Spireforum
Onsdag 30. april arrangerte Spires handelsutvalg i samarbeid med Changemakers handelsutvalg Onsdagsforum om “Handel og bærekraftig utvikling”. Bærekraftig utvikling er forankret i både Spire og Changemaker, men for handelsutvalgene har det vært vanskelig å integrere miljøaspekter inn i vårt arbeid. Mens utvalgene har jobbet med store økonomiske spørsmål som handelsstrukturer, utenlandske direkteinvesteringer og landran har miljøsidene ved verdenshandelen kommet mer som en ettertanke. Dette seminaret var et første forsøk på å forankre miljøspørsmål i vårt handelsarbeid.

Seminaret begynte med et foredrag fra Aled Dilwyn Fisher fra Norsk Senter for Menneskerettigheter. Aled har bakgrunn fra rettferdig handel-bevegelsen i Storbritannia og holdt en imponerende presentasjon som tok for seg nær sagt alle aspekter ved temaet. Første halvdel av presentasjonen tok for seg hvordan handel påvirker bærekraftig utvikling i dag. På en original måte klarte Aled å knytte miljøskadelige aktiviteter til menneskerettighetsbrudd. Menneskerettigheter handler om å beskytte grunnleggende behov, og når land i Nord overutnytter ikke-fornybare ressurser fratar vi behovene (rettighetene) til mennesker i Sør. For å oppfylle menneskerettighetene kreves det lik fordeling av det økologiske rommet. Handel påvirker økologien både direkte og indirekte. Frihandelsavtaler fører til spesialisering og eksportrettet jordbruk i Sør, som legger press på jorda, skogen og småbønder. Frihandel bidrar også til økt produksjon og bruk av ressurser. I tillegg har handel en direkte effekt på klimagassutslipp gjennom transport. Indirekte kan handel bidra til et kappløp mot bunnen der land konkurrerer om å ha de slappeste miljøreguleringene, eller ved at handelsavtaler begrenser mulighetene for miljøreguleringer.

IMG_4816
Neste del av presentasjonen handlet om hvordan handel bør bidra til bærekraftig utvikling. Aled var klar på at handel bør sees på som et verktøy for utvikling, ikke som et mål i seg selv. Det er tre måter handel kan bidra til bærekraftig utvikling. 1. Handel må øke handlingsrom for stater til å gjennomføre bærekraftig politikk på. Dette kan skje dersom handel forsterker nasjonale tiltak og bidrar til å integrere miljøhensyn i økonomisk politikk. Denne handlingsfriheten må også kunne brukes av fattige land, og ikke utnyttes av rike land som proteksjonisme mot land i Sør. 2. For at ikke økt handlingsrom bare skal kunne utnyttes av rike land, må også de globale ulikhetene reduseres. 3. Handel må også legge til rette for alternativer. Land må satse mer på lokaløkonomien, med lokal produksjon og forbruk. I tråd med Spires verdier mente Aled at matsuverenitet og beskyttelse av småbønder er måten å bekjempe sult på.

Etter foredraget var det klart for diskusjon og samtale over middag. Spires eminente politiske nestleder Siv Maren hadde laget indisk kikertgryte, Chana Masala. Mens deltakerne nøt maten gikk diskusjonen. Det var mange vanskelige spørsmål. Slik det internasjonale systemet fungerer i dag er handels- og investeringsavtaler mye mer effektive enn klima og miljøavtaler. Hadde det vært mulig å bruke sanksjonsmulighetene i handelsavtaler for å binde land til miljøavtaler? Kunne man for eksempel bruke handelssanksjoner mot land som ikke har innført karbonskatt? Vil det i så fall ramme fattige land urimelig? Hvordan kan miljøet ivaretas i handelsavtaler uten at fattige land ser på det som urettferdig diskriminering mot deres konkurranseevne? Hvordan kan vi sørge for at økt handlingsrom til stater faktisk også gjelder fattige land og ikke blir misbrukt av land i Nord?

Dette er vanskelige spørsmål som vi dessverre ikke løste denne gangen. En viktig konklusjon fra diskusjonen var imidlertid at det er vanskelig å trekke inn miljø i et såpass abstrakt tema som handelsstrukturer. Det er lettere å trekke inn miljø i de spesifikke sakene vi jobber med. Med vår nye soyakampanje kan vi dermed trekke inn hvordan norsk import bidrar til miljøødeleggelser. Med vårt arbeid mot landran kan vi vise hvordan det industrielle jordbruket også bidrar til avskoging og utarming av jorda. Når vi jobber med TTIP (EU-USA handelsavtale) kan vi avsløre hvordan avtalen kan svekke europeiske miljøstandarder. Når vi jobber med BITs kan vi kjempe mot at investorer får rett til å saksøke stater for miljøreguleringer. På Earth Summit i Johannesburg i 2002 var det flere land som talte for at WTO skulle være overordnet internasjonale miljøavtaler. Dette forslaget ble nedkjempet. Vi kan dermed i det minste jobbe for at handelsavtaler ikke undergraver de miljøavtalene som finnes.

Alt i alt var kvelden svært hyggelig og vellykket. Det var artig å samarbeide med Changemaker og vi håper det blir flere muligheter til å følge opp samarbeidet. Vi har allerede snakket om å ha felles skolering om miljøprovisjonene i WTO, noe som vil bli spennende.

Innlegg av Eivind Breidlid, Handelsutvalget i Spire

Organisatorisk nestleder, Andrea, og leder, Mari, nyter sola under Spires Stormøte

Organisatorisk nestleder, Andrea, og leder, Mari, nyter sola under Spires Stormøte

En uke har gått siden Spires Stormøte 2014 ble et faktum. Det er forbausende hvor lang tid det tar å organisere selv de enkleste ting. Jeg tilbrakte sene nattetimer i Mariboesgate 8 dagene før Stormøtehelgen med sirlig å velge ut innledergaver og planlegge maten med kokken. Hvilken avis duger best som innpakningspapir? Vil lederen i Utviklingsfondet ha “relax te” eller “vitalize”? Hva kan man lage uten kjøtt, gluten, melk og soya? Organisasjonssekretæren, også kalt den reddende engelen, holdt meg med selskap hele veien. Og tenkte på alt jeg glemte å tenke på. Som å printe ut sakspapirer, lage plakater, twittertag, changemaker-vitsepostkasse og andre nødvendigheter. Det var med andre ord ikke så veldig rart at både Trine og jeg møtte opp på M8 klokka åtte lørdag morgen, passe klamme i henda og tørre i munnen – bittelitt nervøse på hvordan Stormøtet kom til å gå.

Presentasjon av "Soya til besvær" kampanjen

Presentasjon av «Soya til besvær» kampanjen

Første dagen gikk heldigvis som smurt. Diskusjonene var i overkant raske i svingene, men vi kom oss gjennom dagen og forgrep oss på deler av morgendagens program og avsluttet nærmere en og en halv time før antatt møteslutt. Hurra for sol, middag og fest på verandaen. Stormøtet satte også i gang med storproduksjon av Changemakervitser – det var vår tid å ta igjen for et tiår med mobbing i samtlige hilsningstaler på Stormøtet. En av mine favoritter var “Hvor mange i Changemaker trengs det for å skifte en lyspære? Ingen, de ber Kirkens Nødhjelp betale en vaktmester” #Pappabetaler. Hevnen er søt! I tillegg til å diskutere oss gjennom politisk plattform, vedtekter, ÅRSMÅL (som før Stormøtet het det utrolig irriterende ordet “årsmålsetninger”) fikk vi hilsningstale fra Steinerhøyskolen og foredrag fra Naturvernforbundet. Honorata Gadja fortalte oss om utfordringer ved fornybarsatsning og tendensen til at økt fornybar energi ikke erstatter, men kommer i tillegg til fossil energi. Selv ble jeg veldig fornøyd med at hun serverte oss linken mellom energiproduksjon og forbruk i mottoet: “En kWh spart er bedre enn en kWh produsert”.

Aksel Nærstad kåret til Spires første æresmedlem - Mottar prisen på Skype fra San Francisco

Aksel Nærstad kåret til Spires første æresmedlem – Mottar prisen på Skype fra San Francisco

Søndagen var voteringsdagen og dagen for rørende stunder. Jeg er ganske sikker på at det var flere enn meg som satt med frysninger nedover ryggen og fårete smil da alle stemte for kampanjen “Soya til besvær”. Eller som satt med en stolt klump i brystet da de fikk veteranpin for mer enn to år i verv eller tre år som aktive spirer, og da vi så Aksel Nærstad motta æresmedlemskap på Skype helt fra San Fransisco. Det mest hjertevarmende øyeblikket for min del må ha vært da leder Mari Gjengedal tok avskjed med den avtroppende kjernegruppen. Da turen var kommet til politisk nestleder Siv Maren Sandnæs, kom ordene til kort for Mari og begge tok til tårene. For forrige helg var dagen kommet, der de to spirene skulle skille lag. Etter tre år med felles engasjement i matutvalget, Rio-kampanjen og arbeidsutvalget. Vi skal prøve å ta godt vare på Mari når Siv Maren slutter.

To av Spireveteranene, Kari-Anne og Zlata

To av Spireveteranene, Kari-Anne og Zlata

Allikevel tror jeg at det JEG ble aller mest rørt og takknemlig for, var at en liten hærskare spirer ble igjen og ryddet opp i en forrykende fart – tross en slitsom helg og en lang møtedag. Jeg følte at det var en liten forsmak på hvordan Spireåret 2014/2015 blir. En av kommentarene i evalueringen av møte oppsummerer det egentlig bedre enn jeg selv evner: “The love the people in Spire have for each other here made me want to work even harder”. Sukk! Gleder meg alt til å arrangere igjen til neste år.

Innlegg skrevet av Andrea Varga Weme, organisatorisk nestleder i Spire.

WTO har valgt å legge årets ministerkonferanse til Bali, noe som betyr at hele konferansen foregår inne i enorme, nedkjølte konferansesentre. Ministermøtet begynte for alvor i på onsdag med korte åpningstaler fra 40 land. Det er først nå man har fått indikasjoner på hvor noen av de viktigste landene står i avgjørende spørsmål.

Spire - reisebrev fra Bali - WTO ministermøte

I den store plenumssalen har hvert land tre minutter til å holde et innlegg. De reelle forhandlingene foregår i fortrolighet i andre lokaler. Foto:WTO

USA var tredje land ut på talerstolen, et innlegg det var knyttet mye spenning til. Sidene forhandlingene brøt sammen i Genève forrige uke, har USA ikke ost av vilje til å komme til enighet. Den sterke landbrukslobbyen i USA står sterkt på at hverken deres subsidier eller deres markeder skal komme i fare. Kombinert med at USA og er kanskje det landet som er mest aktiv i regionale- og plurilaterale avtaler, fremstår de ikke som de mest samarbeidsvillige. Likevel er det ikke USA som etter i dag står igjen som bremsekloss.

India er landet som skaper de store overskiftene disse dagene. Regjeringen står snart overfor et valg, noe som virker som har ført til at de står enda hardere på kravene sine enn de pleier. Spørsmålet alle lurte på var hva den indiske nærings- og handelsministeren Anand Sharma, ville si i sitt innlegg. Spenningen har vært knyttet til matsikkerhetsforslaget og den tilhørende fredsklausulen som ligger på bordet. I den grad innlegg i plenumssalen kan være brennende og fylt av engasjement, så var Anand Sharmas innelegg nettopp det. Flere ble nok noe overrasket og litt skuffet over hvor kraftig India gikk ut og sa at matsikkerhet er ikke til forhandling. Bali-pakken virket lengre vekk enn den har på lang tid.

De aller fleste ser på situasjonen nå for det multilaterale handelsregimet som kritisk. Klarer man ikke å bli enige om noe på Bali tyder alt på at de store økonomiene vil gå over til kun å forhandle om bi- og plurilaterale frihandelsavtaler. Dette vil få store konsekvenser for fattige lands mulighet til å påvirke handelspolitikken og sannsynligvis gi enda mer assymetriske maktforhold i negativ favør. Når det er sagt er forhandlingene ikke over. Alle partene er stadig til stede og generaldirektøren har i dag fått mandat til å møte de viktige aktørene i mindre fora, for å få til en mer konstruktiv dialog. Det er stor tillit til Azevêdo og det har fra nesten alle parter blitt uttrykt ønske om å bli enige og han uttalte selv i går at det ikke er vanskelige saker de skal bli enige om – it doesn’t take rocket science.

Spire - reisebrev fra Bali - WTO ministermøte 2013

En noe mer enn vanlig stresset Roberto Azevêdo har stor tillit blant medlemmene og jobber på høytrykk for å få på plass en avtale. Foto:WTO

Bali-pakken forhandles som en hel pakke, det vil si at blir man ikke enige om helhet, er man i praksis ikke enige om noen ting. Dette kritiseres blant annet fra en del organisasjoner i Sør, fordi de mener det brukes som et pressmiddel. For at fattige land skal få utviklingselementene, som det er ganske stor enighet om i utgangspunktet, må de gå med tiltak innenfor handelsfasilitering og landbruk. Det er argumentene og derfor er det flere som mener at utviklingsdelen som man har blitt enige om, burde vedtas uansett. Samtidig har det blitt enighet om den under forutsetning av at man skulle bli enige om de andre delene, og mange mener at hvis man begynner å skal foreslå å bare vedta utviklingdelen vil undergrave den veldig skjøre prosessen bak Bali-pakken.

Plenumsmøtene foregår i all åpenhet, men her får hvert land bare tre minutter til å presentere sine syn og der er det ingen progresjon i forhandlingene. Selve forhandlingene finner sted i lukkede møterom som gjør det vanskelig å vite hva som faktisk skjer. Ryktene florerer og det å til enhver tid skulle holde oversikt over hva som er mest hold i, grenser til det umulige. Slik det virker nå er man et godt stykke fra enighet. Likevel virker det som en stor grad av vilje til å bli enige i løpet av uka. Sluttresultatet er fortsatt helt i det blå, men mye tyder på at avslutningsseremonien blir en sen affære og at det kommer til å bli jobbet på høytrykk helt fram til møteslutt.

Håvard Aagesen,

Sentralstyre- og handelsutvalgsmedlem i Changemaker

I forbindelse med Spires høstkampanje, #StoppNorskLandran, arrangerte vi debattmøte om Oljefondets etiske retningslinjer når det gjelder landran. Det ble en givende debatt, med politikere som for en gangs skyld ikke brukte taletiden på å hakke på hverandre. Et engasjert publikum på nærmere 50 personer stilte også mange gode spørsmål. Brita Brekke representerte Spire i panelet. Med seg hadde hun Sigvat Brustad, som jobber med forskningsprosjektet Governing Food Supply Chains (GoFood) tilknyttet Norsk senter for bygdeforskning, Erik Fløan fra Unge Høyre og Jakob Egeland fra Sosialistisk Ungdom.

Brita, som var kampanjeleder forrige gang Spire satte landran på agendaen, begynte med å dele av sine erfaringer fra feltarbeidet hun gjorde i Tanzania og Mosambik den gangen. Der så hun eksempler på småbønder som mistet levebrødet sitt uten å få noe særlig i kompensasjon. Disse bøndene har som regel ingen eierrettigheter på jorda selv om de har bodd der i generasjoner. Så kommer store internasjonale selskaper og lover å bygge veier, skole og arbeidsplasser mot at de får kjøpe eller leie jorda. I mange tilfeller blir det aldri bygd noen skole og de ser ofte ikke noe til den jobben.

Det var flere både i panelet og blant publikum som talte varmt for å innføre positiv screening, spesielt i bransjer som har ekstra høy risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder for eksempel palmeolje, der oljefondet per i dag investerer i flere selskaper som er anklaget for landran. Positiv screening betyr at vi vurderer etikken i selskapene før vi investerer i stedet for etterpå. Brita foreslo at oljefondet heller burde investere i jordbrukssamvirker enn for eksempel disse palmeoljeselskapene.

Sigvat tok til orde for at oljefondet burde investere større i de selskapene de investerer i slik at de har større muligheter til å påvirke selskapet i en mer etisk retning. Fra ungdomspolitikerne var det kanskje ingen store overraskelser. Erik mente det var viktig med likebehandling. Det er vi i Spire helt enige i; det er bedre å trekke seg ut av både Sime Darby og Bolloré Group i stedet for bare en av dem. Han pekte også på symboleffekten det kan gi ovenfor andre investorer når Oljefondet trekker seg ut fra et selskap. Men viktigst av alt; en sunn markedsøkonomi. Jakob trakk fram mangelen på åpenhet rundt beslutningsprossessene om uttrekk av investeringer fra selskap. Og han mente at vi burde investere mer i land med sterke fag- og bondeorganisasjoner.

Changemaker mener at Etikkrådet, som skal passe på etikken i oljefondet, burde gis beslutningsmyndighet om uttrekk, i stedet for at Finansdepartementet har siste ord. Representanten fra Høyre påpekte at dette kan være en svekkelse av demokratiet, fordi Etikkrådet ikke er demokratisk valgt. Derfor er Spires krav at man innfører en maksfrist på tre måneder for Finansdepartementets behandling av tilrådning fra Etikkrådet. Men som en publikumer (kan det ha vært en Changemaker?) påpekte da hun stilte sitt spørsmål, NBIM er heller ikke demokratisk valgt. Alt i alt virket det som de fleste var for positiv screening, mer åpenhet, kortere behandlingstid og klarere retningslinjer.

Lokallaget feiret suksessen med middag- og dokumentarkveld dagen etterpå. Vi så Land Rush – Why Poverty? mens vi spiste kake. Utover kvelden gikk diskusjonen etterhvert over på mange andre ting. Alt fra mellom-menneskelige forhold i en materialistisk verden til kriger i både nær og litt fjernere fortid. Våre politiske fokusområder er jo tross alt ikke i en boks som er upåvirket av andre ting. Alt henger sammen. Det er derfor jeg er med i Spire som evner å se de store sammenhengene.

Innlegg av Hans Inge Alander, Leder av Spire Trondheim.