Ungdomsdeltakelse


 

I 2012 budde eg eit halvt år i Kathmandu, og når eg no er tilbake, to år etterpå, er det mange av mine nepalske venner som anten har eller skal flytte utanlands. Nokre for å studere, men flesteparten for å jobbe. I Nepal migrerer dagleg over 1700 menneske ut av landet[i]. Mange av desse er unge nepalarar på jakt etter arbeid, og for mange går reisa til land i Persiabukta som Bahrain, Qatar og Dei sameinte arabiske emirata.

At unge nepalarar søkjer ut av landet var eit tema som vart tatt opp fleire gonger i løpet av workshopen vi Spire-representantar nettopp har deltatt på i Nepal, med tittelen Engaging Youth in Research and Development. Workshopen var organisert av LI-BIRD (Local Initiative for Biodiversity, Research and Development), ein nepalsk NGO som arbeider for å betre livsgrunnlaget til fattige på landsbygda og marginaliserte småbønder. LI-BIRD ynskte å få idear til korleis dei og andre organisasjonar i større grad kan involvere unge i sitt arbeid. Fleire nepalske ungdomsorganisasjonar som arbeider innan felta jordbruk, klima og matsikkerheit var inviterte til workshopen. Og Spire! Det var ein svært fin bukett av engasjert ungdom som delte tankar og visjonar om framtida i Nepal, samt gode diskusjonar kring korleis ungdom kan bidra til løysingar på utfordringar knytt til klimaendringar og jordbruksutvikling i Nepal.

Spire i Nepal

Mange glade workshopdeltakarar. Den nepalske regjeringa definerer ‘youth’ som alle i alderen 16-40 år. På workshopen dekte vi heile aldersspennet. Foto: LI-BIRD

 

Spire var ein av dei fyrste organisasjonane ut til å presentere sitt arbeid. Vi hadde i tillegg fått førespurnad om å dele ei suksesshistorie frå vårt arbeid. Vi valde å fokusere på kampanjen for eit framtidsombod, og fortalde om og viste bilete frå hinderløypa for ei bærekraftig framtid som Spire bygde framfor Stortinget i kampanjeuka denne våren, eit byggverk som bestod av nærmare 400 pallar. Det fyrste spørsmålet vi fekk då vi var ferdige var: »what did the police do? didn’t you get problems, didn’t it get violent?» Dette spørsmålet sette tankane mine i sving. Det er ikkje det fyrste spørsmålet eg ville komme på å stille i ein liknande situasjon. Faktisk er det ganske langt ned på lista over spørsmål eg hadde komme på og stilt. Det seier noko om kor ulike kontekstar vi som ungdomsorganisasjonar i Noreg og Nepal arbeider i.

Spire i Nepal

Vi presenterer Spire! Foto: LI-BIRD

 

Klimaendringar er eit tema som har stått sentralt på workshopen, både for gruppediskusjonane og for fleire av suksesshistoriene organisasjonane presenterte. Nepal er eit av dei landa som er mest utsatt for naturkatastrofar, både når det gjeld jordskjelv, klimaendringar, flod og jordskred. I grupper diskuterte vi korleis ungdom kan bli meir involvert i forsking og utvikling. Svært mange deltakarar peika på viktigheita av å implementere den kunnskapen vi lærer. Dette bringer meg igjen tilbake til poenget eg gjorde innleiingsvis, om det store talet unge som årleg reiser ut av Nepal for å søkje lukka i andre delar av verda. ’Brain drain’ er ei kjend utfordring for mange utviklingsland. Korleis kan vi motverke denne trenden?

Spire i Nepal

I grupper diskuterte vi korleis ungdom i Nepal kan og bør involverast i forsking og utvikling.

 

På workshopen fekk vi høyre eit inspirerande foredrag om ungt entreprenørskap i Nepal som eit mogleg svar. Nepalaren Tulsi Giri presenterte verksemda han har stått i spissen for å bygge opp, the Bazaar, ein marknad for sal av økologisk, kortreist mat. Tulsi var opptatt av potensialet til lokale matsystem som eit alternativ til internasjonal import, eksport og transport. Innleiingsvis gjorde han eit poeng av at det ikkje handlar om å mobilisere dei unge, men å involvere dei, slik at dei saman kan bygge noko. Ei utfordring han har møtt i si verksemd er at dei unge han sysselset etter få månader, når dei har tent opp nok pengar, seier opp jobben for å dra utanlands. Difor, forklarte Tulsi, må dei unge involverast som entreprenørar, slik at dei skal ynskje å bli i landet og investere sin kreativitet og sitt pågangsmot i Nepal heller enn å reise ut.

Det er ingen tvil om at nepalsk ungdom er full av kreativitet og engasjement for å saman forme den kvardagen og verda vi lev i. Diskusjonane vi har hatt gjennom workshopen  viser at sjølv om vi står ovanfor ulike kontekstuelle utfordringar i vårt arbeid i Noreg og Nepal, deler vi måla om ein berekraftig og rettferdig bruk av ressursar, samt viktigheita av å inkludere og fremme synspunkta og stemma til dei unge. Alt engasjement og pågangsmot hos ungdommane vi har vore i lag med dei siste dagane fekk meg til å ynskje at eg kunne vere ‘forever young’, og at eg var i byrjinga av 20-åra heller enn å nærme meg slutten.

Tusen takk til LI-BIRD, ved Lise Bjerke og Camilla Sæbjørnsen som er på Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet til LI-BIRD, for å invitere oss på workshopen, og takk til alle deltakarar for eit realt påfyll engasjement og inspirasjon! Klikk her for å sjå ein kort video LI-BIRD har laga frå workshopen.

 

Skrive av Ingvild Mangerud, internasjonalt utval i Spire.

[i] http://nepal.iom.int/jupgrade/index.php/en/iom-nepal

 

Frå eit forureina og støyete, dog sjarmerande, Kathmandu, har me komme til den fredelege oasen Pokhara. Her ser det ut til å vere fleire syklar enn bilar – dette lovar godt! Me var båe spente på det vesle propellflyet som skulle fly oss inn til Pokhara by. Utsikten ned til alle vegar som snirklar seg opp og ned dei brattaste fjellsider i Nepal er fascinerande. Med snøkledde Himalaya i bakgrunnen var det ein fryd.

Pokhara

I Pokhara er ikkje trafikken på langt nær så intens som i Kathmandu

 

Me to spirene (Anbjørg og Ingvild) er glade for å vere på plass i Nepal, her me skal bruke den neste veka til å bli betre kjende med Union for Nature Conservation (UNC), som er ein nepalsk ungdomsorganisasjon som jobbar mot å auke nepalsk ungdom si merksemd mot og kunnskap om eit bærekraftig levesett, samt bevaring av biologisk mangfald.

 

Me har stått opp klokka 04.00 for å sjå soloppgangen over Kathmandu. Tikkaen i panna skal bringe oss hell og lykke i vårt arbeid i Nepal.

Me har stått opp klokka 04.00 for å sjå soloppgangen over Kathmandu. Tikkaen i panna skal bringe oss hell og lykke i vårt arbeid i Nepal.

 

I dag hadde me vårt fyrste møte med UNC. Dei fleste UNCarane studerar skogbruk på universitetet og er ein gjeng engasjerte ungdommar. Me fekk omvisning på campus der UNC held til ved Institute of Forestry, der me blant anna fekk sjå planteskulen til UNC.

 

På planteskulen gror UNC tre og planter som seinare omplantast ute i naturen

På planteskulen gror UNC tre og planter som seinare omplantast ute i naturen

 

Ein svært karismatisk og engasjerande leiar av UNC gav oss ein god introduksjon til temaa og arbeidsmåtane til UNC, medan vi presenterte Spire sitt arbeid for våre nepalske venner. Me har diskutert likskapar og skilnader mellom korleis vi ungdommar kan tilnærme oss politikarar i Nepal og Noreg. UNC var opptatt av at demokratiet si utvikling i Nepal gjennom dei siste åra har opna opp nye dører for ungdomsorganisasjonar til å bli høyrd i den politiske debatten. Me gler oss til å lære meir om UNC sitt arbeid gjennom dei neste dagane! Kanskje er det ein framtidig samarbeidspartnar vi deler bord med – vi er her i allefall for å undersøke og diskutere moglegheitene for eit framtidig partnarskap mellom UNC og Spire.

 

Spire-Anbjørg i lag med representantar frå UNC

Spire-Anbjørg i lag med representantar frå UNC

 

Her er det varmt og tidvis regnvått – men grønt og fint! Omgitt av hyggelege menneske og god mat er humøret på topp. Me kan ikkje tenke oss ein meir spanande måte å tilbringe juni 2014 på.

 

Lake Pokhara

Utsikt over Lake Pokhara

 

Skrive av Anbjørg Tovsrud og Ingvild Mangerud, medlemmar av internasjonalt utval i Spire.

Image


Hva gjør jeg her? Det har jeg spurt meg selv mange ganger de første dagene her i Bonn. Da jeg først fikk muligheten til å reise til Bonn for å delta på FNs klimakonferanse, var jeg ikke helt sikker på hva jeg hadde begitt meg ut på. Tanken på å kunne bidra til en bedre verden, og reisen i seg selv, var motivasjonen. Og vips så var jeg i Bonn, i en verden helt utenfor min komfortsone.


Image


Det er mye å sette seg inn i for å forstå alt som blir sagt under forhandlingene. Å lytte til delegatene i flere timer kan virke kjedelig for mange. I mitt tilfelle forstod jeg raskt at det ikke skulle bli så kjedelig. Det er mye man ikke får med seg når man for første gang prøver å forstå sammenhengene i klimadebatten. Men det er et tema som påvirker alle mennesker. Alle vet jo at klimaendringene er her, men det er ikke mange som tenker noe særlig om det. Jeg var en av dem, men etter å ha vært her har jeg kommet fram til en konklusjon om at alle burde ta det på alvor. Ifølge Yeb Saño, som representerer den filippinske klimadelegasjonen, så trenger vi 100 milliarder dollar for å redde verden. Det er bare at vi ikke prioriterer pengene riktig. Det ble brukt 15 milliarder dollar på OL i England. 5 milliarder dollar på Dubais største bygning. Dessverre har alle de pengene som har blitt brukt gjennom menneskeheten ført til at det i 2030 kan være nødvendig med to jordkloder for å overleve. Mens ministerne diskuterer å heve ambisjonen for reduksjon av klimagassutslipp, så er ikke det nødvendigvis nok, spesielt ikke når vi må vente på at alle skal være enige. Tiden flyr og vi burde gjøre det meste ut av det nå.


Image


I disse mellomforhandlingene er det mange muligheter. Hvis man trenger pause fra diskusjonene og fordragene, så kan man tilbringe tid med Youngo. Youngo er unge delegater over hele verden som samarbeider om politikk og aksjoner for å presse politikerne. Blant annet hadde vi en aksjon som het Missing ministers. 130 ministre møtte opp på COP 19 i Warszawa, mens bare 50 ministre møtte opp på mellomforhandlingen. Naturligvis var vi ikke fornøyde med det, så vi gjorde en markering som fikk fram mangelen på ministre. Vi hadde ført opp navnene til diverse ministre per ark, plasserte arket foran ansiktet, og ropte «where is the minister» på forskjellige språk. BBC lagde en artikkel om aksjonen, og jeg var på forsiden av selveste BBC! Les mer her:http://www.bbc.com/news/science-environment-27726510.


Image


Halve tiden min i Bonn er forbi. Tidlige morgener. Lange kvelder. Til tross for at dagene er lange, har de gått ganske fort. Jeg håper på å sove bedre, slik at jeg kan få enda mer ut av dagene som kommer. Peace out. Viet out!

Skrevet av Viet Tran, leder for Oslo lokallag og del av Spires delegasjon til klimaforhandlingene.


Image

This and other exciting questions were raised at our conference on sustainable development in Malawi — jointly hosted by Spire and our partner organization, Network for Youth Development, from June 26-7.

Spire - Malawi 1

The conference brought together over 30 participants from national TV reporters to law students, young activists to high school teachers. Both rural and urban Malawians attended as well as two representatives from a partner organization in Zambia…

Spire - Malawi 2

…and us! We, Caroline and Elyse, represented Spire.

For the past two months, we have been planning the conference via email with our co-hosts in Network for Youth Development, Pilira and Amakhosi. This week, we finally met in person — a friendly and fun meeting in the ‘Warm Heart of Africa.’

Spire - Malawi 3

We quickly found our place in the bright and friendly NfYD offices, finalizing conference preparations while enjoying African music and sharing family photos on Facebook.

Chop My Money by P-Square

At the conference,we gave presentations about Spire as an organization,  campaign-planning, sustainable development in Norway, and rights for future generations. We also led a very successful theatre workshop where the participants acted out issues of sustainable development that affected their local communities. Through such activities and discussions after the presentations, we were able to spot the unique challenges for Norwegian and Malawian youth in promoting a sustainable future.

Spire - Malawi 4

At the good-bye dinner, we shared Chinese noodles and thoughts about the conference. Our NyFD hosts presented us with a traditional chitenje cloth to remember our time in Malawi…and a secret gift we will wait to open at the next KG meeting! Overall, our time in Malawi has helped us build our relationship with NfYD and spread the Spire message of sustainability to a new and wider audience. Zikomo kwambili to all involved for a wonderful conference!

Spire - Malawi 5

En av Norges viktigste stemmer, Per Fugelli, snakker stadig om å ta vare på flokken vår. Uten en flokk og et fellesskap kommer vi ikke så veldig langt. Når Per Fugelli snakker om flokken går det på et menneskelig plan, men sivilsamfunnsorganisasjonene er også en flokk, som sammen arbeider for flokken, eller verden om du vil. Jeg har lyst til å ramse opp noen av våre viktigste samarbeidspartnere.

LNUs Barne- og Ungdomsting (BUT).

LNUs Barne- og Ungdomsting (BUT).

Denne uka var jeg og lokallagskoordinator Marius på representantskapsmøte (BUT) i Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). LNU er vår interesseorganisasjon og representerer omtrent 100 norske barne- og ungdomsorganisasjoner, blant annet de politiske ungdomspartiene, Norges musikkorps forbund, Norges Unge katolikker, og Norsk cøliakiforenings ungdom. Her er Spire en liten del av en veldig stor flokk, omtrent 500 000 norske ungdommer. Det som er så fantastisk er at vi som medlemsorganisasjoner kan enes om felles politikk for norsk ungdom!

Og vanvittig kult er det derfor at LNU er med på å kreve et framtidsombud!

Samtidig er vi med i mange andre flokker. Vi har utrolig nok ingen helhetlig oversikt over nettverksorganisasjoner vi er med i, men her er de viktigste fellesskapene i Norge:

  • Handelskampanjen består av norsk fagbevegelse, miljøorganisasjoner, bondeorganisasjoner og solidaritetsorganisasjoner. Handelskampanjen vil motarbeide den rådende, nyliberalistiske handelspolitikken og grunnleggende reformere det handelspolitiske systemet. Deltakelse i Handelskampanjen er en viktig del av Spires handelspolitiske arbeid.
  • Forum for utvikling og miljø (ForUM) er miljø- utviklings- og fredsorganisasjonenes politiske tankesmie, som søker innflytelse gjennom koordinert påvirkningsarbeid. Her tilrettelegges det for politisk diskusjon og deltakelse på internasjonale konferanser.
  • Alliansen ny landbrukspolitikk har til formål å påvirke den norske landbrukspolitikken gjennom å spre kunnskap om alternative driftsmåter innenfor landbruket.
  • Klimavalg 2013 er en kortvarig kampanje med en stor allianse av organisasjoner og samfunnsaktører som krever en ansvarlig norsk klimapolitikk i forkant av stortingsvalget.
  • RORG (RammeavtaleORGanisasjoner) er et samarbeid blant norske, frivillige organisasjoner som gjennom rammeavtaler og flerårige avtaler med Norad mottar offentlig støtte til å drive folkeopplysning i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
  • Norges Sosiale Forum er en del av en internasjonal sosial bevegelse som arbeider for en rettferdig verden. Norges Sosiale Forum arrangerer Globaliseringskonferansen hvert andre år, og er en avlegger av World Social Forum som er et motsvar til World Economic Forum i Davos.

Andre viktige sammenslutninger som Spire er mer eller mindre aktive i nasjonalt er SLUG, Tax Justice Network, Nettverk for GMO-fri mat og fôr og Fairtrade Norge.

I tillegg har vi sterke politiske samarbeid for Framtidsombudet, mot bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, og er en del av mer og mindre formelle internasjonale samarbeid.

Skrevet av Harald Sakarias Hansen, avtroppende leder i Spire

Spire og Youth Environment Network (YEN) i Zambia satser på tettere partnerskap for å sikre felles front på de internasjonale klimakonferansene.

Internasjonalt samarbeid: Anette Plassen i Spire, Billy Lombe i YEN og Kinya Kiunga i Fredskorpset Kenya deltok på Spires seminar om internasjonale klimakonferanser.

Internasjonalt samarbeid: Anette Plassen i Spire, Billy Lombe i YEN og Kinya Kiunga i Fredskorpset Kenya deltok på Spires seminar om internasjonale klimakonferanser.

Svært mange ungdomsorganisasjoner deltar på internasjonale klimakonferanser, men det er en utfordring å klare å koordinere innsatsen. Å samarbeide godt på forhånd er essensielt for å klare å ha en felles front og effektiv stemme mot politikerne, slik at vi kan sikre at det er rettferdig politikk som blir vedtatt på konferansene. Ofte er mye allerede bestemt før politikerne kommer på konferansen, og det kan være ekstra vanskelig for de unge organisasjonene å blir hørt, i forhold til sterkere aktører i sivilsamfunnet.

De viktigste konferansene i året
Sammen med Billy Lombe, leder i YEN, vår zambiske partnerorganisasjon, arrangerte klimautvalget og det internasjonale utvalget i Spire på onsdag den 6. mars en work shop om hvordan vi kan jobbe bedre sammen før, under og etter de internasjonale klimakonferansene. Her diskuterte vi utfordringer og fordeler ved å klare å jobbe godt, politisk sammen i forkant av konferansene. Særlig snakket vi om COP – Conference of the parties – som har sitt spesielle FN-mandat til å ta beslutninger på vegne av klodens politikere. COP-ene er ofte i november/desember, og offisielt blir de viktige klimadokumentene vedtatt her. Men da kan det allerede være for sent til å endre noe drastisk. De viktige “intersessionals”, der internasjonale aktører møtes sommeren før hver COP kan være en vel så viktig arena å delta på for våre organisasjoner, fordi det her kan være lettere å påvirke innholdet i dokumentene. Og noen uker før hver COP arrangeres ungdomsversjonen COY – Conference of the Youth – der det tidligere dessverre har vært en overvekt av unge deltakere fra Nord og Europa, men som også opplever en stadig økning av deltakere fra ulike verdensdeler.

Vanskelig å få delta

Leder av YEN Zambia, Billy Lombe, om klimaforhandlingene sett fra ungdommer i Zambias ståsted.

Leder av YEN Zambia, Billy Lombe, om klimaforhandlingene sett fra ungdommer i Zambias ståsted.

Billy pekte her på en viktig utfordring for mange organisasjoner fra Sør: Finansiering til deltakelse på disse internasjonale arrangementene. Spire har tidligere bidratt til å finansiere ungdomsdeltakelse fra Sør gjennom UD og det internasjonale ungdomsnettverket YOUNGO, men å sikre støtte til akkurat én partnerorganisasjon kan være vanskeligere. Vi ble enige om å se nærmere på hvilke finansieringskilder som kan være aktuelle. Kenyanske Kinya Kiunga, som er Fredskorpset-koordinator i Kenya, påpekte at ofte kan det finnes finansieringskilder i Sør også, som det er mulig å søke på, og som ikke blir benyttet så mye som de kan. Det er lett å tenke at pengene er i Nord, men en viktig del av partnerskapet er å se på likeverdig deltakelse, også finansiert med midler fra Sør.

Relevante nettverk

Klimakoordinator Arvid Solheim pekte på det viktige aspektet ved å samarbeide med flere, relevante organisasjoner om å identifisere de viktigste sakene forut for hver COP og samarbeide om utvalgte avsnitt i dokumentene som det skal forhandles om på konferansene. Arbeidsgruppene på hver konferanse tar for seg de viktigste temaene, og et godt koordinert arbeid foran disse gjør at organisasjonene våre kan delta på flere møter og rapportere til hverandre, og lobbe for hverandre. Regionale møter gjennom året kan skape mye grobunn for god dialog på forhånd av konferansene, men da er det viktig å finne et felles utgangspunkt og ikke henge seg for mye opp i de punktene der organisasjonene er uenige. Tidligere har Spire hatt møter med både Natur og Ungdom og Changemaker i forkant av konferansene. YEN har vært en viktig aktør i å bygge opp et godt rammeverk og nettverk for ungdomsengasjement i Afrika. De er blant annet med i African Youth Initiative on Climate Change (AYICC), som blant annet arrangerte Act now for climate justice-kampanjen og karavane fra Kenya til Durban i forbindelse med COP der. Denne kampanjen var et godt eksempel på samarbeid mellom Nord og Sør forut for en klimakonferanse; Billy møtte folk fra norske organisasjoner som skulle delta på karavanen og konferansen både før (i Norge) og under den. AYICC lanserer også en “best practice”-guide for internasjonalt arbeid, noe vi i de norske organisasjonene også burde gjøre for å dele erfaringene fra konferansene og samarbeidet med dem.

Klimakoordinator Arvid Solheim pekte på viktigheten av samarbeid med relevante organisasjoner om å identifisere de viktigste sakene forut for hver COP.

Klimakoordinator Arvid Solheim pekte på viktigheten av samarbeid med relevante organisasjoner om å identifisere de viktigste sakene forut for hver COP.

Vil lage årskalender

Siden det er mange arrangementer i løpet av året som alle kan knyttes opp til COP-en på årets slutt, og man alt for lett kan bli tatt på senga av frister for innspill på forhandlingsdokumentene, ble vi på workshopen enige om å lage en årskalender, der vi setter opp frister, arrangementer og avtaler om kommunikasjon, på Skype eller andre arenaer. Arvid Solheim pekte på det helt vesentlige i å finne noen felles saker man kan fronte, og dette må skje gjennom forhandling. En av utfordringene med å samarbeide mellom Nord og Sør er jo at utfordringene og forutsetningene er så forskjellige. Også våre posisjoner på de internasjonale konferansene er svært ulike. Men som unge deltakere har vi alle en felles utfordring med å bli hørt og Billy forteller om en gledelig utvikling i Zambia: Zambiske ungdomsorganisasjoner, for eksempel YEN, blir i økende grad invitert til formøtene, bedt om innspill og får komplimenter for det viktige arbeidet de gjør. Som Billy påpekte: “Young people should be part of the process, not as an event!” Samtidig, påpekte Johanne Hauge, tidligere leder av Spire og deltaker på slike konferanser, at du som delegat kan få ganske begrensa handlingsrom, fordi du da blir underlagt delegasjonens regler og ikke får lov til å demonstrere eller være aktivist.

I Norge har ungdom ved et par anledninger fått lov til å være en del av Norges offisielle delegasjon, men i fjor fikk vi ikke en slik posisjon. Dette viser hvor viktig det er å be om møter med de nasjonale politikerne lang tid i forveien, både av COP og intersessionals om sommeren – for å sikre at de har oss i tankene når de velger strategier foran klimakonferansen.

De viktigste utfordringene

Internasjonalt ansvarlig i Spire, Ragnhild Lunner, og leder i YEN, Billy Lombe, vil jobbe sammen for å sikre finansiering slik at ungdom fra Sør kan delta på klimaforhandlingene.

Internasjonalt ansvarlig i Spire, Ragnhild Lunner, og leder i YEN, Billy Lombe, vil jobbe sammen for å sikre finansiering slik at ungdom fra Sør kan delta på klimaforhandlingene.

Oppsummert var det en særlig problemstilling at det kan være vanskelig for unge fra Sør å finne midler til å delta på konferansene i det hele tatt. Ved å jobbe for finansiering av ungdomsdeltakelse fra Sør sikrer vi en sterkere stemme som unge, og mer kjøttvekt for argumentene våre. Vi ble enige om at det å orientere seg i vellet av ulike arrangementer og dokumentforfatting som ligger forut for hver klimakonferanse er en kjempeutfordring, men at vi ved å lage en kalender for året kan være bedre forberedt på hva som kommer, og lettere kan identifisere hva vi faktisk må gjøre for å sikre at politikerne blir enige om en rettferdig utviklingspolitikk.

Skrevet av Ragnhild Lunner, internasjonalt ansvarlig i Spire

Ungdomsdeltaking er noko vi i klimautvalet til Spire jobbar med. Dette spesielt i forbindelse med klimatoppmøter. Det er mange grunnar til at vi meinar at dette er viktig å jobbe med. Eit av argumenta som ofte vert nytta er det med at det er vi som er framtida, og det er vi som skal ta over, difor det essensielt at vi er med no, slik at vi kan påverke og vere del av å forme den framtida vi ynskjer å leve i.

18 år gamle Merna Ghaly fra Egypt holder en intervensjon på vegne av sivil samfunnet under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

18 år gamle Merna Ghaly fra Egypt holder en intervensjon på vegne av sivil samfunnet under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Dette er eit svært viktig argument, for kvifor skal dei som ikkje møter konsekvensane av sine beslutningar i det heile tatt vere i førarsetet når desse beslutningane vert tenke?

Vidare er det også eit argument at vi er unge og vi er idealistiske. Vi belagar oss på forskning og ikkje politikk når vi set krav til framtida vår. Vi jobbar for å få fram vitenskap og for at det ikkje berre skal bli gode løysingar for dei som lever i dag, men og dei som kjem etter oss, vi jobbar mot ei bærekraftig utvikling.  I tillegg jobbar dei fleste av oss heilt gratis, altså har vi ikkje ein økonomisk agenda i bakhand. Vi tek ikkje omsyn til at store selskap ynskjer å tene meir og vi tek ikkje omsyn til at politikarar berre tenkjer fram til neste val, altså fire år om gongen. Vi ser på levestandard og på utvikling, vi forsøker å putte ting i perspektiv og vi forsøker å inkludere stemmer og synspunkt som ikkje alltid har mulighet til å rope like høgt som oss.

Det er her arbeidet vi no driver med i Spire kjem inn i bilete. Vi er no i gang med å nok ein gong søke støtte for at ikkje berre norsk og nordisk og vestleg ungdom skal delta på klimatoppmøte, men og for at ungdom frå alle stader i verda i større grad skal ta del i dette svære maskineriet som avgjer vår felles framtid. Det er desse ungdomane som i størst grad kjenner på kroppen dei utfordringane klimaendringar fører til.  I tillegg er det dei som lever i land der styresmakter ikkje alltid når ut til dei som treng det mest.

Aksjon om Robin Hood skatten under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Aksjon om Robin Hood skatten under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

På fjorårets klimatoppmøte blei ungdomsdeltaking på klimatoppmøtet samalikna med ungdomsdeltaking på fotball cupar, som til dømes Norway cup. Det er fantastisk at ungdom frå forskjellige stader i verda får støtta reise og opphald for å delta på norwaycup, men det er heilt uforståelig for meg at dette blir sett på som ein selvfølge medan ungdomsdeltaking på klimatoppmøte blir sett på som noko som vi kanskje burde støtte, men at det ikkje er så sentralt.

Problema er store og komplekse og løysinga er ikkje lett, men det skulle i mine auge bety at inkludering av dei som blir hardast ramma er dess meir sentral. Spire er lukeleg for å vere med i prosessen der fleir blir høyrd i ei så viktig sak som klimaproblematikken, det er kult at ungdom blir med og det er kjempe kjekt å sjå korleis slike muligheiter blomstrar til vidare engasjement hjå dei som får muligheten til å delta.

Dersom du synes dette er interessant, så ta gjerne kontakt (kineispire@gmail.com)! Vi i klimautvalet er på jakt etter fleir engasjerte sjeler som har litt tid til å vere med på eit svært inspirerande arbeid!

Møte i ungdomsgruppa for finans under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Møte i ungdomsgruppa for finans under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Qatars første lovlige demonstrasjon i moderne tid under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Qatars første lovlige demonstrasjon i moderne tid under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Ungdommen sa nei takk til en dårlig avtale under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Ungdommen sa nei takk til en dårlig avtale under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

– Skriven av Kine Gjerstad Eide, klimautvalgskoordinator

TRondheim2

Informasjonsmøte i Trondheim. Foto: Spire

Medlemsjakt og fiskekampanje

Vi startet høstsemesteret med et informasjonsmøte på Antikvariatet for å lokke flere medlemmer til vårt lille lokallag. Vi fikk besøk av organisatorisk nestleder, Kine Gjerstad Eide, som kom og serverte en inSPIRErende presentasjon om Spire + quiz.

Quiz på informasjonsmøte er bra! Foto: Spire

Quiz ble det også Foto: Spire

Bare et par uker senere kom flere Spirer på besøk sørfra. Hanne Margrete Johnsen, Oda Sund og zambiske Shuko Musemangezhi fra samarbeidsorganisasjonen vår, YEN (Youth Environment Network) kom i anledning høstens fiskekampanje for en mer bærekraftig fordeling av verdens fiskeressurser.

Kampanjefolk på tur! Foto: Spire

Viktig å være beredt med redningsvest når man skal spankulere rundt på Ravnkloa! Foto: Spire

Bonde fra Kenya på besøk

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kaldt i nord! Foto: Spire

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kjølig i nord! Foto: Spire

I November fikk vi storfint besøk av filmstjerna Kisulu Musya fra Kenya. Vi arrangerte et kveldseminar hvor vi viste dokumentarfilmen om hverdagen hans som småbonde i Kenya og om hvordan hans familie er blitt påvirket av klimaendringene.

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Kisulu fortalte engasjert om de lokale prosjekter han tok del i og viktigheten av at vi alle bør være små endringsaktører. Her pekte han blant annet på eksempel som å plante flere trær i hjemlandet, i rette Kenyansk ånd (les Wangari Maathai). Professor og klimaekspert Haakon Lein var også invitert som innleder og poengterte at man blant annet burde ha en holistisk tilnærming i arbeidet med å møte klimautfordringene.

Kisulu fikk guida tur i Trondheim by hvor Nidarosdomen var et must. Selv om han ikke har hatt allverdens av bytramper-erfaring (første gang han var i en storby var da han søkte om visum i Nairobi) ville han aller helst dra ut av byen og se på gårdene i området.

Erfaringer fra Guatemala
I november fikk to Spirer, Linda og Veronica reise til Guatemala gjennom Spire og Utviklingsfondet. I januar var de begge på plass i Trondheim for å fortelle om deres erfaringer fra turen, og de viste bilder og film.

trondheim

Presentasjon av film. Foto: Spire

TRondheim6

Interesserte Spirer! Foto: Spire

De kunne fortelle om deres møte med den lokale ungdomsorganisasjonen CDF, Con un Derecho a un Futoro ( With the right to a future) og hvordan de arbeider for å imøtekomme de klimautfordringene som deres lokalsamfunn står ovenfor. De fortalte også om deres møter med ulike lokalsamfunn i Guatemala som er preget av hvordan få store bedrifter kjøper opp store landområder for å dyrke sukkerør og afrikansk palme. Dette har ført til at mange lokale bønder har mistet deres landområder og muligheten til å dyrke blant annet mais, som er den viktigste matkilden i landet. En annen sentral konsekvens er den store vannmangelen, ettersom de store plantasjene nærmest krever alt det vannet som finnes i lokalsamfunnene. Møtet som tok sted på Annas kafe ble en trivelig erfaringsutveksling og en fin måte for de oppmøtte å lære mer om temaer som Spire og Utviklingsfondet arbeider med.

Middagskos og framtidsprat

Fredag 18. januar hadde vi en hyggelig samling av forskjellige folk hjemme hos Helle. Anledningen var åpningen av vårkampanjen om oppretting av et Framtidsombud, og kampanjeleder Siv Maren kom togende opp fra Oslo for å hjelpe oss i gang.

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Vi spiste indisk-nepalsk inspirert middag (bestående av spinat, linser, tomat med forskjellige krydder, tomatsaus, ris og papadam). Etterpå drakk vi chai-te og spiste hjemmelaga sjokoladekuler til dessert. Det ble en lang og inspirerende samtale rundt bordet, og en fin start på kampanjen. Nå jobbes det for fullt for å få i gang et framtidsombud!

Grønn kokkelering
Denne uken var vi på besøk hos studentlaget til Framtiden i Våre Hender for å diskutere flere spennende samarbeid framover. Etter møtet fikk vi bli med på å lage et helaftens vegetarmåltid som de arrangerer første onsdag hver måned. På menyen var det ei smaksbombe av ei indisk
gryte med Nan-brød og tilslørte bondepiker til dessert. Likandes gjeng disse FiVH´erne!

Blir så ivrig at man går i gang med å kjevle oppskriften med det samme. Foto: Spire

Jadda, oppskriften måttes vist litt kjevles den og. Ikke lett å holde kontroll på det man driver med når det er en fotograf til stede   Foto: Spire

God, grønn mat, kule folk og en bra kveld! Foto: Spire

Tre stk for å røre i gryta. Må være såpass! Foto: Spire

ISFiT-oppdrag

Vi fikk forespørsel fra ISFiT (International Student Festival in Trondheim) om å være med på å arrangere et opplegg om GMO på deres Food Workshop 12. februar for deltakere fra hele verden.     Med 2 timer til rådighet for å åpne møtet inviterte vi to GMO-eksperter for å holde innledende foredrag.Deretter arrangerte vi en lek hvor studentene skulle å ta stilling til forskjellige kontroversielle utsagn rundt GMO. Feks «GMO is the solution to combat world hunger». Her skulle de plassere seg på en skala i rommet avhengig av hvor enig de var i utsagnet. Det var svært engasjerte studenter og det førte til en fruktig og interessant diskusjon, med flere tilfeller av studenter som endret standpunkt underveis. Morsom og smart gjeng.

2013-02-12 12.28.32

Gagnam-style vakke «soo last year» den dagen. Foto: Spire

2013-02-12 11.26.34

Diskusjon med både armer og ord. Foto: Spire

Erfaringer fra klimatoppmøtet i Qatar

Mette fra Spire og Ingrid fra Changemaker ble invitert (/inviterte seg selv) av FN-studentene til å fortelle om sine erfaringer under klimatoppmøtet i Qatar som var rett før jul. Det ble vist filmklipp og de forsøkte av beste evne å forklare hvordan systemet henger sammen.

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Her var det møte med Miljøvernministern. Changemaker-Ingrid og Silje fra Natur og ungdom satt nærmest. Foto: Spire

Changemaker-Ingrid
og NU-Silje i møte med Miljøvernministern Foto: Spire

 

Etter presentasjon ble det gruppearbeid og åpen diskusjon om hva vi kan gjøre for at framtidige klimaforhandlinger skal bli mer ambisiøse. Aktiv gjeng og musikk i ørene for en lærer å se at nesten alle i rommet tok ordet. Gikk du glipp av dette? Ikke nøl med å ta kontakt, vi planlegger en foredragsturne utover semesteret.

20130211_190709

Mange gode ideer blant denne gjengen. Foto: FN-Studentene

Cafe NordSør

Her i Trondheim har vi en paraply-organisasjon for studentorganisasjoner som jobber med Nord/Sør problematikk, derav navnet Café NordSør. Her arrangerer medlemsorganisasjonene små debattmøter som alle kan være med på. Spire har fått æren av å arrangere et av vårens møter, hvor tema vil være om hvordan man kan sikre et bærekraftig matforbruk i en verden der levestandarden stadig øker. Arrangementet vil være på Coffee Annan, 18 april. Kom kom!

Annet samarbeid                                                                                                                                         Utover våren tenker vi også å bli med i et samarbeid med andre studentorganisasjoner om å jobbe for et bedre avfallssystem på NTNU. Ellers har vi engasjert oss i Klimavalg 2013 som er et nettverk med 52 andre organisasjoner som ønsker å sette klima høyt oppe på agendaen ved årets stortingsvalg. Til slutt, har vi slengt oss på LoVeSe-kampanjen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Bli med på vardebrenning på Ladehammeren 23 februar kl 18.

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Join oss gjerne! 

Vi har pleid å holde de fleste av møtene våre på Annas Kafe (Bakklandet). En ildsjel-kafe som lager deillig hjemmelaget vegan- og vegetarmat basert på lokale-, økologiske- og fairtradeproduserte råvarer. Vi har nå endret fast møtetid til mandager 17.30, grunnet at Annas Kafe er stengt på mandager blir møtestedet foreløpig flyttet til Cafe Ni Muser.

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Spire

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Annas Kafe

Ta kontakt på trondheim.spire@gmail.com om du kunne tenke deg å joine oss. Du er hjerlig velkommen 🙂

– Skrevet av en gjeng fra lokallaget i Trondheim:
Hans Inge Alander
Helle Aune Brastein
Linda Melling Øiehaug
Ruth Coates
Mette Bjørnsdatter Hafskjold

Det er få dager igjen av klimaforhandlingene i Doha. Det går tregt og mye arbeid gjenstår. Spire tok en prat med Evans Tembo fra organisasjonen Youth Environmental Network Zambia for å høre hva afrikansk ungdom synes om forhandlingene. Evans er ungdomsrepresentant i den Zambiske delegasjonen og følger forhandlingene om Kyoto-avtalen.

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Kyoto-avtalen må redde Afrika

I dag starter ministersamtaler om neste periode av Kyoto-avtalen. Evans Tembo synes det er en god nyhet at Norges miljøvernminister Bård Vegar Solhjell skal lede disse møtene.

 – Min beskjed til Solhjell er at han må trykke Afrika til sitt hjerte. Vi har bare et Afrika. Som det er på tide å redde! Norge har bidratt til tilpasning og utslippskutt i Afrika og nå synes jeg Solhjell skal lytte til de afrikanske kravene til Kyoto-avtalen, sier Evans.

 Afrika-gruppen krever at Kyoto-avtalen videreføres med en ny forpliktelsesperiode som starter 1. januar 2013. De ønsker at denne nye perioden skal vare fem år og at den nye globale avtalen som skal forhandles frem innen 2015 trer i kraft i 2017 når Kyotos andre periode er over.

– Innen 2017 vil vi ha ny kunnskap fra FNs Klimapanels femte hovedrapport. Denne kunnskapen kan vi best sette ut i live dersom nye globale avtalen starter i 2017. Ikke i 2020 som de fleste rike land ønsker.

Evans forteller at rike lands utslippskuttløfter for andre forpliktelsesperiode er for lave. De vil ikke sørge for at global gjennomsnittstemperatur ikke stiger mer enn 1,5 grader.

 – Rike land må levere mer ambisiøse løfter og det må ikke være lov å ta med overskuddskvoter fra første perioden over i den andre perioden, forteller Evans.

–  Det gir heller ingen mening at landene som ikke har utslippsmål vil kunne benytte seg av fleksibilitetsmekanismene, som klimakvoter, legger han til.

Forhandlingene om Kyoto-avtalen har gått trått. Den første forpliktelsesperioden går ut i år, så dersom det ikke enes om den neste perioden vil rike land ikke ha noen juridisk bindene utslippsforpliktelser de neste årene.

– Så langt er jeg veldig skuffet. Vi har ikke funnet løsninger på de substansielle elementene for den nye perioden. Jeg er redd for at det blir et gap hvor ingen rike land har noen utslippsforpliktelser, sier Evans.

Ingen klimapenger

På klimatoppmøtet i København i 2009 lovet rike land 30 milliarder dollar i innen 2013 til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land.

–  Afrikanske land er sjokkerte over at rike land nå hevder de har gitt alle disse pengene. I går stod de der og fortalte om penger vi har aldri sett. De fortalte til og med om overføringer til Zambia. Da satt representanter fra den Zambiske regjeringen og oss i sivilsamfunn der og skjønte ingen ting, forklarer Evans oppgitt.

–  Jeg beklager å si det så frekt, men de leker med oss, legger Evans til.

I København ble det også lovet at innen 2020 ville det skaffes til veie opp mot 100 milliarder dollar årlig til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. Evans forklarer at han er bekymret for om disse pengene først vil komme helt på slutten av 2020 og spør:

–  Hvordan skal vi tilgang til disse pengene årlig? De er helt nødvendige for å gjennomføre utslippskutt og klimatilpasningsprosjekter i Afrika.

Afrikansk lederskap

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

I fjor arrangerte afrikansk ungdom en klimakaravane i forkant av klimatoppmøtet i Durban. De spredde kunnskap om og engasjement for klimakampen hele veien fra Nairobi til Durban.

– Den gode nyheten er at oss unge i Afrika viser lederskap.  I dag skal vi overrekke et felles krav til alle de afrikanske ministerne. Det er viktig at de hører på oss, sier Evans.

I Zambia er 65 prosent av befolkningen under 35 år. Evans forklarer at unge i Zambia har blitt involvert i utviklingen av regjeringens posisjoner.

–  I dag snakket jeg med den zambiske miljøvernministeren. Han anerkjente det viktige arbeidet vi gjør i Youth Environmental Network Zambia og sa at regjeringen vil støtte unges kamp mot klimaendringene i Zambia, forteller Evans glad.

Youth Environmental Network Zambia er en av Spires partnerorganisasjoner. Les mer om utvekslingsprosjektet vi har sammen her.

Skrevet av Kari-Anne Isaksen, Klimautvalget i Spire.

Gira ungdomsrepresentanter på vei til Qatar. Foto: Spire

Gira ungdomsrepresentanter på vei til Qatar. Foto: Spire

Da er dagen her, 22 november 2012, og vi sitter på flyet ned til Doha, Qatar, Midtøsten. I 2 1/2 uke skal jeg og Kine representere Spire og følge klimaforhandlingene på nært hold. Kort oppsummert er Spires mål en verden hvor alle ressurser skal være fordelt på en bærekraftig og rettferdig måte. For noen kan det høres ut som dette er et mål som kan være i overkant.. idealistisk? utopisk? hårete?…hvor skal man starte? hvordan går man fram? For noen kan det være fristende å spørre; «Jaha, hva så om dere deltar på en fancy internasjonal klimakonferanse? Hva skal to småtasser som dere gjøre der uansett? Dere har vel ikke tilgang til forhandlingslokalene hvor de store avgjørelsene blir tatt, så hva er egentlig vitsen?»
Jo nå skal du høre….

Jeg har listet opp tre gode grunner til hvorfor jeg syntes det er veldig lurt av oss å være tilstede under årets klimaforhandlinger i Qatar:

 

1. Påvirkning

«Det skjer jo ingenting på disse klimaforhandlingene uansett? Det er jo bare prat. Når ikke en gang toppolitikerne gidder å høre på hverandre, hvorfor skal de da gidde å bry seg om ungdom som står og maser i lobbyen?»

Okay, klimaforhandlingene har ikke gått i ønskelig tempo de siste 20 årene. Det er blitt gjennomført kun en internasjonal forpliktelsesavtale, Kyotoprotokollen. Innsatsen har vært så som så. Målet med denne avtalen har vært  at de rikeste landene skal forplikte seg til å redusere sine klimagassutslipp i perioden 2008-2012 fra deres 1990-nivå, hvor Norge til og med har fått lov til å øke sine utslipp med 1%. Likevel har Norge økt(!) sine utslipp med 8%(!). Derfor kan man spørre seg, what’s the point? Jo poenget er, til tross for at man blir flauere over Norge enn en fjortis blir over sin egen mor, så har Kyotoavtalen gjort nytte for seg. Dersom man ser bort fra alternativet man har til å kunne overføre forpliktelsene sine til neste forpliktelsesperiode (det er harde bud i FN), kan man bøte på skaden gjennom noe som kalles for the Clean Development Mechanism. Og det er her nytten kommer inn. Her kan man i stedet velge å forplikte seg til å finansiere miljøvennlige prosjekter i utviklingsland. Det har allerede blitt etablert 5000 slike prosjekt, og da er det ikke vanskelig å tenke seg hvilke positive endringer dette fører med seg. Problemet med dette er likevel at CDM blir et verktøy for rike land til å kjøpe seg god samvittighet og kan føre til at man  mister fokuset på å kutte egne utslipp.
CDM er et av flere eksempel på at, joda, det skjer ting på klimaforhandlingene, vår rolle her blir å presse på at det skal skje mer og i et mye raskere tempo. CDM bør forbedres og ikke være et alternativ til egen utslippsreduksjon, men et tillegg. Mer om våre posisjoner for årets klimatoppmøte kan du lese her.

Nå sørger klimaforhandlingene for at vi ikke har skutt oss selv i leggen riktig enda, men om det skal fortsette i dette tempoet er det bare å brette opp buksa, pusse hagla og gjøre seg klar.
Dersom det ikke hadde vært noen som oss til stede under forhandlingene, ingen til å være en stemme for ungdomsgenerasjonen, ja da ville kanskje ikke forhandlerne følt viktigheten så nært på kroppen. Vi vil også kunne være der som en stemme for de fattigste landene og de små øystatene som ikke er like mannsterke under forhandlingene. Ved å representere sivilsamfunnet vil det være lettere for oss å stille de kravene som kan virke radikale i dag, men som vil være realistiske i morgen.

Her er et bevis på at ungdom har påvrirkningskraft. Under klimaforhandlingene i Cancun spilte Spire en stor rolle i å få gjennom et forslag til en COP-bestemmelse som skal sikre utdanning, ungdomsdeltagelse og bevissthet om klimaendringene.

 

2. Ringvirkning

«Spiller det egentlig så stor rolle om jeg bruker aluminiumsfolie som matpakkepapir? Hva hjelper det om lille meg kjører elbil når det er alt kjøttet folk har i seg som står for rundt 18 prosent av klimagassutslippene?»

Det er det som er så fint med mote og trend, man kopierer hverandre. Derfor, vil det være en god sjanse for at dersom du gjør det til en mote å gjøre små klimavennlige endringene i hverdagen, kan ringvirkningene føre til at en lillesøster eller beundrer, bevisst (eller ubevisst) begynner å gjøre det samme som deg.

På samme måte ser jeg de positive ringvirkningene av at vi er tilstede under klimaforhandlingene. Selv er jeg nylig utdannet geografi- og samfunnskunnskapslærer, og det å kunne delta på dette vil være en erfaring som vil gi meg et rikt utbytte i mine framtidige klasserom. Ikke bare vil denne opplevelsen kunne bidra til et «Believe me, I`ve been there» – perspektiv, forhåpentligvis vil det kunne motivere mine framtidige skoleelever til selv å engasjere seg i globale og lokale samfunnsspørsmål.

Jeg kunne for eksempel ikke ha startet min framtidige ringvirkning hos mine kommende elever dersom det ikke hadde vært for at Kine ringvirka (kan man si det?) meg. For tre måneder siden ringte hun meg og sa «Mette! Du bor i Trondheim no, sant? Kan`kje du være en liten eengel, og bare hjelpe oss litt med å få fikse et lite lokalee, sånn at vi kan bare holde et lite infomøtee, om Spiree, slik at vi kan få nokre fleire medlemmaar der oppe, i lokaallaget?». «Seff. Kan æ sikkert fikse.» Og da var det gjort. Og her sitter jeg plutselig. På vei til Qatar. For å være tilstede under United Nations Framework Convention for Climate Change. For å drive lobbyvirksomhet. Kanskje noen som leser dette tenker «jeg har jo egentlig tenkt en stund på at jeg har lyst til å gjøre mer, men vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det virker litt skummelt, men Spire sender en fersking nedover, for å lære, og påvirke, kanskje jeg bare skulle tatt kontakt med Spire…?» og DER(!) fikk vi ringvirka en til, som igjen tar med seg venninna si, osv. osv.…

 

3. Egen vinning

«Saaannsynlig at du liksom baaaare gjør det fordi du liksom skal være så snill og god, og bare vil alt godt for alt og alle i hele verden, og særlig få meg til å tro at du seriøst har et hjerte av rosa sukkerspinn?»

Okay, vi må nok tilstå, det er ikke kun altruismen som styrer oss, vi er nok litt egosentriske også. Ikke bare vil denne muligheten bidra til at vi bli mer opplyst, og smartere, vi vil få flere internasjonale venner, bygge nettverk, og få en fetere CV. Vi kommer helt sikkert til å få oppleve noe som er så annerledes, eller så pinlig, at vi får noen gode historier av det. Og kanskje kommer vi til å få utbytte av dette helt frem til den dagen hvor vi vil irritere barnebarna våre grønne over at vi skal skvise inn i hver eneste familiemiddag «Da jeeeeij var på det store iiinternasjunaale klimatøppmøtet i Qataaar….» (leses med Flettfrid Andrésen – stemme). Og dersom ikke det vil være tilfelle, men at barnebarna våre heller er grønne av andre årsaker, og de i stedet blir helt røde av en eitrendes forbannelse over at vår generasjon kunne være så ignorante og trangsynte som tillot den misforståtte oppfatningen om at økonomien er nødt til å kjøre over vitenskapen for at den skal fungere, selv om vi i 2012 hadde tilgang til 13,950 vitenskapsartikler som bekreftet klimaendringene, dets fatale konsekvenser, OG tilbydde økonomiske modeller og teorier som viste hvordan innføring av en grønn økonomi fint kan la seg gjøre. Vel da kan vi ha muligheten til å likevel forsvare oss selv med at; «Vel ikke kom å klag til meeeeij over at min generasjon ikke maktet å gjøre sine plikter, fordi da jeeeeij var på det store iinternasjunaale klimatøppmøtet i Qataaar….».

La oss håpe vi slipper å ta den sistnevnte versjonen når den tid kommer, men at vi heller vil være den besteforeldregenerasjonen som sitter med barnebarna på fanget og for søttentusendegang må fortelle om da vi var med på å styre skuta i riktig retning, mot en mer rettferdig og bærekraftig verden, «ja nuuuuu skal du få høre….».

 

– Mette Bjørnsdatter Hafskjold (Trondheim lokallag)

 

P.s. Til tross for at vi har vært litt pinlig berørt over hva Norge har oppnådd av en egen utslippsreduksjon så langt, kommer vi til å heie på Norge under forhandlingene. Kanskje blir Norge vår tids superhelter? 

Neste side »