Da var årets WTO  public forum ferdig. Vi i Spire har gjennom tre dager deltatt på diverse foredrag og møter, der ulike bedrifter, politikere og enkeltpersoner har kommet sammen for å diskutere tema ”Utvidelse av innovasjon gjennom handel og digital økonomi”. Opplegget på konferansen har vært ganske intens og vi har måtte løpe fra et rom til et annet for å delta på 2 timer lange Working Sessions, men det har vært veldig spennende og ikke minst utrolig lærerikt!

Her er vi sammen med våre venner i Changemaker og Handelskampanjen!

Image

Noe av det som har vært mest relevant for oss har vært de foredragene som har dreid seg om  hvordan innovasjon og teknologi- og kapitaloverføring kan hjelpe de aller fattigste i verden. Spesielt ett foredrag var veldig interessant, der arrangørene var  Grameen Foundation og foredraget het ”Connecting the last mile: Innovation and the Rural poor”.  Foredraget var i form av et paneldiskusjon, der paneldeltakerne besto blant annet av  CEO fra et selskap ved navnet Honey Care Africa, en representant fra Fairtrade Access Fund og lederen i ACDI/VOCA.

Honey Care Africa er et selskap som ble opprettet i 2000 og er basert på bærekraftig birøkt i Øst-Afrika. I samarbeid med en rekke lokale frivillige organisasjoner og internasjonale utviklings-og finansinstitusjoner, samt regjeringene i Kenya og Tanzania, gir Honey Care mikrokreditt og opplæring på landsbygda. Deres visjon er å samarbeide med småbønder over hele Øst-Afrika for å styrke deres inntekter og løfte dem ut av fattigdom gjennom poduksjon av bærekraftig birøkt. Ofte gjennom kooperativer som samarbeider for å produsere honning. Honey Care Africa har sammen med Grameen Foundation utviklet en app som har gjort det lettere å spore alle ledd i produksjonskjeden og har gjort det lettere for bønder å føre kontroll over avlingene sine. Dette har gjort hverdagen enklere for mange fattige bønder i Øst-Afrika og har ført til økt produktivitet mange steder.

Småbønder i utviklingsland møter ofte ekstreme barrierer for å få lån og finansiere produksjonen sin. Og når det eksisterer alternativer til å få lån, har de ofte svært høy renter og/eller vanskelige vilkår. Det er svært sjelden at bøndene får langsiktig finansiering som kan hjelpe den til å forbedre produktivitet og kvalitet. På bakgrunn av dette har Fairtrade International, Incofin Investment Management og Grameen Foundation gått sammen om å opprette Fairtrade Access Fund. Dette fondet låner ut penger til fattige småbønder som ikke får lån eller tilgang på kapital fra andre steder. Fairtrade Access Fund ble lansert i 2012, og fondet anslås til å vokse til $25 millioner dollar for å hjelpe produsenter til å finansiere langsiktige behov. Fondet er i dag kun for småbønder i Latin-Amerika, men vil på sikt bli utvidet til Afrika og Asia.

En betydelig andel av verdens befolkning bor på landsbyer, som er isolerte fra de store byene. Informasjonsteknologi er derfor et veldig viktig verktøy for å integrere fattige som bor i rurale områder med omverden. I tillegg til dette kan informasjonsteknologi være med på å gjøre hverdagen til fattige rurale arbeidere lettere. Dette har selskapet ACDI/VOCA tatt på alvor. ADCI/VOCA er en internasjonal nonprofit organisasjon som har som mål å fremme økonomiske muligheter for kooperativer, bedrifter og lokalsamfunn gjennom innovativ anvendelse av god forretningsskikk. Selskapet har utviklet teknologi som gjør at man kan overføre og motta pengebeløp gjennom mobilen. Dette har spesielt hatt en stor nytte i land som for eksempel Kenya, der det er stor risiko knyttet til overføringer av penger. Den nye teknologien har redusert denne risikoen betraktelig og gjort det enklere å sende og motta pengebeløp.

I tillegg til dette spennende foredraget, fikk  vi også sjansen til å være med på et møte med EFTAs generalsekretær Ivo Kaufmann. Dette var et lite møte sammen med våre venner fra Changemaker og Handelskampanjen der målet var at vi skulle få et innblikk i hvordan EFTA fungerer. Møtet tok plass på EFTA sekretariatets hovedkontor og generalsekretær Kaufman fortalte litt generelt om hvordan EFTA forhandler frem handelsavtaler. Han fortalte blant annet at de nå for tiden har 26 EFTA avtaler i tillegg til 11 frihandelsavtaler. Han forklarte også at det er medlemsstatene som tar opp avtaler som de vil forhandle, og da er rollen til EFTA  å fasiliteter frem og legge til rette for disse avtalene. Forhandlingene og avtalene foregår bak lukkede dører, og innholdet er som oftest veldig komplekst og teknisk. Som følge av dette kunne heller ikke generalsekretæren gå inn på detaljer rundt foregående forhandlinger. For oss i Spire er etikk og rettferdighet i sentrum av det arbeidet vi gjør, derfor var det viktig for oss å høre med EFTA om hvordan de tar standpunkt til etiske dilemmaer som kan oppstå når de forhandlet frem avtaler.  På dette svarte generalsekretæren at de først og fremst forhandler med land, og at de derfor er avhengige av  fungerende regjeringer på dette punktet.  Samtidig prøver de  å reflektere bærekraftighet og etiske retningslinjer innad handelsavtalene.  Mot slutten av møtet sa generalsekretæren at de er åpne for å la ulike interesseorganisasjoner, og NGOs å få et innblikk det EFTA driver med. Dette mener vi i Spire høres lovende ut, og vi kommer til å følge nøye med framover på om det virkelig er slik.

Årets Public Forum er over for i år, og nå retter vi blikket mot WTOs ministermøtet i Bali for å se hvor mye av det som ble snakket om faktisk blir tatt med videre, spesielt når det gjelder hvordan innovasjon og teknologi  kan være et verktøy til å bekjempe fattigdom.  Som tidligere nevnt var de tre dagene fullt med intensitet, det ble også mange ord og ideer. Spesielt interessant var de foredragene, slik som den arrangert av Grameen Foundation, der vi fikk sett hvordan innovasjon og teknologioverføringer brukes i praksis i utviklingsland.

Er du interessert i å vite mer om hva som skjedde på Public Forum? Gå inn på linken, velg hvilken debatt du er interessert i å høre og klikk på audio.

Skrevet av Farhiya Osman og Maren Trones fra Handelsutvalget i Spire

Image

Reklamer

Spires Handelsutvalg er på plass i Genève i forbindelse med WTOs Public Forum fra 1.-3. Oktober. Den tre dager lange konferansen er et initiativ fra WTO, og ble først lansert i 2001. WTO har i mange år blitt kritisert for å være altfor lukket for omverden og ha et ensidig fokus på frihandel og økonomisk vekst. Formålet med konferansen er dermed å skape en plattform der det åpnes for debatt, diskusjon og dialog mellom  beslutningstakerne i WTO og sivilsamfunnet. Hvert år blir det tatt opp nye temaer knyttet til internasjonal handel, og tusenvis av deltakere fra interesseorganisasjoner, NGOer, privat sektor, media og akademia møtes på WTOs hovedkvarter i Genève for å ta opp relevante problemstillinger knyttet til organisasjonen. Årets tema er utvidelse av handel gjennom innovasjon og digital økonomi.

Bilde

”Dette forumet handler ikke bare om at verden skal bli kjent med WTO, men også om at WTO skal bli kjent med verden” sa den nyinnsatte WTO-sjefen Roberto Azevêdo i sin åpningstale. Han poengterte at handel og innovasjon har potensiale til å skape nye muligheter gjennom å øke produktivitet og konkurranseevne og på den måten fremme sosial inkludering og utvikling. Han understreket også viktigheten av å få til en avtale på WTOs ministermøte på Bali i desember, og gjennom dette sende et kraftig signal til verden om at WTO faktisk har evne til å oppdatere og forbedre handelsreglene, som per i dag er utdaterte.

WTO-sjef Roberto Azevêdo holder sin åpningstale Roberto Azevêdo

Etter åpningstalen var det tid for første debatt, med tema ”Hvordan innovasjon kan fremme vekst og handel”.  Azevêdo deltok i denne debatten sammen med fire andre mannfolk. Vi i Spire reagerte litt på kjønnsbalansen i panelet, der samtlige fem deltakere var menn og det kun en kvinne i panelet, og hun var ordstyrer. Det vitner kanskje om at WTO er litt utdaterte på likestillingssida også. Uansett, paneldeltakerne var enige om at innovasjon har forandret måten vi handler på og at myndigheter og bedrifter er nødt til å svare på disse forandringene. De var enige om at internett og teknologi er svært viktige faktorer for vekst, og at teknologi er en ”equalizer” (jevnstiller) mellom fattige og rike land. Er du interessert i å høre mer om hva deltakerne hadde å si, gå inn på denne linken og klikk på audio på høyre side.

Fire av paneldeltakerne, sistemann mangler grunnet tekniske problemer 😉

Bilde

Det er ganske rart å være på WTOs hovedkvarter. Det er stort her, vi finner ikke helt ut hvor vi skal og vi føler oss til tide litt malplassert. Temaet for årets konferanse er utrolig spennende, men vi føler det kanskje mangler viktige dimensjoner i denne diskusjonen. Det er vel og bra med innovasjon og teknologiske framskritt, men må vi ikke tenke basisbehov framfor internettilgang når vi tenker på utvikling for verdens fattigste? Det nytter ikke at bønder i Afrika eller Latin-Amerika er på nett, så lenge de ikke har tilgang til rent vann og nok mat… Og hva med de urettferdige handelsreglene, som per i dag gagner lite de fattige landene? Dette er temaer som vi håper tas opp når vi går inn i de neste dagene av konferansen. Stay tuned!

Her med vi med våre nye venner fra Changemaker og Flona Commodities Ltd fra Uganda.

Bilde
Skrevet av Maren Trones og Farhiya Osman fra Handelsutvalget i Spire
Heikki Holmås åpner Norfund kontor i Mozambique. Foto: Svein Bæra, UD.

Heikki Holmås åpner Norfund kontor i Mozambique. Foto: Svein Bæra, UD.

Tirsdag 12. mars ble Spire og mange andre fra sivilsamfunnet invitert til diskusjonsmøte med Statssekretær Arvinn Gadgil angående oppdateringen av Handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid. Statssekretæren ønsker å oppdatere handlingsplanen fra 2007 i takt med endringene i verdenshandelen de senere årene. Tre hovedprioriteringer skal ligge til grunn; handel og fordeling, handel og likestilling og handel og miljø/klima.

Heikki Holmås på gruvebesøk i Zambia (Foto: Espen Lindbæk, UD)

Heikki Holmås på gruvebesøk i Zambia. Foto: Espen Lindbæk, UD.

Handelsutvalget synes handlingsplanen fra 2007 stort sett var balansert og god, men vi stiller oss bak innspillet til Handelskampanjen som kan leses her. I tillegg savner Handelsutvalget mer omtale av Norfund. En målsetning i Handlingsplanen er å integrere utviklingslandene bedre i verdenshandelen. Norfund er én aktør som forsøker ved blant annet å investere i plantasjer hvor målet er produksjon for eksport. Dette er problematisk på mange måter. Landran er én potensiell fare og Spire mener derfor det er naturlig å problematisere Norfund sin rolle som utviklingsaktør i handlingsplanen. Statssekretæren sa seg enig i at landran er en stor utfordring, men var usikker på om det burde være et fokus akkurat her.

Det har i det siste vært mye debatt om handel og investeringer fremfor bistand er den rette veien å gå. Dette var blant annet hovedtemaet på Kirkens Nødhjelps konferanse som ble holdt tirsdag 5. mars. Som arbeidet med handlingsplanen viser har dette blitt mer og mer et fokusområde for den rødgrønne regjeringen. De borgerlige opposisjonspartiene har imidlertid kritisert regjeringen for å fokusere for lite på handel som utviklingsredskap, nå sist i Aftenposten. Dette er en viktig debatt å ta, men den har så langt vært ganske unyansert. Høyre kritiserer stadig regjeringen for å fokusere på kvantitet framfor kvalitet i bistanden, men dette er kritikk som også kan rettes mot Høyres ensidige tro på handel og investeringer som veien vekk fra fattigdom.

Handel og utenlandsinvesteringer kan føre til utvikling, men det er ingen automatikk i det. Handel med matvarer og utenlandske jordbruksinvesteringer er ingen sikker vei til større matsikkerhet for folk flest. Økt handelsliberalisering og spesialisering i eksport av råvarer har ofte ført til økt gap mellom fattige og rike og svekket matsikkerhet og matsuverenitet i Afrika og Latin-Amerika. Vårt mantra er handel som middel, ikke mål.

Yara ship (Foto: Yara International)

Yara skip. Foto: Yara International.

Kirkens Nødhjelp har vært en viktig pådriver for fokuset på investeringer i utviklingsland, med sin kampanje for å investere mer av oljefondet i utviklingsland. Nok en gang er dette en svært viktig debatt å ta. Kirkens Nødhjelp har over flere år satt fokus på problematiske sider ved utenlandske investeringer som f.eks. skatteunndragelse, så de er selvfølgelig klar over de problematiske sidene ved utenlandsinvesteringer. Disse sidene har imidlertid blitt underkommunisert i årets kampanje, og det er tvilsomt om den gir norske politikere en mer nyansert forståelse. En god kommentar til denne kampanjen kan leses hos kristen og progressiv.

Handel og investeringer er en veldig spennende debatt og kommer til å bli enda viktigere fram mot valget. Handelsutvalget gleder seg til å ta del i den og håper vi kan bidra til å løfte debatten fra hvor mye Norge bør handle med og investere i utviklingsland, til hvordan vi bør handle og investere for å skape bærekraftig utvikling.

Skrevet av Eivind Breidlid, Handelsutvalget

Dette var innlegg i Klassekampen torsdag 4. februar

av Christian Bull og Trygve Larsen Morset, Spire

Den 4. januar i år trykte klassekampen en artikkel om Spires julegaveaksjon hvor vi ga såkorn til statssekretær Mina Gerhardsen og hele Stortinget. I ettertid har vi fått en rekke reaksjoner på noen upresise uttalelser vi hadde på trykk i denne artikkelen. I den forbindelse vil vi gjerne komme med noen presiseringer.

Bakgrunnen for aksjonen var norske krav ovenfor fattige land. Norge har i de siste årene framforhandlet en rekke frihandelsavtaler gjennom EFTA. Sammen med Sveits, Liechtenstein og Island setter Norge strenge krav for å gi fattige land markedsadgang til vårt område. Et av disse kravene er UPOV-tilknytning.

UPOV er, som nevnt i artikkelen, et internasjonalt regelverk som sikrer kommersielle planteforedleres økonomiske interesser ved å gi dem midlertidig monopol på kommersiell utnyttelse av beskyttede såvarer. Norge er selv en del av dette regelverket (den ”snille” 1978-versjonen) og har gjennom EFTA krevd at en rekke andre land skal være tilknyttet regelverket (1991-versjonen). Eksempler på dette er Jordan, Libanon, Marokko, Tunisia, Egypt, Albania, Serbia og Peru. Regelverket er altså ikke nytt, slik det stod i artikkelen. Det er heller ikke nytt at EFTA-landene krever slik tilknytning i sine frihandelsavtaler. Det er derimot forkastelig.

Regelverket (særlig UPOV-91) svekker småbønders rettigheter og undergraver deres muligheter for å sikre sitt levevilkår gjennom sårbarhetsreduserende jordbrukspraksiser. Store internasjonale agroselskap (som sveitsiske Syngenta) kan foredle videre på en kornvariant som er dyrket fram over generasjoner med avl, og få planteforedlerrett til den ”nye” sorten. Slike beskyttede såkorn må kjøpes av rettighetshaveren, det vil si at bønder ikke kan benytte såkorn fra egen avling uten å betale for det. Når bønder mister muligheten til å lagre, bytte og selge såkorn av egen avling mister de også et av de viktigste virkemidlene de har i kampen mot et stadig mer uforutsigbart klima, nemlig muligheten for å øke biomangfoldet på egen jord. Dessuten vanskeliggjør det tradisjonell planteforedling.

UPOV-91 regulerer i praksis fram private monopoler på verdens viktigste fellesressurs, nemlig det genetiske mangfoldet i jordbruket. Det dreier seg ikke om patenter slik det stod i artikkelen, men om plantesortsbeskyttelse. Kombinert med utstrakte patentrettigheter på såvarer gjennom TRIPS-avtaler, bidrar derimot UPOV til en internasjonal regulering som svekker småbønder og styrker de store internasjonale agroselskapene.

Vi i Spire mener denne utviklingen er diametralt motsatt av den som trengs. Det var derfor vi ga bort såkorn til politikere, fordi alle burde ha rett til å gjøre hva de vil med egne korn. Intet enkelt selskap burde få rettighetene til fruktene av generasjoners arbeid.

Departementet har angivelig trukket seg fra samtalene om immaterielle rettigheter i forhandlingene med India. Det applauderer vi, men det hjelper lite dersom det betyr at Sveits får styre forhandlingene og at Norge uansett godtar det endelige resultatet. Det at Norge ikke er aktivt inne med krav, betyr ikke nødvendigvis at politikken er endret. Vi håper derimot at den er det.

Norge gjør mye bra. Vi er bl.a. stolte av arbeidet vi gjør med å få WTOs patentregelverk mer i tråd med konvensjonen for biologisk mangfold, og med god grunn. Norge har derimot en lang vei å gå før vi fører en solidarisk handelspolitikk. Spire håper derfor at Norge vil slutte å ratifisere avtaler med krav om UPOV-tilknyttning, og at regjeringen heller jobber aktivt for bred annerkjennelse av bønders rettigheter til såkorn og for at all patent på liv opphører.

På NGO-senteret for WTO-konferansen ble det mandag arrangert seminar om matrett og WTO. I forbindelse med utgivelsen av boken The Global Food Challenge, var flere av bokas bidragsytere tilstede for å legge frem sitt syn på matrett og WTO. Angela Wauye fra organisasjonen Acord International satte fokus på blant annet hvordan det historiske utbyttingsforholdet mellom Afrika og Europa fortsatt legger premisser for dagens afrikanske landbruk. Hun pekte på at store deler av afrikansk landbruk er såkalte «cash crops», avlinger som kaffe, kakaobønner og te, avlinger som eksporteres rett til Europa eller USA. Det er også i disse landene at merverdien på varen blir lagt til, gjennom foredling og salg. Den historiske vinklingen begrunnet hun med kolonitidens behandling av det afrikanske kontinentet som en råvareressurs for vesten, hvor målet var å hente ut så mye verdier som mulig. Hun mente at handel på landbruksvarer i dag fortsatt opprettholder disse forholdene.

Wauye mente at begrepet «cash crop» for bøndene og produsentene i realiteten kunne kalles «poverty crop». Begrunnelsen for dette var interessant. Hun pekte på at produsentene av disse varene ikke hadde noen som helst påvirkning på prisen for varen sin, de kan ikke på noen måte kontrollere markedet eller prisnivået, og produksjonen gir lav inntekt. Det er i videreforedlingen verdiene ligger, og mens råvareprodusentene blir sittende igjen med en marginal brøkdel av endelig salgsverdi, sitter videreforedlerne og selgerne takket være sin markedsmakt med en betydelig profitt. I tillegg er det få muligheter for produksjonsvekst i råvareproduksjon sammenlignet med videreforedling, slik at skjevhetene øker.

Dette eksportorienterte landbruket gir altså ingen større gevinst for bøndene, slik det ofte blir hevdet. Derimot setter det matsikkerheten i utviklingsland på spill, når land ikke har bestemmelsesrett over hva det nasjonale landbruket skal produsere av varer.

Cash crops produsert til eksport legger igjen få verdier lokalt, fordi videreforedlingen skjer utenfor landet. Eksportorientert landbruk skaper ofte en uthuling av lokal matvareproduksjon, fordi dyrkbar jord blir brukt til cash crops fremfor matavlinger. Cash crop kan kanskje virke som et innbringe alternativ til matproduksojn, men resultatet er ofte at prisene presses nedover. I Vietnam har Verdensbanken initiert satsning på cash crops og produksjon av kaffebønner. Siden det allerede produseres mer kaffe enn det som konusmeres, har dette ytterligere bidratt til å drive internasjonale kaffepriser ned. Slik blir land prisgitt internasjonale markeder, og landet så vel som enkeltbøndene blir avhengige av utlandet og potensielle ofre for svingende råvare- og matpriser.

Industrialiserte land derimot, har ofte et langt bedre utviklet system for beskyttelse av landbruket, og ikke minst mer tilgjengelige ressurser for å kunne subsidiere. Industrialiserte land har da eierskap til sitt eget landbruk, i motsetning til utviklingsland.

Slike skjevheter mellom land risikerer å bli forsterket hvis WTOs politikk slik den er i dag videreføres. En økonomisk «strait jacket» (tvangstrøye) som skal strømlinjeforme handel vil skape svært forskjellige resultater for land avhengig av ressurser og kapasitet. Det er derfor viktig at det innenfor WTOs regelverk tas hensyn til at land har ulike behov, og at det legges til rette for stort politisk handlingsrom i nasjonalt landbruk. Slik får også lokale produsenter større handlingsrom og eierskap til egen produksjon, og poverty crops trenger ikke lenger være eneste alternativ.

Spire er i Geneve og følger WTOs ministermøte.

Skrevet av: Mari Haave Sveen

I disse dager tas det stilling til om Norge skal fremforhandle bilaterale investeringsavtaler med utviklingsland. Saken er ute på høring, og har fått stor respons fra sivilsamfunnet og næringslivet i Norge, så vel som fra aktører utenfor landets grenser. (mer…)