Kampanjegruppa leikar ikkje kamp for å oppretta eit framtidsombod.

Som ein kvar ekte kampførar har me brukt mykje tid på å legga strategiar og planar for vårens kampanje. No er me endeleg i gang med å setja planane ut i livet! Kampane har teke til frå fleire hald (det gjeld å ikkje satsa alt på eit kort, som meisterstrategen Bismarck sikkert sa ein gong), difor er me på Stortinget og på gata, på nett og på organisasjonsfronten.

Her legg me slagplanar saman ein laurdag over ein kopp kakao:
Spire - Framtidsombud
Dei siste vekene har me sprunge opp og ned trappene på Stortinget i ein freistnad på å få politikarane like gira som oss på Framtidsombodet. Men me treng ikkje berre å ha politikarane på laget, me treng sjølvaste folket i ryggen (nokon vil kanskje innvenda at politikarane trass alt representerer folket, men det er ikkje godt nok for denne gjengen). For å nå ut breitt er me i gang med å laga ein filmsnutt der representantar frå fleire generasjonar fortel kvifor dei meiner at Norge treng eit framtidsombod. Denne har me fått hjelp til å laga frå to dyktige filmstudentar, så me har trua på at resultatet blir bra.

Dersom du vil få med deg premieren av denne filmsnutten må du koma på alliansemøtet vårt 18. februar kl. 16.00 – 18.00 i 5. etasje på Miljøhuset. Dit har me invitert alle dei 30 organisasjonane og alliansane som støttar kampanjen. I tillegg kjem jurist Pål W. Lorentzen for fortelja om det rettslege grunnlaget til Framtidsombodet og styreleiar i LNU, Norges barne- og ungdomsorganisasjonar, Stian Seland kjem for å snakka om kvifor dei (med sine 96 barne-og ungdomsorganisasjonar i ryggen) støttar Framtidsombodet.

Kampanjemedarbeidar Christina på filmlocation:
Spire Framtidsombud video
Tilbake til kampføringsmetaforen: Sjølve dødsstøyten (eller i Framtidsombodet sitt tilfelle: LIVSSTØYTEN) set me inn i kampanjeperioden som tek til i slutten av mars! Sett av onsdag kveld 26. mars til kick-off på Kulturhuset og måndag 7. april til debatt på Litteraturhuset! Meir info om alt det andre kjekke me skal finna på kjem etterkvart.

Alt godt frå kampanjegruppa!

Grytidleg laurdag 26. oktober troppa den eminente kampanjegruppa opp på Miljøhuset med det mål for augo å vri hjernane våre. Vri ut kva då, tenkjer du kanskje? Gode idear sjølvsagt! Helst av det kreative, løysingsorienterte, underfundige, og billige slaget.

Utgangspunktet vårt var fylgjande: Det norske folk vil sjølvsagt ha ein helt som sørgjer for at rettane til borna og barneborna deira blir ivaretekne. Denne helten heiter framtidsombodet. Men korleis skal me få det norske folket til å innsjå at det dei vil ha er framtidsombodet?

Takka vera litt proff hjelp frå kampanjemedlem Malene, som har sjekka ut kva kampanjar som har fungert i andre land, kunne me konkludera med at kjensler er svaret me leitar etter. Me treng rett og slett at kjenslene til det norske folket vert sette i sving, og at den einaste måten desse kjenslene finn sitt utlaup er i kravet om eit framtidsombod.

Spire - Framtidsombud - Vårkampanjen 2014

Kampanjegruppa fann her mykje inspirasjon i det britiske samfunnet for verning av fuglar. Sjølv om ingen i kampanjegruppa er særleg opptekne av fuglar til vanleg kunne ein kikk på deira kampanjar få ein til å vilja ofra høgrearmen for å redda ein fugleart. Desse britiske fugleentusiastane veit å spela på kjenslestrengane ja!

Forutan å få oppretta eit framtidsombod vonar denne kampanjegruppa å skapa den mest kjensleladde kampanjen i Spire si historie. Det bør her nemnast at kampanjegruppa er merksame på at ikkje alle kjensler er bra kjensler. Ein kan ikkje bli for romantiske til dømes, og vert det for rørande, forsvinn kanskje bodskapen i tårene. Og er ein for sint, blir kanskje folk minna på Liv Signe Navarsete. Og om ein vert for intellektuell blir ein jo stempla som bokorm utan kontakt med røynda. Her er mange kjenslemessige fallgruver!

Takk og lov for engelske fuglefantastar! Me hugleikar dykk. Me hugleikar også framtidsombodet, og me hugleikar oss sjølve, som altså sette av ein laurdag (midt i heimeeksamen for nokon!) til å myldra idear.

Innlegg av Lina Hamre, Kampanjeleiar for Spires Vårkampanje 2014

Hensyn til kommende generasjoner er forankret i flere urfolksgruppers filosofi, som en måte å forvalte resurser på og sørge for framtidig velstand. Iroquois, en forening av flere indianerstammer i Nord Amerika har i sin «grunnlov» (The Great Law of Iroquois) fastsatt at en leder skal:  «Look and listen for the welfare of the whole people and have always in view not only the present but also the coming generations, even those whose faces are yet beneath the surface of the ground — the unborn of the future Nation.»

Image

I 1998 møttes urfolk fra hele verden i Karasjok, ut av dette møtet kom Karasjok Erklæringen. Utdrag fra erklæringen sier: «…Våre liv og vår åndelige arv står hele tiden, og i økende grad, overfor trusler. Vi trues av gruvedrift, tiltak for bevaring av ville dyr, tømmerhogst, vannkraftutbygging, militære installasjoner, øko-turisme og andre prosjekter. Denne utviklingen truer også våre språk. I tillegg har de grensene som kolonialismen trakk opp ved dannelsen av moderne stater, fragmentert og forstyrret våre folks måte å leve på. Ikke en gang våre hellige steder er unntatt fra slik vannhelligelse. Disse truslene har sin bakgrunn i utviklingsmodeller som rike, industrialiserte land har brakt med seg. Dette er land som forsøker å utnytte naturressurser uten hensyn til kommende generasjoner.»

Stadig flere rapporter forteller oss at økende klimaforandringer i stor grad er menneskeskapte og at jordens bæreevne er alvorlig truet. Temperaturøkninger skjer raskere enn forventet og isen på polområdene smelter faretruende fort. Dette truer ikke bare urfolk, selv om de kanskje merker det på kroppen før andre, dette er reelle farer for alles barn, barnebarn og de kommende syv generasjoner.

“We cannot simply think of our survival; each new generation is responsible to ensure the survival of the seventh generation. Indigenous people are the poorest of the poor and the holders of the key to the future survival of humanity.” -Chief Lyon, member of the Onondaga Nation Council of Chiefs of the Six Nations of the Iroquois Confederay  

Image

Chief Lyon

Det er mange eksempler på at urfolk har spirituelle forhold til naturen og sterke bånd til sin slekt, både den som har gått og den som skal komme. Mange urfolk har overlevd årevis med undertrykkelse og motgang på grunn av deres evne til å leve i tråd med sine tradisjoner og i pakt med naturen på måter som i takt med voksende vestlig modernisering har blitt stemplet som usivilsert og bakvendt.

Vi har mye å lære av urfolks nære forhold til naturen og deres ansvarsfølelse for kommende generasjoner. Det er vel naturlig å lovprise friskt vann, ren luft og god jord som vi kan dyrke mat i, det er jo tross alt dette som gir oss liv og mulighet til å føre slekten videre. Å sette olje og økonomisk vekst over livsviktige resurser er jo egentlig det som er usivilisert og bakvendt…

Siv Maren Sandnæs