Spire - bier - NepalNepal er et land med et mangfold av biologiske habitat, fra de flate slettene i sør til de majestetiske fjellene i nord. Dette mangfoldet av habitater gir fôringsmuligheter for mange pollineringsinsekter, og i Nepal er fire av disse honningbier. Apis laboriosa, Apis dorsata og Apis florea er tre typer ville asiatiske honningbier som bygger bolene sine hengende ned fra klipper i nærheten av bekker og elver i Nepal. Den fjerde typen asiatisk honningbie kalles Apis cerana og er den domestiserte honningbien i Nepal. De bygger bol i sprekker og hulrom og kan derfor leve i menneskelagde beholdere.

Honninginnsamlere

Honninginnsamlere

I Nepal finnes det såkalte honninginnsamlere, eller ”honey hunters”, som høster honningen fra ville honningbier to ganger i året. De ulike lokalsamfunnene har lange tradisjoner for innsamling av honning. Innsamlingen innebærer stor risiko fordi jegeren må bruke en hjemmelaget taustige for å nå bolene som henger minst 50 meter over bakken. Ved bruk av ulike teknikker samler de honning i tradisjonelle krukker. For et tiår siden fylte de 60 krukker i et område som heter Landruk, mens de i dag kun samler 30 krukker. Honninginnsamlerne sier at det er flere grunner til dette. Landruk har nylig fått bilvei helt frem til landsbyen, noe som har skapt mye uro, både lyd- og landskapsmessig. Jorder har måtte bøte for bygging av veien, og avlinger i landskapet har blitt forflyttet. Samtidig har tilgang til Pokhara, den nærmeste byen, ført til migrasjon av mennesker, og jorder ligger nå brakk. Trenden i landbruket er også utvikling av monokulturer som har større behov for sprøytemidler. Disse truslene fører til at de ville honningbiene i Nepal minsker i populasjon, og at biene forflytter seg til områder som ikke kan nås av mennesker.
Bolet til villbier av typen Apis laboriosa

Bolet til villbier av typen Apis laboriosa


Bienes pollinering av trær og oljevekster har langt større verdi enn honningen i seg selv. 70 % av menneskenes matfat må bestøves av flyvende insekter for å utvikle frukt og frø. De ville honningbiene spiller en viktig rolle når det gjelder pollinering av avlinger i fjellområdene, fordi de er tilpasset de klimatiske forholdene. I Nepal har denne økosystemtjenesten stor verdi for kontinuitet av plantetyper som kun vokser her. Et slikt bidrag til konservering av biologisk mangfold er også viktig for Nepals økoturisme, for å vedlikeholde interessen fra turister.

I 1993 ble den europeiske honningbien, Apis mellifera, introdusert i Nepal, noe som resulterte i stor nedgang i populasjonen til den domestiserte asiatiske honningbien, Apis cerana. Årsaken var sykdommene de europeiske biene bragte med seg. I dag er populasjonen økende, men Apis mellifera er den dominerende og mest vanlige honningbien på grunn av dens høye produksjon av honning. Apis mellifera er mest vanlig sør i Nepal, der markedet for salg til India er større og tilgangen enklere enn i fjellområdene nord i Nepal.

Hjemmelaget bikube med Apis Cerana bier

Hjemmelaget bikube med Apis Cerana bier

Honninginnsamlere fra Landruk i Nepal påpeker viktigheten av et mangfold i landskapet for honningbienes trivsel. Det må finnes ulike planter og trær som blomstrer til ulik tid for høyest mulig tilgang til fôr. Landskapet må legges til rette for honningbiene og sprøytemiddelbruken må reduseres eller kuttes ut helt. Situasjonen i Norge er at vi bygger ned matjord som kunne bidratt til å styrke populasjonen av bier som vi er så sterkt avhengige av. I Norge som i Nepal, bygges befolkede steder ut slik at habitater for honningbier forflyttes. Disse forstyrrelsene har vist seg å ha negativ innvirkning på populasjonen av honningbier i Nepal. Det er gjort lite forskning på dette området, og tiltak for bevaring av ville bier foretas enn så lenge av ulike ikke-statlige organisasjoner i Nepal, for eksempel av LI-BIRD, gjennom prosjektet som heter Conservation of Wild Honey Bees in Nepal.

Innlegg av Camilla Sæbjørnsen, medlem i Matutvalget i Spire, som nå er på utveksling i Nepal. Bildene i innlegget er tatt av Mahesh Shreshta og Sajal Sthapit.

For mer informasjon se:
Apis Cerana – The Domesticated Wild Honey Bee Of Nepal
Wild Honey Bees Of Nepal
Libird

After a structural change in the local group representatives and a long process of planning campaigns for the spring semester, Spire Ås is now packed with new and old ambitious Spirer full on track into a successful semester.

Spire ÅS 1

Last Thursday evening about 50 interested students came together to listen to our first official seminar on the topic „Salmon Farming and Aquaculture“.

Trond Storebakken, Prof. in Aquacultural Science and Agriculture, and Ian Bryceson, Prof. of Marine Biology and Aquaculture, both professors at NMBU, gave interesting presentation about sustainability aspects on different aquaculture practices, inputs and outcomes.

Spire ÅS 2

Trond Storbakken presented an overview over fish feed and its sustainability characteristics focusing on challenges in phosphor cycles and the need to increase plant based fish feed. Looking at a sustainable way to produce fish feed he concluded with suggesting possible protein sources that should be used, such as marine co-products and non-food ingredients.

Spire ÅS 3

Ian Bryceson gave us an introduction on the history of aquaculture in which we learned about the most relevant aquacultures and species used globally. Followed by a comparison of industrialized aquaculture practices used in most industries such as salmon farming and integrated polyculture systems, such as VAC (Vuon-Ao-Chuong), he presented a very good picture about current challenges, but also possible solution with regards to sustainable practices.

Spire ÅS 4

Spiced up with stories and pictures about their research both presentation gave us insights with very different angles, which led to a lively discussion among the professors and the students, but it also raised important question like how do we define sustainability? How do we see the right way for our future. What is possible and how can we achieve it?

Spire ÅS 5

But to say it with the words of Ian Brysecon, «luckily there are engaged people like Spire, that try to have an impact even if they are a small group compared to the population of Norway“. And even if it seems that most current practices are driven by profit maximization rather than sustaining the environment – raising awareness, learning about alternatives and challenging current systems are possible instruments everyone can use to make a change!

And with these words we are looking forward in expectations to our next seminar is tomorrow, Friday, dealing exactly with the question of our future politics – the main Spire campaign this year „Framtidsombudet – Ombudsperson for Future Generations“ the 28th of March in Ås! Welcome everyone!

Writen by Stephanie Degenhardt, from Spire’s local chapter in Ås.

TTIP Beware - Photo: Flickr.com/greensefa

Det transatlantiske handels- og investeringssamarbeidet (TTIP) – en forestående frihandelsavtale mellom EU og USA – ligger i disse dager på forhandlingsbordet.

– Nothing threatens democracy as much as corporate power
Slik starter forfatteren George Monbiot en artikkel som nylig ble publisert i The Guardian[1]. Det Monbiot sikter til – og frykter – er konsekvensene av TTIP. Sannhetsgestalten i utsagnet kan alltid diskuteres, men Monbiots frykt er reell. En slik frihandelsavtale vil føre til en voldsom økning av selskaper og bedrifters allerede betydelige makt på det internasjonale markedet.

‘Investor-state dispute settlement’ (ISDS)
TTIP vil nemlig medføre at selskaper gjennom en ny tvisteløsningsordning (ISDS) kan saksøke nasjonalstater dersom selskapenes fremtidige profitt på noen måte trues av den nasjonale lovgivningen eller andre statlige vedtak. Dette kan for eksempel være regelverk innført for å verne om miljøet eller for å sikre arbeiderrettigheter.[2]

Dette investorvernet vil dermed gå på bekostning av staters politiske handlingsrom og er blitt kritisert fra flere hold. ISDS er kontroversielt selv innad i EU, noe som har ført til at Europakommisjonen nå skal gjennomføre en 90 dagers konsultasjonsprosess, på tross av at USA presser på for å få gjennomslag. Slike tvisteløsningsmekanismer eksisterer allerede i bilaterale avtaler[3], men som del av TTIP vil de få en ny og mye mer ekstrem dimensjon.

Tysk motstand mot TTIP.  Bildekilde:

Tysk motstand mot TTIP.

I følge Reuters skal både EU og USA være svært innstilt på å ferdigstille en omfattende og ambisiøs handel- og investeringsavtale i løpet av 2014[4]. Begge parter håper den vil kunne bidra til å løfte de to økonomiene ut av den økonomiske krisa. Gjennom en fjerning av handelsbarrierer i et vidt omfang av økonomiske sektorer skal kjøp og salg av varer og tjenester mellom EU og USA gjøres lettere.[5]

Den tause ministeren
Tidligere denne uka holdt utenriksminister Børge Brende sin første utenrikspolitiske redegjørelse på Stortinget. Det ble forventet at han ville ta opp spørsmål knyttet til TTIP, blant annet om hva avtalen vil bety for utviklingslandene.[6] Brende snakket riktignok mye om handel, men ingenting knyttet til Norges rolle i en frihandelsavtale med USA. Det er imidlertid kanskje ikke så overraskende, all den tid Brende viderefører sitt partis lange tradisjon med å hevde at en friere verdenshandel er nødvendig for å kunne skape vekst og nye arbeidsplasser.[7]

Men det er et faktum at også norske interesser vil bli berørt av TTIP. Konsekvensene av en slik omfattende og dyptgripende handelsliberalisering kan få dramatiske følger for det norske arbeidsmarkedet.[8] I følge en rapport fra det tyske forskningsinstituttet Ifo, utarbeidet på vegne av Bertelsmann-stiftelsen, kan Norge miste opp til 15 000 arbeidsplasser dersom TTIP blir en realitet.[9]

For dersom frihandelsavtalen blir en del av EU-regelverket vil det i lengden også påvirke Norge. Pål Steigan antyder at TTIP kan bli en del av norsk lov uten å måtte gjennomgå noen form for demokratisk behandling.[10]

I dag, torsdag, skal Stortinget debattere utenriksministerens redegjørelse, og det blir spennende å se hvorvidt spørsmålet om TTIP reises eller om Brende fremdeles holder seg taus.

Les mer om utfordringene ved TTIP her

Skrevet av Siri Haugan Holden i Handelsutvalget

 

Referanser:

[1]http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/10/eu-us-trade-deal-give-corporations-take

[2]http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread298857/#post_298857

[3]http://www.huffingtonpost.com/lori-wallach/trade-deal-would-elevate_b_4143626.html

[4]http://www.aftenposten.no/okonomi/–USA-og-EU-fjerner-tollsatser-7502344.html#.UzLEL9z8rmw

[5]http://www.aftenposten.no/okonomi/Norge-kan-tape-tusenvis-av-jobber-pa-gigantisk-frihandelsavtale-7241720.html#.UzLTC9z8rmx

[6]http://www.rorg.no/Artikler/3057.html

[7]http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/bb_taler/2014/stor-innsats.html?id=752824

[8]http://www.aftenposten.no/okonomi/–USA-og-EU-fjerner-tollsatser-7502344.html

[9]http://www.aftenposten.no/okonomi/Norge-kan-tape-tusenvis-av-jobber-pa-gigantisk-frihandelsavtale-7241720.html#.UyHvv0GEx8E

[10]http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/bb_taler/2014/stor-innsats.html?id=752824

Bildene i innlegget er  Creative Commons 2.0.

Vi hører det gang på gang: Klimaendringene er vår tids største utfordring. Naturressursene brukes over verdens bærekapasitet. Arter utryddes. Vi er på vei mot den sikre katastrofe.

Informasjon om verdens tilstand skyter mot oss fra alle kanter. Det er ikke vanskelig å holde seg oppdatert om man ønsker det. Samtidig har vi det jo så godt her i Norge. Det er så lett å lene seg tilbake og ikke forholde seg til hva som der ute.

Hvis ikke vi, hvem?
Det slår meg at vår generasjon er blant de mest opplyste og kunnskapsrike noensinne. Vi lever i et høyteknologisk samfunn med gode livsbetingelser og høy utdannelse. I tillegg er vi i Norge blant de mest politisk bemidlede i verden. Hvem som helst kan delta i samfunnsdebatten, velge politikere, engasjere seg og prøve å påvirke samfunnet til det bedre.  Så hvorfor har vi ikke en sterk folkelig miljøbevegelse? Hvorfor har vi ikke allerede avviklet oljeindustrien? Hvorfor er ikke all maten vi spiser produsert på en bærekraftig måte? Hvorfor har ikke miljøvennlig transport og et sterkt kollektivnettverk danket ut privatbilismen for lenge siden?

Har vi det for godt til å engasjere oss? Kanskje. Kanskje har også Facebook og internettets tidsalder lurt oss til å tro at verden kan endres ved å sitte i lenestolen og trykke ”like” på miljøaktivistiske poster i ny og ne. Kanskje har vi blitt blasert. Eller kanskje tror vi at det er politikernes ansvar å fikse biffen.

Vel, her kommer en realitetsorientering: verden reddes ikke av likes på Facebook. Og politikerne kommer ikke til å løfte en finger så lenge ikke folket selv sier ifra at verden faktisk er verdt å bry seg om.

Er du blant flertallet som venter på at noen andre skal redde verden for deg? Da er det på tide å få ut fingern og gjøre noe selv. Foto: Electron/Wikimedia

Er du blant flertallet som venter på at noen andre skal redde verden for deg? Da er det på tide å få ut fingern og gjøre noe selv, sier Mari Gjengedal. Foto: Electron/Wikimedia

Hvordan kan man si ifra, som en vanlig person uten spesielt mye tid i hverdagen til å drive politisk aktivisme? Jo, man samler seg med andre. Man melder seg inn i organisasjoner som jobber for de bra tingene. Det er sånn man påvirker politikken og får til endringer.

1% miljøoppslutning
Jeg fikk høre at rundt 50-60 000 av den norske befolkningen er medlem i miljøorganisasjoner. Rundt regnet utgjør dette ca 1 % av den norske befolkning. Nå er det sant at man ikke er avhengig av 100 % oppslutning for å klare å gjøre store endringer, men… en prosent? EEEN prosent? Det er ikke akkurat til å rope hurra for. Og jeg tenker, er det rart at framskrittene ikke kommer fort nok? Er det rart at vi ikke har fått på plass en sterk internasjonal klimaavtale enda? Når vi, i verdens rikeste land, ikke en gang klarer å ta steget og vise littegrann støtte overfor de folkene som faktisk prøver å gjøre noe bra på vegne av mennesker og miljø? Ideelt sett burde så klart 100 % av befolkningen skjønne at naturen og klimaet er noe som angår oss alle. Men selv om man skal være realistisk, burde man forvente langt høyere tall enn 1 %. 1 % er faktisk bare flaut.

Våkn opp!
Hallo! Tiltaksløshet er ikke et akseptabelt handlingsalternativ, gitt vår kunnskap og vårt handlingsrom. Er du blant den overveldende majoriteten som sitter og venter på at noen andre skal redde verden for deg? Vel, det skjer ikke. Gjør det sjøl. Få ut fingeren.

Gjør et stykke aktivt redde-verden-arbeid i dag: ta opp telefonen din og send ”Spire” og din epostadresse til 2434. Da støtter du Spires arbeid med 50 kroner og blir medlem. Eller finn en annen organisasjon du syns gjør noe bra. Helt greit det også. Men TA ET STANDPUNKT DA VEL!

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

Kreative løsninger på fossile problemer

Kristin Sunde sparka i gang lunsjforedragsrekka til Spires klimautvalg  med foredrag om en hjemmelaga sukkerspinn/vannrensemaskin for to uker siden.

Med innlevelse og kunnskap ble deltagerne på foredraget tatt med på en ferd som inneholdt dumpsterdiving, sukkerspinn/vannrensemaskin, rest-elektronikk og ikke minst utfordringer og urettferdigheten tilknytta kretsløpet til elektroniske komponenter.

Gjennom dumpsterdiving etter elektroniske duppeditter som fremdeles er brukbare har Kristin samla mange kule og nyttige komponenter. En gammel blendermotor, salatboller fra mors kjøkkenskap og elementer fra en brødrister har er blant tinga som utgjør maskina til Kristin.

Foto: Spire - Kristin tegner på tavla og forklarer.

Foto: Spire – Kristin tegner på tavla og forklarer.

I en verden hvor elektronisk avfall beklageligvis ofte ender opp i fattige land var det interessant å høre om hvordan Kristins ide om sukkerspinn/vannrensemaskin, nettopp oppsto etter et søk på nettet om hva som kunne lages av en motor som gikk rundt. Hun fant ut at mange personer livnærer seg på, både ulovlig og lovlig sukkerspinnselging. Dette ved å bruke pedalene til å trå i gang maskina som skyter ut sukkerspinnet i en bolle de har festet for eksempel på sykkelstyret.

Foto: vayacondoritos.blogspot.no  Person som har laga sukkerspinnmaskin

Foto: vayacondoritos.blogspot.no – Person i Pnom Penh som har laga sukkerspinnmaskin

Da hun starta med dumpsterdivingen gjorde hun det i smug. Det var litt flaut og dra med seg hjem noe andre så på som søppel. Likevel viste det seg at hun var langt fra den eneste med denne fritidsaktiviteten og i dag er ”Laboratoriet” oppretta som en landsdekkende forening som driver hovedsakelig med mekking av elektroniske finurligheter, men også foredragsvirksomhet, møter og lignende.

Foreninga til Kristin er nylig oppretta, så om du er en av dem som har lyst å praktisere klimavennlige tiltak på en litt mer ”hands-on” måte, er det bare til å kontakte Laboratoriet:  laboratoriet@outlook.com De trenger alt fra andre ivrige el-dumpsterdivere til folk som kan hjelpe til med nettsider og foredrag. Du finner dem selvsagt også på facebooksiden deres. Utover dette er Laboratoriet også et sted hvor man kan spørre om ting, lære og ikke minst dele det man allerede kan. I tillegg til Laboratoriet snakket Kristin også varmt om Sonen for Eksperimentell Informatikk, hvor det avholdes diverse kurs og foredrag gratis.

En av grunnene til at vi i Spire ble glade i denne nye foreninga er selvsagt at de gjenbruker. Deler av verden i dag har et vanvittig overforbruk av både ting vi trenger, men også ting vi strengt tatt ikke en gang har godt av å ha.

Elektronikk blir produsert i store mengder, blant annet blir det solgt 2,4 millioner mobiltelefoner i Norge hvert år. Det betyr at mange skaffer seg ny mobil uten av den forrige er verken ødelagt eller gammel. Det knytter ser en rekke utfordringer til vårt forbruk av elektronikk. Både utvinning av råstoffer, samt hvordan vi skal kvitte oss med avfallet i etterkant har vist seg å skape sosiale utfordringer så vel som å tære på klimaet generelt men også nærmiljøet hvor det enten blir utvunnet, eller hvor det ender opp.

Foto: www.miljodirektoratet.no - Elektronisk avfall

Foto: http://www.miljodirektoratet.no – Elektronisk avfall

Det er da ekstra inspirerende å få høre om hvor lett det er å gjenbruke, og å fikse litt enkel elektronikk. Med dette oppfordrer vi selvsagt ikke til at alle skal begynne å skru og mekke på alt de finner, men det kan jo være greit å ta en ekstra sjekk på nette når noe ikke fungerer optimalt, eller man kan kontakte engasjerte mennesker som Kristin for å se om det er noe man kan gjøre selv.

Med dette håper vi du er blitt litt inspirert, og ønsker du mer påfyll er du hjertelig velkommen til klimautvalgets neste lunsjforedrag! Det andre i rekken ble avholdt mandag den 17, og da  stilte Skylib opp for å fortelle om en kreativ løsning på hvordan man kan kutte litt forbruk ved låning og deling. Det er fremdeles to foredrag igjen, og de holdes de to neste mandagene  kl 12.30 på Blindern i Auditorium 6, eilert Sundts hus. Vi stiller med lett servering, men anbefaler at du har med deg en liten lunsjbit selv slik at du blir ordentlig mett!  Håper vi sees!

Skrevet av Spires klimautvalg

Vi i Spire har lenge jobbet med matproduksjon, og hvordan dette påvirker miljø og samfunn. Vi vet at det er en rekke etiske, økonomiske og miljømessige spørsmål knyttet til maten vi kjøper i butikken. Etter flere år som aktiv i Spire har jeg blitt ganske flink til å reflektere over maten jeg kjøper og prøver så godt jeg kan å være en bevisst og etisk forbruker. Når jeg handler bruker jeg tid på å vurdere matvarene jeg kjøper, spesielt frukt og grønsaker. Her om dagen skulle jeg kjøpe tomater, det viste seg å ikke bli så lett som man kanskje skulle tro.

I utgangspunktet synes jeg cherrytomater er best, de er litt dyrere, men de smaker bedre. Dessverre hadde de ikke økologiske cherrytomater på min lokale Rema 1000. Så da sjekka jeg ut de vanlige tomatene. Jeg er glad i tomater, men synes at de store vanlige tomatene jeg får i butikken ofte er smakløse og tørre. Jeg drømmer tilbake til tomatene pappa dyrka i det lille drivhuset vi hadde i hagen da jeg vokste opp, de var dyp røde, saftige og fulle av smak, ikke oransje og knallharde som de som lå i grønnsaksdisken denne dagen.

Så stod jeg der da, og speida utover tomatene og jammen fant jeg ikke en pakke økologiske tomater! Supert!

Men vent nå litt… Det er jo ikke sesong for tomater i Norge nå i mars, tomatene er importert fra land med bedre forhold for tomatdyrking. Jeg ser litt nøyere på pakken: “ØKOLOGISK, Klasetomat, Oppr. Land: ISRAEL”

En rekke nye spørsmål dukker da opp i hodet mitt. Er tomatene dyrket på okkupert land? Jeg vet at det er ganske tørt i dette området, hvor får de vann nok til å dyrke så mye grønnsaker at de kan eksporteres til Norge? Er det egentlig forsvarlig å kjøpe disse tomatene??

Jeg bestemmer meg til slutt for å gå for de harde, ikke helt modne, ikke-økologiske/sprøytede tomatene fra Spania, og tenker mens jeg betaler at jeg må skaffe meg drivhus og begynne å dyrke egne tomater.

bilde

Da jeg kom hjem fra butikken googla jeg litt rundt og fant en rapport fra “Who Profits” om jordbruk i Israel. Israel eksporterte frukt og grønsaker for 2.1 milliarder amerikanske dollar i 2010, over 60 prosent av grønsakene gikk til det europeiske markedet, mye av dette ble dyrket på okkupert land bl.a. på Vestbredden. Dette landbruket er avhengig av irrigasjon, altså vanningssystemer. Vann som kommer fra Jordanelva eller fra ikke-fornybare grunnvannkilder.

For et år siden var jeg i Jordandalen, dog på den andre sida av Jordanelva fra Vestbredden. Der snakka jeg med jordanske bønder om vannmangel, et stadig mer alvorlig problem. Jordanelva er nå redusert til en liten bekk fordi mye av vannet er lagt i rør. Størsteparten av vannet fraktes inn til Israel og resten inn mot hovedstaden i Jordan, Amman. Jordandalen var en gang en fruktbar oase i det tørre midtøsten, men slik er det ikke lenger. Israel tar godt for seg av både dyrkbare jordområder og dyrebart vann, noe som fører til at palestineres mulighet til drive profitabelt jordbruk alvorlig krenkes. Dette minner jo tydelig om noe vi i Spire vet mye om, nemlig landran og medfølgende vannran.

Selv om jeg selvfølgelig ikke kan vite om de økologiske tomatene på Rema 1000 er dyrket på ranet land, konkluderer jeg med at i dette tilfellet var det riktig av meg å gå for de ikke-økologiske tomatene fra Spania, og at det jammen ikke er lett å være en bevisst forbruker!

Og hvis du lurer på hvorfor jeg synes det er så viktig å kjøpe økologisk mat, kan du jo sjekke ut denne fine filmsnutten: 

Innlegg av Siv Maren Sandnæs, politisk nestleder i Spire.

Bilde lånt fra Rabble

Bilde lånt fra Rabble

Skagenfondene trekker sine fossile investeringer, og sammenligner oljeselskapene med hestevognprodusenter som ikke så at bilen ville ta over. En koalisjon med noen av de største filantropiske stiftelsene i verden skal fjerne til sammen 2 milliarder dollar av sine investeringer i fossile brensler. Dette er nyheter som klinger godt i ørene våre og alle de andre som er med i kampanjen Fossilfrie Penger. Oljeselskapenes verdi er knyttet opp mot de bokførte reservene under havbunnen. Når vi vet at vi kun kan utvinne en tredjedel av de allerede kjente fossile reservene er det høy økonomisk risiko i fossile investeringer. Vi oppfordrer NTNU, SIT, Trondheim Kommune og alle andre til å trekke sine sparepenger ut av fond som investerer i fossil energi og heller putte pengene i mer bærekraftige fond.

Før jul inngikk NTNU og Statoil to avtaler på tilsammen inntil 310 millioner kroner. Som Erland Årstøl kommenterte i Under Dusken nr. 1/2014 var ikke reaksjonene fra studentmiljøet så store. Erik Fløan fra Unge Høyre mente derimot i sin blogg at høyere utnyttelsesgrad på eksisterende felt, som avtalene delvis handler om, vil redusere behovet for å åpne nye felt. Men jeg ser ingen tegn til ambisjoner om å la nye felt bli liggende urørt. Han hinter også om at det vil forkorte kullalderen. Men selv om Unge Høyre og deres moderparti er blant dem som til stadighet tar til orde for at norsk olje og gass skal erstatte kull, så investerer fortsatt oljefondet mye i kullbransjen. For meg er dette å tale med to tunger.

Videre argumenteres det med at kompetansen som er i olje- og gassbransjen lett kan flyttes over i fornybarbransjen når fossilalderen er over. Men som NTNU-rektor Gunnar Bovim sa til miljøvernminister Tine Sundtoft da hun besøkte Trondheim på tirsdag så kunne revolusjonen innen solenergi kommet tidligere hvis noen hadde tatt ansvar og gjort som Tyskland litt tidligere. Norge har de beste forutsetningene for å ta mer av dette ansvaret for å skape ny fornybar teknologi. Men foreløpig er både Bovim og Fløan mest opptatt av å få oljealderen til å vare lengst mulig.

Innlegg av Hans Inge Alander, Leder av Spire Trondheim.

Referanser:
http://dusken.no/media/publications/2014/UD01.2014.pdf

http://erikfloan.wordpress.com/category/kraft/

http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article9187685.ece

På etterspørsel tenkte vi å oppsummere vår opplevelse av en side av Spires vinterseminar som man ellers ikke hører mye om: matlagingen.

Som på spireturer flest besto menyen av en rekke vegetarretter. Ettersom ingen av oss kokkene er drevene vegetarianere ble det en del googling for å finne gode og varierte retter. Vi satte selvsagt krav til rettene på forhånd:

  1. Det måtte være mulig å få tak i alle ingrediensene på en standard norsk matbuttikk.
  2. Vanskelighetsgraden skulle ligge mellom Jedi Padawan og Jedi Knight (lett-middels).
  3. Retten skulle enkelt kunne skaleres opp til 30 personer.
  4. Ut fra beskrivelsene skulle vi anta at det smakte godt.

Fredag

Vi  startet hytteturen med den godt kjente matretten taco, det er jo noe de fleste liker, og man har gode muligheter til å plukke ut det man eventuelt ikke liker. Vi fikk anbefalt å lage bønnestuing, salsasaus, tomatsalat og guacamole fra bunnen. I tillegg kom alt det andre som hører til taco. Neste gang skal vi kjøpe ferdig salsasaus (nei, det kan dere ikke gjøre, den var jo kjempegod! Red. anm.).

Selv om vi ankom hytta halvannen time for seint, trådde vi inn på kjøkkenet med godt mot og tenkte at vi straks skulle ha tacoen klar.  Det var feil. Det tar faktisk lang tid å lage bønnestuing til 30 personer, noe vi etterhvert innså. Stressnivået økte litt for hver gang en sulten spire kom og tilbydde en hjelpende hånd. Vi takka nei, men i etterpåklokskapens ånd har vi innsett at vi i alle fall kunne sagt ja til boksåpningshjelp, fordi man skal åpne åtte bokser kidneybønner, åtte bokser hvite bønner og åtte bokser hakkede tomater, samt hakke åtte løk. Alt dette skal så varmes og godgjøre seg. Ikke veldig vanskelig, men det tar lengre tid enn man skulle ha trodd.

CIMG0864

Løk

Et element i tacoen som tok fryktelig lang tid var den hjemmelagde salsasausen, oppskriften i seg selv regnet på to personer er ganske hyggelig å se på. Når den derimot ganges opp med 15 blir den fort som en dårlig skrevet skolestil, det svir litt i øynene, noe som forøvrig også kan skyldes de 15 opphakkede rødløkene… Salsasaus til 30 personer tar også mye mer plass enn man skulle tro, så det var først plassert i en skål, deretter to skåler, så en medium kjele, før det fikk lov til å bo i en stor ildfast form.

Heldigvis er guacamole lett og raskt å lage, og det går på et blunk å “lage” mais og ananas. Til slutt ble endelig tacoen servert, bare tre timer forsinka. Det virket som om spirene koste seg, men det kan jo også skyldes at de var temmelig sultne. Det skal sies at dette var den eneste retten som ble servert senere enn planlagt hele helga.

Lørdag

CIMG0901

Dokøen lørdagskveld

På lørdagen var det ingen som fyrte skikkelig i peisen i fellesrommet, de var sikkert opptatt med det fagelige opplegget. Vi på kjøkkenet merket lite til det der vi sto over de store dampende kjelene og koste oss. Spirene oppdaga likevel hvor kaldt de hadde det da de kom innom kjøkkenet for å gå på do. For ja, toalettet på hytta var plassert slik at alle må gå gjennom kjøkkenet. Koselig for oss, for da slo alle av en prat på veien! Til lunsj disket vi opp med god og varm oransje gulrot- og appelsinsuppe, med rømme, loff og smør. Med dette fikk spirene noe varmt i magen og støynivået økte endelig fra «søvnig stille» til «ok på hyttetur». En nærmest reinslikka suppegryte tok vi kokkene som et tegn på god mat og ikke ihjelsultne deltagere, samtlige Spirer holdt ut til middag.

Til middag prøvde vi oss på en gryterett som heter “Chana Masala”, på navnet virker det som en typisk indisk rett, og det skal vi ikke se vekk i fra at det er heller. Hovedingrediensene her var kikerter, tomater og løk. Ispedd en del forskjellige kryddere er det mulig å oppnå ganske spennende smaker med disse ingrediensene, og det var det vi prøvde på. En viktig ting vi lærte når vi lagde denne retten er det å være oppmerksom på om oppskriften tar utgangspunkt i chillikrydder kjøpt på en standard norsk matbuttikk, eller på et asiatisk marked. Vi brukte sistnevnte, og under middagen var det ingen som klagde på at det var kaldt, det var tilogmed flere som lettet på antrekket. Retten ble servert med ris, loff og hjemmelagd hummus.

CIMG0866

Kokk nummer 1 må også ha mat

CIMG0857

Kikkerter og tomater, og noen tomater til

CIMG0871

Middagsspising

Et lite partytriks som vi utnyttet oss av natt til søndag, var å putte restene fra gryta i hermetikkboksene fra bønner/tomater, og deretter putte de i fryseren. På søndagen kunne da mange få med seg “grisefrie” bokser med gryte hjem. Perfekt for de som ikke hadde husket å skaffe seg middagsmat på forhånd.

CIMG0899

Frysing av middagsrester

Frokost

Frokosten på lørdag og søndag var temmelig lik hverandre, brød, diverse pålegg og ikke minst rester fra middagen dagen i forveien. Bordet var fylt til randen, men folk så ut til å tro vi var nesten tomme for juice og melk. Vi bestemte oss derfor for å fordelen drikken utover på bordene på søndagsmorgen i håp om lettere bør når vi omsider skulle hjem. Det ble en del matrester igjen på søndag, som alle fordelte broderlig.

Alle sa at maten smakte godt, og vi fikk mye skryt. Det var selvsagt hyggelig og vi tok i mot all ros med et smil.fry.jpg

Tips til fremtidige kokker på spireseminarer:

  • Sjekk chilitypen
  • Det er kaffetrakter på hytta, lag kaffe først, deretter hele tiden.
  • Spirejenter spiser ikke like mye som meg (Jan-Ole)
  • Ha med stavmikser
  • Ha med en sitron eller fem ekstra til å putte i vannet (det drikkes MYE vann!)
  • Brødknivene på hytta er sykt sløve, det er lurt å bruke brødskjeremaskina på butikken
  • Spirer liker best grovt brød
  • Spirer drikker nesten ikke Juice og melk
  • Spirer spiser MASSE rødappelsin

    CIMG0858

    Rødappelsin

  • Dersom du har premier som er av typen «godteri», så gjem det  godt! Spirer finner sjokolade nesten uansett hvor man putter det.
  • Dersom man har glemt ingredienser og befinner seg på Blåhaugshytta, så finner man en jokerbutikk bare ti min unna. Den har dessverre litt dårlig utvalg, så det er greit å belage seg på en tur til rema 1000. Da må man fortsette forbi Jokeren, ta andre avkjøring i rundkjøringen og fortsette et godt stykke, (forbi avkjøringen til holmlia) før man ser butikken venstre side i lyskrysset (ignorer forklaringen med mindre du faktisk skal til hytta).
  • Ikke lag taco første kveld, ta den på lørdag slik at man har hele dagen på å åpne bokser og hakke løk.
  • Beregn ca. tre timer på å handle mat

Rettene

Dersom du har lyst til å prøve å lage noen av rettene som vi serverte på hytteturen selv, finner du oppskrftene her:

Taco

  1. Bønnestuing: http://mattips.org/b%C3%B8nnestuing/#ixzz2tuIMTOFZ

  2. Salsasaus: http://mattips.org/hjemmelaget-salsa/

  3. Tomatsalat (ikke servert): http://vegetarbloggen.com/2011/02/03/hjemmelaget-tomatsalsa/

  4. Guacamole: http://vegetarbloggen.com/2011/02/13/guacamole/

  5. og “vanlig” tacotilbehør

Gulrot- og appelsinsuppe: http://dinmat.no/Appelsin-og-gulrotsuppe

Chana Masala: http://veg-veg.no/mat/middag/chana_masala

Frokost

  • Brød

  • Pålegg

  • Melk og Juice

Glemt

  • Rullekake: i boka «fra boller til buritos» (vi glemte å kjøpe mel, men sa det ikke til noen, så ingen fikk vite at de gikk glipp av dessert på lørdag) sorry!doge.jpgInnlegg av Kine Gjerstad Eide & Jan Ole Skotterud

Helgen 21.-23. februar la en gjeng spirer ut på eventyr. Destinasjonen var Blåhaughytta i Oslos østmark. Plan: en helg full av kunnskapspåfyll, sosialisering, inspirasjon og kjekke folk.

Hvert semester har Spire hyttetur, hvor alle medlemmer kan delta. Disse seminarene er selvfølgelig ment som en hyggelig sosial aktivitet hvor folk i Spire kan bli bedre kjent med hverandre, men det er også et viktig sted for å lære om temaer Spire jobber med og ikke minst diskutere hvilken politikk vi syns Spire skal stå for.

Fredag ettermiddag gikk avreisen fra Oslo S. Etter en liten busstur og en bedagelig spasertur, kom vi fram til hytten. Men vent – hvor var nøkkelen? Nei, den hadde kokkene, som fremdeles var i butikken for å handle mat. Det ble dermed en uplanlagt ekstra time i kulden, men hva gjør vel det? Vi spirer vet å sette pris på skog, mark og uforurenset luft, og holder humøret oppe så lenge vi kan underholde hverandre.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Fredag kveld gikk med til å høre om Framtidsombudkampanjen, spise deilig vegetartaco (følg med på bloggen for eget innlegg med matoppskriftene!), og bli bedre kjent med hverandre. På hytteturen var både medlemmer fra Ås og Trondheim lokallag, aktive fra alle de fem forskjellige utvalgene sentralt (klima, mat, handel, internasjonalt og kampanjen), pluss noen spesielle gjester som var kommet hele veien fra Sund folkehøyskole!

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Folka fra framtidsombudkampanjen snakket om hva de hadde gjort hittil, og giret alle opp med planene sine for kampanjeperioden. Det blir blant annet kick-off på Kulturhuset i Oslo onsdag 26. mars, og et spennende stunt utenfor Stortinget den 2. april. Hva vi skal gjøre der er foreløpig hemmelig, men alle som vil bidra til å hjelpe politikerne å skjønne hvorfor de bør etablere et framtidsombud, bør sette av dagen! Følg med på nettsidene og facebooksiden vår for å holde deg oppdatert. Mens du venter på kampanjen, kan du signere oppropet for å få etablert et framtidsombud 🙂

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Lørdagen var fullspekket av mange superinteressante foredrag! Sven fra Greenpeace kom og snakket om sivil ulydighet, Elna fra klimautvalget lærte oss mye om masteroppgavetemaet sitt: REDD+, våre eminente gjester fra Sund folkehøyskole delte fra sine opplevelser som regnskogslinjeelever i Peru, Markus fra Bonde- og Småbrukarlaget snakket om hvordan landbruk og klima henger sammen, og alle utvalgene fortalte litt om temaene de jobber med for tiden.

Collage 2

Det var en utrolig lærerik dag som ga inspirasjon og ny kunnskap til alle, og vi diskuterte hvordan vi kan bruke kunnskapen videre. Skal for eksempel Spire utvikle våre egne politiske standpunkt på REDD+? Kan vi samarbeide med Sund folkehøyskole om urfolks rettigheter eller oljefondets investeringer i Peru? Hvordan kan vi jobbe for å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig? Bør vi satse mer på stunts og aksjoner? Dette og mer til kan alle Spires medlemmer bli med å diskutere på Stormøtet siste helgen i april. Der fortsetter vi de spennende diskusjonene som startet på hytteturen.

I tillegg til alt det faglige, hadde vi så klart også mange artige leker, natursti i skogen, quiz, flere forsøk på kreativ dansing, tidenes artigste mimelek, framføring av kunstneriske innslag og gode samtaler. De ivrigste spirene la seg ikke før solen holdt på å stå opp søndag morgen, og det er et sikkert tegn på en vellykket hyttetur. Dette var helt klart vinterens vakreste eventyr! Er du snurt over at du gikk glipp av det, bør du allerede nå innstille deg på å bli med på neste hyttetur i september 🙂

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Her kan du se flere bilder fra vinterseminaret.

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Nylig har det blitt blåst liv i diskusjonen om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket i Nepal, etter at en annonse fra selskapet CG Seeds and Fertilizers reklamerte for salg av Monsanto mais- og grønnsaksfrø. Det var riktignok Monsanto hybridfrø og ikke GMO-frø som ble reklamert for, men mange setter et likhetstegn mellom Monsanto og GMO.

Monsanto er et selskap kjent for å utvikle, ta patent på og selge genmodifiserte såfrø. De er beryktede for å saksøke bønder som ved et uhell har fått GMO-frøene deres inn i åkeren sin. Kan et selskap som saksøker bønder for patentbrudd og som dermed begrenser bønders muligheter og rettigheter virkelig ha gode intensjoner når de etablerer seg i Nepal?

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

I 2011 var første gang Monsanto så muligheten til å spre sine såfrø i Nepal, med god støtte fra den statlige amerikanske bistandsetaten USAID. Planen var da å innføre subsidierte hybridfrø, men protester førte til at dette ikke skjedde. Situasjonen per i dag er at myndighetene kan forby import eller forskning på GMO, men det finnes ingen veletablert juridisk mekanisme for dette. Hittil er ingen GMO-er formelt registrert eller innført, men ingen vet helt hva som kan ha kommet over grensen.

I Nepal jobber jeg for organisasjonen LI-BIRD, som blant annet jobber med bevaring av biologisk mangfold, planteforedling og landbruksutvikling. Målet er økt matsikkerhet og inntekt for småbønder. GMO er et ganske nytt tema i Nepal, siden landbruket her ikke er like industrialisert som i for eksempel India. For å øke kunnskapen om GMO blant kollegaer, ble det derfor arrangert en diskusjon i LI-BIRD forrige uke, med tittelen GMO: Muligheter og begrensninger.

Alle bønder er avhengige av tilgang til såfrø, men noen typer såfrø kan føre til større avhengighet enn andre. Ved bruk av GMO må bønder kjøpe nye såfrø hvert år, noe de ikke trenger ved bruk av tradisjonell såfrøproduksjon. En av mine kollegaer sammenlignet tradisjonelle såfrø med Windows, og GMO-frø med Mac. Ved å bruke tradisjonell planteforedling har du som bruker større mulighet til å forandre innholdet og er ikke alltid avhengig av skreddersydde løsninger, altså Windows. Med GMO-frø har du ingen mulighet til å tilpasse innholdet, og du blir også i større grad avhengig av å bruke andre tilpassede løsninger, altså litt som med Mac. Avhengigheten kan i verste fall føre til økonomisk ruin for bønder, hvis prisen for GMO-frø og eventuelle tilhørende produkter går opp, og de ikke lenger har sin egen såfrøproduksjon å falle tilbake på. Dette var også konklusjonen under en test av GMO gjennomført av Nepal Agricultural Research Centre (NARC). Selv om GMO-frøene i tilfeller viste seg å gi større avling, ville de ikke anbefale å bruke det, da dette kunne føre til økt avhengighet for bøndene i Nepal.

GMO høres i utgangspunktet ut som et positivt prosjekt. I reklamer for GMO argumenteres det for at GMO kan øke verdens matproduksjon, og dermed mette sultende verden over. De fleste genmodifiserte organismene som eksisterer i dag har derimot gener som koder for resistens mot ugress- og innsektsmidler, og ikke for økt avling. Det kan argumenteres at resistens mot sprøytemiddel også kan føre til økt avling, men ønsker vi et landbruk med økt bruk av kjemikalier, hvor frøene blir levert med tilhørende sprøytemiddel? I tillegg til skadene det kan påføre økosystemet og menneskers helse, kan det også lede til at ugresset eller insektene utvikler resistens mot sprøytemiddelet. I motsetning til hybridfrø hvor intensjonen er høyere avling, kom vi i diskusjonen fram til at intensjonen bak GMO ikke alltid er like tydelig.

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Et annet poeng som ble fremmet er at selv om verdens matproduksjon økes løses ikke nødvendigvis sultproblemet, da det henger mer sammen med distribusjon enn den totale globale matproduksjonen. GMO-frø blir nå brukt i deler av verden hvor landbruket er industrialisert og hvor store monokulturer bekler landskapet. Som en av kollegaene mine påpekte er ikke GMO designet for selvbergede småbønder i Nepal. De er avhengige av biologisk mangfold, blant annet for å kunne sikre sin sårbare økonomi mot tapte avlinger på grunn av klimaforandringer. Monokulturer passer heller ikke inn i det svært bratte og kuperte landskapet hvor flesteparten av disse holder til.

I diskusjonen var også alle enige om at under- og feilernæring er et stort problem i Nepal. En teknikk brukt innen genmodifisering er å berike plantene med næringsstoffer som kan komme under- og feilernærte til gode. Et eksempel er golden rice; en ristype beriket med provitamin A. Men hvorfor bruke en beriket GMO-plante, når man kan finne høyt innhold av provitamin A i andre arter, som for eksempel mango og bladgrønnsaker i Nepal? Da er det bedre å beholde et lokalt biologisk mangfold som gir variert kosthold. Slik vil også andre næringsstoffer bli tilført kosten, som for eksempel golden rice ikke kan tilføre.

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning.  Foto: Tine72

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning. Foto: Tine72

GMO-verdenen blir regjert av et fåtall selskaper, og deres domene er stort sett lukket for omverdenen på grunn av forskningshemmeligheter og patentrettigheter. Kanskje på grunn av manglende åpenhet er det også lite uavhengig forskning som hittil har blitt gjort på effektene av å introdusere GMO. Dette fant vi ut at var et problem under diskusjonen, da mange av argumentene ofte var mest basert på mediedekning og såkalt folkeopinion, og lite basert på forskning.

Det var også forskjellige meninger om LI-BIRD bør ta et standpunkt for eller imot GMO, og siste ord ble ikke sagt i denne diskusjonen. Uansett var det enighet om at kollegaer som er ute i felt og møter bønder bør vite saklige argumenter både for og imot, og opplyse bøndene om alle begrensningene som finnes ved GMO. En mening jeg deler med mange av mine kollegaer er at det er god grunn til å være føre var, og si nei til GMO både i Nepal og resten av verden inntil vi har uavhengig langtidsforskning som beviser det motsatte.

Skrevet av Spire-medlem Lise Bjerke, student på Bachelor i India områdestudier, i permisjon for å jobbe ett år i Nepal som deltaker i en Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet i Norge og LI-BIRD i Nepal. Følg bloggen: liseandcamillainnepal.wordpress.com