar til klimaendringer. Kanskje må vi endre måten vi lever på, måten vi forbruker på, måten vi handler på og måten vi måler verdi etter økonomiske størrelser på, for å faktisk ha en mulighet til å stanse klimaendringene og oppnå bærekraftighet? Da nytter det ikke å vente med klimaet til slutt!

Klimavalg2013 er en allianse av hele 100 organisasjoner som vil at politikerne skal gjøre de konkrete tiltakene som trengs for å forhindre en global oppvarming over 2 grader (og bare 2 grader kan være farlig nok!). De har seks politiske krav de mener alle politikere må ta på alvor, som jeg og resten av Spire helhjertet støtter. For å se lære mer om hvorfor det er viktig å ta klimaet på alvor, og hva de seks kravene innebærer, kan du se intervjuet som er av Klimavalgleder Svein Tveitdal under.


Og som en oppfordring til deg som skal stemme: Jeg håper du er smartere og mer langsiktig i tankegangen enn politikerne. Jeg håper du er kritisk til politikere som prøver å selge deg enkle budskap og enkle løsninger. Jeg oppfordrer deg til å se på sammenhengene og tenke på det STORE bildet!

Hvis du vil lese flere tanker om valgkampen og klima, kan du lese gjestebloggen min på den internasjonale klimabloggen Adopt a Negotiator.

Godt valg!

Mari Gjengedal, leder for Spire

Hensyn til kommende generasjoner er forankret i flere urfolksgruppers filosofi, som en måte å forvalte resurser på og sørge for framtidig velstand. Iroquois, en forening av flere indianerstammer i Nord Amerika har i sin «grunnlov» (The Great Law of Iroquois) fastsatt at en leder skal:  «Look and listen for the welfare of the whole people and have always in view not only the present but also the coming generations, even those whose faces are yet beneath the surface of the ground — the unborn of the future Nation.»

Image

I 1998 møttes urfolk fra hele verden i Karasjok, ut av dette møtet kom Karasjok Erklæringen. Utdrag fra erklæringen sier: «…Våre liv og vår åndelige arv står hele tiden, og i økende grad, overfor trusler. Vi trues av gruvedrift, tiltak for bevaring av ville dyr, tømmerhogst, vannkraftutbygging, militære installasjoner, øko-turisme og andre prosjekter. Denne utviklingen truer også våre språk. I tillegg har de grensene som kolonialismen trakk opp ved dannelsen av moderne stater, fragmentert og forstyrret våre folks måte å leve på. Ikke en gang våre hellige steder er unntatt fra slik vannhelligelse. Disse truslene har sin bakgrunn i utviklingsmodeller som rike, industrialiserte land har brakt med seg. Dette er land som forsøker å utnytte naturressurser uten hensyn til kommende generasjoner.»

Stadig flere rapporter forteller oss at økende klimaforandringer i stor grad er menneskeskapte og at jordens bæreevne er alvorlig truet. Temperaturøkninger skjer raskere enn forventet og isen på polområdene smelter faretruende fort. Dette truer ikke bare urfolk, selv om de kanskje merker det på kroppen før andre, dette er reelle farer for alles barn, barnebarn og de kommende syv generasjoner.

“We cannot simply think of our survival; each new generation is responsible to ensure the survival of the seventh generation. Indigenous people are the poorest of the poor and the holders of the key to the future survival of humanity.” -Chief Lyon, member of the Onondaga Nation Council of Chiefs of the Six Nations of the Iroquois Confederay  

Image

Chief Lyon

Det er mange eksempler på at urfolk har spirituelle forhold til naturen og sterke bånd til sin slekt, både den som har gått og den som skal komme. Mange urfolk har overlevd årevis med undertrykkelse og motgang på grunn av deres evne til å leve i tråd med sine tradisjoner og i pakt med naturen på måter som i takt med voksende vestlig modernisering har blitt stemplet som usivilsert og bakvendt.

Vi har mye å lære av urfolks nære forhold til naturen og deres ansvarsfølelse for kommende generasjoner. Det er vel naturlig å lovprise friskt vann, ren luft og god jord som vi kan dyrke mat i, det er jo tross alt dette som gir oss liv og mulighet til å føre slekten videre. Å sette olje og økonomisk vekst over livsviktige resurser er jo egentlig det som er usivilisert og bakvendt…

Siv Maren Sandnæs

Yesterday I had the honour to represent YOUNGO, the youth constituency, at the UNFCCC climate negotiations at the intersessional meeting in Bonn, Germany.

Bonn plenary hall

I presented an intervention at the opening session for the Kyoto Protocol negotiations (AWG-KP). This was the first session that was on time without fights about the agenda here in Bonn.

My intervention was about the need for clear leadership by developed countries and the need for them to step up and commit to a second commitment period under the protocol without conditions. The last line was: Show leadership and political will and we will support you.

I was very nervous, as this was my first time speaking in this weird setting. However I was as happy as I can be with the outcome, but questioned whether anyone listened as the themes being addressed were pretty general. But 20 minutes later we had a meeting with the head of the Norwegian delegation who immediately upon meeting me commended my intervention and wanted a written copy of it. That made it worth it for me although I wonder what he will use it for.

You can see the intervention at the UNFCCC webcast website at 1.16 http://unfccc2.meta-fusion.com/kongresse/110606_SB34/templ/play.php?id_kongresssession=3579&theme=unfccc
And a youtube video will be published later.

Dina Hestad

av Christian Bull, leder i Spire

Asbjørn Eide går i dag ut i Dagavisen med et viktig bidrag til biodieseldebatten som ruller for fult i norske medier. Bak APs maktdemonstrasjon ligger det ikke kun motivasjoner om klingende mynt i kassa, men også et solidaritetsperspektiv. Agrodrivstoffproduksjon har de siste årene bidratt til at småbønder og urfolk har mista tilgangen til sine produktive ressurser, og bidratt til økte matvarepriser.

http://www.dagsavisen.no/meninger/article453799.ece

Av: Øystein Tandberg og Christian Bull, Leder

Regjeringen har tatt en solidarisk avgjørelse når den vil innføre avgifter på Biodiesel – miljøorganisasjonene skyter skivebom. Regjeringens beslutning er en seier for solidaritets- og miljøvernbevegelser verden over – Fredric Hauge fra Bellona kaller avgiften ”en provokasjon mot alt vi (Bellona) forsøker å gjøre ved å kombinere miljøpolitikk og næringspolitikk”. Men, er ikke solidaritet alltid en del av en god løsning? Og skal vi fortsette en dårlig praksis fordi den kan utvikle seg til noe positivt på lang sikt?

FN’s spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Shutter, har påpekt at den økte etterspørselen etter Biobrensel har akselerert den globale matkrisen. Det er i all hovedsak industrialiserte land som etterspør biobrensel, og uten subsidiering ville markedet vært betraktelig mindre lukrativt. Den økte etterspørselen har i realiteten ført til avskoging av dyrebar regnskog og tap av uerstattelig biodiversitet.

Etterspørselen etter biodrivstoff er også en vesentlig komponent i fremveksten av det som kan kalles land grab, hvor selskaper og investorer står i kø for å sikre seg enorme landområder og produktive ressurser. Stater med svake styresett er spesielt utsatt – blir det mer profitabelt å dyrke for eksempel planten Jatropha, hvis olje brukes i produksjon av Biodiesel, så oppstår det åpenbart en situasjon som krever at vi må revurdere hele vår tilnærming til bruken av Biodrivstoff. Norske selskaper er også med, og det er viktig at disse ikke gis insentiver til å satse på oppkjøp av jord til denne produksjonen -en samlet småbondebevegelse markerte utenfor FAO denne uken sterk motstand mot hva de opplever som trussel mot sitt levebrød, og global matsikkerhet.

Når regjeringen endelig tar en solidarisk avgjørelse, som klart vil legge en demper på norske selskaper og investorers interesse, er det overraskende at det er venstresiden og miljøvernorganisasjonene som reager. Lederen av finanskomiteen, Aps Torgeir Micaelsen, skal berømmes for å ta internasjonale solidaritetsbevegelser og miljøvernere på alvor: «Det hersker større tvil enn antatt om førstegenerasjons biodrivstoff vil hjelpe miljøet.» sier han. Han har støtte av over 200 naturvern- og solidaritetsorganisasjoner som har signert et opprop hvor de krever et øyeblikkelig moratorium på EUs insentiver og import av Agrobrensel. Det står ingen Norske organisasjoner på listen. Har debatten gått venstresiden og miljøvernerne hus forbi? Det er åpenbart at vi trenger et moratorium for å løse opp i denne floken – et moratorium på 5 år på all import av Agrodrivstoff.

Debatten er viktig, for hvordan skal vi takle fremtidens klimautfordring? Skal vi gå for de markedsbaserte løsningene, eller skal vi høre på de løsningene som fremmes på grassrotnivå? Når over  én millard mennesker sulter er det perverst at jord- og vannressurser skal gå til å opprettholde vestlige kjørevaner. Klimakampen må på alle måter kjempes rettferdig.

I onsdagens (30.09.09) utgave av Klassekampen sier landbruksminister Lars Peder Brekk at matsikkerhet og landbruk må inn i klimaavtalen i København i desember. Han savner engasjement fra miljøorganisasjoner som ser sammenhengen mellom matproduksjon og klimaendringer.

Klimaendringer og landbruk henger tett sammen på flere måter. Først og fremst ved at landbrukssektoren i land i sør blir sterkt berørt av klimaendringer i form av mer ekstremvær som flom og tørke, som igjen påvirker avlingene. Spire er dermed enig med landbruksministeren i at det trengs et større fokus på matsikkerhet og landbruk. Imidlertid er det viktig å bemerke at det er småskalabønder som er mest utsatt for klimaendringstrusselen.

Spires kampanje i 2008, Grønn illusjon, satte fokus på storskala matproduksjon i land i sør, og hvordan dette påvirket blant annet matproduksjon og klima. Årets kampanje, Shit happens?, har jobbet opp mot klimamøte i København i forhold til å øke regjeringens bevilgninger til klimatilpasningstiltak i sør. Riktignok har ikke kampanjene kun fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og matproduksjon, men i tråd med Spires holdninger er matsikkerhet og landbruk sett i et bredere perspektiv, i tillegg til sosiale, økonomiske, kulturelle og biologiske faktorer. Vi ser det som en viktig del av klimaforhandlingene, og som en utfordring for klimatilpasningstiltak å styrke småbønder i møte med klimaendringer.

Ikke bare påvirkes landbrukssektoren av klimaendringene, den bidrar også blant annet i form av økte metanutslipp som følge av effektivisering av storfedrift, og co2 utslipp på grunn av økt mekanisering og bruk av maskiner, samt avskoging. Dette er viktig å ha i bakhodet når landbruksministeren ønsker landbruket inn i klimaforhandlingene. Spire mener det er viktig at selv om landbruk og matproduksjon er livsviktig, må landbrukssektoren også ta sin del av ansvaret og være med på å kutte utslippene.  

Slik Spire ser det handler klimaforhandlingene mer om å få til et felles rammeverk for å få bukt med klimaendringene. For å sette matsikkerhet og matproduksjon på dagsorden mener Spire at man må se på de underliggende økonomiske strukturene som gjør at dagens matproduksjon bidrar til klimaendringer. Spire mener at det er essensielt med en matproduksjon som kan mette en voksende befolkning, men dette bør skje ved hjelp av, og ikke på bekostning av, småskala bønders selvbestemmelsesrett og nasjoners matsuverenitet.

Leserinnlegg av:

Ida Søgnen Tveit (organisatorisk nestleder i Spire)
Odilia Häussler Melbøe (politisk nestleder i Spire)