SPIRES STORE VERVEKAMPANJE 2014 er offisielt i gang. Kampanjen begynner fra og med mandag 11. august og varer fram til 31. oktober. I denne perioden håper vi å få med oss så mange som mulig (og gjerne de som er under 26 år).

Vi har et mål om at hver aktiv i Spire verver minst 4 personer til Spire. Da er vi sikre på å bli så mange som vi trenger for å sikre at organisasjonen ikke går dukken ved hvert minste økonomiske vindkast. I tillegg er flere alltid hjertelig velkomne i kampen for en mer bærekraftig klode og rettferdig framtid. Enten man er passiv støttespiller eller et aktivt medlem.

Anna, Ingrid og Mariel på Høyskolen i januar

Anna, Ingrid og Mariel på Høyskolen tidligere i år

Det kan være ganske hardt arbeid å overtale andre til å bli med i organisasjonslivet. Derfor vil det utvalget/lokallaget som verver flest bli premiert. Den spiren som får med seg flest nye mennesker i organisasjonen skal også få lønn for strevet. I tillegg har jeg utarbeidet mine ti beste råd for å få med seg folk i organisasjonen. Andre tips tas gladelig i mot. 

Her følger ti tips for verving: 

  1. Øv dere på å presentere hva Spire er så kort, konkret og fengende som mulig. Personlig liker jeg å si: «Vi er en ungdomsorganisasjon som jobber med bærekraftig utvikling og for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser gjennom politisk påvirkning og informasjonsarbeid» (selv om jeg innser at dette kanskje ikke er den mest fengende setningen). Potensielle passive medlemmer lurer ofte på akkurat hva slags arbeid de støtter som medlem.
  1. Hva er det som gjør at man har lyst til å være medlem i Spire framfor andre organisasjoner? På hvilken måte er Spire spesiell? Her er det også fint å svare personlig. NB! Spire er en av få ungdomsorganisasjoner som prøver å formidle og påvirke de store sammenhengene som skaper global urettferdighet og ressursskjevheter på flere plan.  Vi er en liten organisasjon som det er lett for hver enkelt person å gjøre en stor forskjell i.
  1. Hva liker personen du har foran deg spesielt godt å holde på med? Hva er denne potensielle nye Spiren god på? Prøv å vise personen du prøver å verve hvordan akkurat hun eller han kan bruke seg selv til å redde verden gjennom Spire.
  1. Hva skjer i Spire dette semesteret som den potensielt nye spiren kan engasjere seg i? Hva får man som passivt medlem av Spire? Det kan være kjekt å liste godene man får ut av å være medlem. Men kanskje også hva Spire (om ikke verden) får igjen for et nytt medlem i Spire!
  1. Ikke vær redd for å spørre folk rett ut: Har du lyst til å bli medlem? Det er mye lettere å ta stilling til en konkret forespørsel enn å ta initiativ til å bli medlem selv.
  1. Pass på alltid å gi folk muligheten til å bli medlem på arrangementene Spire holder, selv om det ikke er et informasjonsmøte. Send rundt epostliste for eksempel. Dette gjelder også for foredragene vi holder.
  1. Lokk med mat! Det er mye lettere å få studenter til å møte opp på arrangementer hvis man også tilbyr fôr til middagssultne mager. Går det an å alliere seg med et kult og grønt prosjekt? For eksempel Framtidskafè?
  1. Ha en vervekampanje på nett, med kule bilder eller morsomme videoer. Går det an å utnytte seg av ulike bølger på sosiale medier, for eksempel å verve en person per tiende liker? Eller å «utfordre» venner til å bidra i vervingen?
Hey Boy, Wanne Go Sustainable ? Bærekraftig med Spire

Bli inspirert av fjorårets vervekampanje !

  1. Om du synes det er skummelt å ta kontakt med folk på stand for eksempel, kan det være litt lurt å velge hvem man går bort til med omhu. Unngå den stressa mannen med ørepropper som løper over plassen. Prøv deg heller på den jenta som kikker nysgjerrig over på standen som tusler bortover som om hun hadde all tid i hele verden. Men ikke tenk at du er dårlig til å verve om du blir avvist! Det blir vi alle.
  1. Sist men ikke minst, tenke over hvorfor du selv er medlem. En personlig historie/argumentasjon vil være mer effektivt enn generell. I tillegg er det et supert triks om du skulle få jernteppe mens du prøver å verve noen.

–           «Hvorfor burde jeg bli medlem av Spire?»

–          «Vel, jeg ble medlem fordi…»

Leser du dette og vet med deg selv at du IKKE er medlem av Spire, men har lyst til å bli med? Send en sms til 2434 med kodeord Spire og din epostadresse eller meld deg inn her. Husk å skriv på hvem som vervet deg og hvilket lokallag/utvalg. 

Velkommen til Spire!!!

Elvelangs ved Akerselva med Spire

Spire på stand under Elvelangs i Oslo

Skrevet av:  Andrea Weme, organisatorisk nestleder i Spire

Advertisements

 

I 2012 budde eg eit halvt år i Kathmandu, og når eg no er tilbake, to år etterpå, er det mange av mine nepalske venner som anten har eller skal flytte utanlands. Nokre for å studere, men flesteparten for å jobbe. I Nepal migrerer dagleg over 1700 menneske ut av landet[i]. Mange av desse er unge nepalarar på jakt etter arbeid, og for mange går reisa til land i Persiabukta som Bahrain, Qatar og Dei sameinte arabiske emirata.

At unge nepalarar søkjer ut av landet var eit tema som vart tatt opp fleire gonger i løpet av workshopen vi Spire-representantar nettopp har deltatt på i Nepal, med tittelen Engaging Youth in Research and Development. Workshopen var organisert av LI-BIRD (Local Initiative for Biodiversity, Research and Development), ein nepalsk NGO som arbeider for å betre livsgrunnlaget til fattige på landsbygda og marginaliserte småbønder. LI-BIRD ynskte å få idear til korleis dei og andre organisasjonar i større grad kan involvere unge i sitt arbeid. Fleire nepalske ungdomsorganisasjonar som arbeider innan felta jordbruk, klima og matsikkerheit var inviterte til workshopen. Og Spire! Det var ein svært fin bukett av engasjert ungdom som delte tankar og visjonar om framtida i Nepal, samt gode diskusjonar kring korleis ungdom kan bidra til løysingar på utfordringar knytt til klimaendringar og jordbruksutvikling i Nepal.

Spire i Nepal

Mange glade workshopdeltakarar. Den nepalske regjeringa definerer ‘youth’ som alle i alderen 16-40 år. På workshopen dekte vi heile aldersspennet. Foto: LI-BIRD

 

Spire var ein av dei fyrste organisasjonane ut til å presentere sitt arbeid. Vi hadde i tillegg fått førespurnad om å dele ei suksesshistorie frå vårt arbeid. Vi valde å fokusere på kampanjen for eit framtidsombod, og fortalde om og viste bilete frå hinderløypa for ei bærekraftig framtid som Spire bygde framfor Stortinget i kampanjeuka denne våren, eit byggverk som bestod av nærmare 400 pallar. Det fyrste spørsmålet vi fekk då vi var ferdige var: »what did the police do? didn’t you get problems, didn’t it get violent?» Dette spørsmålet sette tankane mine i sving. Det er ikkje det fyrste spørsmålet eg ville komme på å stille i ein liknande situasjon. Faktisk er det ganske langt ned på lista over spørsmål eg hadde komme på og stilt. Det seier noko om kor ulike kontekstar vi som ungdomsorganisasjonar i Noreg og Nepal arbeider i.

Spire i Nepal

Vi presenterer Spire! Foto: LI-BIRD

 

Klimaendringar er eit tema som har stått sentralt på workshopen, både for gruppediskusjonane og for fleire av suksesshistoriene organisasjonane presenterte. Nepal er eit av dei landa som er mest utsatt for naturkatastrofar, både når det gjeld jordskjelv, klimaendringar, flod og jordskred. I grupper diskuterte vi korleis ungdom kan bli meir involvert i forsking og utvikling. Svært mange deltakarar peika på viktigheita av å implementere den kunnskapen vi lærer. Dette bringer meg igjen tilbake til poenget eg gjorde innleiingsvis, om det store talet unge som årleg reiser ut av Nepal for å søkje lukka i andre delar av verda. ’Brain drain’ er ei kjend utfordring for mange utviklingsland. Korleis kan vi motverke denne trenden?

Spire i Nepal

I grupper diskuterte vi korleis ungdom i Nepal kan og bør involverast i forsking og utvikling.

 

På workshopen fekk vi høyre eit inspirerande foredrag om ungt entreprenørskap i Nepal som eit mogleg svar. Nepalaren Tulsi Giri presenterte verksemda han har stått i spissen for å bygge opp, the Bazaar, ein marknad for sal av økologisk, kortreist mat. Tulsi var opptatt av potensialet til lokale matsystem som eit alternativ til internasjonal import, eksport og transport. Innleiingsvis gjorde han eit poeng av at det ikkje handlar om å mobilisere dei unge, men å involvere dei, slik at dei saman kan bygge noko. Ei utfordring han har møtt i si verksemd er at dei unge han sysselset etter få månader, når dei har tent opp nok pengar, seier opp jobben for å dra utanlands. Difor, forklarte Tulsi, må dei unge involverast som entreprenørar, slik at dei skal ynskje å bli i landet og investere sin kreativitet og sitt pågangsmot i Nepal heller enn å reise ut.

Det er ingen tvil om at nepalsk ungdom er full av kreativitet og engasjement for å saman forme den kvardagen og verda vi lev i. Diskusjonane vi har hatt gjennom workshopen  viser at sjølv om vi står ovanfor ulike kontekstuelle utfordringar i vårt arbeid i Noreg og Nepal, deler vi måla om ein berekraftig og rettferdig bruk av ressursar, samt viktigheita av å inkludere og fremme synspunkta og stemma til dei unge. Alt engasjement og pågangsmot hos ungdommane vi har vore i lag med dei siste dagane fekk meg til å ynskje at eg kunne vere ‘forever young’, og at eg var i byrjinga av 20-åra heller enn å nærme meg slutten.

Tusen takk til LI-BIRD, ved Lise Bjerke og Camilla Sæbjørnsen som er på Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet til LI-BIRD, for å invitere oss på workshopen, og takk til alle deltakarar for eit realt påfyll engasjement og inspirasjon! Klikk her for å sjå ein kort video LI-BIRD har laga frå workshopen.

 

Skrive av Ingvild Mangerud, internasjonalt utval i Spire.

[i] http://nepal.iom.int/jupgrade/index.php/en/iom-nepal

 

Vi hører det gang på gang: Klimaendringene er vår tids største utfordring. Naturressursene brukes over verdens bærekapasitet. Arter utryddes. Vi er på vei mot den sikre katastrofe.

Informasjon om verdens tilstand skyter mot oss fra alle kanter. Det er ikke vanskelig å holde seg oppdatert om man ønsker det. Samtidig har vi det jo så godt her i Norge. Det er så lett å lene seg tilbake og ikke forholde seg til hva som der ute.

Hvis ikke vi, hvem?
Det slår meg at vår generasjon er blant de mest opplyste og kunnskapsrike noensinne. Vi lever i et høyteknologisk samfunn med gode livsbetingelser og høy utdannelse. I tillegg er vi i Norge blant de mest politisk bemidlede i verden. Hvem som helst kan delta i samfunnsdebatten, velge politikere, engasjere seg og prøve å påvirke samfunnet til det bedre.  Så hvorfor har vi ikke en sterk folkelig miljøbevegelse? Hvorfor har vi ikke allerede avviklet oljeindustrien? Hvorfor er ikke all maten vi spiser produsert på en bærekraftig måte? Hvorfor har ikke miljøvennlig transport og et sterkt kollektivnettverk danket ut privatbilismen for lenge siden?

Har vi det for godt til å engasjere oss? Kanskje. Kanskje har også Facebook og internettets tidsalder lurt oss til å tro at verden kan endres ved å sitte i lenestolen og trykke ”like” på miljøaktivistiske poster i ny og ne. Kanskje har vi blitt blasert. Eller kanskje tror vi at det er politikernes ansvar å fikse biffen.

Vel, her kommer en realitetsorientering: verden reddes ikke av likes på Facebook. Og politikerne kommer ikke til å løfte en finger så lenge ikke folket selv sier ifra at verden faktisk er verdt å bry seg om.

Er du blant flertallet som venter på at noen andre skal redde verden for deg? Da er det på tide å få ut fingern og gjøre noe selv. Foto: Electron/Wikimedia

Er du blant flertallet som venter på at noen andre skal redde verden for deg? Da er det på tide å få ut fingern og gjøre noe selv, sier Mari Gjengedal. Foto: Electron/Wikimedia

Hvordan kan man si ifra, som en vanlig person uten spesielt mye tid i hverdagen til å drive politisk aktivisme? Jo, man samler seg med andre. Man melder seg inn i organisasjoner som jobber for de bra tingene. Det er sånn man påvirker politikken og får til endringer.

1% miljøoppslutning
Jeg fikk høre at rundt 50-60 000 av den norske befolkningen er medlem i miljøorganisasjoner. Rundt regnet utgjør dette ca 1 % av den norske befolkning. Nå er det sant at man ikke er avhengig av 100 % oppslutning for å klare å gjøre store endringer, men… en prosent? EEEN prosent? Det er ikke akkurat til å rope hurra for. Og jeg tenker, er det rart at framskrittene ikke kommer fort nok? Er det rart at vi ikke har fått på plass en sterk internasjonal klimaavtale enda? Når vi, i verdens rikeste land, ikke en gang klarer å ta steget og vise littegrann støtte overfor de folkene som faktisk prøver å gjøre noe bra på vegne av mennesker og miljø? Ideelt sett burde så klart 100 % av befolkningen skjønne at naturen og klimaet er noe som angår oss alle. Men selv om man skal være realistisk, burde man forvente langt høyere tall enn 1 %. 1 % er faktisk bare flaut.

Våkn opp!
Hallo! Tiltaksløshet er ikke et akseptabelt handlingsalternativ, gitt vår kunnskap og vårt handlingsrom. Er du blant den overveldende majoriteten som sitter og venter på at noen andre skal redde verden for deg? Vel, det skjer ikke. Gjør det sjøl. Få ut fingeren.

Gjør et stykke aktivt redde-verden-arbeid i dag: ta opp telefonen din og send ”Spire” og din epostadresse til 2434. Da støtter du Spires arbeid med 50 kroner og blir medlem. Eller finn en annen organisasjon du syns gjør noe bra. Helt greit det også. Men TA ET STANDPUNKT DA VEL!

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire