Utveksling


TRondheim2

Informasjonsmøte i Trondheim. Foto: Spire

Medlemsjakt og fiskekampanje

Vi startet høstsemesteret med et informasjonsmøte på Antikvariatet for å lokke flere medlemmer til vårt lille lokallag. Vi fikk besøk av organisatorisk nestleder, Kine Gjerstad Eide, som kom og serverte en inSPIRErende presentasjon om Spire + quiz.

Quiz på informasjonsmøte er bra! Foto: Spire

Quiz ble det også Foto: Spire

Bare et par uker senere kom flere Spirer på besøk sørfra. Hanne Margrete Johnsen, Oda Sund og zambiske Shuko Musemangezhi fra samarbeidsorganisasjonen vår, YEN (Youth Environment Network) kom i anledning høstens fiskekampanje for en mer bærekraftig fordeling av verdens fiskeressurser.

Kampanjefolk på tur! Foto: Spire

Viktig å være beredt med redningsvest når man skal spankulere rundt på Ravnkloa! Foto: Spire

Bonde fra Kenya på besøk

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kaldt i nord! Foto: Spire

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kjølig i nord! Foto: Spire

I November fikk vi storfint besøk av filmstjerna Kisulu Musya fra Kenya. Vi arrangerte et kveldseminar hvor vi viste dokumentarfilmen om hverdagen hans som småbonde i Kenya og om hvordan hans familie er blitt påvirket av klimaendringene.

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Kisulu fortalte engasjert om de lokale prosjekter han tok del i og viktigheten av at vi alle bør være små endringsaktører. Her pekte han blant annet på eksempel som å plante flere trær i hjemlandet, i rette Kenyansk ånd (les Wangari Maathai). Professor og klimaekspert Haakon Lein var også invitert som innleder og poengterte at man blant annet burde ha en holistisk tilnærming i arbeidet med å møte klimautfordringene.

Kisulu fikk guida tur i Trondheim by hvor Nidarosdomen var et must. Selv om han ikke har hatt allverdens av bytramper-erfaring (første gang han var i en storby var da han søkte om visum i Nairobi) ville han aller helst dra ut av byen og se på gårdene i området.

Erfaringer fra Guatemala
I november fikk to Spirer, Linda og Veronica reise til Guatemala gjennom Spire og Utviklingsfondet. I januar var de begge på plass i Trondheim for å fortelle om deres erfaringer fra turen, og de viste bilder og film.

trondheim

Presentasjon av film. Foto: Spire

TRondheim6

Interesserte Spirer! Foto: Spire

De kunne fortelle om deres møte med den lokale ungdomsorganisasjonen CDF, Con un Derecho a un Futoro ( With the right to a future) og hvordan de arbeider for å imøtekomme de klimautfordringene som deres lokalsamfunn står ovenfor. De fortalte også om deres møter med ulike lokalsamfunn i Guatemala som er preget av hvordan få store bedrifter kjøper opp store landområder for å dyrke sukkerør og afrikansk palme. Dette har ført til at mange lokale bønder har mistet deres landområder og muligheten til å dyrke blant annet mais, som er den viktigste matkilden i landet. En annen sentral konsekvens er den store vannmangelen, ettersom de store plantasjene nærmest krever alt det vannet som finnes i lokalsamfunnene. Møtet som tok sted på Annas kafe ble en trivelig erfaringsutveksling og en fin måte for de oppmøtte å lære mer om temaer som Spire og Utviklingsfondet arbeider med.

Middagskos og framtidsprat

Fredag 18. januar hadde vi en hyggelig samling av forskjellige folk hjemme hos Helle. Anledningen var åpningen av vårkampanjen om oppretting av et Framtidsombud, og kampanjeleder Siv Maren kom togende opp fra Oslo for å hjelpe oss i gang.

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Vi spiste indisk-nepalsk inspirert middag (bestående av spinat, linser, tomat med forskjellige krydder, tomatsaus, ris og papadam). Etterpå drakk vi chai-te og spiste hjemmelaga sjokoladekuler til dessert. Det ble en lang og inspirerende samtale rundt bordet, og en fin start på kampanjen. Nå jobbes det for fullt for å få i gang et framtidsombud!

Grønn kokkelering
Denne uken var vi på besøk hos studentlaget til Framtiden i Våre Hender for å diskutere flere spennende samarbeid framover. Etter møtet fikk vi bli med på å lage et helaftens vegetarmåltid som de arrangerer første onsdag hver måned. På menyen var det ei smaksbombe av ei indisk
gryte med Nan-brød og tilslørte bondepiker til dessert. Likandes gjeng disse FiVH´erne!

Blir så ivrig at man går i gang med å kjevle oppskriften med det samme. Foto: Spire

Jadda, oppskriften måttes vist litt kjevles den og. Ikke lett å holde kontroll på det man driver med når det er en fotograf til stede   Foto: Spire

God, grønn mat, kule folk og en bra kveld! Foto: Spire

Tre stk for å røre i gryta. Må være såpass! Foto: Spire

ISFiT-oppdrag

Vi fikk forespørsel fra ISFiT (International Student Festival in Trondheim) om å være med på å arrangere et opplegg om GMO på deres Food Workshop 12. februar for deltakere fra hele verden.     Med 2 timer til rådighet for å åpne møtet inviterte vi to GMO-eksperter for å holde innledende foredrag.Deretter arrangerte vi en lek hvor studentene skulle å ta stilling til forskjellige kontroversielle utsagn rundt GMO. Feks «GMO is the solution to combat world hunger». Her skulle de plassere seg på en skala i rommet avhengig av hvor enig de var i utsagnet. Det var svært engasjerte studenter og det førte til en fruktig og interessant diskusjon, med flere tilfeller av studenter som endret standpunkt underveis. Morsom og smart gjeng.

2013-02-12 12.28.32

Gagnam-style vakke «soo last year» den dagen. Foto: Spire

2013-02-12 11.26.34

Diskusjon med både armer og ord. Foto: Spire

Erfaringer fra klimatoppmøtet i Qatar

Mette fra Spire og Ingrid fra Changemaker ble invitert (/inviterte seg selv) av FN-studentene til å fortelle om sine erfaringer under klimatoppmøtet i Qatar som var rett før jul. Det ble vist filmklipp og de forsøkte av beste evne å forklare hvordan systemet henger sammen.

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Her var det møte med Miljøvernministern. Changemaker-Ingrid og Silje fra Natur og ungdom satt nærmest. Foto: Spire

Changemaker-Ingrid
og NU-Silje i møte med Miljøvernministern Foto: Spire

 

Etter presentasjon ble det gruppearbeid og åpen diskusjon om hva vi kan gjøre for at framtidige klimaforhandlinger skal bli mer ambisiøse. Aktiv gjeng og musikk i ørene for en lærer å se at nesten alle i rommet tok ordet. Gikk du glipp av dette? Ikke nøl med å ta kontakt, vi planlegger en foredragsturne utover semesteret.

20130211_190709

Mange gode ideer blant denne gjengen. Foto: FN-Studentene

Cafe NordSør

Her i Trondheim har vi en paraply-organisasjon for studentorganisasjoner som jobber med Nord/Sør problematikk, derav navnet Café NordSør. Her arrangerer medlemsorganisasjonene små debattmøter som alle kan være med på. Spire har fått æren av å arrangere et av vårens møter, hvor tema vil være om hvordan man kan sikre et bærekraftig matforbruk i en verden der levestandarden stadig øker. Arrangementet vil være på Coffee Annan, 18 april. Kom kom!

Annet samarbeid                                                                                                                                         Utover våren tenker vi også å bli med i et samarbeid med andre studentorganisasjoner om å jobbe for et bedre avfallssystem på NTNU. Ellers har vi engasjert oss i Klimavalg 2013 som er et nettverk med 52 andre organisasjoner som ønsker å sette klima høyt oppe på agendaen ved årets stortingsvalg. Til slutt, har vi slengt oss på LoVeSe-kampanjen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Bli med på vardebrenning på Ladehammeren 23 februar kl 18.

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Join oss gjerne! 

Vi har pleid å holde de fleste av møtene våre på Annas Kafe (Bakklandet). En ildsjel-kafe som lager deillig hjemmelaget vegan- og vegetarmat basert på lokale-, økologiske- og fairtradeproduserte råvarer. Vi har nå endret fast møtetid til mandager 17.30, grunnet at Annas Kafe er stengt på mandager blir møtestedet foreløpig flyttet til Cafe Ni Muser.

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Spire

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Annas Kafe

Ta kontakt på trondheim.spire@gmail.com om du kunne tenke deg å joine oss. Du er hjerlig velkommen 🙂

– Skrevet av en gjeng fra lokallaget i Trondheim:
Hans Inge Alander
Helle Aune Brastein
Linda Melling Øiehaug
Ruth Coates
Mette Bjørnsdatter Hafskjold

1Noen ganger er det som om en stor hånd har dratt deg ut av din kontekst, slept deg ut gjennom din egen komfortsone og sluppet deg på hodet ned i noe totalt ukjent og uoversiktlig. ”Noen ganger” er hyppigere her i Zambia enn hva det er hjemme i Norge.

Eksemplet som best illustrerer dette er min og Linas ”bussepisode.” Vi sitter der innklemt i en Toyota Hiace, rimelig fornøyde med å få kapret forsetet, i det bussen stopper brått. Veien fremfor oss er blokkert av en tilsvarende buss, og mot oss stormer en flokk menn med sinte øyne. De skriker høyt i Bemba og river opp dørene på hver side av oss. Konduktøren blir, etter mye om og men, slept ut på gata, slått ned i asfalten og dratt inn i en bil. Ettersom konduktøren for to sekunder siden satt til høyre for meg tenker jeg; ”ok, jeg er neste…” De sinte mennene går istedenfor over i å rugge bussen frem og tilbake mellom seg, før vi kjører videre som om jorda fortsatt var like rund.

Det vi var bombesikre på at var vår siste time, viste seg å være borgervern i sin reneste form. Det var nemlig blitt innført en ny lov som sier at bussjåførene kun kan plukke opp passasjerer på bestemte stopper. Vi stusset litt når vi i forveien stoppet midt på jernbanesporene for å plukke opp folk, men ikke mer en vi stusser over at det er ansatt en person per bokhylle i den kristne bokhandleren som selger Donald Trumphs håndbok på hvordan tjene seg søkkrik. Det fins altså et system i det som for oss bare er et innmari stort kaos av babyblå Hiacer. Et system vår Hiace , til de andre bussjåførenes irritasjon, ikke hadde fulgt.

Andre ganger plasserer den store hånden deg i situasjoner som ikke er noe annet en urkomisk. Timbuktu-konsert med gatebarn og rabiate ambassadefruer er et slikt tilfelle.  Da nytter det ikke å stå å forsiktig vugge i takt med musikken. Man må kaste alle hemninger, og etter en sang eller to, bevege seg ut av sin kvadratmeter, og tre mil utenfor sin norske komfortsone. Det samme prinsippet gjelder når du er på Zambias svar på Spellemann; Born and Bread. Å klappe litt ekstra dersom du liker noe, er nytteløst. Her gjelder det å konstant vise din umiddelbare reaksjon på alt som foregår på senen. For to nordmenn ble dette hard kost i drøye fem timer.

Et annet kroneksempel er når du sitter i kinosalen og blir bombardert av HIV/Aids-reklamer. ”I wanna give a shout out to all má brothers; always use a condom.” Det er sjeldent stille i store forsamlinger i dette landet, men jeg er sikker på at alle kunne høre temposkiftet i popkorntyggene mine. Utilpasse og malplasserte følte vi oss også der vi sto på linje utenfor ZNBC og ble intervjuet til Zambiske nyheter av en reporter som snakket med andre mens vi svarte på spørsmålene hans, men på TV kom vi!

2

Malplasserte til tross, ting begynner å løsne og brosjyren tar form. Vi har, gjennom den norske ambassaden, vært på trening i Conservation Farming av lokale bønder i Lower Zambezi med Conservation Farming Unit. Møtet var gjennom RED-prosjektet i  området, og ble arrangert som et virkemiddel for å motvirke avskoging. Zambia er et av landene på kontinentet som har mest skog, men til gjengjeld også en av de høyeste avskogingsratene. Om avskogingen fortsetter i samme tempo som i dag, vil det ikke være trær igjen om 15 år. Liten ”fun-fact” der altså.

En malplassert måned har gått, to måneder gjenstår, og jeg sier som Kråkesølv;

Vær så sær at du du vær her, og plant noen trær her. La spiran dine lev og lær her (og lov mæ at du aldri drar her fra.) Fra A te B kan mye skje, men om du tar første steget blir æ med, og brenn ei siste bru, æ går i blinde nu.”

FIFFIG, eller hur?

Lot´s of LØØVv, BloggsterOda.

– Oda Utveksler

”Lusaka does not, perhaps, lend itself to the traditional city tour, but it does nonetheless deserve a day or two of browsing”. Slik opnar guidebokas kapitel om Lusaka. Med vissa om at dette skulle vera vår heim, ikkje ein eller to, men dei neste 96 dagane, var det såleis med ein viss skepsis me sette våre føter i Zambias hovudstad.

Vårt flotte mintgrønne hus. Foto: Spire

Me bur i eit mintgrønt hus i ein bydel kalla Chelstone. Lizzie meiner det må vera fyrste gong kvitingar, eller mzungus, bur i nabolaget, noko reaksjonane til dei me møter her for så vidt støttar. Men me er godt tekne imot. Særleg av nabolagets myggstand, som har feira ein slags heidensk ramadan sidan me kom, der dei godtar seg i eksotiske norske delikatesser etter solnedgang. Myggmiddel legg på ingen måte nokon dempar på festen.

Normenn vs. Nshima: 0-1. Foto: Spire

Mellom ganske nøyaktig klokka 9.15 og 17.30 er huset vårt vasslaust, med dei keisame konsekvensane det har for kvardagslege syslar. Mangelen på vatn gjorde at me kjende oss hjelpelause og handlingslamma den fyrste dagen, før me tenkte på kva McGyver ville gjort i ein liknande situasjon. No samlar me vatn i bøtter, baljar og tomme 5-litrar og klarar oss utmerka. Dessutan kan ingen fella oss på truverd når me skriv om uforutsigbar tilgang på vatn i brosjyren vår.

Det mintgrøne huset har også straumbrot med jamne mellomrom. Dei varar kanskje nokre timar, og er fine anledningar til å hengja myggnettingen opp i treet i bakgarden og sjå på stjernene og lytta til ulinga frå dei herrelause hundane. Det har me ikkje gjort endå, men me skal gripa sjansen neste gong me er straumlause, og det kjem heilt sikkert til å bli finare enn å sitja i bekmørket og ergra seg.

Bussglede. Foto: Spire

Kontoret til YEN ligg midt i smørauga i Lusaka sentrum, og er plassert på ein slik måte at det har absolutt ingen gjennomtrekk, men heller oppnår ein drivhuseffekt. Billy, Dennis og Evans, dei tre karane som til vanleg oppheld seg på kontoret, verkar upåverka av dette. Men sidan termometeret viser kring 33 grader i utgangspunktet, gjer det staden
uleveleg for nordmennene. Me jobbar difor frå huset når det ikkje er særskilde ærend som gjer bybesøk naudsynt.

Det gjer også at me slepp å ta bussar kvar dag. Med bussar meinast her privateigde Toyota Hiacar som ikkje blir sete i gir før kvart av dei 18 ”passasjerseta” er fylte. Å sitja slik oppå kvarandre med bøygd hovud i ein halvtime er lettare frustrerande. Særleg når du veit at du berre er halvvegs i reisa di inn mot sentrum. Dei lokale synest nok dessutan at det er ganske ekkelt å sitja attmed oss, sidan dei opphovna myggstikka kan
gi inntrykk av at me lir av ein smittsam hudsjukdom.

Mygg-glede. Foto: Spire

Som de forstår har ikkje den fyrste tida vore av det mest produktive slaget reint prosjektmessig. Utfordringar i startfasen er heldigvis teke med i kalkulasjonane til koordinatorane våre, så me kastar ikkje inn handkledet nett endå. Dei neste vekene skrur me opp arbeidsmengda, for som ei glup kvinne ein gong sa: ”Det er med arbeid me fram skal vinna; i arbeid skal me vår æra finna”. Og æra klamrer me på, her me sit som to hillbillies inne i huset vårt med bandana og bikini, chips i den eine handa og ingefærøl i den andre.

Eit par tilpassingsvanskar til trass, lat det ikkje vera tvil: Når me i skumringa køyrer nedover Addis Ababa Road med blømande Jacaranda-tre langs vegen og vinden ruskande i håret, då kjenner me ei salig lukke over å vera i Lusaka. Mr. Guidebok bomma fatalt då han hevda byen ikkje fortener meir enn eit to dagars besøk.

– Lina

Dear fellow Spire members,

this is Veronica from Spire`s International Committee writing from Huehuetenango in North-Western Guatemala.

Probably not everybody knows that, together with Linda from the Trondheim local chapter, we travelled to Guatemala on the 9th of November on a pilot project to get to know La Comunidad Con Derecho a un Futuro (CDF), the Community with the right to a future, a local youth development project. The project has been going on since 2008, funded by Utviklingsfondet and others, and run by ASOCUCH, Utviklingsfondet´s partner in Guatemala.

Guatemala

Following is a small summary of our first days here and our first impressions.

Well, the first 2 days were spent mostly travelling. On the 9th we flew from Oslo to Guatemala City, the capital city, where we arrived late at night, exhausted but happy. On the 10th we travelled the 6 hours from Guatemala City to Huehuetenango, where we were welcomed by Dany from La Comunindad CDF.

It was only on Sunday and Monday that we could really start working! Both days were spent at La Feria del Cordero, a lamb market event that the communities in the mountains near Huehuetenango wait for during the entire year!

We had half an hour to present Spire, explain how we work and how cool we are and also how grateful and happy we were to be there and to get to know so many engaged Guatemalan youths! And look! We even got a certificate for participating in the event!

Foto: Spire

During the two days, we got the chance to interview some of the youths involved and to ask them how climate change is affecting their communities and what the role of the youths in adaptation is here. Want to know more? We have made a video with pieces of the interviews. It will soon be made available to all Spire members, so I will not tell you more and if you want to satisfy your curiosity, you`ll have to watch it!

What I can tell you is that if you`re vegetarian, you probably shouldn`t participate in a lamb market event in Guatemala! They fed us to the level of self-implosion! Meat for breakfast, lunch, snack and in between! And we loved it (as you can see in this picture of Linda`s lunch)!

Foto: Spire

Also, we were very impressed by an exposition of projects on recycling. The youths, organized in groups, recollected rubbish from their communities and created handicrafts such as dresses, bags, piñatas, flowers and much more to sell during the market.

Foto: Spire

Foto: Spire

Lastly, quite exceptional and unique experience, we assisted to a sheep competition, where the best animals were awarded a prize. Here`s the winner!

Foto: Spire

On Tuesday, we went to visit a youth group (in the picture below) that proudly wanted to show us a reforestation project they put in place in their village. Finally some sport! We had to hike a mountain to get to the place where the municipality gave them land to plant 5000 little trees.

Foto: Spire

Today and tomorrow, 15th and 16th of November, we are participating in a 2 days’ workshop on eco-villages. Together with 50-60 youths, we are hosted in a hotel outside the city and have discussion and presentations all day! Claudio, from Forandre Verden (www.world-changers.org), is teaching us about alternative ways to live, outside the current consumerism tendency, and about how to have a sustainable lifestyle. Inspiring!

We are so glad and thankful to Spire and Utviklingsfondet for the chance to be here and get to know all these interesting and engaged people! Next week we are going to work on land grab in the south coast near the city of Quetzaltenango. We will live with local communities and be in constant contact with local youths! Wait for Linda`s blog post to know more!

Huge hugs from Guate!

– Vero

The warm temperature that welcome us at Charleroi airport in southern Brussels immediately indicated that I was outside Scandinavia and but the magnificent buildings reminded me I was still in Europe just in the warm part of Europe. Having been in Norway for over 2 months now, I have become very Norwegian as you can tell from my winter jackets, scarf and lots of wool on my body!!

Foto: Spire

The first night in Brussels Kine and I couchsurfed in different places and the next day we had to meet up somewhere and that was Midi central station right in the centre of Brussels the European capital! Kine called me and asked me if I was ok with finding my way there alone…and I quickly said yes because after over two months of Oslo city l`m so certain I can find my way in any big city in the world!!!

First experience on the bus was weird I walked to the driver and he was just mute… weird I thought because back in Oslo I always get help from the bus drivers. I walked to the nearest passenger and just forgot I was in a French country and asked her in English!! She just nodded, so I quickly murmured a sentence and she got it that I was asking for the way. Wow i got someone to help me find the way!!I sat near her and kept my eyes on her when she got off, I too went off and pretty much just followed her because she didn’t really talk much. When we got to the station she signalled to me and now I was just supposed to find Kine!! Was so glad when we linked up and we then started our small tour of Brussels just before the opening of the COP18 Preparation meeting at 4pm. It was a very amusing tour and now it was almost time for the meeting lol big cities are just big cities one can never really get used to them! We had no map and as the common saying ladies are bad navigators and cannot really read maps…ha-ha.. well what we went through to find the European Foyer just proved the fact but the most important thing is we still found our way and in very good time so our losing the way was covered by the fact that we had enough time to unintentionally tour Brussels and since land is not steep it was all good to keep walking!!

Foto: Spire

The meeting started on a very good note with some experts making introductions to what COP really is and giving updates from the last one held in Durban. So the overview was given on Day 1 and that pretty much it!! Day 2 started at about 7hrs with breakfast and immediately afterwards we had the big meeting another recap of climate change issues and then the real things started!!! As a youth in YOUNGO I was tasked to find and interview the EU and unfortunately the secretary told me that was not possible as the negotiators were in a very tight meeting …what?? and I was told plan B would be to see the chairperson which I need and after convincing her she agreed to give YOUNG 2 minutes intervention period!! But of course typical of our leaders they managed to shorten it to 1 minute!! Anyways as YOUNGO we were happy as we could have gotten a rude zero minute intervention!!!

Foto: Spire

The negotiations were really tough and finally they all made their points and so after all is said and done we as YOUNGO got together and divided ourselves into 3 working groups with the sole objective of lobbying, scrutinizing and ensuring that the future, our future as young people is not tempered with and we challenged them to UNBLOCK OUR FUTURE!!

Day 3 marked the end of our COP18 Preparation meeting and the beginning of our final tour of the European capital which ended after 10pm. Next day was our trip back to Oslo!! We woke up a bit late and only had 10 minutes in which to prepare!!! But since we had already managed to lose our way several times, the navigation was just at the finger tips!!! We kissed the warm weather goodbye at about 11:45hrs local time and said hello to the cold Norwegian weather and that was how I had a glimpse of my Zambian weather!!!

– Lizzie (utvekslingsdeltaker)

The air that met us at Tromso airport was clearer than clean crystal and almost made my nose itch. I looked to the horizon where steep, proud mountains shot up from the dark sea, and felt at peace with this northern wilderness.

Lina’s wonderful friend, Lise, is studying medicine in Tromso and was so good to give us shelter in her room at the outskirts of Tromsoya. All three of us slept in the same bedroom, that also worked as a kitchen. Taking the dishes meant getting water from the bathroom. I was surprised to see the living standards of Norwegian students, but Lise seemed happy abouth haveing a place to stay.

The northern light beamed across the sky our first evening in Tromso, but unfortunately neither me nor Lina was aware of it, and instead of observing this phenomenon we were busy making the “fish”cake for the day after. Lina was stirring the pots and I was running to and fro the bathroom with dishes – a perfect cooperation.

The “fish”cake got delicious and made it easier to attract new people to Spire. We won’t claim that our visit was a great success in that respect, but the people coming to our “Fish for the people” lunch seminar was very satisfied and wanted us to repeat it to more students another time. We handed out the rest of the cake to exchange students playing chess. They probably needed it (I’ve heard Tromso gets very dark and cold during winter time).

We were supposed to do a fish stunt at the centre of the city the day after. The municipality of Tromso had given us the permition and we even had a boomblaster to get some attention with. Everything was looking good in other words, up to the point we found out that Platekompaniet in Tromso did not sell shanty music. With that message the air left the balloon and we decided to be tourists in Tromso for our last day.

We started out by visiting the polar museum. I was amazed to see how they used to hunt fish and seals and practically everything they could get hundreds of years ago. And the adventures of Roald Amundsen and Fritjhof Nansen impressed me deeply. How they had the will and the power to do the things they did I can not comprehend.

As Lise and Lina pretends to be sporty (or maybe just all Norwegians behave like that), they convinced me into walking up to the landmark mountain of Tromso – Floya. It looked steep, and most people would get on the car wire. It turned out to be even steeper than I had imagined, but I wanted so badly to let only my own two feet carry me to the top. At one point I felt like my breath was suffocating me, but the others gave me water and a huge amount of motivation. I think they saw how badly I wanted to get up there. When Lise said that “no Zambian woman has ever done this!”, I knew I had to get to the top.

I made it and felt extremely happy. That evening we made pizza in the bedroom/kitchen and played cards. I got a bit confused by the “traditional greek erotic” cards, and blamed my losses on those perverted things.

The next morning we returned to Oslo at six in the morning. I felt happy to have tasted some of the Norwegian wilderness, and though the northern lights didn’t return to show their mystic motions to us, Tromso was a thrill.

– Lizzie Banda

For the first time in my life I didn’t know what to expect from a trip. Travelling at night, oh my God! Will I sleep, seat! What should I really expect? Travelling for 7 hours makes it worse! The day of travel filled my heart with mixed feelings, only to be upgraded to a sleeper, wow, what a nice upgrade. My travel partner and I slept the whole way, the whole night if I may. “Welcome to Trondheim” the train crew announced…

It was as though we had slept home. That morning we were very ready for the days’ work, and it went on well. Welcomed by a very nice host family, with a nice baby, who was surprised at the site of me.

Standing at the University was so much fun, as there was a variety of characters, we stood there handing out brochures and information about the seminar to be held later that day. Some were nice and some as usual, “Nai Takk”. Enjoyed the seminar, though even after the good work, the turnout was very disheartening, but later had an amazing dinner.

The most amazing thing happened the following day, the day of the stunt. We were handing out and sticking poems in the streets of Trondheim, and as we followed the main street, the site on a huge amazing temple like structure filed my face with so much shock and amazement. “What is that”, I asked? It was the greatest church of Norway, it was really amazing, though when we were told we couldn’t go in, and we were breaking down, especially my colleague. We were given an alternative to just sneak in, for the service, which we did, and wow…. It was so amazing. We left that place very happy people.

The travel back to Oslo was unthinkable, being transferred into two different buses and travelling for almost 10 hrs. was so tire and stressing for us.

Meeting the others in the house relaxed and ready for the next mornings, trip. My colleague and I were so not looking forward to the trip, but we had to. Working the whole way on the presentations. This was ‘the experience’. We stopped over in Voss and made our presentations with the high school students. Continued with our journey and got to Bergen, where we straight away went to our presentation meeting with the members there. The turnout was amazing and had a very wonderful meeting.

This was really a nice experience.

– Shuko Musemangezhi (utveksler fra Zambia)

Neste side »