16. oktober, på Verdens Matdag avsluttet møtet i FNs Komite for Matsikkerhet, komiteen leverte på flere viktige områder.

Storskala landinvesteringer har skutt i været de siste 3 årene, og har blitt pekt på som en trussel for spesielt fattige bønder, som verken har midler eller muligheter til å sikre sine egne landrettigheter. Diskusjonen om hvordan man skulle takle landran ble en naturlig lakmustest på om komiteen var i stand til å ta tydelige standpunkter.

Som en respons på matpriskrisa i 2007 og 2008 har komiteen vært igjennom en reform og skal være møteplassen hvor man diskuterer og tar beslutninger på de viktige temaene rundt matsikkerhet.

Komiteen klarte ikke å levere kortsiktige tiltak mot landran. Etter at Russland har opplevd en dramatisk tørke, Pakistans rismarker er rammet av flom og USAs kornlagre er på et bunnivå samtidig som Obama nettopp godkjente en økning fra 10% til 15 % biodrivstoffinnblanding på USAnske biltanker kan vi forvente nye priskriser og dramatiske landinvesteringer i nærmeste framtid. Sivilt samfunn i Roma krevde i forkant av møte moratorium på storskala landinvesteringer på bakgrunn av den store risikoen for at dette vil gå utover småbønders tilgang til mat og andre livsviktige naturresurser.

Komiteen leverte allikevel på to viktige punkter. Verdensbankens prinsipper for «ansvarlige» jordbruksinvesteringer (Principles for Responsible Agricultural Investments that Respect Rights, Livelihoods and Resources) kom svakt ut, disse prinsippene manglet det viktigste elementet de ga seg ut for å promotere; ansvarliggjøring. Allikevel var det med en bismak prinsippene praktisk talt endte opp i et FNsk ingenmannsland. Dette ble presset frem av sivilt samfunn sammen med EU og forhandlingsalliansen til Afrika. Spørsmålet var hvorfor afrikanerne ikke ønsket prinsippene, fordi de var for svake, eller fordi de forsøkte å adressere problematiske sider ved offisiell afrikansk utviklingspolitikk?

Årets viktigste beslutning var å utvikle retninglinjer for landrettigheter med utgangspunkt i retten til mat (Voluntary Guidelines on the Responsible Governance of Tenure of Land and Other Natural Resources). Retninglinjene skal være ferdig om ett år, og vil utvikles med innspill fra alle relevante parter i året fremover. Disse retningslinjene vil også bli frivillige, men vil ta utgangspunkt i de ulike lands tidligere internasjonale forpliktelser og ansvar, ikke private selskapers godvilje ovenfor berørt befolkning. Et overraskende offensivt EU ønsket at retningslinjene skulle bli ferdig innen juni 201

1, slik at de allerede da kunne bli ett offisielt FN dokument, og tidlig tre i kraft for å forhindre landran. Kina ville på den andre siden ikke ha noe tidsfrist for når dokumentet skulle være ferdig. Det manglet også vilje på å se sammenheng mellom ens egen politikk (Norge og EUs biodrivstoffsatsning har dramatisk økt etterspørselen etter jordbruksland).

Gode retningslinjer neste år kan ha en god normgivende effekt, og vil forhåpentligvis peke ut en ny retning for verdens jordbrukspolitikk som går i retning av en ansvarliggjøring av staten i forhold til menneskeretten til mat, samt en anerkjennelse av småskala matproduksjon som den eneste sosialt og økologiske bærekraftige veien å gå. Storskala landinvesteringer er og blir baklengs, og Spire står sterkt på kravene om et internasjonalt system som overvåker store landinvesteringer.


FNs første debatt om landran er over i Roma. Med gode utkast som skal videreutvikles ligger mye tilrette for tiltak på lang sikt, men det var bare sivilt samfunn foreslo reell handling for å forhindre landran på kort sikt.

Da verdens nasjoner for første gang diskuterte landran i et demokratisk forum lå fokuset mye i å komme seg ut av de retoriske skyttergravene bygget opp gjennom de to siste årene. Den massive økningen i storskala landinvesteringer over hele verden (45 millioner hektar i følge Verdensbanken) har mottatt massiv kritikk fra sivilsamfunnet for å frata lokalbefolkning tilgang til land og andre naturressurser, mens investorene hevder investeringene fører til teknologioverføring, økt matsikkerhet og arbeidsplasser. Verdensbankens rapport «Rising global interest in farmland» gjorde ikke jobben lettere, når den ble lansert i september fremsto den med et ambivalent budskap; det er et store problemer tilknyttet storskala landinvesteringer, men det er også store muligheter. Verdensbanken, FAO og IFAD fulgte opp rapporten med forslag om 7 retningslinjer for ansvarlige investeringer, men hverken nasjoner eller sivilt samfunn ville umiddelbart godta prinsippene, og ba om videre høringer.

Både nasjonalstater og sivilt samfunn er derimot nokså enige om å jobbe frem frivillige retninglinjer for land- og ressursforvalning som tar utgangspunkt i menneskerettigheter og som ansvarliggjør de ulike aktørene involvert (bortsett fra USA selvfølgelig). Nettopp dette at retningslinjene vil bli frivillige får mindre og si, hvis de samtidig viser til tidligere internasjonale forpliktelser nasjonene har tilsluttet seg.

De fleste landene viste i dag samarbeidsvilje og bidro i retning av et konstruktivt utfall, men det var ikke hastverk som preget forhandlingene. I det siste året har det blitt ranet enorme mengder landområder i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa og det var få forslag til umiddelbar handling. Med tale og forslagsrett var det bare sivilt samfunn som foreslo et midlertidig moratorium for storskala landinvesteringer, før man hadde forpliktende internasjonale retningslinjer på bordet.

Selv om biodrivstoff ble nevnt som driver av den negative utviklingen i forkant av debatten, virker viljen liten fra de rike landene sin side til å se på samstemtheten mellom sin egen biodrivstoffpolitikk og storskala landinvesteringer. Mye av sakens kjerne, ligger også i det faktum at de største investeringene foregår i de landene med en svak nasjonalstat. Sjansen er derfor stor for at landinvesteringer vil fortsette å skyve mennesker ut i fattigdom og sult i året som kommer.

Det er altså lite sannsynlig med et stort steg i retning av beskyttelsen av lokalbefolking mot landranere, men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Noe av det mest positive denne debatten bidro til var å sette et mer generelt fokus på land, og sammenhengen mellom fattigdom og tilgang på land og andre naturressurser. Blant annet ordstyrer og spesialrapportør på retten til mat Olivier de Schutter, samt Equador og Brasil pekte på at investeringer i landbruket kan gjøres på en slik måte at det kommer småskalaprodusentene til gode, uten at bøndene blir fratatt sin tilgang til livsviktig jord. Spire godtar uansett ikke landran og fortsetter å følge utviklingen.

Av: Øystein Tandberg og Christian Bull, Leder

Regjeringen har tatt en solidarisk avgjørelse når den vil innføre avgifter på Biodiesel – miljøorganisasjonene skyter skivebom. Regjeringens beslutning er en seier for solidaritets- og miljøvernbevegelser verden over – Fredric Hauge fra Bellona kaller avgiften ”en provokasjon mot alt vi (Bellona) forsøker å gjøre ved å kombinere miljøpolitikk og næringspolitikk”. Men, er ikke solidaritet alltid en del av en god løsning? Og skal vi fortsette en dårlig praksis fordi den kan utvikle seg til noe positivt på lang sikt?

FN’s spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Shutter, har påpekt at den økte etterspørselen etter Biobrensel har akselerert den globale matkrisen. Det er i all hovedsak industrialiserte land som etterspør biobrensel, og uten subsidiering ville markedet vært betraktelig mindre lukrativt. Den økte etterspørselen har i realiteten ført til avskoging av dyrebar regnskog og tap av uerstattelig biodiversitet.

Etterspørselen etter biodrivstoff er også en vesentlig komponent i fremveksten av det som kan kalles land grab, hvor selskaper og investorer står i kø for å sikre seg enorme landområder og produktive ressurser. Stater med svake styresett er spesielt utsatt – blir det mer profitabelt å dyrke for eksempel planten Jatropha, hvis olje brukes i produksjon av Biodiesel, så oppstår det åpenbart en situasjon som krever at vi må revurdere hele vår tilnærming til bruken av Biodrivstoff. Norske selskaper er også med, og det er viktig at disse ikke gis insentiver til å satse på oppkjøp av jord til denne produksjonen -en samlet småbondebevegelse markerte utenfor FAO denne uken sterk motstand mot hva de opplever som trussel mot sitt levebrød, og global matsikkerhet.

Når regjeringen endelig tar en solidarisk avgjørelse, som klart vil legge en demper på norske selskaper og investorers interesse, er det overraskende at det er venstresiden og miljøvernorganisasjonene som reager. Lederen av finanskomiteen, Aps Torgeir Micaelsen, skal berømmes for å ta internasjonale solidaritetsbevegelser og miljøvernere på alvor: «Det hersker større tvil enn antatt om førstegenerasjons biodrivstoff vil hjelpe miljøet.» sier han. Han har støtte av over 200 naturvern- og solidaritetsorganisasjoner som har signert et opprop hvor de krever et øyeblikkelig moratorium på EUs insentiver og import av Agrobrensel. Det står ingen Norske organisasjoner på listen. Har debatten gått venstresiden og miljøvernerne hus forbi? Det er åpenbart at vi trenger et moratorium for å løse opp i denne floken – et moratorium på 5 år på all import av Agrodrivstoff.

Debatten er viktig, for hvordan skal vi takle fremtidens klimautfordring? Skal vi gå for de markedsbaserte løsningene, eller skal vi høre på de løsningene som fremmes på grassrotnivå? Når over  én millard mennesker sulter er det perverst at jord- og vannressurser skal gå til å opprettholde vestlige kjørevaner. Klimakampen må på alle måter kjempes rettferdig.

FAO-møtet i Roma er avsluttet. Fokus er igjen satt på landbrukssatsning, noe som er svært positivt. Det gjenstår å se om det blir så mange flere fattige i verden som direkte resultat av ukens toppmøte, men det er håp.

De 181 landene kom ikke til enighet om biodrivstoff, og hvordan det påvirker matproduksjon skriver The Guardian i dag. I mange land er biodrivstoff en stor industri med mye penger. Kanskje ikke så rart at disse landene er litt vanskelige å ha med å gjøre rundt biodrivstoffspørsmål…

Se også Spires nettsider for reisebrev fra Roma.

Av: Andreas Viken Førster

Spire og Utviklingsfondet er ikke de eneste som er representert ved FAO-møtet i Roma denne uken. FAO er FNs ernærings- og landbruks- organisasjon, og de holder denne uken et høynivåmøte med tittelen: Verdens matsikkerhet: Utfordringer med klimaendringer og bioenergi. Vi har samlet litt bakgrunnsinformasjon mens vi venter på Johannes rapporter fra Roma. (mer…)

Mer enn 80 personer møtte i dag opp til Utviklingsfondets seminar: «Dårlig vær og tomme matfat: Hvordan økende matpriser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold rammer de fattigste?» Det er tydelig at temaet interesser og engasjerer. (mer…)

På tirsdag var Gordon Brown vert for et møte med private bedrifter hvor temaet var hva de kan gjøre for å bekjempe fattigdom. Brown er lite populær i Storbritannia om dagen, men hans initiativer i forbindelse med matkrisen bør berømmes. Kan egentlig private bedrifter gjøre for å bekjempe fattigdom? (mer…)

Rema 1000 har nå begynt å hamstre ris kan vi lese på nettutgaven til Dagbladet. Vi er godt skjermet i Norge, men det kan skje at stigende matpriser får konsekvenser her i landet også. Samtidig melder The Guardian om en liten handelskrig mellom EU og USA over subsidier til biodrivstoffproduksjon. (mer…)

Storbritannias statsminister, Gordon Brown, møter i dag eksperter innen landbruk og utvikling i London. Temaet er økende matpriser og biodrivstoffproduksjonen sin påvirkning på dette. Bra Gordon, tenker jeg, men hvorfor er det ikke Jens som gjør det her? Norge har et mål om 2% innblanding av biodrivstoff i løpet av 2008 og 5% i løpet av 2009. Smart? (mer…)

RORG sin nettsatsing «Internasjonale utviklingsspørsmål» er en flott ressurs. De produserer ofte saker som gir deg et godt overblikk over hva som skjer rundt et bestemt tema. (mer…)