Rio+20


Jeg vil... Ha en ombudsperson for fremtidige generasjoner! - Siv

For litt over en måned siden delte regjeringen opp den tidligere superminster-posten til Erik Solheim og Norge fikk igjen én minister for miljø og én minister for utvikling. Mange har gratulert den nye utviklingsministeren Heikki Holmås med stillingen, og like mange har utfordret han til å tenke nytt innen utviklingspolitikken.

Vi i Rio må Rokke-kampanjen, vil si:
– Hei, Heikki! Kjempekult at du stiller opp til dialog med ungdommen! Vi vil rose deg for å ta deg tid til en samtale om fremtiden med de den angår mest.

Fredag 4. mai, klokken 16.00 på Litteraturhuset stiller utviklingsministeren i dialogmøte med ungdom om Rio+20-konferansen. Han vil svare på hvilke krav Norge vil fremme under forhandlingene i Rio, mens ungdommen kommer til å overlevere han sine krav til fremtiden.  Vi i Spire håper og tror at Heikki Holmås tar med seg kravene fra ungdommen til Rio+20-konferansen i juni.

Om du har noen tanker om hvordan du ønsker at framtidens bærekraftige samfunn skal være, bør du komme til Litteraturhuset neste fredag. Vi åpner for spørsmål fra salen. La oss vise den nye ministeren at ungdommen er engasjert og har en viktig stemme i alle politiske prosseser. Se mer om møtet her eller på Facebook.

Jeg vil...jeg vil... jeg vil...jeg vil... Akkurat nå vil jeg ingenting... Bare litt hensyn til menneskehetens fremtid... - Rafigh B., Oslo

Jeg vil... at Norge skal satse mer på utvikling av fornybar energi, som for eksempel bølgekraft. Som et av verdens rikeste land må vi gå foran som et godt eksempel! - Marianne Strøm

Jeg vil... at all sult skal ta slutt. At all fattigdom tar slutt. At alle har et sted å bo. At alle har et fredelig liv. At alle har rett til liv. - Cemer Ülkar, 19 år, og kommer fra Tyrkia, Istanbul og Oslo

Jeg vil... at verdens land setter bærekraftig utvikling og miljø foran økonomisk gevinst. - Sigrid Aasgard, Elvebakken

Jeg vil ...at verden skal utvikle fornybar energi, få en større satsning på EL-biler (i Norge), at Norge skal bli kvitt CO2'en sin selv isteden for at vi betaler Brasil for å ikke kutte regnskogen. - Benjamin Andsen Warang, 15, Oslo

Heikki kommer, kommer du?

– Zlata Turkanovic (Kampanjeleder for Rio må Rokke-kampanjen)

Mange tenker kanskje: Ja, Spire er en kul organisasjon, men hva gjør de egentlig?
Vel, blant mye annet pleier Spire en gang i måneden å arrangere et såkalt torsdagsforum. Dette er en mulighet for alle som vil, både Spiremedlemmer og andre, til å treffes og snakke eller lære mer om ting som opptar oss. Her kan man både bli kjent med nye temaer og hverandre.

Denne månedens «torsdags»forum ble avholdt i går, onsdag 11. april, og handlet om Rio+20. Dette er FNs konferanse for bærekraftig utvikling, som avholdes i Rio i sommer, og Spire har allerede jobbet mye med det. Vi har jo en knakende bra vårkampanje som kjøres i disse dager, og i tillegg jobber vi mye med å påvirke selve politikken rundt Rio. Derfor hadde vi denne gang lyst til å fokusere spesielt på konseptet Ombudsperson for framtidige generasjoner, noe Spire har lyst til at den norske delegasjonen virkelig skal fronte i Rio.

Før vi startet, fikk alle middagssultne smake kjempegod suppe, denne gangen med tomat og grønnsaker. Til å sparke avgårde forumet for oss, hadde vi Aksel Nærstad på besøk. Det er den flotte mannen i oransje genser:

Image

Aksel jobber i Utviklingsfondet, Spires moderorganisasjon, og er involvert i Rio-prosessen. Blant annet var han med på mellomforhandlingene i New York som varte i to uker før påske. Han snakket mye om hvordan forhandlingene forløper, og om hvordan flisespikkeri av teksten foreløpig har gjort at et 19 sider langt grunnutkast av forhandlingsdokumentet har ført til at det nå er på flere hundre sider. Aksels hovedpoenger var:

– Det er desverre lite sannsynlig at noe banebrytende kommer til å bli vedtatt i Rio
– Fattige land er opptatt av at rike land må ta ansvar, og vil ikke at fattigdom skal havne i skyggen av grønn økonomi og grønn vekst.
– Vi som jobber for en bedre verden må tenke langsiktig og feire små seiere underveis. Ting som kan virke som små utfall av Rio-konferansen, kan vise seg å bli viktige døråpnere for framtidig arbeid.
– I tillegg til å jobbe for små framskritt, må vi jobbe hardt for å unngå store tilbakesteg!
– For å forhindre store tilbakesteg, er det kjempeviktig at sivilsamfunnsgrupper legger press på politikerne underveis i forhandlingene, og opprettholder presset i lang tid etterpå.

Etter at Aksel hadde snakket, var det tur for selveste Barneombudet i Norge, Reidar Hjermann. Han hadde kommet til miljøhuset for å snakke om hvordan Barneombudet fungerer, og om hvordan vi kan bruke den kunnskapen for å jobbe videre med konseptet om ombudsperson for framtidige generasjoner. Her er han i egen høye person:

Image

Barneombudet er skikkelig gira på tanken om en ombudsperson for framtidige generasjoner, og syns det er en god og nødvendig ide. Han nevnte, som Spires leder Julia Dahr har blogget om her, at Ombudet kan være et viktig korrektiv til et demokratisk system som alltid først og fremst tenker kortsiktig. Han mente også, som oss, at det ikke er noenting å tape på å gi framtidsombudet en sjanse! Det verste som kan skje er jo at det ikke funker.

Miljøbevegelsen får ofte kritikk for å være innbyrdes uenig, overmåte kritiserende og uten forslag på reelle løsninger. Noe jeg syns er vanvittig kult med ideen om Ombudsperson for framtidige generasjoner, er at det virkelig kan være et konkret, konstruktivt og positivt forslag som hele miljøbevegelsen og andre organisasjoner kan enes om og pushe for! Det er vel ingen som egentlig kan motsette seg at vi begynner å tenke mer langsiktig? Det viser seg jo at å instituasjonalisere langsiktighet nesten er det eneste som kan virke for å hindre at vi fortsetter å være så miljøødeleggende som vi er. Nå trenger vi virkelig konkrete , uavhengige og myndige institusjoner som kan sette foten ned for handlinger som kan sette framtidige generasjoners muligheter på spill!

Utfordringer vi må jobbe med framover:

– Finne ut hvordan et framtidsombud kan fungere og hvordan vi skal definere framtidige generasjoners interesser
– Komme med ideer til hva slags mandag et framtidsombud skal ha og hvordan det kan forankres i loven
– Diskutere om det er best å implementere det på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå, og om det bør være en del av FN
– Samles om ideen på tvers av organisasjoner, slik at vi står sterke sammen
– Få politikere og Rio-delegasjonen virkelig gira på ideen!

– Mari Gjengedal (med i politikkgruppa til Rio-kampanjen)

Jeg eier mye, og jo eldre jeg blir jo mer eier jeg. Skapene er fulle av klær og sko, stua har TV, DVD og spillkonsoll og jeg går aldri noe sted uten mobilen. Jeg har en viss forståelse for hvor alle disse tingene kommer fra. Jeg har jo kjøpt mesteparten i butikken, og på merkelappene på klærne mine står det ofte «Made in Bangladesh» eller «Made in India». Men jeg aner ikke hvor mobilen er laget, eller TV’en. Jeg aner ihvertfall ingenting om menneskene som har laget alle tingene mine, om tilstanden på miljøet der bomullen til klærne mine gror eller hvor mye klimagasser som har blitt sluppet ut når tingene mine ble transportert til Norge.

Det er i det hele tatt vanskelig å vite alt dette i dagens handelssystem. Man trenger en mastergrad i business for å forstå forbindelsene mellom prisen på bomull, tilgang på store mengder ufaglært arbeidskraft, en avslappet holdning til reguleringer av arbeidslivet og prisen jeg betaler for en søt sommerkjole i en kjedebutikk i Oslo sentrum. «Hvor kommer ting fra?» er like lett å svare på som når en voksen person spør en seksåring om «Hvor kommer babyer fra?».

Lovlig og bærekraftig tømmer fra den brasilianske regnskogen. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Spørsmålet burde kanskje vært «hvorfor må jeg vite hvor ting kommer fra?». Kan jeg ikke bare stole på at tingene mine kommer fra land og fabrikker der arbeiderne får en OK lønn, har grei arbeidstid og arbeidsforhold, at jorda der bomullen dyrkes ikke blir ødelagt av alfor mye kjemikalier, at metallene i mobilen min ikke er en årsak til væpnet konflikt og at klimagassutslippene som kommer av produksjonen av mine ting er minimale? Vel, er det én ting jeg kan svare på så er det at man i dag ikke kan stole på at ting er laget rettferdig og grønt.

En gang i fremtiden kan jeg kanskje slippe å tenke på dette hver gang jeg handler. I disse dager og fremover mot Rio+20-konferansen diskuteres det mye om overgangen til et annerledes økonomisk system, nemlig grønn økonomi. Det skal handle om å produsere og forbruke slik at menneskenes velvære øker, miljøets evne til å understøtte vår eksistens ikke ødelegges for evig tid og at det økonomiske systemet inkluderer at det globale klimaet påvirkes negativt av nettopp vårt forbruk og produksjon av ting.

Spørsmålet «hvordan får vi en grønn økonomi?» har like mange svar som det er land i verden. Her er noen eksempler på land som allerede har startet prosjekter eller innført politikk for å sikre en grønn overgang.

Spire gjør sin del ved å invitere til debatt om nettopp grønn økonomi. 17.april spør vi om den nye grønne økonomien kan redde verden. Sjekk ut Facebook-eventen vår, eller bare møt opp på Universitetet i Oslo klokka 17:15, auditorium 1 på Eilert Sundts hus, tirsdag 17. april.  La oss sammen finne noen svar på de vanskelige spørsmålene.

– Zlata Turkanovic (kampanjeleder for Spires Rio må rokke!-kampanje)

Spires kampanje Rio Må Rokke! er i gang! Kampanjen skal spre informasjon om Rio+20-konferansen som skjer fra 20. til 22. juni i år. En stor del av kampanjen handler om å informere ungdom på videregående skoler om deres rett til å delta og si fra når politikere og verdenssamfunnet tar avgjørelser som former nåtiden og fremtiden. Ungdom under 25 år utgjør halvparten av verdens befolkning, og derfor må deres stemme høres. Det er dagens ungdom som arver jorden, og derfor mener Spire at de har en rett til å bestemme hvordan vår planet og vårt samfunn skal være i fremtiden.

For 20 år siden, under den første Rio-konferansen, fikk man på plass flere store og avgjørende avtaler (Klimakonvensjonen, Biomangfoldskonvensjonen, Agenda 21, og Rio-prinsippene ) og dessuten ble bærekraftig utvikling etablert som et ledende prinsipp for verdens videre utvikling. I dag, 20 år senere, står vi overfor enda større kriser og derfor haster det med handling nå. Spire og mange med oss mener at Rio+20 er vår mulighet til å rokke på systemet, få til en endring, slik at vi sikrer oss og verden en bærekraftig fremtid! Derfor sier vi Rio Må Rokke!

Vi reiser rundt på skoler i Oslo, Bergen og Trondheim og holder foredrag om Rio+20-konferansen. En av de viktigste delene av foredraget er når ungdom skriver ned sine tanker og krav til fremtiden. Vi spør: Hvilken verden vil DU ha i 2040?

Dette er noen av svarene vi har fått så langt:

Jeg vil at verden skal fortsatt være her i 2040! Ferdinand, 14 år.

Jeg vil ha en grønnere verden der man legger større vekt på å resirkulere, ha et mindre forbruk og en verden der alle har de samme rettighetene. Katharina, 14 år

Jeg vil...ha ein ombudsperson for framtidige generasjonar. Frikk, 24 år.

Jeg vil at.... kjærleik

Jeg vil ha en verden hvor mennesker lever i harmoni med naturen og tar vare på hverandre som medmennesker! Frauke.

« Forrige side