Uncategorized


Diamantino

Det var tredje dag på feltarbeid for soyakampanjen til Spire, og vi ville ut fra byen til rurale områder for å finne soyaproduksjon. Produksjonen her i Mato Grosso som er så sentral for norsk kjøttproduksjon, men som vi enda ikke kunne mye om. Valget for utferden falt på den lille byen Diamantino. Diamantino er et av de stedene som har produsert soya til det norske markedet. På leit etter opprinnelsen til den soyaen og konsekvensene produksjonen skaper for miljø og lokalsamfunn, var dette et naturlig reisemål. På busstasjonen i Cuiabá blir de lettere forfjamset over de tre jentene som skal på dagstur. Hva skal vi i Diamantino? Vi vil ikke røpe for mye og holder kortene tett til brystet, men vi sitter igjen med andre spørsmål. Hvorfor går det ikke flere busser? Er det ikke noen som bor der? Dagens tidlige buss har allerede kjørt, og redningen vår blir taxisjåfør Osvald som lover å ta oss med til Diamantino og hjem igjen. Fra forsetet i taxien frisker jeg, Aurora, opp portugisisken min og samtidig får vi en førsteklasses guide for turen. Fornøyde og spente suser vi ut av byen mot soyaland.

Spire på feltarbeid i Brasil

Osvald tror fortsatt vi er turister og viser ivrig fram den brasilianske savannen, cerradoen. ”Her er det ingenting,” sier han og bekrefter dermed det puslete ryktet til dette biomet. På tross av et rikt biologisk mangfold med over 10 000 plantearter og en rekke ulike dyr, blir ikke skogen og faunaen her verdsatt. For meg står biomet fram som en herlig blanding av palmer, busker og trær, noen med knallgule blader. Ifølge myndighetene er cerradoen lite produktiv og arealet kan med fordel brukes til ekstensivt jordbruk, for eksempel soya. Vi ser rundt oss, er det soya her? Ingen soya forløpig. Da vi er kommet opp på det vakre fjellplatået, chapadaen, ser Nora og Maria på kartet i baksetet. Det er noe som skurrer. Vi er på vei mot øst, mens Diamantino ligger i nord-vest. Osvald banner kraftig og snur.

Spire på feltarbeid i Brasil

Det er tett mellom bilene og innimellom kniper det i magen, men Osvald kjører pent.

Forbi oss suser tunge lastebiler. Vi har beveget oss bort fra turistveien og over i industritrafikken. De store avlinger fra jordbruket blir fraktet fra bygda mot byen. På jordene rundt oss blir det produsert mais og soya, en sort per sesong. Vi blir lettere skuffet da vi skjønner at det fortsatt er maissesong og ingen soyaspirer å se. Likevel gir landskapet inntrykk. Jordene strekker seg nakne ut mot horisonten. I motsetning til cerradoen vi kjørte forbi tidligere ser vi ingen fugler og mangfoldet av planter er fraværende. Etter noen mil slår det meg at jeg ikke har sett en eneste gård, kun en traktor som sprøytet i det fjerne.

Spire på feltarbeid i Brasil

”Nå er vi her,” sier Osvald og er tydelig lettet. Det ble en ekstra lang dag for ham. I Brasils tredje største delstat er avstandene store, særlig når du tar en omvei på 20 mil. Vi ser oss rundt. Den Diamantino vi finner er et veikryss, et par restauranter, industrianlegg med store siloer, lager og parkeringsplasser fylt med enda flere lastebiler. Heller ikke her ser vi bebyggelse. Det er ikke rart det går få busser hit, tenker jeg. Senere finner vi ut at det bor nærmere 20 000 mennesker i Diamantino. Hvor sentrum befinner seg og hvordan innbyggerne livnærer seg forblir en gåte. Det vi så var at svært få bor i nærheten av den dyrka jorda, produksjonen var sterkt industrialisert og preget av store jordbruksselskaper, agrobusiness.

Store, lovende reklameskilt pryder byen.

Store, lovende reklameskilt pryder byen.

Vi føler oss litt malplassert der vi kjører mellom industritrafikken og de store lagrene. Vi vil gjerne ha med noen gode bilder hjem til forbrukerne i Norge. Hele 57 % av proteinkildene brukt i norsk dyrefôr kommer fra soyabønner ifølge den nylig publiserte rapporten ”From Brazilian Field to Norwegian Farms” av Framtiden i våre hender, Regnskogfondet og Kirkens Nødhjelp. Rapporten viser dessuten at store deler av importen kommer fra Mato Grosso, blant annet fra Diamantino. De nakne jordene og de store lagrene i Diamantino føles fjernt fra norsk jordbruk. Til og med taxisjåfør Osvald rister oppgitt på hodet når vi forteller om soyaforbruket i norsk jordbruk. Han visste ikke engang at kyr kunne spise soya. De brasilianske kyrne lever for det meste på gress og mais, mens soyabønnene som produseres rett ved sendes til de fjerne slektningene i nord og øst.

Spire på feltarbeid i Brasil

Disse kuene spiser garantert ikke soya.

Gatelyktene tennes og solen daler bak de store siloene. Vi har en lang vei tilbake til Cuiabá. Før vi vender tilbake mot byen, får vi knipset noen bilder av dagens helt. Fra å være en noe forknytt mann har Osvald blitt vår beste allierte, vår lokale agent som stopper i veikanten for å ta foto og trykker ned gassen før vi blir oppdaget. Vamos! Vi hopper inn i bilen og kjører av gårde, litt saktere denne gangen.

Spire på feltarbeid i Brasil

 

Skrevet av: Aurora

Hvem sier at dagens unge ikke er engasjerte? De har i hvert fall ikke møtt de frivillige i Operasjon Dagsverk.

Hvem sier at dagens unge ikke er engasjerte? De har i hvert fall ikke møtt de frivillige i Operasjon Dagsverk.

I 2014 er det Spires moderorganisasjon Utviklingsfondet som har blitt tildelt Operasjon Dagsverk, og Spire skal hjelpe til. Vi i Spire har et spesielt forhold til OD fordi Spire ble startet som et resultat av at Utviklingsfondet hadde OD i 2003. Ungdomsengasjementet som vokste fram da var utgangspunktet vårt, og engasjementet har vokst seg til å bli en landsdekkende og kunnskapsrik organisasjon. Det er derfor veldig morsomt for oss å kunne hjelpe til med utformingen og gjennomføringen av årets OD-prosjekt.

Denne uken samlet OD-frivillige fra hele landet seg på Hadeland for å ha skoleringsseminar. Her holdt både Utviklingsfondet og Spire foredrag. Mens Utviklingsfondet presenterte årets OD-foredrag og snakket om prosjektene OD skal gå til, holdt jeg foredrag om aktivisme og hva vi som enkeltpersoner og organisasjoner kan gjøre for å skape endring. I løpet av foredraget fikk alle i oppgave å utforme Spires kommende kampanje i grupper. Det kom mange kule og engasjerende forslag til aktiviteter! Her var det mange vordende spirer, og jeg håper at OD kan være en kanal for unge engasjerte til å oppdage Spire som en arena for å få utløp for sitt engasjement. OD handler jo om å bidra til en mer rettferdig verden, akkurat slik som Spire.

_DSC1742

Cathy fra Young Women can do it fortalte om hvordan det er å være jente i Malawi. Jenter må ofte jobbe mye mer enn gutter, og blir giftet bort før de får gjort ferdig skolegangen sin.

På høstseminaret kom det også gjester fra Etiopia og Malawi, landene årets prosjekter gjennomføres i. Representanter fra Spires samarbeidspartner Network for Youth Development (NfYD) og Young Women Can do it (et likestillingstiltak Spire var involvert i å starte) kom og fortalte om hvordan det var å være ung i Malawi. Det var veldig inspirerende å høre om deres hverdag og om alt de som unge får til i hjemlandet sitt. Ikke minst ble vi minnet på viktigheten av arbeidet de gjør, og at kampen for utdanning og likestilling mellom gutter og jenter på langt nær er vunnet. Jeg håper vi i Spire snart kan få til et nytt internasjonalt prosjekt hvor vi kan reise og besøke OD-prosjektene og lære av alt det våre partnerorganisasjoner jobber med.

OD-elever er glade i å danse, og fellesdansene ble satt stor pris på av gjestene fra Etiopia og Malawi. Alle bilder: Mari Gjengedal

OD-elever er glade i å danse, og fellesdansene ble satt stor pris på av gjestene fra Etiopia og Malawi. Alle bilder: Mari Gjengedal

I oktober skal skoler rundt omkring i hele landet lære mer om prosjektene og om viktige utviklingsspørsmål, og 30. oktober går selve OD-dagen av stabelen. Jeg håper mange skoler deltar i aksjonen, og ikke minst: at mange lar OD være starten på et langt liv som engasjert aktivist! Vi i Spire er i hvert fall veldig klare for å ta imot alle som vil gjøre noe for å endre verden 🙂

 – Mari Gjengedal, leder for Spire

Sist uke onsdag den 14.05,  hadde handelsutvalget i Spire debatt i lillesalen på Chateau Neuf. Bakgrunnen for debatten er utenriksminister Børge Brende og regjeringens ord om at økt frihandel, investeringer og privat næringsvirksomhet er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Videre ble det debattert om regjeringens plattform som skal arbeide for mer frihandel med utviklede land og inngå innvesteringsbeskyttelsesavtale der det er mulig. I panelet satt Helene Bank fra Handelskampanjen, Trine Radmann fra NHO og statssekretær Morten Høglund fra UD.

Bilde 1

Leder i Spire Mari Gjengedal var ordstyrer under debatten.

Bilde 2

Paneldeltakerne: Helene Bank fra Handelskampanjen, Trine Radmann fra NHO og Morten Høglund fra UD. I begynnelsen ble det stilt spørsmål om hvorvidt økt handel kan føre til utvikling og hvilke premisser utviklingsland har i dette?

Bilde 3

Statssekretær Morten Høglund fra UD mente veien for utviklingsland er et velfungerende næringsliv som reinvesterer i ny virksomhet. Han mener at norsk næringsliv kan bidra og at det er viktigst å stimulere til at lavinntektsland kan utvikles til mellominntektsland. Videre presiserer han at handel uten rammer kan bli feil, og at man må se handelen mellom utviklingsland og land i nord i sammenheng. Men hvordan er premissene for utviklingsland når Norge eller andre land i nord skal gjøre investeringer der?

Bilde 4

Trine Radmann fra NHO mener investeringer skaper vekst og at det er en vinn-vinn situasjon i handel mellom Norge og andre utviklingsland. Handel vil føre til utvikling, og mener yrkesrettet utdanning i næringslivet er bra. Uten handelsavtaler ville færre bedrifter investert og mener de legger til rette for at en slik utvikling med vekst kan skje.

Bilde 5

Helene Bank fra Handelskampanjen mener derimot at antakelser om at handel mellom Norge og utviklingsland skaper en vinn-vinn situasjon er unyanserte. Hun mener NHO og regjeringen heller bør innrømme at det er norske interesser som skal bevares, framfor å hevde det er en vinn-vinn situasjon. Premissene for utviklingsland er ikke de samme som for Norge, og hun mener en politikk med frihandel som sier at man ikke kan bruke lokale selskaper begrenser man utviklingslands muligheter for egen utvikling. Det samme gjelder det at rike land har krav på at utviklingsland ikke kan ha eksportrestriksjoner, noe mange rike land gjorde i begynnelsen i sin utvikling. Blant annet er norsk petroleumsforvalting et godt eksempel på dette.

Bilde 6

Videre spurte ordstyrer om vi fratar andre land muligheten til å beskytte egen industri i utviklingsøyemed. Høglund startet med at regjeringen ikke vil ha en politikk basert på ren frihandelsteori, men en friere handel. Videre mente han at når andre land ønsker gjensidige avtaler ser han på det som vinn-vinn for begge parter og at det er en forutsetning at land kan ivareta sine egne interesser. Bank svarte med at investeringsavtaler kan føre til gode ting for begge parter, men at NHO og regjeringen burde si at investeringsavtaler handler om å støtte interessene til store norske selskaper som Telenor og Yara. Hun mener også BITS (bilaterale investeringsavtaler) avregulerer områder som burde reguleres.

Bilde 7

Et tema som gikk igjen var den manglende åpenheten rundt norske frihandelsavtaler. Handelsavtalen med Colombia er den første EFTA frihandelsavtalen som har blitt sendt ut på åpen høring i Stortinget. Regjeringen jobber med en ny modellavtale for bilaterale investeringsavtaler (BITs). En fra salen utfordret Morten Høglund og regjeringen til å være mer åpne i arbeidet med denne avtalen, og ikke stenge ut sivilsamfunn slik det har blitt gjort så langt.

Til slutt kan vi konkludere med at vi hadde en god debatt med veldig dyktige paneldeltakere. Det var delte meninger om hvorvidt frihandel, investeringer og privat næringsvirksomhet kan føre til redusert fattigdom og utvikling. Alle i panelet er enige om at det trengs rammer rundt handel mellom land, mens det var uenigheter for hva slags premisser mange utviklingsland har. Helene Bank fra Handelskampanjen beskrev hvordan det har blitt gjort nye investeringer i mange afrikanske og asiatiske land og det har blitt skapt lite jobber. Dette ser man i gruvedrift i mange afrikanske land og at det brukes billig arbeidskraft i Asia. Hun avsluttet med å stille spørsmål ved hvor stort politisk handlingsrom stater har slik at de kan sørge for egen utvikling.

Mariel N. Sand Nwosu, Handelsutvalget i Spire

Vi hører det gang på gang: Klimaendringene er vår tids største utfordring. Naturressursene brukes over verdens bærekapasitet. Arter utryddes. Vi er på vei mot den sikre katastrofe.

Informasjon om verdens tilstand skyter mot oss fra alle kanter. Det er ikke vanskelig å holde seg oppdatert om man ønsker det. Samtidig har vi det jo så godt her i Norge. Det er så lett å lene seg tilbake og ikke forholde seg til hva som der ute.

Hvis ikke vi, hvem?
Det slår meg at vår generasjon er blant de mest opplyste og kunnskapsrike noensinne. Vi lever i et høyteknologisk samfunn med gode livsbetingelser og høy utdannelse. I tillegg er vi i Norge blant de mest politisk bemidlede i verden. Hvem som helst kan delta i samfunnsdebatten, velge politikere, engasjere seg og prøve å påvirke samfunnet til det bedre.  Så hvorfor har vi ikke en sterk folkelig miljøbevegelse? Hvorfor har vi ikke allerede avviklet oljeindustrien? Hvorfor er ikke all maten vi spiser produsert på en bærekraftig måte? Hvorfor har ikke miljøvennlig transport og et sterkt kollektivnettverk danket ut privatbilismen for lenge siden?

Har vi det for godt til å engasjere oss? Kanskje. Kanskje har også Facebook og internettets tidsalder lurt oss til å tro at verden kan endres ved å sitte i lenestolen og trykke ”like” på miljøaktivistiske poster i ny og ne. Kanskje har vi blitt blasert. Eller kanskje tror vi at det er politikernes ansvar å fikse biffen.

Vel, her kommer en realitetsorientering: verden reddes ikke av likes på Facebook. Og politikerne kommer ikke til å løfte en finger så lenge ikke folket selv sier ifra at verden faktisk er verdt å bry seg om.

Er du blant flertallet som venter på at noen andre skal redde verden for deg? Da er det på tide å få ut fingern og gjøre noe selv. Foto: Electron/Wikimedia

Er du blant flertallet som venter på at noen andre skal redde verden for deg? Da er det på tide å få ut fingern og gjøre noe selv, sier Mari Gjengedal. Foto: Electron/Wikimedia

Hvordan kan man si ifra, som en vanlig person uten spesielt mye tid i hverdagen til å drive politisk aktivisme? Jo, man samler seg med andre. Man melder seg inn i organisasjoner som jobber for de bra tingene. Det er sånn man påvirker politikken og får til endringer.

1% miljøoppslutning
Jeg fikk høre at rundt 50-60 000 av den norske befolkningen er medlem i miljøorganisasjoner. Rundt regnet utgjør dette ca 1 % av den norske befolkning. Nå er det sant at man ikke er avhengig av 100 % oppslutning for å klare å gjøre store endringer, men… en prosent? EEEN prosent? Det er ikke akkurat til å rope hurra for. Og jeg tenker, er det rart at framskrittene ikke kommer fort nok? Er det rart at vi ikke har fått på plass en sterk internasjonal klimaavtale enda? Når vi, i verdens rikeste land, ikke en gang klarer å ta steget og vise littegrann støtte overfor de folkene som faktisk prøver å gjøre noe bra på vegne av mennesker og miljø? Ideelt sett burde så klart 100 % av befolkningen skjønne at naturen og klimaet er noe som angår oss alle. Men selv om man skal være realistisk, burde man forvente langt høyere tall enn 1 %. 1 % er faktisk bare flaut.

Våkn opp!
Hallo! Tiltaksløshet er ikke et akseptabelt handlingsalternativ, gitt vår kunnskap og vårt handlingsrom. Er du blant den overveldende majoriteten som sitter og venter på at noen andre skal redde verden for deg? Vel, det skjer ikke. Gjør det sjøl. Få ut fingeren.

Gjør et stykke aktivt redde-verden-arbeid i dag: ta opp telefonen din og send ”Spire” og din epostadresse til 2434. Da støtter du Spires arbeid med 50 kroner og blir medlem. Eller finn en annen organisasjon du syns gjør noe bra. Helt greit det også. Men TA ET STANDPUNKT DA VEL!

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

Helgen 21.-23. februar la en gjeng spirer ut på eventyr. Destinasjonen var Blåhaughytta i Oslos østmark. Plan: en helg full av kunnskapspåfyll, sosialisering, inspirasjon og kjekke folk.

Hvert semester har Spire hyttetur, hvor alle medlemmer kan delta. Disse seminarene er selvfølgelig ment som en hyggelig sosial aktivitet hvor folk i Spire kan bli bedre kjent med hverandre, men det er også et viktig sted for å lære om temaer Spire jobber med og ikke minst diskutere hvilken politikk vi syns Spire skal stå for.

Fredag ettermiddag gikk avreisen fra Oslo S. Etter en liten busstur og en bedagelig spasertur, kom vi fram til hytten. Men vent – hvor var nøkkelen? Nei, den hadde kokkene, som fremdeles var i butikken for å handle mat. Det ble dermed en uplanlagt ekstra time i kulden, men hva gjør vel det? Vi spirer vet å sette pris på skog, mark og uforurenset luft, og holder humøret oppe så lenge vi kan underholde hverandre.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Fredag kveld gikk med til å høre om Framtidsombudkampanjen, spise deilig vegetartaco (følg med på bloggen for eget innlegg med matoppskriftene!), og bli bedre kjent med hverandre. På hytteturen var både medlemmer fra Ås og Trondheim lokallag, aktive fra alle de fem forskjellige utvalgene sentralt (klima, mat, handel, internasjonalt og kampanjen), pluss noen spesielle gjester som var kommet hele veien fra Sund folkehøyskole!

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Folka fra framtidsombudkampanjen snakket om hva de hadde gjort hittil, og giret alle opp med planene sine for kampanjeperioden. Det blir blant annet kick-off på Kulturhuset i Oslo onsdag 26. mars, og et spennende stunt utenfor Stortinget den 2. april. Hva vi skal gjøre der er foreløpig hemmelig, men alle som vil bidra til å hjelpe politikerne å skjønne hvorfor de bør etablere et framtidsombud, bør sette av dagen! Følg med på nettsidene og facebooksiden vår for å holde deg oppdatert. Mens du venter på kampanjen, kan du signere oppropet for å få etablert et framtidsombud 🙂

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Lørdagen var fullspekket av mange superinteressante foredrag! Sven fra Greenpeace kom og snakket om sivil ulydighet, Elna fra klimautvalget lærte oss mye om masteroppgavetemaet sitt: REDD+, våre eminente gjester fra Sund folkehøyskole delte fra sine opplevelser som regnskogslinjeelever i Peru, Markus fra Bonde- og Småbrukarlaget snakket om hvordan landbruk og klima henger sammen, og alle utvalgene fortalte litt om temaene de jobber med for tiden.

Collage 2

Det var en utrolig lærerik dag som ga inspirasjon og ny kunnskap til alle, og vi diskuterte hvordan vi kan bruke kunnskapen videre. Skal for eksempel Spire utvikle våre egne politiske standpunkt på REDD+? Kan vi samarbeide med Sund folkehøyskole om urfolks rettigheter eller oljefondets investeringer i Peru? Hvordan kan vi jobbe for å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig? Bør vi satse mer på stunts og aksjoner? Dette og mer til kan alle Spires medlemmer bli med å diskutere på Stormøtet siste helgen i april. Der fortsetter vi de spennende diskusjonene som startet på hytteturen.

I tillegg til alt det faglige, hadde vi så klart også mange artige leker, natursti i skogen, quiz, flere forsøk på kreativ dansing, tidenes artigste mimelek, framføring av kunstneriske innslag og gode samtaler. De ivrigste spirene la seg ikke før solen holdt på å stå opp søndag morgen, og det er et sikkert tegn på en vellykket hyttetur. Dette var helt klart vinterens vakreste eventyr! Er du snurt over at du gikk glipp av det, bør du allerede nå innstille deg på å bli med på neste hyttetur i september 🙂

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Her kan du se flere bilder fra vinterseminaret.

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

«Ja», tenker du sikkert når du leser tittelen. Her er mitt forsøk på å oppfordre deg til å tenke en gang til.

Det er enorme forskjeller og ulikheter i verden. Noen land er ekstremt rike mens andre land er ekstremt fattige. Forskjellene er også store mellom rike og fattige innad i land. Ofte hører vi at løsningen på de fattiges problemer er økonomisk vekst. «U-land må ha økonomisk utvikling for å bedre levestandarden for sine innbyggere», sier man. Og alle er enig i det, fordi det er viktig at de fattige i verden får det bedre.

Jeg vil gjerne rokke litt ved antagelsen om at økonomisk vekst er det viktigste for verden. Selvfølgelig trenger verdens fattige å få bedre livskvalitet. Men trenger egentlig verden samlet sett økonomisk vekst? Eller trenger vi snarere en bedre fordeling av de ressursene vi allerede har?

Den globale økonomiske ulikheten øker. Foto: Oxfam.

Den globale økonomiske ulikheten øker. Foto: Oxfam.

Organisasjonen Oxfam kom nylig ut med en slående rapport som tar for seg de store problemene med økonomisk ulikhet i verden. Her kommer det blant annet fram at de rikeste 85 menneskene i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning.

Du tror det kanskje ikke? Ikke så rart, for det er HELT VANVITTIG: 85 små folk eier like mye som ca 3,6 MILLIARDER mennesker. Det er så stor skjevfordeling at man ikke skulle tro det gikk an. Et annet eksempel er at den rikeste prosenten i verden eier 110 billioner dollar. Det er helt latterlig mye penger. Og forskjellene øker.

Riktignok har vi sett en positiv utvikling de siste tiårene med at stadig flere fattige mennesker i verden kommer seg ut av fattigdom, men når de fattige blir litt rikere, blir samtidig de rike veldig mye rikere, slik at forskjellene likevel øker. 7 av 10 mennesker bor nå i land hvor ulikhetene har økt i løpet av de siste 30 årene.

Økonomisk ulikhet, Oxfam

Denne grafen viser andelen av landenes inntekt som går til den rikeste prosenten av innbyggerne. Den ene prosenten tjener langt mer i 2012 enn den gjorde i 1980. Hentet fra rapporten til Oxfam.

Dette gjør at jeg stiller spørsmål ved den vedtatte sannheten om at verden først og fremst trenger økonomisk vekst. For hvor er det egentlig vi ser at mesteparten av den økonomiske veksten ender? Jo, hos de som er rikest fra før. Den samlede pengekaken blir større og større, men de fattige får likevel marginalt utbytte av den veksten.

Tenk om vi fordelte de enorme pengesummene på en mer rettferdig måte, da dere! Tenk hvor mange mennesker som kunne forbedret sine liv hvis vi begynte med å omfordele alle de pengene vi allerede har.

For eksempel kunne én årsinntekt fra de 100 rikeste milliardærene i verden avskaffe verdens fattigdom fire ganger. Det skal altså en relativt liten innsats til fra ganske få mennesker for å sørge for at alle mennesker i verden har det de trenger for et godt liv.

Det er mange negative ting med stor ulikhet i samfunn. Det skaper lite inkluderende samfunn, ustabile økonomier og en politikk som favoriserer de som er rike. En stadig større del av befolkningen får stadig mindre innflytelse på samfunnet, og det fører til usikre samfunn hvor folk har mistillit til politikere og samfunnsstrukturer.

Er det noen selvfølgelighet at de rike skal bli rikere? Er det slik at vi må godta at skjevfordelingen av ressurser skal være så stor som den er? Er det slik at økonomisk vekst alltid er et gode, og automatisk vil føre til at de fattige får det bedre?

Det rungende svaret på det er: NEI.

I Spire tror vi at det viktigste vi kan gjøre for at fattige folk skal få det bedre, er en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Det krever at vi innfører tiltak for å omfordele. Vi trenger rettferdige skatter, avskaffing av skatteparadiser, åpenhet om investeringer, bedre etiske handelsregler, skattelegging på finansielle transaksjoner, en progressiv velferdspolitikk på globalt og nasjonalt nivå og reelle demokratiske påvirkningsmuligheter for alle. Dette jobber Spire for, og er du enig i det er riktig, syns jeg du skal støtte vårt arbeid ved å bli medlem! 🙂

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

I forkant av at COP19, FNs Klimatoppmøte, startet i Warszawa, deltok vi i Spires delegasjon på Conference of the Youth (COY) i samme by. Det er en konferanse for unge mennesker fra hele verden som er interessert i klima og andre miljøsaker. Noen skal på COP mens andre kun deltar på COY.

Spirebloggen - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP
Spire i Warszawa, foran Palasset for Kultur og Vitenskap. Foto: Elna Bastiansen

Programmet på COY besto av foredrag, seminarer, diskusjonsgrupper og aksjonsverksteder, og varte i fire dager. En del av programmet var fastlagt av de som organiserte COY, Power-Shift CEE (Central and Eastern Europe), men det var også mye tid satt av til åpne bolker hvor deltakerne kunne holde kreative verksteder, fortelle om eget arbeid eller diskutere.

Mange av deltakerne er svært erfarne innen sine arbeidsområder. Mange er høyt utdannet, og noen jobber også profesjonelt med relaterte problemstillinger. Det var utrolig inspirerende å se bredden av programposter som ble iverksatt, ad hoc, av personer som hadde erfaringer og kunnskap de ønsket å dele og foredle.

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP
Plenumsmøte i hovedrommet i fortet som ble omgjort til ungdomskonferanse. Foto: Elna Bastiansen

For Spiredelegasjonen har disse dagene vært inspirerende, lærerike og morsomme. Det er en utrolig flott, kreativ energi som oppstår når så mange unge, engasjerte mennesker møtes på et sted for å jobbe mot ett mål, på uendelig mange måter og fra uendelig mange innfallsvinkler. På tross av variasjonen har vi alle en ting til felles; det er vi som kommer til å overta den verden forhandlerne på COP legger grunnlaget for.

SPIRE - START Ungdomskonferanse i Warszawa 2- COP
Timeplanen, en gjennomsnittlig dag på COY. Foto: Elna Bastiansen

En viktig del av COY er nettopp å treffe andre likesinnede og enes om mål man ønsker å jobbe mot. COY var viktig for oss, som alle er COP-jomfruer, for å få et bedre bilde av forhandlingene, og hvordan vi kan arbeide målrettet for å påvirke dem. Vi fra Spire ble på forhånd enige om hvilke saker hver av oss skulle arbeide med på COP, og engasjerte oss med andre som var interesserte i samme saker på COY. Mange nye saker vi ville jobbe for dukket også opp når vi satte i gang.

På dag to arrangerte Lene fra kampanjeutvalget i Spire en workshop sammen med Taiwan Youth Climate Coalition (TWYCC) om intergenerasjonell rettferdighet (Inteq). TWYCC fortalte om prinsippene bak Inteq, mens Lene presenterte Spires arbeid for å opprette et fremtidsombud i Norge. Dette ble en stor suksess, og et av de best besøkte foredragene på COY. Engasjementet dette foredraget skapte har ført til at det nå er en stor og handlekraftig gruppe som arbeider med Inteq også på COP. Lene arbeider nå med å koordinere et nordisk ungdomssamarbeid for Inteq.

START Ungdomskonferanse i Warszawa - Framtidsombud
Lene forklarer engasjert om Spires Fremtidsombudskampanje. Foto: Elna Bastiansen

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa - COP 2013
TWYCCs prosjekt for å skrive ”intergenerasjonell rettferdighet” på alle språk. Foto: Elna Bastiansen

På en av de andre åpne bolkene på arrangerte en annen deltaker et foredrag om industri- og næringslivslobbyens innflytelse på COP. Dette var et sjokkerende og engasjerende foredrag om en sak som vi fra Spire visste lite om fra før. Vi fikk vite at COP19 i Warszawa er det første klimatoppmøtet som er sponset av næringsliv og industri, og at disse også ellers har fått stor innflytelse over årets klimatoppmøte. Dette er ikke hvilket som helst næringsliv, men store aktører med svært store klimagassutslipp på samvittigheten. Disse inkludere blant annet BMW, General Motors, det polske olje- og kullselskapet Lotos, med flere. Disse jobber aktivt med å gjøre klimaforpliktelsene så lite ambisiøse som mulig, og finansierer blant andre Heartland Institute som arbeider dedikert med å undergrave IPCC. Det sier seg selv at det er en stor selvmotsigelse og svært problematisk at disse er så tett involvert i klimaforhandlingene og UNFCCC. I etterkant av dette møtet bestemte flere av oss for at vi også vil arbeide aktivt for å skape oppmerksomhet rundt dette, i tillegg til de arbeidsområdene vi hadde bestemt oss for på forhånd.

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa Idemyldring- COP 2013
Idémyldring for aksjon mot Big Business innflytelse på COP19. Foto: Elna Bastiansen

Spire - START Ungdomskonferanse i Warszawa ideer- COP 2013
En ung Spire følger oppmerksomt med og gir kreative innspill. Foto: Elna Bastiansen

Lederen for denne arbeidsgruppen arrangerte en demonstrasjon på onsdag, hvor vi simulerte en auksjon hvor diverse klimatiltak ble “auksjonert bort” til høystbydende av sponsorene til COP19. Samtidig ble det satt i gang en twitteraksjon med #CorporateCOP19 #ReclaimtheCOP. Dette ble en svært vellykket og mye omtalt aksjon.

Spire - Jeremie og Are - Start 2013
Fornøyde auksjonsvinnere på CorporateCOP-aksjon. Foto: Elna Bastiansen

Vi i Spiredelegasjonen synes COY var en god start på to intense uker. Det ga nettverk og kunnskap som kommer godt med under COP, og vi fant alle ny motivasjon til å jobbe videre med temaer som er viktige for Spire. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet for å dra forhandlingene i en riktigere retning.

Spire - START 2013 - Akkreditering
Glade Spirer som nettopp har fått akkreditering utenfor Nasjonalstadion. Foto: Elna Bastiansen

Innlegg av Elna Bastiansen, medlem av Klimautvalget til Spire.

Da var årets WTO  public forum ferdig. Vi i Spire har gjennom tre dager deltatt på diverse foredrag og møter, der ulike bedrifter, politikere og enkeltpersoner har kommet sammen for å diskutere tema ”Utvidelse av innovasjon gjennom handel og digital økonomi”. Opplegget på konferansen har vært ganske intens og vi har måtte løpe fra et rom til et annet for å delta på 2 timer lange Working Sessions, men det har vært veldig spennende og ikke minst utrolig lærerikt!

Her er vi sammen med våre venner i Changemaker og Handelskampanjen!

Image

Noe av det som har vært mest relevant for oss har vært de foredragene som har dreid seg om  hvordan innovasjon og teknologi- og kapitaloverføring kan hjelpe de aller fattigste i verden. Spesielt ett foredrag var veldig interessant, der arrangørene var  Grameen Foundation og foredraget het ”Connecting the last mile: Innovation and the Rural poor”.  Foredraget var i form av et paneldiskusjon, der paneldeltakerne besto blant annet av  CEO fra et selskap ved navnet Honey Care Africa, en representant fra Fairtrade Access Fund og lederen i ACDI/VOCA.

Honey Care Africa er et selskap som ble opprettet i 2000 og er basert på bærekraftig birøkt i Øst-Afrika. I samarbeid med en rekke lokale frivillige organisasjoner og internasjonale utviklings-og finansinstitusjoner, samt regjeringene i Kenya og Tanzania, gir Honey Care mikrokreditt og opplæring på landsbygda. Deres visjon er å samarbeide med småbønder over hele Øst-Afrika for å styrke deres inntekter og løfte dem ut av fattigdom gjennom poduksjon av bærekraftig birøkt. Ofte gjennom kooperativer som samarbeider for å produsere honning. Honey Care Africa har sammen med Grameen Foundation utviklet en app som har gjort det lettere å spore alle ledd i produksjonskjeden og har gjort det lettere for bønder å føre kontroll over avlingene sine. Dette har gjort hverdagen enklere for mange fattige bønder i Øst-Afrika og har ført til økt produktivitet mange steder.

Småbønder i utviklingsland møter ofte ekstreme barrierer for å få lån og finansiere produksjonen sin. Og når det eksisterer alternativer til å få lån, har de ofte svært høy renter og/eller vanskelige vilkår. Det er svært sjelden at bøndene får langsiktig finansiering som kan hjelpe den til å forbedre produktivitet og kvalitet. På bakgrunn av dette har Fairtrade International, Incofin Investment Management og Grameen Foundation gått sammen om å opprette Fairtrade Access Fund. Dette fondet låner ut penger til fattige småbønder som ikke får lån eller tilgang på kapital fra andre steder. Fairtrade Access Fund ble lansert i 2012, og fondet anslås til å vokse til $25 millioner dollar for å hjelpe produsenter til å finansiere langsiktige behov. Fondet er i dag kun for småbønder i Latin-Amerika, men vil på sikt bli utvidet til Afrika og Asia.

En betydelig andel av verdens befolkning bor på landsbyer, som er isolerte fra de store byene. Informasjonsteknologi er derfor et veldig viktig verktøy for å integrere fattige som bor i rurale områder med omverden. I tillegg til dette kan informasjonsteknologi være med på å gjøre hverdagen til fattige rurale arbeidere lettere. Dette har selskapet ACDI/VOCA tatt på alvor. ADCI/VOCA er en internasjonal nonprofit organisasjon som har som mål å fremme økonomiske muligheter for kooperativer, bedrifter og lokalsamfunn gjennom innovativ anvendelse av god forretningsskikk. Selskapet har utviklet teknologi som gjør at man kan overføre og motta pengebeløp gjennom mobilen. Dette har spesielt hatt en stor nytte i land som for eksempel Kenya, der det er stor risiko knyttet til overføringer av penger. Den nye teknologien har redusert denne risikoen betraktelig og gjort det enklere å sende og motta pengebeløp.

I tillegg til dette spennende foredraget, fikk  vi også sjansen til å være med på et møte med EFTAs generalsekretær Ivo Kaufmann. Dette var et lite møte sammen med våre venner fra Changemaker og Handelskampanjen der målet var at vi skulle få et innblikk i hvordan EFTA fungerer. Møtet tok plass på EFTA sekretariatets hovedkontor og generalsekretær Kaufman fortalte litt generelt om hvordan EFTA forhandler frem handelsavtaler. Han fortalte blant annet at de nå for tiden har 26 EFTA avtaler i tillegg til 11 frihandelsavtaler. Han forklarte også at det er medlemsstatene som tar opp avtaler som de vil forhandle, og da er rollen til EFTA  å fasiliteter frem og legge til rette for disse avtalene. Forhandlingene og avtalene foregår bak lukkede dører, og innholdet er som oftest veldig komplekst og teknisk. Som følge av dette kunne heller ikke generalsekretæren gå inn på detaljer rundt foregående forhandlinger. For oss i Spire er etikk og rettferdighet i sentrum av det arbeidet vi gjør, derfor var det viktig for oss å høre med EFTA om hvordan de tar standpunkt til etiske dilemmaer som kan oppstå når de forhandlet frem avtaler.  På dette svarte generalsekretæren at de først og fremst forhandler med land, og at de derfor er avhengige av  fungerende regjeringer på dette punktet.  Samtidig prøver de  å reflektere bærekraftighet og etiske retningslinjer innad handelsavtalene.  Mot slutten av møtet sa generalsekretæren at de er åpne for å la ulike interesseorganisasjoner, og NGOs å få et innblikk det EFTA driver med. Dette mener vi i Spire høres lovende ut, og vi kommer til å følge nøye med framover på om det virkelig er slik.

Årets Public Forum er over for i år, og nå retter vi blikket mot WTOs ministermøtet i Bali for å se hvor mye av det som ble snakket om faktisk blir tatt med videre, spesielt når det gjelder hvordan innovasjon og teknologi  kan være et verktøy til å bekjempe fattigdom.  Som tidligere nevnt var de tre dagene fullt med intensitet, det ble også mange ord og ideer. Spesielt interessant var de foredragene, slik som den arrangert av Grameen Foundation, der vi fikk sett hvordan innovasjon og teknologioverføringer brukes i praksis i utviklingsland.

Er du interessert i å vite mer om hva som skjedde på Public Forum? Gå inn på linken, velg hvilken debatt du er interessert i å høre og klikk på audio.

Skrevet av Farhiya Osman og Maren Trones fra Handelsutvalget i Spire

Image

I skrivande stund er ei lita gruppe spirer på Civil Society Mechanism (CSM) i Roma. CSM er sivilsamfunnet si førebuing til møtet i FNs Matsikkerhetskomié, og her skal sivilsamfunnet koma frem til felles standpunkt, bli einige om korleis desse skal frontast og kva for strategiar dei skal ha for å få gjennomslag for synspunkts sine.

Image
Spire-teamet utanfor FAO-hovudkvarteret.

CSM streber etter å ta avgjerder gjennom konsensus. CFS sin generaldirektør oppfordra sivilsamfunnet til å ta raske avgjerder:  ”Hungry people are always in a hurry. Make decisions before all land is grabbed.”

Lite overraskande syner det seg vanskeleg å ta raske avgjerder rundt vanskelege tema, og i starten av møtet vart det diskutert korleis CFS faktisk skal kunne fylla sin funksjon. Nokre problem som vart tekne opp var kven som har mandat til å snakka for kven, og det at dei mest matusikre gruppene generelt er underrepresentert. Økonomiske barrierar vart nemnd, så vel som den doble språkbarriera: Både byråkratspråk, og begrensinga til engelsk, fransk, spansk og portugisisk som konferansespråk gjer deltaking vanskeleg for for eksempel småskala bønder og fiskarar.

Image
Henriette, Nora og Eivind i plenumsalen.

Etter ei generell innleiing i plenum vart deltakarane delt inn i tre arbeidsgrupper. Me delte oss i to: Eivind og Elyse drog på arbeidsgruppa om landbruksinvesteringer, mens Nora og Henriette dro på arbeidsgruppa om Biodrivstoff.

Arbeidsgruppa for landbruksinvesteringar tok opp to tema som skal forhandlast om på CFS: Investeringar i småbønder og prinsipp for ansvarlege landbruksinvesteringer (rai). Prinsippa for ansvarlege landbruksinvesteringar er særleg relevant med tanke på landrankampanjen. Prinsippea skal bli vedtekne på CFS i 2014, men mykje av grunnlaget vert lagt på årets konferanse. Arbeidsgruppa diskuterte kva slags investeringar me ynskjer, kva for investeringar som må regulerast og kva slags investeringar me bør avvisa. Me diskuterte kva for prioriteringar sivilsamfunnet bør gjøre i forhandlingane, dvs. kva for prinsipp me ikkje akseptera at skal utelatast. Det mest interessante er at arbeidsgruppa går inn for at prinsippea skal være juridisk bindande, med overvakingsmekanisme og disiplineringssystem. Dette er eit sterkt krav som kjem til å møta mykje motstand frå regjeringar, men er likevel naudsynt for at prinsippa skal ha gjennomslagskraft.

Arbeidsgruppa for biodrivstoff var relativt liten, og me starta rett på redigering av sivilsamfunnet sine forslag til endringar i vedtaksdokumentet for CFS. Det heile var skremmande raskt og effektivt – kanskje ikkje så rart sidan enkelte i rommet har arbeidd med temaet i årevis.  Det var breid konsensus om at biodrivstoff har negativ effekt på matsikkerheita. Samstundes er det inga tvil om at mange utanfor sivilsamfunnet ikkje deler denne oppfatninga, og at interesser står på spel i spørsmålet om biodrivstoff. Det kan bli svært spennande å sjå kor mange endringsforslag sivilsamfunnet får gjennom på mandag og tirsdag.

– Skrive av Nora Bækkelund, koordinator for matutvalget og Eivind Breidlid, leiar av landrankampanjen.
Foto: Elyse Leonard

Kampen er over, denne gang vant de blå. Norge har aldri hatt en så høyrevridd regjering enn den som snart skal tiltre og mange av oss som er ekstra engasjerte i klima og utviklingsspørsmål er ganske engstelige for det vi har i vente. Gjennomganger av partiprogrammene har vist en tydelig trend: jo lenger ut på høyre sida man kommer jo mindre solidarisk er politikken.

Sjekk f.eks. Attacs solidaritetsbarometer og Fremtiden i våre Henders gjennomgang av partienes miljøpolitikk.

ErnaogSiv

Det er ikke alltid lett å være politiker, støtt dere derfor til våre goder råd! Foto: Google

For å hjelpe den kommende regjeringen over i en mer solidarisk og miljøvennlig bane vil jeg gjerne komme med noen oppfordringer til våre nye folkevalgte:

1: FOR ALL DEL, IKKE KUTT I NORADS INFORMASJONSSTØTTEORDNING! Spire og mange andre organisasjoner er avhengige av denne støtten fra Norad for å gjøre den viktige jobben vi gjør – nemlig å spre kunnskap og skape samfunnsdebatt. Det norske demokratiet kjennetegnes av folkelig deltakelse og et aktivt sivilsamfunn, å kvele dette er et alvorlig demokratisk overtramp!

2: Sørg for å føre en ansvarlig og bærekraftig olje- og energipolitikk. Vern om Lofoten, Vesterålen og Senja og nordområdene. Hør på Venstre og ikke minst hør på de unge som klart og tydelig har uttrykt at vi ikke vil ha en framtid hvor olje og rask økonomisk vekst trumfer hensyn til folk, fisk og fornybare ressurser.

3: Før en solidarisk bistandspolitikk. Ikke kødd med andelen bistand Norge gir, men forvalt denne ene prosenten av vår bruttonasjonale inntekt på en klok måte. I tillegg må dere øke landbruksbistanden, slik at vi virkelig kan få jobba for å få bukt med den unødvendige sulten nesten en milliard mennesker lider under.

4: Opprett et Framtidsombud. Vi vet at det er ekstremt utfordrende å være beslutningstakere, dere har en skokk med viktig saker å ta hensyn til. F.eks. må dere sørge for at vi har nok penger i pensjonskassa til trangere tider, samtidig som velferdssamfunnet skal vedlikeholdes, kollektivtrafikken skal bygges ut og helsesektoren skal forbedres. Og oppi alle disse viktige beslutningene vil dere jo helt sikkert jobbe for å bli gjenvalgt om nye fire år. Det er vanskelig å tenke langsiktig i en slik situasjon. Et framtidsombud vil hjelpe dere med å sørge for at dagens politikk er god i dag og samtidig ikke går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til et godt livsgrunnlag. Det å opprette et framtidsombud vil gi signaler om at dere er en ansvarlig gjeng som ønsker å sørge for en trygg framtid for våre barn og barnebarn.

Og husk at det er bare å ringe hvis dere ønsker flere gode råd og veiledning, vi stiller oss til disposisjon! 🙂 

Siv Maren Sandnæs

Neste side »