I 2012 budde eg eit halvt år i Kathmandu, og når eg no er tilbake, to år etterpå, er det mange av mine nepalske venner som anten har eller skal flytte utanlands. Nokre for å studere, men flesteparten for å jobbe. I Nepal migrerer dagleg over 1700 menneske ut av landet[i]. Mange av desse er unge nepalarar på jakt etter arbeid, og for mange går reisa til land i Persiabukta som Bahrain, Qatar og Dei sameinte arabiske emirata.

At unge nepalarar søkjer ut av landet var eit tema som vart tatt opp fleire gonger i løpet av workshopen vi Spire-representantar nettopp har deltatt på i Nepal, med tittelen Engaging Youth in Research and Development. Workshopen var organisert av LI-BIRD (Local Initiative for Biodiversity, Research and Development), ein nepalsk NGO som arbeider for å betre livsgrunnlaget til fattige på landsbygda og marginaliserte småbønder. LI-BIRD ynskte å få idear til korleis dei og andre organisasjonar i større grad kan involvere unge i sitt arbeid. Fleire nepalske ungdomsorganisasjonar som arbeider innan felta jordbruk, klima og matsikkerheit var inviterte til workshopen. Og Spire! Det var ein svært fin bukett av engasjert ungdom som delte tankar og visjonar om framtida i Nepal, samt gode diskusjonar kring korleis ungdom kan bidra til løysingar på utfordringar knytt til klimaendringar og jordbruksutvikling i Nepal.

Spire i Nepal

Mange glade workshopdeltakarar. Den nepalske regjeringa definerer ‘youth’ som alle i alderen 16-40 år. På workshopen dekte vi heile aldersspennet. Foto: LI-BIRD

 

Spire var ein av dei fyrste organisasjonane ut til å presentere sitt arbeid. Vi hadde i tillegg fått førespurnad om å dele ei suksesshistorie frå vårt arbeid. Vi valde å fokusere på kampanjen for eit framtidsombod, og fortalde om og viste bilete frå hinderløypa for ei bærekraftig framtid som Spire bygde framfor Stortinget i kampanjeuka denne våren, eit byggverk som bestod av nærmare 400 pallar. Det fyrste spørsmålet vi fekk då vi var ferdige var: »what did the police do? didn’t you get problems, didn’t it get violent?» Dette spørsmålet sette tankane mine i sving. Det er ikkje det fyrste spørsmålet eg ville komme på å stille i ein liknande situasjon. Faktisk er det ganske langt ned på lista over spørsmål eg hadde komme på og stilt. Det seier noko om kor ulike kontekstar vi som ungdomsorganisasjonar i Noreg og Nepal arbeider i.

Spire i Nepal

Vi presenterer Spire! Foto: LI-BIRD

 

Klimaendringar er eit tema som har stått sentralt på workshopen, både for gruppediskusjonane og for fleire av suksesshistoriene organisasjonane presenterte. Nepal er eit av dei landa som er mest utsatt for naturkatastrofar, både når det gjeld jordskjelv, klimaendringar, flod og jordskred. I grupper diskuterte vi korleis ungdom kan bli meir involvert i forsking og utvikling. Svært mange deltakarar peika på viktigheita av å implementere den kunnskapen vi lærer. Dette bringer meg igjen tilbake til poenget eg gjorde innleiingsvis, om det store talet unge som årleg reiser ut av Nepal for å søkje lukka i andre delar av verda. ’Brain drain’ er ei kjend utfordring for mange utviklingsland. Korleis kan vi motverke denne trenden?

Spire i Nepal

I grupper diskuterte vi korleis ungdom i Nepal kan og bør involverast i forsking og utvikling.

 

På workshopen fekk vi høyre eit inspirerande foredrag om ungt entreprenørskap i Nepal som eit mogleg svar. Nepalaren Tulsi Giri presenterte verksemda han har stått i spissen for å bygge opp, the Bazaar, ein marknad for sal av økologisk, kortreist mat. Tulsi var opptatt av potensialet til lokale matsystem som eit alternativ til internasjonal import, eksport og transport. Innleiingsvis gjorde han eit poeng av at det ikkje handlar om å mobilisere dei unge, men å involvere dei, slik at dei saman kan bygge noko. Ei utfordring han har møtt i si verksemd er at dei unge han sysselset etter få månader, når dei har tent opp nok pengar, seier opp jobben for å dra utanlands. Difor, forklarte Tulsi, må dei unge involverast som entreprenørar, slik at dei skal ynskje å bli i landet og investere sin kreativitet og sitt pågangsmot i Nepal heller enn å reise ut.

Det er ingen tvil om at nepalsk ungdom er full av kreativitet og engasjement for å saman forme den kvardagen og verda vi lev i. Diskusjonane vi har hatt gjennom workshopen  viser at sjølv om vi står ovanfor ulike kontekstuelle utfordringar i vårt arbeid i Noreg og Nepal, deler vi måla om ein berekraftig og rettferdig bruk av ressursar, samt viktigheita av å inkludere og fremme synspunkta og stemma til dei unge. Alt engasjement og pågangsmot hos ungdommane vi har vore i lag med dei siste dagane fekk meg til å ynskje at eg kunne vere ‘forever young’, og at eg var i byrjinga av 20-åra heller enn å nærme meg slutten.

Tusen takk til LI-BIRD, ved Lise Bjerke og Camilla Sæbjørnsen som er på Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet til LI-BIRD, for å invitere oss på workshopen, og takk til alle deltakarar for eit realt påfyll engasjement og inspirasjon! Klikk her for å sjå ein kort video LI-BIRD har laga frå workshopen.

 

Skrive av Ingvild Mangerud, internasjonalt utval i Spire.

[i] http://nepal.iom.int/jupgrade/index.php/en/iom-nepal

 

Nå er vi inne i siste uken av valgkampen, og politiske budskap og slagord er over alt. Alle vil at vi skal stemme på dem, og alle påberoper seg å ha de beste løsningene. Politikere snakker ofte om enkeltsaker. Skole er for eksempel en slager i valgkampen. Problemene i skolen skal løses ved hjelp av flere lærere, bedre lærerutdanning, skolemat eller flere karakterer, avhengig av hvem du spør. Helse er en annen sak. Problemene med helsetilbudene skal løses enten ved å bygge ut velferdsmodellen eller ved å privatisere institusjonene. Sånn går nu dagan. Politikernes hverdag består av en lang rekke enkeltproblemer som skal løses separat med spesifikke virkemidler.

Globalt har vi også problemer som skal løses. Vi har økonomiske problemer, med stor arbeidsløshet og lav produktivitet. Vi har store problemer med global helse og sykdommer som enkelt kunne vært behandlet. Vi har store problemer med sult og feilernæring, da nesten halvparten av verdens befolkning enten ikke får nok, eller får for dårlig, mat. Alle disse problemene er viktige. Men de aller viktigste spørsmålene knyttet til menneskehetens felles problemer, blir ikke stilt. Nemlig: hvordan henger alle disse problemene sammen? Hvordan påvirker de hverandre? Og hva er den viktigste utfordringen, som har mulighet til å påvirke alle andre problemer? Svaret på det siste spørsmålet er for meg ganske klart: det er klima- og miljøproblemene.

Klimaendringer vil påvirke alle mennesker på denne kloden. Kanskje på ulike måter, men alle vil bli påvirket. Klimaendringer vil komme med kostnader som påvirker våre økonomiske systemer. Klimaendringer og miljøødeleggelser vil påvirke hele vår globale matproduksjon. Klimaendringer vil påvirke helsen vår og levevilkårene våre. Samtidig vil vår interaksjon med naturressurser (overforbruk vs. bærekraftig forvaltning) påvirke hvordan levestandarden vår vil bli og hvordan vi kan klare oss i en verden som er varmere og villere.

Ikke bare vil klimaendringer påvirke hele kloden, men de som er fattigst i verden vil kjenne mest av de negative konsekvensene. For eksempel vil fattige bønder i Sør være veldig sårbare overfor ekstremvær og tørke. Spires venn, Kisilu fra Kenya, er en av disse småbøndene. Her kan du se hva han gjerne ønsker fra oss i Norge:

 


Som du skjønner er valget i Norge viktig ikke bare for oss nordmenn. Det er ekstremt viktig at vi tar vårt ansvar og går de skrittene som trengs for at klimaendringene begrenses. Men de største partiene virker likevel ikke så opptatt av disse store problemene. De er mer opptatt av å snakke om helse og skole. Og ikke minst: økonomi. Det å ha en voksende og sterk økonomi er visst viktigere enn å bekjempe klimaendringer eller sørge for at vi har et bærekraftig samfunn. Det som irriterer meg aller mest med mange av dagens politikere, er at de ikke klarer å se alle samfunnets utfordringer i sammenheng. De ser på klimaendringer som kun enda et problem som skal løses «en eller annen gang». De ser ikke at dette er et problem som henger sammen med alt annet.

Vi kan ikke velge å utsette klimaproblemet til vi har løst alle problemene med økonomien. Vi kan ikke vente til alle andre områder i samfunnet går på skinner før vi skal ta klimaendringene på alvor. Kanskje er det til og med slik at enkelte deler ved vårt samfunn, slik som økonomien og handelssystemene, faktisk er noe av det som bidrar til klimaendringer. Kanskje må vi endre måten vi lever på, måten vi forbruker på, måten vi handler på og måten vi måler verdi etter økonomiske størrelser på, for å faktisk ha en mulighet til å stanse klimaendringene og oppnå bærekraftighet? Da nytter det ikke å vente med klimaet til slutt!

Klimavalg2013 er en allianse av hele 100 organisasjoner som vil at politikerne skal gjøre de konkrete tiltakene som trengs for å forhindre en global oppvarming over 2 grader (og bare 2 grader kan være farlig nok!). De har seks politiske krav de mener alle politikere må ta på alvor, som jeg og resten av Spire helhjertet støtter. For å se lære mer om hvorfor det er viktig å ta klimaet på alvor, og hva de seks kravene innebærer, kan du se intervjuet som er av Klimavalgleder Svein Tveitdal under.


Og som en oppfordring til deg som skal stemme: Jeg håper du er smartere og mer langsiktig i tankegangen enn politikerne. Jeg håper du er kritisk til politikere som prøver å selge deg enkle budskap og enkle løsninger. Jeg oppfordrer deg til å se på sammenhengene og tenke på det STORE bildet!

Hvis du vil lese flere tanker om valgkampen og klima, kan du lese gjestebloggen min på den internasjonale klimabloggen Adopt a Negotiator.

Godt valg!

Mari Gjengedal, leder for Spire

Klimadebatten raser i media, og spaltecentimeterene blir stadig fler. Et bilde sier mer enn 1000 ord er et mye brukt, men svært godt uttrykk. Gjennom andre kanaler enn debattsidene i aviser kan man nå fram med et budskap til nye målgrupper, og kanskje på en mer effektiv måte enn ellers. (mer…)