Da var årets WTO  public forum ferdig. Vi i Spire har gjennom tre dager deltatt på diverse foredrag og møter, der ulike bedrifter, politikere og enkeltpersoner har kommet sammen for å diskutere tema ”Utvidelse av innovasjon gjennom handel og digital økonomi”. Opplegget på konferansen har vært ganske intens og vi har måtte løpe fra et rom til et annet for å delta på 2 timer lange Working Sessions, men det har vært veldig spennende og ikke minst utrolig lærerikt!

Her er vi sammen med våre venner i Changemaker og Handelskampanjen!

Image

Noe av det som har vært mest relevant for oss har vært de foredragene som har dreid seg om  hvordan innovasjon og teknologi- og kapitaloverføring kan hjelpe de aller fattigste i verden. Spesielt ett foredrag var veldig interessant, der arrangørene var  Grameen Foundation og foredraget het ”Connecting the last mile: Innovation and the Rural poor”.  Foredraget var i form av et paneldiskusjon, der paneldeltakerne besto blant annet av  CEO fra et selskap ved navnet Honey Care Africa, en representant fra Fairtrade Access Fund og lederen i ACDI/VOCA.

Honey Care Africa er et selskap som ble opprettet i 2000 og er basert på bærekraftig birøkt i Øst-Afrika. I samarbeid med en rekke lokale frivillige organisasjoner og internasjonale utviklings-og finansinstitusjoner, samt regjeringene i Kenya og Tanzania, gir Honey Care mikrokreditt og opplæring på landsbygda. Deres visjon er å samarbeide med småbønder over hele Øst-Afrika for å styrke deres inntekter og løfte dem ut av fattigdom gjennom poduksjon av bærekraftig birøkt. Ofte gjennom kooperativer som samarbeider for å produsere honning. Honey Care Africa har sammen med Grameen Foundation utviklet en app som har gjort det lettere å spore alle ledd i produksjonskjeden og har gjort det lettere for bønder å føre kontroll over avlingene sine. Dette har gjort hverdagen enklere for mange fattige bønder i Øst-Afrika og har ført til økt produktivitet mange steder.

Småbønder i utviklingsland møter ofte ekstreme barrierer for å få lån og finansiere produksjonen sin. Og når det eksisterer alternativer til å få lån, har de ofte svært høy renter og/eller vanskelige vilkår. Det er svært sjelden at bøndene får langsiktig finansiering som kan hjelpe den til å forbedre produktivitet og kvalitet. På bakgrunn av dette har Fairtrade International, Incofin Investment Management og Grameen Foundation gått sammen om å opprette Fairtrade Access Fund. Dette fondet låner ut penger til fattige småbønder som ikke får lån eller tilgang på kapital fra andre steder. Fairtrade Access Fund ble lansert i 2012, og fondet anslås til å vokse til $25 millioner dollar for å hjelpe produsenter til å finansiere langsiktige behov. Fondet er i dag kun for småbønder i Latin-Amerika, men vil på sikt bli utvidet til Afrika og Asia.

En betydelig andel av verdens befolkning bor på landsbyer, som er isolerte fra de store byene. Informasjonsteknologi er derfor et veldig viktig verktøy for å integrere fattige som bor i rurale områder med omverden. I tillegg til dette kan informasjonsteknologi være med på å gjøre hverdagen til fattige rurale arbeidere lettere. Dette har selskapet ACDI/VOCA tatt på alvor. ADCI/VOCA er en internasjonal nonprofit organisasjon som har som mål å fremme økonomiske muligheter for kooperativer, bedrifter og lokalsamfunn gjennom innovativ anvendelse av god forretningsskikk. Selskapet har utviklet teknologi som gjør at man kan overføre og motta pengebeløp gjennom mobilen. Dette har spesielt hatt en stor nytte i land som for eksempel Kenya, der det er stor risiko knyttet til overføringer av penger. Den nye teknologien har redusert denne risikoen betraktelig og gjort det enklere å sende og motta pengebeløp.

I tillegg til dette spennende foredraget, fikk  vi også sjansen til å være med på et møte med EFTAs generalsekretær Ivo Kaufmann. Dette var et lite møte sammen med våre venner fra Changemaker og Handelskampanjen der målet var at vi skulle få et innblikk i hvordan EFTA fungerer. Møtet tok plass på EFTA sekretariatets hovedkontor og generalsekretær Kaufman fortalte litt generelt om hvordan EFTA forhandler frem handelsavtaler. Han fortalte blant annet at de nå for tiden har 26 EFTA avtaler i tillegg til 11 frihandelsavtaler. Han forklarte også at det er medlemsstatene som tar opp avtaler som de vil forhandle, og da er rollen til EFTA  å fasiliteter frem og legge til rette for disse avtalene. Forhandlingene og avtalene foregår bak lukkede dører, og innholdet er som oftest veldig komplekst og teknisk. Som følge av dette kunne heller ikke generalsekretæren gå inn på detaljer rundt foregående forhandlinger. For oss i Spire er etikk og rettferdighet i sentrum av det arbeidet vi gjør, derfor var det viktig for oss å høre med EFTA om hvordan de tar standpunkt til etiske dilemmaer som kan oppstå når de forhandlet frem avtaler.  På dette svarte generalsekretæren at de først og fremst forhandler med land, og at de derfor er avhengige av  fungerende regjeringer på dette punktet.  Samtidig prøver de  å reflektere bærekraftighet og etiske retningslinjer innad handelsavtalene.  Mot slutten av møtet sa generalsekretæren at de er åpne for å la ulike interesseorganisasjoner, og NGOs å få et innblikk det EFTA driver med. Dette mener vi i Spire høres lovende ut, og vi kommer til å følge nøye med framover på om det virkelig er slik.

Årets Public Forum er over for i år, og nå retter vi blikket mot WTOs ministermøtet i Bali for å se hvor mye av det som ble snakket om faktisk blir tatt med videre, spesielt når det gjelder hvordan innovasjon og teknologi  kan være et verktøy til å bekjempe fattigdom.  Som tidligere nevnt var de tre dagene fullt med intensitet, det ble også mange ord og ideer. Spesielt interessant var de foredragene, slik som den arrangert av Grameen Foundation, der vi fikk sett hvordan innovasjon og teknologioverføringer brukes i praksis i utviklingsland.

Er du interessert i å vite mer om hva som skjedde på Public Forum? Gå inn på linken, velg hvilken debatt du er interessert i å høre og klikk på audio.

Skrevet av Farhiya Osman og Maren Trones fra Handelsutvalget i Spire

Image

Dette var innlegg i Klassekampen torsdag 4. februar

av Christian Bull og Trygve Larsen Morset, Spire

Den 4. januar i år trykte klassekampen en artikkel om Spires julegaveaksjon hvor vi ga såkorn til statssekretær Mina Gerhardsen og hele Stortinget. I ettertid har vi fått en rekke reaksjoner på noen upresise uttalelser vi hadde på trykk i denne artikkelen. I den forbindelse vil vi gjerne komme med noen presiseringer.

Bakgrunnen for aksjonen var norske krav ovenfor fattige land. Norge har i de siste årene framforhandlet en rekke frihandelsavtaler gjennom EFTA. Sammen med Sveits, Liechtenstein og Island setter Norge strenge krav for å gi fattige land markedsadgang til vårt område. Et av disse kravene er UPOV-tilknytning.

UPOV er, som nevnt i artikkelen, et internasjonalt regelverk som sikrer kommersielle planteforedleres økonomiske interesser ved å gi dem midlertidig monopol på kommersiell utnyttelse av beskyttede såvarer. Norge er selv en del av dette regelverket (den ”snille” 1978-versjonen) og har gjennom EFTA krevd at en rekke andre land skal være tilknyttet regelverket (1991-versjonen). Eksempler på dette er Jordan, Libanon, Marokko, Tunisia, Egypt, Albania, Serbia og Peru. Regelverket er altså ikke nytt, slik det stod i artikkelen. Det er heller ikke nytt at EFTA-landene krever slik tilknytning i sine frihandelsavtaler. Det er derimot forkastelig.

Regelverket (særlig UPOV-91) svekker småbønders rettigheter og undergraver deres muligheter for å sikre sitt levevilkår gjennom sårbarhetsreduserende jordbrukspraksiser. Store internasjonale agroselskap (som sveitsiske Syngenta) kan foredle videre på en kornvariant som er dyrket fram over generasjoner med avl, og få planteforedlerrett til den ”nye” sorten. Slike beskyttede såkorn må kjøpes av rettighetshaveren, det vil si at bønder ikke kan benytte såkorn fra egen avling uten å betale for det. Når bønder mister muligheten til å lagre, bytte og selge såkorn av egen avling mister de også et av de viktigste virkemidlene de har i kampen mot et stadig mer uforutsigbart klima, nemlig muligheten for å øke biomangfoldet på egen jord. Dessuten vanskeliggjør det tradisjonell planteforedling.

UPOV-91 regulerer i praksis fram private monopoler på verdens viktigste fellesressurs, nemlig det genetiske mangfoldet i jordbruket. Det dreier seg ikke om patenter slik det stod i artikkelen, men om plantesortsbeskyttelse. Kombinert med utstrakte patentrettigheter på såvarer gjennom TRIPS-avtaler, bidrar derimot UPOV til en internasjonal regulering som svekker småbønder og styrker de store internasjonale agroselskapene.

Vi i Spire mener denne utviklingen er diametralt motsatt av den som trengs. Det var derfor vi ga bort såkorn til politikere, fordi alle burde ha rett til å gjøre hva de vil med egne korn. Intet enkelt selskap burde få rettighetene til fruktene av generasjoners arbeid.

Departementet har angivelig trukket seg fra samtalene om immaterielle rettigheter i forhandlingene med India. Det applauderer vi, men det hjelper lite dersom det betyr at Sveits får styre forhandlingene og at Norge uansett godtar det endelige resultatet. Det at Norge ikke er aktivt inne med krav, betyr ikke nødvendigvis at politikken er endret. Vi håper derimot at den er det.

Norge gjør mye bra. Vi er bl.a. stolte av arbeidet vi gjør med å få WTOs patentregelverk mer i tråd med konvensjonen for biologisk mangfold, og med god grunn. Norge har derimot en lang vei å gå før vi fører en solidarisk handelspolitikk. Spire håper derfor at Norge vil slutte å ratifisere avtaler med krav om UPOV-tilknyttning, og at regjeringen heller jobber aktivt for bred annerkjennelse av bønders rettigheter til såkorn og for at all patent på liv opphører.