Etter en liten dvale over juleferien er klimautvalget nå i full vigør med vårens prosjekter. Etter høstens store fokus på FNs klimaforhandlinger og internasjonal politikk, ønsker vi nå å rette fokuset mer lokalt, og på å nå “mannen i gata” her i Oslo, fremfor diplomater og politikere.

Nå i vinter skal vi på to folkehøgskoler for å fortelle om klimaforhandlingenes fortreffeligheter til ungdommer som i større eller mindre grad er interessert i temaet…

Vi har skjønt at globale klimaproblemer og klimaforhandlinger kan virke overveldende på mange, og vi kjenner selv til den lett apatiske følelsen man kan få av å jobbe med disse problemstillingene. Nå skal vi i klimautvalget ta det hele ned til bakken, eller hvertfall Blindern, og presentere enkle, kjekke og greie miljøløsninger som viser at veien mot et bærekraftig samfunn ikke er så vanskelig som det kan virke som når Todd Stern og Connie Hedegaard krangler så busta fyker.

Klimautvalget i Spire våren 2014

Klimautvalget i Spire våren 2014

Løsningene skal vi presentere gjennom en serie lunsjforedrag på Blindern, som skal være korte og lette i formen, akkurat passe til lunsj. Ikke bare vil vi spre kunnskap fra løsningsorienterte sjeler og promotere Spire som en fantastisk organisasjon, men vi ønsker også at folk skal kunne finne sin måte å bidra på. Alt hjelper, og da er det viktig å finne klimatiltak som er motiverende, lett å ta tak i og som ikke minst fungerer!

Så langt har vi invitert Kristin Sunde, hun har mekka en hjemmelaga innretning som produserer sukkerspinner (løsning på verdens ernæringsproblemer) og renser ozon (kreftproblematikken). Vi skal også vi ha et fordrag fra en guru innen urbant bærekraftig landbruk. Videre pønsker vi også på å invitere våre venner fra Cicero eller Fred. Olsen shipping til å utrede om sine fortreffelige løsninger på overveldende problemer.

Dersom du synes noe av dette virker interessant er du selvsagt velkommen! Vi har ikke bekrefta om vi får lov til å servere en enkel lunsj til alle som dukker opp, men det håper vi går i boks. Hold deg oppdatert på våre nettsider.

Med andre ord gleder vi oss til en lærerik og inspirerende vår! Har du lyst til å vite mer om oss, eller vurderer du å engasjere deg i klimautvalget? Les mer her, og ta kontakt med vår koordinator Kine! Vi er en trivelig gjeng som alltid er åpen for nye medlemmer 🙂

I Spire er det aldri en kjedelig dag!

Vi i Spires matutvalg har begynt å ha såkalte kunnskapsminutter på møtene våre, hvor en av oss snakker litt om et tema vi har lyst til å lære mer om. Etter at Spire var på bærekraftskonferansen hos Yara (hvordan det var kan du lese om her), fant vi ut at vi hadde lyst til å lære mer om hva gjødsel egentlig er for noe.

Av det korte foredraget får du her et enda kortere (og sikkert veldig forenklet og upresist) sammendrag, til opplysning og fornøyelse!


Gjødsel

Som alle vet, trenger blomster næring for å gro. Næring får de gjennom jorden, i form av mineraler som blomstene kan ta opp. De fleste vekster suger ut næringen fra jorden, slik at det etter hvert trengs påfyll av næring for at plantene fremdeles skal bli store og fine. Her kommer gjødsel inn i bildet.

De tre viktigste næringsstoffene blomstene trenger tilførsel av, er nitrogen, fosfor og kalium. Alle gjødseltyper inneholder enten en eller flere av disse, kanskje i tillegg til andre næringsstoffer. Gjødsel kan grovt sett deles i to ulike kategorier. Den ene er kjemisk gjødsel/kunstgjødsel, og den andre er naturgjødsel/organisk/økologisk gjødsel.

Kunstgjødsel (chemical fertilizer på engelsk) er gjødsel som er fremstilt kjemisk gjennom ulike teknikker. For eksempel blir det brukt forskjellige prosesser for å fange nitrogen fra luften. Såkalt fullgjødsel, som blant annet Yara produserer, inneholder alle de tre «store», N, K og P.

Tallene på posen (22-2-12) indikerer prosentandelen av de ulike stoffene i gjødselen.

Kunstgjødsel er praktisk fordi det fungerer som fast food for plantene. De kan ta opp næringen med en gang uten at det omformes i jorden, og gjødselen virker raskt.

Negative effekter av kunstgjødsel er for eksempel at avrenningen av gjødsel kan føre til forurensning av elver og vassdrag. Gjødselen kan stimulere til massiv algevekst, noe som ødelegger drikkevann og kan kvele fisk. Dessuten er produksjon av kunstgjødsel svært energikrevende, og i tillegg er det begrensede naturressurser tilgjengelig. Dette er urovekkende med tanke på at regioner som Asia er forventet å øke sitt gjødselbehov kraftig i tiden framover.

På den annen side har vi naturgjødsel, som er gjødsel laget av naturlig biomasse som planter og dyremøkk.

Naturgjødsel inneholder også N, K og P, og i tillegg andre næringsstoffer. Den viktige forskjellen på naturgjødsel og kunstgjødsel, er at naturgjødselen ikke bare gjødsler plantene, men også like mye selve jorden. Naturgjødsel er nemlig nødt til å bli omdannet eller nedbrutt til mineraler som er opptakelig for plantene for at de skal kunne dra nytte av det. Denne prosessen er mulig takket være meitemarker og mikroorganismer i jorden. De lever av gjødselen og sørger for et rikt liv i jorden, samtidig som de hjelper plantene til å ta opp næringsstoffer. Det er for eksempel positivt å ha mange meitemarker i jorden fordi de gjør jorden luftig og god å vokse i. Naturgjødsel bidrar dermed til bedre jordkvalitet, og selv om denne typen gjødsel ikke blir tatt opp i plantene like fort som kunstgjødsel, har de en bedre virkning på lang sikt, og bruk av naturgjødsel har bevist at jorden kan få bedre kvalitet i opptil hundre år framover. Det er jo ganske kult!

Den viktigste forskjllen på naturgjødsel og kunstgjødsel kan du dermed se på dette bildet:

Dyremøkk og kompost er gode gjødseltyper. For de som ikke har dyr på gården sin, blir det mer nøvendig å finne andre typer gjødsel dersom man vil drive miljøvennlig.

Grønngjødsel er en gruppe naturgjødsel som kun er laget av planter. Som du kanskje vet, finnes det både næringsfremmende og næringskrevende planter. Næringskrevende planter som korn, trekker næring ut av jorden når den vokser. Næringsfremmende planter som belgvekster (kløver, bønner og erter) tilfører derimot næring til jorden når de vokser gjennom å binde til seg nitrogen fra luften. Derfor kan de fungere som en type gjødsel, enten ved å dyrkes sammen med næringskrevende planter, eller ved å plukkes og deretter spres som gjødsel. Det fins altså planter som allerede kan gjøre en del av jobben til gjødselen!

Tang kan også brukes som gjødsel. Dette har vært vanlig i kyststrøk lenge. Tang er veldig næringsrik, og lever jo blant annet på næringsstoffer som blir skylt ut i sjøen fra land. Derfor kan det å bruke tang være en fin måte å gjenbruke næringsstoffer på.

Avslutningsvis kan det sies at det kan være veldig bra å kombinere gjødsel og biogassproduksjon. Dersom biomasse fermenteres og lages biogass av, kan bioresten (restene av produksjonen) brukes til gjødsel. Bioresten har konsistens og egenskaper som gjør det lett å spre, og siden det er behandlet, blir næringsstoffene lettere for planten å ta opp. Slik slutter man kretsløpet og tilfører næringsstoffene tilbake til jorden, samtidig som man får bioenergi som man for eksempel kan bruke for å gi bensin til bio-traktoren sin.

Det er dermed fullt mulig å utnytte ressursene på en slik måte at både mennesker, planter og økosystemene forøvrig blir glad og fornøyd. Og helt uten bruk av kunstgjødsel 🙂 Godt å vite for fremtiden!

Skrevet av Mari Gjengedal

Johanne S. Houge, leder i Spire, hadde i forrige uke et innlegg på trykk i Nationen. Ettersom ikke alle abonnerer på Nationen, eller frekventerer deres nettsider, tenkte vi å peke dere i retning av innlegget her fra Spirebloggen. Vi gir dere også to muligheter: Du kan enten laste ned innlegget som en pdf-fil (Nationen, matpriskrisas vinnere?), eller lese det på Nationens nettsider. I tillegg finner du et kort sammendrag i denne posten. (mer…)