Skrevet av: Andreas Viken Førster

Spire er representert i styret til Slug (Slett U-landsgjelda) ved Andreas Viken Førster. Forrige uke tok han turen over dammen til selveste D.C. for å representere Slug da Verdensbanken arrangerte konferansen «Debt Relief and Beyond».  Andreas rapporterer fra konferansen på Slugs nettsider – der en i disse dager også har en glimrende sjanse til å få skrevet under på Slug, Changemaker og Kirkens Nødhjelps kampanje. Gjeldsslettekampanjen krever blant annet at norske myndigheter går gjennom utestående norske gjeldskrav og sletter eventuell illegitim gjeld.  Hele saken fra Andreas er også gjengitt i sin helhet under:

Innenfor dørene hos Verdensbanken står det skrevet med store bokstaver: «Our dream is a world free of poverty.» En nobel visjon som jeg selvfølgelig er enig i. Torsdag og fredag i forrige uke arrangerte Verdensbanken en konferanse om gjeld og utvikling med tittelen «Debt Relief & Beyond».

Gjeldsspørsmålet står sentralt dersom vi skal nå Verdensbankens visjon om en verden uten fattigdom.
Vi som deltok fikk to interessante dager med paneldebatter rundt forskjellige temaer om gjeld og utvikling. Her var representanter fra Verdensbanken, IMF, OECD, privat sektor, sivilsamfunnet og andre samlet til en konferanse som i utgangspunktet virket svært lovende. Men hvor bra kan det egentlig bli med svært lite representasjon fra land i sør og sivilsamfunnet? Spørsmålet kan stå ubesvart, men skylden kan ikke legges på Utenriksdepartementet, selv om de finansierte konferansen.
Mange av debattene var sentrert rundt Verdensbankens HIPC (Heavily Indebted Poor Countries) initiativ, som tar sikte på å redusere gjelden til de landene med størst gjeldsbyrde. Detaljene i HIPC blir fort tekniske, men det er altså Verdensbankens viktigste gjeldssletteinitiativ og så langt har 33 land fullført programmet.

En av sesjonene handlet om ansvarlig lånegiving. Norge er en av pådriverne for å ta opp dette temaet internasjonalt, og det er gledelig å se at dette står i fokus på en så viktig konferanse som denne. Sesjonen ble ledet av Henrik Harboe, avdelingsdirektør i seksjon for multilaterale bank- og finansspørsmål i Utenriksdepartementet. I panelet satt blant annet EURODADs (European Network on Debt and Development [legg inn hyperlink til www.eurodad.org]) Mark Wilks.
Hans presentasjon av både historiske tilfeller av uansvarlig långiving som har ledet til tilfeller av illegitim gjeld, og hvilke metoder man kan benytte seg av for å unngå nye tilfeller fikk varierende mottakelse. Det er store uenigheter om man bør slette for eksempel diktatorgjeld som går mange tiår tilbake i tid. Det er flere eksempler på land som fortsatt betaler for tidligere regimers urett.

Selv er jeg av den mening at dersom man ikke tar et oppgjør med historien og det ansvaret som ligger på mange långivere, vil det bli vanskelig å samle oppslutning om et regelverk som skal hindre nye tilfeller av uansvarlig långiving i fremtiden. Wilks presenterte også EURODADs charter om ansvarlig långiving som bør kunne legge grunnlaget for et internasjonalt regelverk som omfatter rettferdighet og ansvarlighet i fremtidige låneavtaler.

Dessverre er det mange som ikke ønsker å slette historisk gjeld på grunnlag av at långiver har opptrådt uansvarlig. Det eksisterer en oppfatning som noe spissformulert kan oppsummeres slik: «Hvis vi først gir gjeldsslette til et land på bakgrunn av långivers ansvar, så vil alle land med utestående gjeld komme løpende og rope om gjeldsslette.»
En ex post (fancy begreper og akronymer er en favoritt i slike forsamlinger) tilnærming ble blant annet av Michael Kremer, Gates professor of Developing Societies ved Harvard, hevdet å være lite hensiktsmessig. Han tok til orde for en ex ante-løsning hvor man kan etablere en mekanisme for gjeldssanksjoner på lik linje med de sanksjonsmulighetene man har for handel i dag. Han ser for seg en løsning hvor for eksempel Sikkerhetsrådet i FN kan operere denne mekanismen. Det kan stilles store spørsmålstegn ved FNs myndighet og gjennomslagskraft dersom man skulle få på plass et slikt system.

I løpet av konferansen reagerte både jeg og andre fra sivilsamfunnet på begreps- og språkbruken i debatten. Dette er spørsmål som handler om grunnleggende menneskerettigheter, og det er millioner av mennesker globalt som lider under sine lands gjeldsbyrde. Likevel var det i hovedsak Wilks som omtalte problematikken på et menneskelig plan. Mange av paneldeltakerne snakker kun om «sovereigns», «clients», «treatments» og unnlater elegant å se på gjeldsspørsmålet fra et rettferdighets- og menneskerettighetsperspektiv.

Likevel kan vi ikke undervurdere nytten av at disse spørsmålene tas opp på en konferanse av dette omfanget. Den jobben gjeldsbevegelsen gjør er svært nyttig. Selv om IFIer i dag er der gjeldsbevegelsen var for ti år siden, så går det fremover. Selv Verdensbanken har nå kommet til erkjennelsen at kondisjonalitet ikke er veien å gå; det tok omtrent ti år.

Til slutt en liten akronym-quiz (hvilket tall hører til hvilken bokstav?):
1. WB    
2. IMF
3. HIPC
4. LICs
5. MDGs
6. IFI
7. EURODAD
8. OECD
9. MDRI 
10. FN

Fasit:
1. World Bank
2. International Monetary Fund
3. Heavily Indebted Poor Countries
4. Low Income Countries
5. Millennium Development Goals
6. International Finance Institutions
7. European Network on Debt and Development
8. Organisation for Economic Co-operation and Development
9. Multilateral Debt Relief Initiative
10. Forente Nasjoner

Av: Mina Mælum Norstrøm

ABC-nyhetene skriver mandag 29. september om en splittelse innad i partiet Fremskrittspartiet når det gjelder produksjon av genmodifisert mat. I EU har genmodifisert mat og fôr (GMO) blitt tillatt – mot protestene til en del medlemsland. GMO er likevel på fremmarsj, og Norge kommer snart til å måtte ta et klarere standpunkt i forhold til hvordan vårt land stiller seg til dette. Norge har fram til nå vært svært restriktive i forhold til denne typen mat, men presset øker, politiske partier er splittet og den jevne Ola Nordmann vet stort sett ikke hva han skal tro.

Det er nok ikke få myter som som florerer om Genmodifiserbar mat, sånn sett finnes mange argumenter både for og imot, noen har nok større tyngde enn andre. Blant kommentarene under ABC Nyhetenes artikkel finner man hummer og kanari(genmodifisert hummer og kanari?)

Artikkelen kan leses her.

«Vi spiser genmodifisert mat hver dag. Det norske landbruket har blitt nedprioritert i 20 år og vi er mer enn avhengig av importert genmodifisert mat». Er vi nå egentlig det? MER ENN tilog med?


«Kanskje dette er den nye lønnsomme utviklingen for norske bønder i et land som er så sesongbetont som vårt?» Er det land som er «veldig sesongbetont som Norge» som vil slite i framtiden eller er det landene der sesongene nettopp IKKE er så betont som de var tidligere(regntid uteblir/blir voldsomt forsinket)?

«Selvsagt er det for galt at vi ikke kan spise ren mat som ikke har blitt tuklet med av mennesker, men verden har faktisk ikke valg, såfremt de ikke dyrker opp jorda i store deler av verden». Joda kompis, verdens problem er foreløpig faktisk ikke matmangel, men at folk sulter i en verden der det faktisk produseres NOK mat.

«I Europa og flere steder ellers har man ønsket biodiesel fremfor mat, noe som nesten har forårsaket matmangel i vår verden». Ser jeg en liten motsigelse? Nesten forårsaket matmangel????

«Ett er sikkert; vi kan ikke spise smøregrease og drikke bensin og diesel. Håper bare ikke genmodifisert mat fører til farlige sykdommer og utrydding av plantenes egenart». Jeg tror vel selv ikke at dette er den største trusselen ved Genmodifiserbar bat- farlige sykdommer og utrydning.

Det som helt forsvinner i GMO- debatten er de SOSIALE aspektene rundt GMO. Om GMO mat er usunt eller ikke er en diskusjon. Om det vil minske verdens fattigdom er en annen.

Forskere bør holde seg til diskusjonen som gjelder helse og påvirkning på andre planter. Men desverre tenderer de til å trå over på annen manns eiendom og si at GMO kan bidra til å minske verdens fattigdom. Er det ikke da et lite tankekors at ca. alle samfunnsvitere og bistandsarbeidere er kritiske til GMO? Eller tar jeg feil? For å kompensere i denne debatten trår samfunnsviteren og bistandsarbeideren over i forskerens bedd, og påstår at GMO er farlig, fordi vi ikke kjenner konsekvensene osv. Og sånn sett vil hele debatten  om GMO utvikle seg til å bli en diskusjon som ingen egentlig har noe greie på og hvor argumenter som veldig mye mulig er gale(bidrar til fattigdomsminskning OG er helseskadelig) vil konkurrere.

Så da avslutter jeg med en av kommentarene på ABC- nyhetene:

»    Kort sagt: Jobb med noe dere kan og har greie på – og ikke lek med noe som andre kan bedre enn dere.
Ha en ettertenksom aften
Ingar O.     »

Jeg vet hva jeg skal lese om i helga!

Det er ikke lenge siden jeg først skrev om ted.com, så det overrasker vel ingen at jeg fortsatt kommer over fantastisk interessante 18-minutter lange videoer. Denne gangen vil jeg tipse om et foredrag av Paul Collier som heter «Paul Collier: 4 ways to improve the lives of the «bottom billion»«.

Av: Andreas Viken Førster

Paul Collier er ingen hvem som helst. På profilsiden hans fra ted.com kan vi lese: «Paul Collier studies the political and economic problems of the very poorest countries: 50 societies, many in sub-Saharan Africa, that are stagnating or in decline, and taking a billion people down with them. His book The Bottom Billion identifies the four traps that keep such countries mired in poverty, and outlines ways to help them escape, with a mix of direct aid and external support for internal change.

From 1998 to 2003, Collier was the director of the World Bank’s Development Research Group; he now directs the Centre for the Study of African Economies at Oxford, where he continues to advise policymakers.»

Jeg syns Colliers synspunkter og forslag er svært interessante. Det finnes ingen garanti for at hans ideer vil lede til et løft for den mest vanskeligstilte milliarden mennesker i verden. Men dette er gjennomtenkt, dessuten er Norge nevnt i foredraget…

PS. Veldig artig eksempel i videoen om salget av rettigheter til 3G-nettet i Storbritannia.

På tirsdag var Gordon Brown vert for et møte med private bedrifter hvor temaet var hva de kan gjøre for å bekjempe fattigdom. Brown er lite populær i Storbritannia om dagen, men hans initiativer i forbindelse med matkrisen bør berømmes. Kan egentlig private bedrifter gjøre for å bekjempe fattigdom? (mer…)