Sist uke onsdag den 14.05,  hadde handelsutvalget i Spire debatt i lillesalen på Chateau Neuf. Bakgrunnen for debatten er utenriksminister Børge Brende og regjeringens ord om at økt frihandel, investeringer og privat næringsvirksomhet er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Videre ble det debattert om regjeringens plattform som skal arbeide for mer frihandel med utviklede land og inngå innvesteringsbeskyttelsesavtale der det er mulig. I panelet satt Helene Bank fra Handelskampanjen, Trine Radmann fra NHO og statssekretær Morten Høglund fra UD.

Bilde 1

Leder i Spire Mari Gjengedal var ordstyrer under debatten.

Bilde 2

Paneldeltakerne: Helene Bank fra Handelskampanjen, Trine Radmann fra NHO og Morten Høglund fra UD. I begynnelsen ble det stilt spørsmål om hvorvidt økt handel kan føre til utvikling og hvilke premisser utviklingsland har i dette?

Bilde 3

Statssekretær Morten Høglund fra UD mente veien for utviklingsland er et velfungerende næringsliv som reinvesterer i ny virksomhet. Han mener at norsk næringsliv kan bidra og at det er viktigst å stimulere til at lavinntektsland kan utvikles til mellominntektsland. Videre presiserer han at handel uten rammer kan bli feil, og at man må se handelen mellom utviklingsland og land i nord i sammenheng. Men hvordan er premissene for utviklingsland når Norge eller andre land i nord skal gjøre investeringer der?

Bilde 4

Trine Radmann fra NHO mener investeringer skaper vekst og at det er en vinn-vinn situasjon i handel mellom Norge og andre utviklingsland. Handel vil føre til utvikling, og mener yrkesrettet utdanning i næringslivet er bra. Uten handelsavtaler ville færre bedrifter investert og mener de legger til rette for at en slik utvikling med vekst kan skje.

Bilde 5

Helene Bank fra Handelskampanjen mener derimot at antakelser om at handel mellom Norge og utviklingsland skaper en vinn-vinn situasjon er unyanserte. Hun mener NHO og regjeringen heller bør innrømme at det er norske interesser som skal bevares, framfor å hevde det er en vinn-vinn situasjon. Premissene for utviklingsland er ikke de samme som for Norge, og hun mener en politikk med frihandel som sier at man ikke kan bruke lokale selskaper begrenser man utviklingslands muligheter for egen utvikling. Det samme gjelder det at rike land har krav på at utviklingsland ikke kan ha eksportrestriksjoner, noe mange rike land gjorde i begynnelsen i sin utvikling. Blant annet er norsk petroleumsforvalting et godt eksempel på dette.

Bilde 6

Videre spurte ordstyrer om vi fratar andre land muligheten til å beskytte egen industri i utviklingsøyemed. Høglund startet med at regjeringen ikke vil ha en politikk basert på ren frihandelsteori, men en friere handel. Videre mente han at når andre land ønsker gjensidige avtaler ser han på det som vinn-vinn for begge parter og at det er en forutsetning at land kan ivareta sine egne interesser. Bank svarte med at investeringsavtaler kan føre til gode ting for begge parter, men at NHO og regjeringen burde si at investeringsavtaler handler om å støtte interessene til store norske selskaper som Telenor og Yara. Hun mener også BITS (bilaterale investeringsavtaler) avregulerer områder som burde reguleres.

Bilde 7

Et tema som gikk igjen var den manglende åpenheten rundt norske frihandelsavtaler. Handelsavtalen med Colombia er den første EFTA frihandelsavtalen som har blitt sendt ut på åpen høring i Stortinget. Regjeringen jobber med en ny modellavtale for bilaterale investeringsavtaler (BITs). En fra salen utfordret Morten Høglund og regjeringen til å være mer åpne i arbeidet med denne avtalen, og ikke stenge ut sivilsamfunn slik det har blitt gjort så langt.

Til slutt kan vi konkludere med at vi hadde en god debatt med veldig dyktige paneldeltakere. Det var delte meninger om hvorvidt frihandel, investeringer og privat næringsvirksomhet kan føre til redusert fattigdom og utvikling. Alle i panelet er enige om at det trengs rammer rundt handel mellom land, mens det var uenigheter for hva slags premisser mange utviklingsland har. Helene Bank fra Handelskampanjen beskrev hvordan det har blitt gjort nye investeringer i mange afrikanske og asiatiske land og det har blitt skapt lite jobber. Dette ser man i gruvedrift i mange afrikanske land og at det brukes billig arbeidskraft i Asia. Hun avsluttet med å stille spørsmål ved hvor stort politisk handlingsrom stater har slik at de kan sørge for egen utvikling.

Mariel N. Sand Nwosu, Handelsutvalget i Spire

Spireforum
Onsdag 30. april arrangerte Spires handelsutvalg i samarbeid med Changemakers handelsutvalg Onsdagsforum om “Handel og bærekraftig utvikling”. Bærekraftig utvikling er forankret i både Spire og Changemaker, men for handelsutvalgene har det vært vanskelig å integrere miljøaspekter inn i vårt arbeid. Mens utvalgene har jobbet med store økonomiske spørsmål som handelsstrukturer, utenlandske direkteinvesteringer og landran har miljøsidene ved verdenshandelen kommet mer som en ettertanke. Dette seminaret var et første forsøk på å forankre miljøspørsmål i vårt handelsarbeid.

Seminaret begynte med et foredrag fra Aled Dilwyn Fisher fra Norsk Senter for Menneskerettigheter. Aled har bakgrunn fra rettferdig handel-bevegelsen i Storbritannia og holdt en imponerende presentasjon som tok for seg nær sagt alle aspekter ved temaet. Første halvdel av presentasjonen tok for seg hvordan handel påvirker bærekraftig utvikling i dag. På en original måte klarte Aled å knytte miljøskadelige aktiviteter til menneskerettighetsbrudd. Menneskerettigheter handler om å beskytte grunnleggende behov, og når land i Nord overutnytter ikke-fornybare ressurser fratar vi behovene (rettighetene) til mennesker i Sør. For å oppfylle menneskerettighetene kreves det lik fordeling av det økologiske rommet. Handel påvirker økologien både direkte og indirekte. Frihandelsavtaler fører til spesialisering og eksportrettet jordbruk i Sør, som legger press på jorda, skogen og småbønder. Frihandel bidrar også til økt produksjon og bruk av ressurser. I tillegg har handel en direkte effekt på klimagassutslipp gjennom transport. Indirekte kan handel bidra til et kappløp mot bunnen der land konkurrerer om å ha de slappeste miljøreguleringene, eller ved at handelsavtaler begrenser mulighetene for miljøreguleringer.

IMG_4816
Neste del av presentasjonen handlet om hvordan handel bør bidra til bærekraftig utvikling. Aled var klar på at handel bør sees på som et verktøy for utvikling, ikke som et mål i seg selv. Det er tre måter handel kan bidra til bærekraftig utvikling. 1. Handel må øke handlingsrom for stater til å gjennomføre bærekraftig politikk på. Dette kan skje dersom handel forsterker nasjonale tiltak og bidrar til å integrere miljøhensyn i økonomisk politikk. Denne handlingsfriheten må også kunne brukes av fattige land, og ikke utnyttes av rike land som proteksjonisme mot land i Sør. 2. For at ikke økt handlingsrom bare skal kunne utnyttes av rike land, må også de globale ulikhetene reduseres. 3. Handel må også legge til rette for alternativer. Land må satse mer på lokaløkonomien, med lokal produksjon og forbruk. I tråd med Spires verdier mente Aled at matsuverenitet og beskyttelse av småbønder er måten å bekjempe sult på.

Etter foredraget var det klart for diskusjon og samtale over middag. Spires eminente politiske nestleder Siv Maren hadde laget indisk kikertgryte, Chana Masala. Mens deltakerne nøt maten gikk diskusjonen. Det var mange vanskelige spørsmål. Slik det internasjonale systemet fungerer i dag er handels- og investeringsavtaler mye mer effektive enn klima og miljøavtaler. Hadde det vært mulig å bruke sanksjonsmulighetene i handelsavtaler for å binde land til miljøavtaler? Kunne man for eksempel bruke handelssanksjoner mot land som ikke har innført karbonskatt? Vil det i så fall ramme fattige land urimelig? Hvordan kan miljøet ivaretas i handelsavtaler uten at fattige land ser på det som urettferdig diskriminering mot deres konkurranseevne? Hvordan kan vi sørge for at økt handlingsrom til stater faktisk også gjelder fattige land og ikke blir misbrukt av land i Nord?

Dette er vanskelige spørsmål som vi dessverre ikke løste denne gangen. En viktig konklusjon fra diskusjonen var imidlertid at det er vanskelig å trekke inn miljø i et såpass abstrakt tema som handelsstrukturer. Det er lettere å trekke inn miljø i de spesifikke sakene vi jobber med. Med vår nye soyakampanje kan vi dermed trekke inn hvordan norsk import bidrar til miljøødeleggelser. Med vårt arbeid mot landran kan vi vise hvordan det industrielle jordbruket også bidrar til avskoging og utarming av jorda. Når vi jobber med TTIP (EU-USA handelsavtale) kan vi avsløre hvordan avtalen kan svekke europeiske miljøstandarder. Når vi jobber med BITs kan vi kjempe mot at investorer får rett til å saksøke stater for miljøreguleringer. På Earth Summit i Johannesburg i 2002 var det flere land som talte for at WTO skulle være overordnet internasjonale miljøavtaler. Dette forslaget ble nedkjempet. Vi kan dermed i det minste jobbe for at handelsavtaler ikke undergraver de miljøavtalene som finnes.

Alt i alt var kvelden svært hyggelig og vellykket. Det var artig å samarbeide med Changemaker og vi håper det blir flere muligheter til å følge opp samarbeidet. Vi har allerede snakket om å ha felles skolering om miljøprovisjonene i WTO, noe som vil bli spennende.

Innlegg av Eivind Breidlid, Handelsutvalget i Spire

TTIP Beware - Photo: Flickr.com/greensefa

Det transatlantiske handels- og investeringssamarbeidet (TTIP) – en forestående frihandelsavtale mellom EU og USA – ligger i disse dager på forhandlingsbordet.

– Nothing threatens democracy as much as corporate power
Slik starter forfatteren George Monbiot en artikkel som nylig ble publisert i The Guardian[1]. Det Monbiot sikter til – og frykter – er konsekvensene av TTIP. Sannhetsgestalten i utsagnet kan alltid diskuteres, men Monbiots frykt er reell. En slik frihandelsavtale vil føre til en voldsom økning av selskaper og bedrifters allerede betydelige makt på det internasjonale markedet.

‘Investor-state dispute settlement’ (ISDS)
TTIP vil nemlig medføre at selskaper gjennom en ny tvisteløsningsordning (ISDS) kan saksøke nasjonalstater dersom selskapenes fremtidige profitt på noen måte trues av den nasjonale lovgivningen eller andre statlige vedtak. Dette kan for eksempel være regelverk innført for å verne om miljøet eller for å sikre arbeiderrettigheter.[2]

Dette investorvernet vil dermed gå på bekostning av staters politiske handlingsrom og er blitt kritisert fra flere hold. ISDS er kontroversielt selv innad i EU, noe som har ført til at Europakommisjonen nå skal gjennomføre en 90 dagers konsultasjonsprosess, på tross av at USA presser på for å få gjennomslag. Slike tvisteløsningsmekanismer eksisterer allerede i bilaterale avtaler[3], men som del av TTIP vil de få en ny og mye mer ekstrem dimensjon.

Tysk motstand mot TTIP.  Bildekilde:

Tysk motstand mot TTIP.

I følge Reuters skal både EU og USA være svært innstilt på å ferdigstille en omfattende og ambisiøs handel- og investeringsavtale i løpet av 2014[4]. Begge parter håper den vil kunne bidra til å løfte de to økonomiene ut av den økonomiske krisa. Gjennom en fjerning av handelsbarrierer i et vidt omfang av økonomiske sektorer skal kjøp og salg av varer og tjenester mellom EU og USA gjøres lettere.[5]

Den tause ministeren
Tidligere denne uka holdt utenriksminister Børge Brende sin første utenrikspolitiske redegjørelse på Stortinget. Det ble forventet at han ville ta opp spørsmål knyttet til TTIP, blant annet om hva avtalen vil bety for utviklingslandene.[6] Brende snakket riktignok mye om handel, men ingenting knyttet til Norges rolle i en frihandelsavtale med USA. Det er imidlertid kanskje ikke så overraskende, all den tid Brende viderefører sitt partis lange tradisjon med å hevde at en friere verdenshandel er nødvendig for å kunne skape vekst og nye arbeidsplasser.[7]

Men det er et faktum at også norske interesser vil bli berørt av TTIP. Konsekvensene av en slik omfattende og dyptgripende handelsliberalisering kan få dramatiske følger for det norske arbeidsmarkedet.[8] I følge en rapport fra det tyske forskningsinstituttet Ifo, utarbeidet på vegne av Bertelsmann-stiftelsen, kan Norge miste opp til 15 000 arbeidsplasser dersom TTIP blir en realitet.[9]

For dersom frihandelsavtalen blir en del av EU-regelverket vil det i lengden også påvirke Norge. Pål Steigan antyder at TTIP kan bli en del av norsk lov uten å måtte gjennomgå noen form for demokratisk behandling.[10]

I dag, torsdag, skal Stortinget debattere utenriksministerens redegjørelse, og det blir spennende å se hvorvidt spørsmålet om TTIP reises eller om Brende fremdeles holder seg taus.

Les mer om utfordringene ved TTIP her

Skrevet av Siri Haugan Holden i Handelsutvalget

 

Referanser:

[1]http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/10/eu-us-trade-deal-give-corporations-take

[2]http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread298857/#post_298857

[3]http://www.huffingtonpost.com/lori-wallach/trade-deal-would-elevate_b_4143626.html

[4]http://www.aftenposten.no/okonomi/–USA-og-EU-fjerner-tollsatser-7502344.html#.UzLEL9z8rmw

[5]http://www.aftenposten.no/okonomi/Norge-kan-tape-tusenvis-av-jobber-pa-gigantisk-frihandelsavtale-7241720.html#.UzLTC9z8rmx

[6]http://www.rorg.no/Artikler/3057.html

[7]http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/bb_taler/2014/stor-innsats.html?id=752824

[8]http://www.aftenposten.no/okonomi/–USA-og-EU-fjerner-tollsatser-7502344.html

[9]http://www.aftenposten.no/okonomi/Norge-kan-tape-tusenvis-av-jobber-pa-gigantisk-frihandelsavtale-7241720.html#.UyHvv0GEx8E

[10]http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/bb_taler/2014/stor-innsats.html?id=752824

Bildene i innlegget er  Creative Commons 2.0.