Ungdomsdeltakelse


Mandag 26. november starter årets klimatoppmøte, denne gang i Qatar. Spire er på plass i Doha som vaktbikkje for å sikre en trygg framtid. Spire forventer at Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell sikrer følgende:

En arbeidsplan for ny juridisk bindene klimaavtale

Norge må være en pådriver for ferdigstillingen av den nye klimaavtalen. På fjorårets møte i Durban startet arbeidet mot en ny klimaavtale som skal ferdigstilles i 2015 for så å tre i kraft i 2020. På Doha-toppmøtet må det lages en arbeidsplan for fremgang i avtaleforhandlingene fram til 2015 for å sikre at avtalen er ferdig og god nok innen 2015. For å lykkes med avtalen er det viktig at klimarettferdighet blir tilstrekkelig diskutert i forhandlingene og at prinsippet om felles, men ulikt ansvar er det  grunnleggende prinsippet i den nye avtalen. Den nye avtalen må utformes ved en ovenfra og ned-tilnærming og følge anbefalinger fra FNs Klimapanel (IPCC) med henhold til utslippsreduksjon.

Ambisjoner før 2020

Norge må bidra med å sette før 2020-ambisjoner for klimafinansiering og utslippskutt i rike land på agendaen. Det er for sent å vente med klimahandling til 2020. I følge IPCC må globale klimautslipp nå sitt toppunkt mellom 2000 og 2015 for at det skal være mulig å hindre at temperaturøkningen overskrider 2 grader celsius. Norge må vise vei og oppskalere eget mål for utslippskutt til minst 40 prosent.

Ferdigstille andre forpliktelsesperiode av Kyoto-avtalen

I Doha må forhandlingene om andre forpliktelsesperiode av Kyoto-protokollen avsluttes slik at den nye perioden kan tre i kraft 1. januar 2013. Det trengs flere land og mer ambisiøse utslippskutt i den andre forpliktelsesperioden.

Det grønne klimafondet

Det er behov for penger til tilpasning og utslippskutt i fattige land. I Doha må Norge og andre rike land bidra finansielt slik at målet fra København-avtalen om 30 milliarder USD innen 2013 nås. Det må også enes om blant annet innovative finansieringskilder, som skatt på finanstransaksjoner, for langsiktig finansiering for å innfri løftet om 100 milliarder USD årlig innen 2020.

Utdanning og deltakelse

På Doha-toppmøtet skal et nytt arbeidsprogram på artikkel 6 av Klimakonvensjonen, som omfatter utdanning, bevissthetsgjøring og deltakelse, vedtas. Dette er sentrale pilarer for å bygge en grønnere framtid. Det er viktig at dette arbeidsprogrammet anerkjenner behovet for finansiering av artikkel 6-aktiviteter, sikrer ungdomsdeltakelse, samt satsning på utdanning og uformell læring.

 

SPIRE ER I DOHA.

TA KONTAKT MED VÅRE UNGDOMSREPRESENTANTER:

Kine Gjerstad Eide

+47 411 08 655

kineispire@gmail.com

Mette Bjørnsdatter Hafskjold

+47 922 29 044

mette_x_@hotmail.com

 

FOR KOMMENTARER FRA NORGE,

KONTAKT SPIRES LEDER (kan også stille på TV, radio):

Harald Sakarias Brøvig Hansen

+47 954 81 686

haraldsakarias@gmail.com

”Lusaka does not, perhaps, lend itself to the traditional city tour, but it does nonetheless deserve a day or two of browsing”. Slik opnar guidebokas kapitel om Lusaka. Med vissa om at dette skulle vera vår heim, ikkje ein eller to, men dei neste 96 dagane, var det såleis med ein viss skepsis me sette våre føter i Zambias hovudstad.

Vårt flotte mintgrønne hus. Foto: Spire

Me bur i eit mintgrønt hus i ein bydel kalla Chelstone. Lizzie meiner det må vera fyrste gong kvitingar, eller mzungus, bur i nabolaget, noko reaksjonane til dei me møter her for så vidt støttar. Men me er godt tekne imot. Særleg av nabolagets myggstand, som har feira ein slags heidensk ramadan sidan me kom, der dei godtar seg i eksotiske norske delikatesser etter solnedgang. Myggmiddel legg på ingen måte nokon dempar på festen.

Normenn vs. Nshima: 0-1. Foto: Spire

Mellom ganske nøyaktig klokka 9.15 og 17.30 er huset vårt vasslaust, med dei keisame konsekvensane det har for kvardagslege syslar. Mangelen på vatn gjorde at me kjende oss hjelpelause og handlingslamma den fyrste dagen, før me tenkte på kva McGyver ville gjort i ein liknande situasjon. No samlar me vatn i bøtter, baljar og tomme 5-litrar og klarar oss utmerka. Dessutan kan ingen fella oss på truverd når me skriv om uforutsigbar tilgang på vatn i brosjyren vår.

Det mintgrøne huset har også straumbrot med jamne mellomrom. Dei varar kanskje nokre timar, og er fine anledningar til å hengja myggnettingen opp i treet i bakgarden og sjå på stjernene og lytta til ulinga frå dei herrelause hundane. Det har me ikkje gjort endå, men me skal gripa sjansen neste gong me er straumlause, og det kjem heilt sikkert til å bli finare enn å sitja i bekmørket og ergra seg.

Bussglede. Foto: Spire

Kontoret til YEN ligg midt i smørauga i Lusaka sentrum, og er plassert på ein slik måte at det har absolutt ingen gjennomtrekk, men heller oppnår ein drivhuseffekt. Billy, Dennis og Evans, dei tre karane som til vanleg oppheld seg på kontoret, verkar upåverka av dette. Men sidan termometeret viser kring 33 grader i utgangspunktet, gjer det staden
uleveleg for nordmennene. Me jobbar difor frå huset når det ikkje er særskilde ærend som gjer bybesøk naudsynt.

Det gjer også at me slepp å ta bussar kvar dag. Med bussar meinast her privateigde Toyota Hiacar som ikkje blir sete i gir før kvart av dei 18 ”passasjerseta” er fylte. Å sitja slik oppå kvarandre med bøygd hovud i ein halvtime er lettare frustrerande. Særleg når du veit at du berre er halvvegs i reisa di inn mot sentrum. Dei lokale synest nok dessutan at det er ganske ekkelt å sitja attmed oss, sidan dei opphovna myggstikka kan
gi inntrykk av at me lir av ein smittsam hudsjukdom.

Mygg-glede. Foto: Spire

Som de forstår har ikkje den fyrste tida vore av det mest produktive slaget reint prosjektmessig. Utfordringar i startfasen er heldigvis teke med i kalkulasjonane til koordinatorane våre, så me kastar ikkje inn handkledet nett endå. Dei neste vekene skrur me opp arbeidsmengda, for som ei glup kvinne ein gong sa: ”Det er med arbeid me fram skal vinna; i arbeid skal me vår æra finna”. Og æra klamrer me på, her me sit som to hillbillies inne i huset vårt med bandana og bikini, chips i den eine handa og ingefærøl i den andre.

Eit par tilpassingsvanskar til trass, lat det ikkje vera tvil: Når me i skumringa køyrer nedover Addis Ababa Road med blømande Jacaranda-tre langs vegen og vinden ruskande i håret, då kjenner me ei salig lukke over å vera i Lusaka. Mr. Guidebok bomma fatalt då han hevda byen ikkje fortener meir enn eit to dagars besøk.

– Lina

Onsdag 14 november arrangerte handelsutvalget debatten “FairTrade – En god løsning eller symptomlindring”. Bakgrunnen for debatten var fjorårets Stormøte i Spire, der det ble diskutert hvorvidt Spire fortsatt skulle være medlem i FairTrade Norge. Handelsutvalget ble dermed utfordret til å arrangerere en debatt der spørsmål rundt FairTrades virkning på det større handelssystemet skulle bli drøftet.

Foto: Spire

Vi startet debatten med et kulturelt innslag av norgesmester i poesislam Sarah Ramin Osmundsen, som fremførte tre “dikt” i spoken word sjangeren. Det ble en veldig fin opplevelse, og satte standarden for resten av kvelden. Debatten ble ledet av Spireleder Harald Sakarias Hansen, mens paneldeltakerne var Karl Oskar Hansen fra Friends FairTrade, Knut Hjelleset fra RORG, og Siri O Kalvø fra Utviklingsfondet. Karl Oskar Hansen drøftet de positive effektene FairTrade har hatt for de bøndene som er med i ordningen. Ikke bare ga FairTrade bøndene bedre lønn, men oppmuntret bøndene til å organisere seg. Han mente FairTrade kunne bidra til å styrke bønder i Sør sin bevissthet rundt sine rettigheter.

Foto: Spire

Siri O Kalvø var mer kritisk til FairTrade. Basert på sitt feltarbeid i Costa Rica har hun erfart at ordningen ikke alltid holder det den lover, og er skeptisk om hvor mye den faktisk hjelper bøndene. Blant annet blir ikke stilt samme krav om arbeidsforhold til migrasjonsarbeidere som jobber for småbønder. FairTrade er litt bedre enn vanlig handel, men fortsatt sterkt urettferdig. Hun fryktet også at FairTrade kunne bli en sovepute, der aktivister brukte energi på noe som ikke ga store endringer, istedenfor å kjempe for et mer rettferdig politisk system. Dette ble den store skillelinjen i debatten. Knut Hjelleset argumenterte mot dette, og mente at FairTrade tvert imot skapte mer bevissthet om et urettferdig handelssystem, særlig blant grupper som vanligvis engasjerer seg. FairTrade kan også virke som en åpning til videre politisk engasjement for ungdommer. I tillegg mente han det ikke fantes belegg for å hevde det var en sovepute. FairTrade Norge deler de samme målene som Spire, og vi burde jobbe sammen med dem, selv om vi ikke er enige om alt.

Foto: Spire

Det ble en veldig god debatt, som varte langt over tiden, noe som alltid er et godt tegn. Det ble stilt mange intelligente spørsmål fra salen, bl.a. om FairTrade bidro til å forsterke den kolonialistiske handelsstrukturen med råvareksport fra Sør, mens et annet spørsmål var hvorvidt forbrukermakt faktisk eksisterte og om det kunne føre til endring. Det ble ingen klar konklusjon på debatten. Bør FairTrades viktigste funksjon være at den styrker norsk bevissthet, samtidig som dens praktiske innvirkning i Sør spiller en mer underordnet rolle? Vi tar debatten videre til Stormøtet i april.

– Eivind Breidlid (Handelsutvalget)

Dear fellow Spire members,

this is Veronica from Spire`s International Committee writing from Huehuetenango in North-Western Guatemala.

Probably not everybody knows that, together with Linda from the Trondheim local chapter, we travelled to Guatemala on the 9th of November on a pilot project to get to know La Comunidad Con Derecho a un Futuro (CDF), the Community with the right to a future, a local youth development project. The project has been going on since 2008, funded by Utviklingsfondet and others, and run by ASOCUCH, Utviklingsfondet´s partner in Guatemala.

Guatemala

Following is a small summary of our first days here and our first impressions.

Well, the first 2 days were spent mostly travelling. On the 9th we flew from Oslo to Guatemala City, the capital city, where we arrived late at night, exhausted but happy. On the 10th we travelled the 6 hours from Guatemala City to Huehuetenango, where we were welcomed by Dany from La Comunindad CDF.

It was only on Sunday and Monday that we could really start working! Both days were spent at La Feria del Cordero, a lamb market event that the communities in the mountains near Huehuetenango wait for during the entire year!

We had half an hour to present Spire, explain how we work and how cool we are and also how grateful and happy we were to be there and to get to know so many engaged Guatemalan youths! And look! We even got a certificate for participating in the event!

Foto: Spire

During the two days, we got the chance to interview some of the youths involved and to ask them how climate change is affecting their communities and what the role of the youths in adaptation is here. Want to know more? We have made a video with pieces of the interviews. It will soon be made available to all Spire members, so I will not tell you more and if you want to satisfy your curiosity, you`ll have to watch it!

What I can tell you is that if you`re vegetarian, you probably shouldn`t participate in a lamb market event in Guatemala! They fed us to the level of self-implosion! Meat for breakfast, lunch, snack and in between! And we loved it (as you can see in this picture of Linda`s lunch)!

Foto: Spire

Also, we were very impressed by an exposition of projects on recycling. The youths, organized in groups, recollected rubbish from their communities and created handicrafts such as dresses, bags, piñatas, flowers and much more to sell during the market.

Foto: Spire

Foto: Spire

Lastly, quite exceptional and unique experience, we assisted to a sheep competition, where the best animals were awarded a prize. Here`s the winner!

Foto: Spire

On Tuesday, we went to visit a youth group (in the picture below) that proudly wanted to show us a reforestation project they put in place in their village. Finally some sport! We had to hike a mountain to get to the place where the municipality gave them land to plant 5000 little trees.

Foto: Spire

Today and tomorrow, 15th and 16th of November, we are participating in a 2 days’ workshop on eco-villages. Together with 50-60 youths, we are hosted in a hotel outside the city and have discussion and presentations all day! Claudio, from Forandre Verden (www.world-changers.org), is teaching us about alternative ways to live, outside the current consumerism tendency, and about how to have a sustainable lifestyle. Inspiring!

We are so glad and thankful to Spire and Utviklingsfondet for the chance to be here and get to know all these interesting and engaged people! Next week we are going to work on land grab in the south coast near the city of Quetzaltenango. We will live with local communities and be in constant contact with local youths! Wait for Linda`s blog post to know more!

Huge hugs from Guate!

– Vero

Når: Onsdag 14.11, klokka 19
Hvor: U1 på Blindern

Sjekk ut arrangementet her!

Vi spør: Er en merkevareordning alt som skal til?

Har det hjulpet og vært et viktig steg i riktig retning? Eller, kan man argumentere for at det er nok et bevis på ”slaktivism”?

Spire tar debatten, og inviterer alle til ytringsutveksling av ypperste klasse.

Vi får storfint besøk av blant andre Knut Hjellesett fra RORG samt en av oppstarterne av Max Havelaar Norge, Siri O. Kvalø, Friends Fair Trade og sannelig dukker ikke Sara Ramin Osmundsen opp også!

Ikke spis deg stappmett på middag; det serveres pizza!

Hjertelig velkommen skal du være.

– Hilsen oss i Handelsutvalget

Då har eg vore organisatorisk nestleiar i om lag eit halvt år allereie. Tida går svært raskt og raskare vil ho gå no som det skjer så mykje spannande i organisasjonen.

Vi er ein organisasjon i vekst og det er godt, samstundes legg det press på dei ressursane vi har.  Hand i hand med mykje flott politisk arbeid går arbeid med å leggje til rette for at dette arbeidet kan bli oppretthaldt og auka i framtida. Det merkast godt no at det er meir som skjer i kulissane enn det ein ved fyste augenkast legg merke til når ein er ny i ein organisasjon som Spire.

Noko som er heilt fantastisk som har skjedd i det siste er at vi har fått oss nytt kontor. Takk til utviklingsfondet for det! Vi er sjølvsagt strålende fornøgd ettersom det nye kontoret er noko slik som fire gongar større enn det gamle. Det merkast på dei som nyttar seg av kontoret at det er deilig å ha plass til å setje seg ned utan å vere i vegen for andre, samstundes inspirerar og denne auka plassen til at ein faktisk sit på kontoret nokre timar ekstra i veka, kommunikasjonen flytt litt betre og for min eigen del, så merkar eg at eg rett og slett har litt meir lyst å jobbe med spire saker.

Lyst til å jobbe med Spire saker har eg vel eigentleg alltid hatt, og godt er det, for med omlag fire til fem møter kvar veke, så er det viktig at arbeidet er interessant, går på fram og er litt utfordrande. I det siste har eg jobbar med verving, nettsider, styrke samarbeidet mellom lokallag og utval, oppdatering av diverse materialer, og mykje meir.

Visste du at Spire skal reise på besøk til forskjellige vidaregåande og folkehøyskular i løpet av hausen og vintaren? I tillegg skal vi ha vervekonkurranse i heile november der ei kan vinne flotte premiar. Det blir premiar både til dei som vervar og til dei som blir verva, så her er det berre til å hive seg rundt og begynne å varme opp vener og kjente slik at dei i løpet av vervemånaden blir Spiremedlemar. Vi treng både aktive og passive medlemmar. Tenk, for berre er 50 kroner i året så støttar du verdas flottaste organisasjon, det er så lite av sjølv studentar stort sett har råd!

Legg ved eit bilde at konvolutten eg fekk for omlag eit år sidan som innehaldt Spires medlemspakke. Ein liten ting som varma veldig. Det er slik Spire er, ein liten organisasjon med mykje godt!

Foto: Spire

– Kine Gjerstad Eide (organisatorisk nestleiar)

Her er de. Ungdom som medvirker og har makt. Bilde: NOU 2011:20

Sett det før? Hvis ja, så kan du dine NOU’er, også kjent som Norges Offentlige Utredninger. Dette bildet er forsiden på den viktige NOU’ en fra 2011 «Ungdom, makt og medvirkning». Jeg så dette bildet under en presentasjon på LNU’s Nordiske ekspertseminar .

Det som slo meg med bildet er at det er bare så ufattelig feil til tittelen på en såpass viktig publikasjon. Utvalget som skrev NOU’en gikk tross alt under navnet «Ungdommens maktutredning». Hva er det de to ungdommene på bildet medvirker til, og hvilken makt er det de egentlig utøver?

Under seminaret snakket en 30 ungdommer fra Norden om hvordan deres regjeringer oppfatter ungdomsdeltakelse. Vi hadde mye av de samme erfaringene, og særlig var det treffende å høre hvordan offisielle ungdomsdelegater til ulike FN-konferanser og møter blir behandlet.

Ungdom blir ofte bedt om å komme med uttalelser, skrive ned resolusjoner og anbefalninger, og overrekke disse til politikerne eller FN-byråkratene. Ungdommen blir applaudert for sin gode innsats, men ofte ender resolusjonene, uttalelsene og anbefalningene i en skuff.

Hva er poenget da å ha med  ungdom på konferanser og i delegasjonen? Er de bare der for å snakke om såkalt ungdomspolitikk; altså at barn og unge har rett til å delta i nasjonale og internasjonale politiske prosesser, rett til utdanning?

Hvorfor kan ikke ungdom snakke og innvirke på politikk om arbeidsplasser, økonomiske prioriteringer, fattigdomsbekjempelse? Under seminaret foreslo den finske organisasjonen Alliansi (samme funksjon som LNU) å innpasse ungdom i alle politiske områder i FN. De foreslår å jobbe frem en resolusjon om «Ungdom, fred og sikkerhet» slik som man har resolusjon 1325 om «Kvinner, fred og sikkerhet». Spennende idé og noe som bør følges opp.

Så hva er virkelig ungdomsdeltakelse? Man kan dele det opp i tre trinn:

1. Utdanning og opptrening – her lærer barn og unge seg hvordan de kan delta og påvirke. Gjerne gjennom alle mulige organisasjoner, men også i skolen.

2. Retten til å delta – her etablerer man det faktum at barn og unge har rett til å delta i utformingen av politiske beslutninger. De må være tilstede når beslutninger tas.

3. Forbedringer i politikken- her er resultatet; når ungdommens anbefalninger og idéer virkelig har en innvirkning på og forbedrer den politiske utformingen.

Da kan man kalle det virkelig ungdomsdeltakelse.

Så hvis regjeringen beslutter seg for å sette ned enda en «Ungdommens maktutredning» vil jeg gjerne foreslå at de dropper bilder av ungdom som stirrer tomt ut i lufta, og heller bruker dette bildet:

Bilde: Kari-Anne Isaksen

Trykk på kategorien ungdomdeltakelse for å lese hvordan Spire jobber for å påvirke politikk i FN og i Norge.

– Zlata Turkanovic (politisk nestleder)

The air that met us at Tromso airport was clearer than clean crystal and almost made my nose itch. I looked to the horizon where steep, proud mountains shot up from the dark sea, and felt at peace with this northern wilderness.

Lina’s wonderful friend, Lise, is studying medicine in Tromso and was so good to give us shelter in her room at the outskirts of Tromsoya. All three of us slept in the same bedroom, that also worked as a kitchen. Taking the dishes meant getting water from the bathroom. I was surprised to see the living standards of Norwegian students, but Lise seemed happy abouth haveing a place to stay.

The northern light beamed across the sky our first evening in Tromso, but unfortunately neither me nor Lina was aware of it, and instead of observing this phenomenon we were busy making the “fish”cake for the day after. Lina was stirring the pots and I was running to and fro the bathroom with dishes – a perfect cooperation.

The “fish”cake got delicious and made it easier to attract new people to Spire. We won’t claim that our visit was a great success in that respect, but the people coming to our “Fish for the people” lunch seminar was very satisfied and wanted us to repeat it to more students another time. We handed out the rest of the cake to exchange students playing chess. They probably needed it (I’ve heard Tromso gets very dark and cold during winter time).

We were supposed to do a fish stunt at the centre of the city the day after. The municipality of Tromso had given us the permition and we even had a boomblaster to get some attention with. Everything was looking good in other words, up to the point we found out that Platekompaniet in Tromso did not sell shanty music. With that message the air left the balloon and we decided to be tourists in Tromso for our last day.

We started out by visiting the polar museum. I was amazed to see how they used to hunt fish and seals and practically everything they could get hundreds of years ago. And the adventures of Roald Amundsen and Fritjhof Nansen impressed me deeply. How they had the will and the power to do the things they did I can not comprehend.

As Lise and Lina pretends to be sporty (or maybe just all Norwegians behave like that), they convinced me into walking up to the landmark mountain of Tromso – Floya. It looked steep, and most people would get on the car wire. It turned out to be even steeper than I had imagined, but I wanted so badly to let only my own two feet carry me to the top. At one point I felt like my breath was suffocating me, but the others gave me water and a huge amount of motivation. I think they saw how badly I wanted to get up there. When Lise said that “no Zambian woman has ever done this!”, I knew I had to get to the top.

I made it and felt extremely happy. That evening we made pizza in the bedroom/kitchen and played cards. I got a bit confused by the “traditional greek erotic” cards, and blamed my losses on those perverted things.

The next morning we returned to Oslo at six in the morning. I felt happy to have tasted some of the Norwegian wilderness, and though the northern lights didn’t return to show their mystic motions to us, Tromso was a thrill.

– Lizzie Banda

For the first time in my life I didn’t know what to expect from a trip. Travelling at night, oh my God! Will I sleep, seat! What should I really expect? Travelling for 7 hours makes it worse! The day of travel filled my heart with mixed feelings, only to be upgraded to a sleeper, wow, what a nice upgrade. My travel partner and I slept the whole way, the whole night if I may. “Welcome to Trondheim” the train crew announced…

It was as though we had slept home. That morning we were very ready for the days’ work, and it went on well. Welcomed by a very nice host family, with a nice baby, who was surprised at the site of me.

Standing at the University was so much fun, as there was a variety of characters, we stood there handing out brochures and information about the seminar to be held later that day. Some were nice and some as usual, “Nai Takk”. Enjoyed the seminar, though even after the good work, the turnout was very disheartening, but later had an amazing dinner.

The most amazing thing happened the following day, the day of the stunt. We were handing out and sticking poems in the streets of Trondheim, and as we followed the main street, the site on a huge amazing temple like structure filed my face with so much shock and amazement. “What is that”, I asked? It was the greatest church of Norway, it was really amazing, though when we were told we couldn’t go in, and we were breaking down, especially my colleague. We were given an alternative to just sneak in, for the service, which we did, and wow…. It was so amazing. We left that place very happy people.

The travel back to Oslo was unthinkable, being transferred into two different buses and travelling for almost 10 hrs. was so tire and stressing for us.

Meeting the others in the house relaxed and ready for the next mornings, trip. My colleague and I were so not looking forward to the trip, but we had to. Working the whole way on the presentations. This was ‘the experience’. We stopped over in Voss and made our presentations with the high school students. Continued with our journey and got to Bergen, where we straight away went to our presentation meeting with the members there. The turnout was amazing and had a very wonderful meeting.

This was really a nice experience.

– Shuko Musemangezhi (utveksler fra Zambia)

‘Look at that, isn’t that so amazing?’

‘Wow, yes it is!’ smiling.

We were filled with a complete warm feeling of excitement when we were selected for the exchange, surfing the internet and getting as much information about Norway as possible. We know ‘curiosity killed the cat’ but the thought of being exposed to extreme weather conditions could not bring peace within us.

Fear of the unexpected, living in a different culture is really not easy and then all the concerns of misunderstanding due to background differences. What will they think? How will they feel? How will they react? Do they think like us in any ways? Social needs – fears of the unknown.

Foto: flickr.com / Travlr

But first, a little bit about the two if us:

Lizzie Banda

I am a female Zambian who is the second born in a family of four siblings, and the only girl surrounded by 3 boys. I studied BSc in natural resources management at the University of Zambia in Lusaka, and I also run a family bakery. I am a very proactive, synergetic, creative, innovative and determined person, and I’m able to rise even in great challenges. I am a limitless person and surround myself in extensive borders of thinking. I love science and reading.

Shuko Musemangezhi

I am a Zambian male who is the only child and has grown up with a single parent (mother), who has been my inspiration. I have a Certificate in Positive Youth Development (PYD) and am currently studying medicine at Lusaka Apex Medical University in Lusaka. I am a visionary, creative, easy going and down to earth person, that loves to take up anything challenging. I love to make music and helping people is my long life dream.

On the 12th August 2012, the worst fear came into reality, bearing in mind that we were leaving our beloved ones for three months to a distant place. Caught in thought, expressed by extreme silence and defined by faces displaying extreme gloom and despair. But smiling faces welcomed us, with a beautiful place and gave our faces joyous moments in Norway by showing us great love and warmth.

Monday 14th August, the team was ready to leave Oslo for Uvdal to attend the LNU training course and this was truly amazing and a life changing experience at this camp.  Three teams converged at a training and opportunity of a lifetime with 14 participants from Bolivia, Columbia, Nicaragua, Zambia and from within Norway. The experience was great, each morning we woke up to a new day packed with a new challenge for the day. Each challenging course just brought the teams together and the teambuilding was truly building and by the end of this training camp the 3 teams had emerged into a big team and this became

SAIH+SPIRE+CSIV= LNU Comfort Zone

The next training was in Sørmarka with Fredskorpset.  This was another great experience  and again so much was gained and with so many people gathered here the LNU Comfort Zone stood strong and we stood even stronger. Intercultural communication was elaborated further and more challenges presented and most of us remember the blue (Norway) and reds (Zambia) and understand culture more clearly.

– Lizzie and Shuko

 

« Forrige sideNeste side »