Mat og landbruk


Onsdag den 16.10 lanserte Spire i samarbeid med Utviklingsfondet og Fian den nye kampanjen ’Superbonden’. Dette ble lansert i full fest på Blå i anledning Verdens matdag og var en del av ØKOSLO som foregikk sist uke.

Mimir Kristjánsson - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kvelden ble åpnet av Mimir Kristjánsson, bl.a. kjent som politisk journalist fra Klassekampen, som var konferansier for kvelden. Mari Gjengedal fra Spire og Arvid Solheim fra FIAN åpnet festen med kampanjens budskap om mer bærekraftig jordbruk med småskalabonden i spissen.

Ulike artister og appellanter kom for å underholde i lanseringen av kampanjen og for å nettopp sette oppmerksomhet omkring ulike produksjonsmåter i regi av småbonden, som er mer bærekraftig for fremtidens jordbruk og matvaresikkerhet.

Kari Helene Partapuoli - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet, var første appellant på scenen.

When Mary - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom bandet When Mary som åpnet kvelden med atmosfærisk musikk som dannet den gode stemningen for kvelden som det første musikkinnslaget.

Yngve Ekern - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Yngve Ekern, journalist og matskribent for Aftenposten kom etter hvert på scenen med sin humoristiske fortelling om sine erfaringer som matskribent og hvordan han ikke lenger bare er opptatt av hvordan man lager mat, men også hvordan han nå må være mer opptatt av hvorfor man skal velge bærekraftige produkter. Han fortalte også i sin underfundige fortelling om sitt første møte med den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug og hennes syn på norsk landbruk som kommunisme, noe som ble tatt godt i mot av publikum med latter.

Sarah Camille Ramin Osmundsen - Slampoesi - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kveldens andre musikkinnslag ble åpnet ved Sarah Camille Ramin Osmundsen, som også var på Spires lansering av kampanjen ’Stopp norsk Landran’ på Kulturhuset tidligere denne høsten. Vakker slampoesi med kontrabass. Utrolig fin stemning og masse applaus fra publikum.

Thomas Hylland Eriksen - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom Thomas Hylland Eriksen på scenen. Sosialantropolog og forfatter av en rekke fagbøker. Samt pensumlitteratur for Utviklingsstudier på Høgskolen. Igjen en person med mye humor og kunnskap. Gjennom sin kjennskap til internasjonale settinger snakket han bl.a. om Statoil og olje, samt spøkte spøkefullt om at vi nordmenn bare bryr oss om å kjøre kajakk og dra på hytta med alle bilene våres, og klarte å sette oppmerksomhet til viktige temaer som miljø. Opp i det hele sa han noe veldig klokt, nettopp at ”Den onde liberalismen har gode intensjoner, men konsekvenser”, noe som er veldig sant.

Bretton Woods - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Etter Eriksen var på scenen, kom countrybandet Bretton Woods, og mange kan vel lure på hvorfor de heter nettopp Bretton Woods, mens andre kan tenke til Bretton Woods-systemet med de tunge finansinstitusjonene i USA på 40-tallet som la bakteppet for mye av verdens internasjonale pengepolitikk. Det ironiske er at dette morsomme countrybandet synger om det å ville være en del av en NGO (noe som for øvrig ble tatt veldig godt i mot av publikum) og ekstremværet Katarina, for å nevne to.

Gatas Parlament - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Så kom Mimir opp på scenen igjen og avsluttet kvelden med en introduksjon av kveldens siste musikkinnslag som kveldens høydepunkt. Da var det ikke lenge før nemlig; Gatas Parlament kom på scenen. De rappet om retten til å elske og spøkte om sengekos, og en masse andre samfunnsaktuelle temaer, men med ei litta vri.

Alt i alt en kjempe bra kveld med utrolig bra konserter og gode appellanter med mye visdom. Lanseringen av kampanjen ’Superbonden’ er i gang.

Superbønder - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

”Superbøndene” Elyse og Anna kom i ført sine superbondekostymer og sørget for at alle virkelig skjønte hva kampanjen dreier seg om.

Innlegg av Mariel Nwosu, fra Matutvalget i Spire.

I dag bur over halvparten av alle menneske i byar. Sidan det vanlegvis ikkje vert produsert mykje mat i byar, og sidan naturlege system slik som vasskrinslaupet har vorte kraftig modifisert i vårt forsøk på å nytta både land- og vassressursane maksimalt, kan bybebuarar generelt reknast som meir ”matusikre” enn folk på landet. Dette gjeld særleg dei fattigaste, og enno meir dei fattigaste i ei fattigaste landa. Dersom den einaste maten ein har tilgang på er den ein kan kjøpa, kan effekten av fluktuerande matvareprisar bli fatal.

Tanken er altså at dersom ubrukte areal i byen vert nytta til å produsera mat vil innbyggjarane bli litt mindre sårbare ved brå endringar i matproduksjonen (nasjonalt og internasjonalt). Ekspertpanelet til FNs mat- og landbruksorganisasjon uttrykker det slik: ” Food and nutrition security for the urban poor and vulnerable will require special adaptation strategies including the potential for innovative urban agriculture and decentralized urban development.” Typiske eksempel vil vera å planta mat på flate tak, i hagar, bakgårdar og langs jernbaneliner, men enkelte tek òg til orde for å planleggja byar med plass til matproduksjon.

I tillegg til å auka matsikkerheita vil bruk av bylandbruk (”urban agriculture”) ha andre positive effektar som jord og planter generelt har. Jord held lenger på vatn enn asfalt, og planter drikk vatn. Ved store nedbørsmengder vil grønt i byen gjera at vatnet gradvis sig ut i gatene eller ned i grunnvatnet, heller enn at alt renn nedover gatene samstundes. Slik må det meir vatn til før det vert eit problem.

Det heile er ein slik vakker fantasi, og vert berre betre dersom me òg tek med i rekninga at menneske, dyr og insekt likar planter, og at bylandbruk dermed kan ha positive effektar både på mental helse og biologisk mangfald. Men manglar denne idéen realisme?

Eg har lagt merke til ein del planter i ulike byar rundt om i Europa. For eksempel sit eg i skrivande stund i Berlin. Berlin kan seiast å vera ganske grøn. Byen har mykje ubrukt areal og mange parkar, for ikkje å snakka om mange unge og radikale innbyggjarar som likar grønsaker. Kva er så resultatet?

Det vert planta mykje på små areal rundt om kring. Det er koseleg og insektlivet blomstrar, men det har ikkje store resultat i form av mat.

Spire - bylandbruk - solsikker

I Lisboa kom eg over denne hagen. Den var ikkje særlig dekorativ, men den var full av matplanter og kompost. Her kan det nok vera snakk om matutbytte for dei involverte!

Spire - Bylandbruk - Hage i Lisboa

Og kva så i Oslo? Me har fått ein svært dekorativ hage midt i Spikersuppa. Den er lekker og omtrent like nyttig som solsikkene i Berlin.

Spire - Bylandbruk - Spikersuppa

Ved Urtegata på Grønland er det ein kjempesøt liten hage som MAJOBO har sørga for. Den hadde mykje mat på eit lite areal, og det beste av alt er kanskje at det ser ut som alle tek godt vare på grønsakene i denne hagen. Slike prosjekt har stor opplæringsverdi, men det må nok større areal til før me verkeleg kan snakka om matsikkerheit. Taket på Alna senter, for eksempel.

Spire - Majobo - bylandbruk Oslo

 Innlegg av Nora Bækkelund, Spires Matutvalg. Foto: Nora Bækkelund og Elyse Leonard

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Organisasjonslivet er altså i ferd med å ta seg opp igjen etter sommeren, som et omvendt summende insektliv. Mye bra folk møtes igjen. Noen er litt brunere enn sist, noen litt lysere i håret, og mine minste søsken har blitt litt høyere. Sjøl har jeg fått tjukkere fingre på venstre hånd. En mer eller mindre gjennomtenkt annonse på seterkultur.no ga meg fem ukers jobb som geitebudeie i Mørkridsdalen.

Spire - Seterliv

Til vanlig studerer jeg miljø- og utviklingsstudier, og denne våren var jeg også med i Spires eminente Matutvalg. Dermed har jeg inne en hel del begreper og ideer om hvorfor bruk av Norges utmarksressurser, opprettholdelse av biomangfoldet i kulturlandskap, lokal matproduksjon og overlevering av tradisjonell kunnskap er viktig. Ganske kult å være med på det i det virkelige livet på bakken også! Tilskudd, pågangsmot og marked for lokale produkter gjør at det er liv laga for småskala, omstendelig og tilfredsstillende seterdrift i dette landet fremdeles.

 Spire - seterliv - geiter

Konseptet, enkelt fortalt, er å ta med seg dyra bort fra gården, noen ganger ikke så kjempelangt, andre ganger høyt til fjells, for at de skal kunne trives på frodige beiter. Selve seterdriften handler om melking og konservering av melk. Tradisjonen for dette er lang og bred i hele Europa, så vidt jeg har forstått. Listen av melkeprodukter man produserte til seters før i tida er lang: smør, rømme, brunost,  pultost, kvitoster av alle slag, surmelk – og alltid noen lokale spesialiteter. Sjøl lagde jeg brunost, fetaost, yoghurt, surmelk og noen veldig salte små kvitoster.

Spire - seterkultur - mat - ost

Syns du det høres ut som noe for deg? Jeg kan komme på tre enkle råd til den som har lyst til å jobbe på seter:

1) Skaff deg erfaring med gård og dyr. Den relativt lille erfaringa mi fra 2009 hadde faktisk endel å si, kanskje særlig for å kjenne den nødvendige sjøltilliten. Det å være glad i dyr er et fint utgangspunkt – så er det bra å også kjenne til hva slags vesen forskjellige dyr har for å kunne være snill mot dem på deres premisser. Erfaring får man lett gjennom frivillig arbeid! Sjekk wwoofnorway.org for mer eller mindre økologiske gårder i Norge som har lyst på hjelp. Natur og Ungdom arrangerer Grønt Spatak hver sommer, da får du både litt kursing og utplassering på en gård.

2) Vær litt forberedt på Det Fysiske Livet. En seter er jo alltid ulik en annen, og min var ganske enkelt utstyrt, men jeg tror man kan si at de fleste setrer har til felles at hverdagen inneholder løfting, bæring, vasking, skyving, banking og lignende i mye større grad enn en vanlig husholdning anno 2013. Særlig vasking!

3) Legg ut annonse på seterkultur.no.

Godt landbruk!

Innlegg av Henriette Stoltenberg Tryggestad fra Spires Matutvalg. 

5.1% av jordbruksareala i Noreg er økologisk dyrka. Regjeringa ynskjer å auka denne prosenten slik at 15% av matproduksjonen og –forbruket vil væra økologisk innan 2020. Ein av skilnadane mellom økologisk og konvensjonelt landbruk er bruken av sprøytemiddel. Glyfosat er det mest brukte plantevernmiddelet i Noreg, men kva veit me eigentleg om det?

Løvetann fotografert av Nora G. Bækkelund

Løvetann fotografert av Nora G. Bækkelund

Den gjennomsnittlege årlege omsetjinga av glyfosat i Noreg i åra 2007-2011 var 300 tonn. Glyfosat er virkestoffet i mange sprøytemiddel. Av dei er Roundup det mest kjende. Stoffet er godkjend til bruk i Noreg og EU ut 2015. Når godkjenninga går ut vil det bli vurdert på nytt.

I fylgje mattilsynet er ikkje stoffet helsefarleg. Plantene tek opp i seg gifta gjennom blad og ande grøne delar som er over bakken. Rapportane som mattilsynet nyttar tyder på at glyfosat vert brote raskt ned i kontakt med jord, og at nedbrytingsprosessen går raskare ved høgare temperaturar. Stoffet er ikkje selektivt. Det vil sei at dei aller fleste planter, inkludert korn og grønsaker, døyr i kontakt med stoffet. Difor er det vanlegast å sprøyta etter innhausting.

Høymol fotografert av Nora G. Bækkelund.

Høymol fotografert av Nora G. Bækkelund.

I Noreg vert glyfosat hovudsakleg nytta på kornåkrar, og då særleg for å bli kvitt fleirårige ugras som kveike. I fylgje Oikos har bruken auka med nesten 300% dei siste 20 åra. Årsaka til dette er at pløying førte til jorderosjon. Før pløgde ein om hausten for å bli kvitt ugraset. No gjer glyfosat jobben. Ei gift som er både effektiv og ufarleg høyres for god ut til å vera sann, og det er den nok òg! Forskarar i mellom anna Frankrike og Argentina har gjort funn som tyder på at glyfosat, sjølv i små mengder, er skadeleg for menneskefoster. Bioforsk fann i 2005 ut at stoffet ikkje vert brote ned så raskt i kontakt med jord som Monsanto hevda, og at det spreidde seg raskare til vassdrag og grunnvatn enn ein tidlegare har trudd.

Diskusjonen går om uavhengig forsking, svertekampanjar osb, men like viktig er spørsmålet om kva som er alternativet. Matproduksjon verda over ser ut til å vera avhengig av glyfosat, men dei som driv økologisk greier seg utan. Samtidig ser det ut til at dei som driv konvensjonelt kan greie seg med mykje mindre glyfosat i framtida. I prosjektet REDUCE ved Bioforsk vert det forska på alternative måtar å bli kvitt ugraset utan å auka jorderosjonen. Mellom anna pløying om våren i staden for om hausten, vekselbruk og såing i ulik retning annakvart år gav gode resultat.

Lat oss berre håpa at Noreg og EU tek inn over seg forskningsresultata frå det siste tiåret, både dei om glyfosat og dei om alternative metodar for ugrasfjerning, og tenkjer seg om ein gong ekstra når dei i 2015 vil revurdera glyfosat og brukarretningslinene for stoffet!

Innlegg skrevet av Nora G. Bækkelund, Leder av Matutvalget i Spire.

Ja, det kan vi lure på! Framtidsombudet hadde kanskje revet seg i håret hvis den visste at vi i Ås er flere titalls personer som nyter et festmåltid av kastet mat hver fredag på «Framtidskafeen». Men forhåpentligvis dratt på smilebåndet av engasjerte elever som snur det til en positiv opplevelse og sprer et viktig budskap.

Godt oppmøte på Spires arrangement på Framtidskafeen.

Godt oppmøte på Spires arrangement på Framtidskafeen. Foto: Johan Borgenvik.

Med initiativ fra lokallaget til Framtiden i våre hender er Framtidskafeen en populær hendelse i Ås. Noen henter mat utgått på dato fra forskjellige dagligvarebutikker, mens andre frivillige roterer og lager mat til ofte over 50 sultne studenter hver fredag. Hver uke er det et spesielt tema på programmet med forskjellige organisasjoner eller personlige initiativer. Kriteriet er at det skal fremme en mer bærekraftig verden og til nå har det blant annet vært om bytte av frø, meditasjon og buddhisme, permakultur,  og forrige fredag var det Spire sin tur:

Hva ville framtidsombudet sagt om norsk jordbrukspolitikk?

Mari Gjengedal fra kampanjeutvalget var en av de inviterte.  Jordbruk vil naturlig være et av de viktigste temaene for framtidsombudet mener Mari, og vi er vel de fleste enige i det. Fokuset er blant annet på bevaring av jordsmonn, matsikkerhet til framtidens generasjoner, bioenergi og bærekraftig produksjonsmetoder.

Markus Brun Hustad fra Alliansen Ny Landbrukspolitikk. Foto: Johan Borgenvik.

Markus Brun Hustad fra Alliansen Ny Landbrukspolitikk. Foto: Johan Borgenvik.

Markus Brun Hustad fra Alliansen Ny Landbrukspolitikk fylte på begeret med å påpeke at lønnen til bønder er altfor lav og at makten må forflytte seg fra de store matvarekjedene til de som faktisk gjør all jobben og sitter med et enormt press for å klare seg økonomisk. Samtidig som bonden sitter igjen med veldig lite, krever det norske samfunnet billigere mat og flere valgmuligheter.  Med et press om lav-kostnads-produksjon som ikke helt står i stil til naturens måte å dyrke mat på mener Markus at en av løsningene kan være at vi alle dyrker litt hver der det er mulig – nok med en vinduskarm! – for å se prosessene og gleden av å følge ting som vokser, følelsen av spise det man selv har dyrket og bidra til matsikkerhet.

Bjørn Gimming fra Norges Bondelag. Foto: Johan Borgenvik.

Bjørn Gimming fra Norges Bondelag. Foto: Johan Borgenvik.

Vi hadde også besøk av Bjørn Gimming, korn- og kjøttbonde og styremedlem i Norges Bondelag. Han startet med et historisk perspektiv av gården hans. Grunnlaget for hans daglige jobb ligger i 1500 års jordbruk. Tenk så mye arbeid som ligger bak en gård i dag. Han nevner topografi som en stor utfordring i Norge og som ikke gjør oss sammenlignbare med andre jordbruksland, som for eksempel USA. Han fremstiller Norge som et unikt land med jordbruksforhandlinger hvert år og sier det jevnt over er fint å være bonde i Norge selv om det er mange forhold som gjør det utfordrende. Selvforsyningsgraden er altfor lav i Norge i dag, samtidig som vi må øke produksjonsmengde for å fø alle etter hvert. Med kort vekstsesong, høye kostnader, små gårder og lite dyrkbar jord gir det mange utfordringer. Bjørn tror ikke på noen drømmesituasjon i Norge, han vil heller være realistisk. Nordmenn må verdsette maten mer, få en større forståelse for produksjon og be etter kvalitet og ikke sluke salgstriks av dårlig billigmat.

Skrevet av Charlotte Bratberget Jensen, medlem i Spire Ås

Leder i Spire Ås, Siri Ekerol, var med å arrangere Framtidskafé 12.april.

Leder i Spire Ås, Siri Ekerol, var med å arrangere Framtidskafé 12.april. Foto: Johan Borgenvik.

Kaffe - verdens nest mest verdifulle råvare, etter olje. Foto: puuikibeach

Kaffe – verdens nest mest verdifulle råvare, etter olje. Foto: puuikibeach

Onsdag 10. April viste Spires matutvalg filmen ”Black Gold” fra 2006. Det var med ca. 40 stykker som møtte opp til filmvisningen. Samwel Gideon fra kaffeselskapet ”Wild-Tracks” kom på besøk og introduserte filmen, og det nystartede kaffeselskapet Albobuna Coffee snakket om hvordan tilstanden for kaffeprodusenter i Etiopia er nå, og serverte fair trade kaffe til alle som møtte opp.

Samwel Gideon fra kaffeselskapet ”Wild-Tracks” om situasjonen for etiopiske kaffeprodusenter.

Samwel Gideon fra kaffeselskapet ”Wild-Tracks” om situasjonen for etiopiske kaffeprodusenter.

Filmen handler om kaffeproduksjonen i verden og spesielt Etiopia. Etiopia er kaffens opprinnelsesland, og det er her filmen finner sted. Tadesse Meskela representerer 74 000 kaffeprodusenter i landet gjennom Oromia Coffee Farmers Coopreative, og gjennom filmen får man sett hvor vanskelig det er å få kaffen inn på markedet, spesielt til en pris som er respektabel for produsentene.

Kaffeindustrien dominieres av fire store bedrifter: Kraft, Nestlé, Proctor & Gamble, Sarah Lee. I filmen får vi blant annet vite at flere av kaffebøndene får rundt 6 kroner for 1 kg kaffebønner. 1 kg kaffebønner gir ca. 25 kopper kaffe. Kjøper du en kaffekopp på en café i Norge koster den ca. 25 kr. Sammenligner man dette ser vi at 1 kg kaffebønner solgt for 6 kroner til slutt er verdt over 600 kroner. I filmen får man blant annet se hvordan en tidligere kaffebonde kutter ned alle kaffeplantene sine for å gjøre plass til produksjon av khat fordi dette narkotiske stoffet gir mye større inntekt enn produksjon av kaffe. Det er heller ikke mulig å bytte ut kaffeproduksjon med en hvilket som helst annen råvare, fordi bøndene må tilpasse seg klimaet i deres område.

Noen fakta om kaffeindustrien:BG_logo

  • I Norge drikker vi i gjennomsnitt 5,8 kg kaffe hver i året.
  • Det drikkes over 500 milliarder kaffekopper i verden i året.
  • Kaffe er nå verdens nest mest verdifulle råvare, etter olje.
  • Kaffeindustrien er verdt over 100 milliarder dollar.
  • Kaffe produseres av over 25 millioner mennesker i verden, i over 50 land.
  • Etiopia er den største produsenten av kaffe i Afrika, og står for 67 % av landets eksport.
  • Tilbudet på kaffe på verdensmarkedet ble før regulert av the International Coffee Agreement, før det kollapset i 1989.
  • Prisen på kaffe har siden falt til den dårligste prisen for kaffeprodusentene på 30 år.
  • Prisen på kaffe blir nå bestemt på børsen i London og New York.
  • Kaffe produseres i utgangspunktet i områder med mye skygge. Men for å øke produksjonen blir produsenter ofte presset til å produsere i områder med mye sol, som fører til mer avskoging og som krever mer kjemikalier i produksjonen.
  • Fair Trade-sertifisert kaffe har blitt svært populært, men er fortsatt bare en liten del av kaffeindustrien. Kaffeprodusenter som produserer fairtrade kaffe får i gjennomsnitt 2,70 dollar per kg, mens vanlig kaffe går for mellom 1,5 til 1,9 dollar per kg.
  • Starbucks er den tredje største restaurantkjeden i USA, og selger i dag kun Fair Trade kaffe, etter en periode med mye kritikk, blant annet for deres virksomhet i Etiopia.
  • Hvis Afrikas handel med andre kontinenter øker med 1% av verdenshandelen, vil Afrika motta 70 milliarder mer per år. Dette er fem ganger mer enn hva kontinentet får i bistand.

Spires matutvalg arrangerer filmvisninger flere ganger i året og du er velkommen til neste filmvisning på Blindern tirsdag 7. Mai! Lik siden til matutvalget på Facebook for mer info.

Skrevet av Jorunn Bakke Johannessen, Spires matutvalg

Black Gold trailer

Info om Black Gold

Info om Wild-Tracks

Info om Albolbuna

Killer Bee: calvinandhobbesgifs.tumblr.com

Killer Bee: calvinandhobbesgifs.tumblr.com

Have you heard the rumors about killer bees escaping Africa, swarming the world over, and terrorizing summer picnics for mankind young and old? Well, I can’t say what Spire’s official opinion is on killer bees, but I can warn you about a very real threat to the average European honeybee — Colony Collapse Disorder (CCD).

CCD describes the strange and sudden disappearance of honeybees from their hives that honeybee farmers across North America and Europe began to notice in 2006. Though beekeepers can expect some natural hive loss over a normal winter period, CCD losses are different. First, they occur at a much higher rate, such that some American honeybee farmers reported losses between 30-90% in 2006. By 2008 an estimated ⅓ of the United States’ bee population had vanished under CCD-like conditions. Second, when a hive collapses under normal conditions, bee bodies and evidence of a parasite or mold can often be found. With CCD, a hive that was buzzing and busy one day can be found completely deserted with no signs of bees the day after.

To raise awareness about CCD, Spire hosted a film showing of "Vanishing of the Bees".

To raise awareness about CCD, Spire hosted a film showing of «Vanishing of the Bees».

As honeybees are a vital link in the food production chain (pollinating one out of every three bites of food we eat), we at Spire are extremely concerned about CCD and its decimation of the European honeybee population. To raise awareness about CCD, we hosted a film showing of the 2009 documentary ‘Vanishing of the Bees’ at the University of Oslo.

The film follows American beekeeper David Hackenberg in his quest to understand what is happening to his bees and how to protect them. Through Hackenberg’s journey, we meet researchers who believe the cause of CCD is a new type of systemic pesticides that large-scale monoculture farms began using in the mid-1990s. Instead of being sprayed onto plants to fight insects topically, systemic pesticides are absorbed by the plant when applied to the leaves or seeds.  These chemicals then fight unwanted insects from the inside out and are impossible to wash off of one’s food. Scientists hypothesize that honeybees absorb a significant amount of these toxic pesticides when they collect pollen. The chemical can disorient them such that they cannot perform their hive duties completely. It is possible that the pesticide also is passed on to the bee larva.

Upon learning of the ties between systemic pesticides and CCD, Hackenberg visits France to see how his European counterparts have addressed the CCD epidemic. He finds that European beekeepers have protested the use of systemic pesticides and succeeded in having these chemicals banned.

The key difference between the American and European approaches to dealing with CCD is this: the precautionary principle. When European governments are faced with an uncertainty about how chemicals affect nature, food, and humans, they take a precautionary stance and ban the substance until better information is available. In the USA, however, farmers can continue using the chemicals until the pesticides are undoubtedly proven lethal.

British beekeeper protest. Photo: Eddie Mulholland.

British beekeeper protest. Photo: Eddie Mulholland.

Spire’s Food Committee aims to uphold the precautionary principle in global agricultural policy.  We take an active stance against the use of systemic pesticides both here in Norway and in the global South where industrial agriculture techniques are highly influential. In short, we must protect our bees, our food, and our planet. Limiting the use of systemic pesticides is a concrete action we know will lead to safer food pollination and food security. Let’s work together to safeguard the honeybee and leave the killer bee phenomenon to the mad scientists.

Mad scientist. uncyclopedia.wikia.com/wiki/File:Mad_scientist.gif

Mad scientist. uncyclopedia.wikia.com/
wiki/File:Mad_scientist.gif

PS: If you enjoyed learning about CCD and are interested in global food justice work, please join us for our next film showing at the University of Oslo: ‘Black Gold,’ a documentary about the relationship between cash crop market volatility and local economic security for Ethiopian coffee growers.

 For more information, follow Matutvalget on Facebook!

Written by Elyse Leonard, member of Spire’s Food Committee.

TRondheim2

Informasjonsmøte i Trondheim. Foto: Spire

Medlemsjakt og fiskekampanje

Vi startet høstsemesteret med et informasjonsmøte på Antikvariatet for å lokke flere medlemmer til vårt lille lokallag. Vi fikk besøk av organisatorisk nestleder, Kine Gjerstad Eide, som kom og serverte en inSPIRErende presentasjon om Spire + quiz.

Quiz på informasjonsmøte er bra! Foto: Spire

Quiz ble det også Foto: Spire

Bare et par uker senere kom flere Spirer på besøk sørfra. Hanne Margrete Johnsen, Oda Sund og zambiske Shuko Musemangezhi fra samarbeidsorganisasjonen vår, YEN (Youth Environment Network) kom i anledning høstens fiskekampanje for en mer bærekraftig fordeling av verdens fiskeressurser.

Kampanjefolk på tur! Foto: Spire

Viktig å være beredt med redningsvest når man skal spankulere rundt på Ravnkloa! Foto: Spire

Bonde fra Kenya på besøk

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kaldt i nord! Foto: Spire

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kjølig i nord! Foto: Spire

I November fikk vi storfint besøk av filmstjerna Kisulu Musya fra Kenya. Vi arrangerte et kveldseminar hvor vi viste dokumentarfilmen om hverdagen hans som småbonde i Kenya og om hvordan hans familie er blitt påvirket av klimaendringene.

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Kisulu fortalte engasjert om de lokale prosjekter han tok del i og viktigheten av at vi alle bør være små endringsaktører. Her pekte han blant annet på eksempel som å plante flere trær i hjemlandet, i rette Kenyansk ånd (les Wangari Maathai). Professor og klimaekspert Haakon Lein var også invitert som innleder og poengterte at man blant annet burde ha en holistisk tilnærming i arbeidet med å møte klimautfordringene.

Kisulu fikk guida tur i Trondheim by hvor Nidarosdomen var et must. Selv om han ikke har hatt allverdens av bytramper-erfaring (første gang han var i en storby var da han søkte om visum i Nairobi) ville han aller helst dra ut av byen og se på gårdene i området.

Erfaringer fra Guatemala
I november fikk to Spirer, Linda og Veronica reise til Guatemala gjennom Spire og Utviklingsfondet. I januar var de begge på plass i Trondheim for å fortelle om deres erfaringer fra turen, og de viste bilder og film.

trondheim

Presentasjon av film. Foto: Spire

TRondheim6

Interesserte Spirer! Foto: Spire

De kunne fortelle om deres møte med den lokale ungdomsorganisasjonen CDF, Con un Derecho a un Futoro ( With the right to a future) og hvordan de arbeider for å imøtekomme de klimautfordringene som deres lokalsamfunn står ovenfor. De fortalte også om deres møter med ulike lokalsamfunn i Guatemala som er preget av hvordan få store bedrifter kjøper opp store landområder for å dyrke sukkerør og afrikansk palme. Dette har ført til at mange lokale bønder har mistet deres landområder og muligheten til å dyrke blant annet mais, som er den viktigste matkilden i landet. En annen sentral konsekvens er den store vannmangelen, ettersom de store plantasjene nærmest krever alt det vannet som finnes i lokalsamfunnene. Møtet som tok sted på Annas kafe ble en trivelig erfaringsutveksling og en fin måte for de oppmøtte å lære mer om temaer som Spire og Utviklingsfondet arbeider med.

Middagskos og framtidsprat

Fredag 18. januar hadde vi en hyggelig samling av forskjellige folk hjemme hos Helle. Anledningen var åpningen av vårkampanjen om oppretting av et Framtidsombud, og kampanjeleder Siv Maren kom togende opp fra Oslo for å hjelpe oss i gang.

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Vi spiste indisk-nepalsk inspirert middag (bestående av spinat, linser, tomat med forskjellige krydder, tomatsaus, ris og papadam). Etterpå drakk vi chai-te og spiste hjemmelaga sjokoladekuler til dessert. Det ble en lang og inspirerende samtale rundt bordet, og en fin start på kampanjen. Nå jobbes det for fullt for å få i gang et framtidsombud!

Grønn kokkelering
Denne uken var vi på besøk hos studentlaget til Framtiden i Våre Hender for å diskutere flere spennende samarbeid framover. Etter møtet fikk vi bli med på å lage et helaftens vegetarmåltid som de arrangerer første onsdag hver måned. På menyen var det ei smaksbombe av ei indisk
gryte med Nan-brød og tilslørte bondepiker til dessert. Likandes gjeng disse FiVH´erne!

Blir så ivrig at man går i gang med å kjevle oppskriften med det samme. Foto: Spire

Jadda, oppskriften måttes vist litt kjevles den og. Ikke lett å holde kontroll på det man driver med når det er en fotograf til stede   Foto: Spire

God, grønn mat, kule folk og en bra kveld! Foto: Spire

Tre stk for å røre i gryta. Må være såpass! Foto: Spire

ISFiT-oppdrag

Vi fikk forespørsel fra ISFiT (International Student Festival in Trondheim) om å være med på å arrangere et opplegg om GMO på deres Food Workshop 12. februar for deltakere fra hele verden.     Med 2 timer til rådighet for å åpne møtet inviterte vi to GMO-eksperter for å holde innledende foredrag.Deretter arrangerte vi en lek hvor studentene skulle å ta stilling til forskjellige kontroversielle utsagn rundt GMO. Feks «GMO is the solution to combat world hunger». Her skulle de plassere seg på en skala i rommet avhengig av hvor enig de var i utsagnet. Det var svært engasjerte studenter og det førte til en fruktig og interessant diskusjon, med flere tilfeller av studenter som endret standpunkt underveis. Morsom og smart gjeng.

2013-02-12 12.28.32

Gagnam-style vakke «soo last year» den dagen. Foto: Spire

2013-02-12 11.26.34

Diskusjon med både armer og ord. Foto: Spire

Erfaringer fra klimatoppmøtet i Qatar

Mette fra Spire og Ingrid fra Changemaker ble invitert (/inviterte seg selv) av FN-studentene til å fortelle om sine erfaringer under klimatoppmøtet i Qatar som var rett før jul. Det ble vist filmklipp og de forsøkte av beste evne å forklare hvordan systemet henger sammen.

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Her var det møte med Miljøvernministern. Changemaker-Ingrid og Silje fra Natur og ungdom satt nærmest. Foto: Spire

Changemaker-Ingrid
og NU-Silje i møte med Miljøvernministern Foto: Spire

 

Etter presentasjon ble det gruppearbeid og åpen diskusjon om hva vi kan gjøre for at framtidige klimaforhandlinger skal bli mer ambisiøse. Aktiv gjeng og musikk i ørene for en lærer å se at nesten alle i rommet tok ordet. Gikk du glipp av dette? Ikke nøl med å ta kontakt, vi planlegger en foredragsturne utover semesteret.

20130211_190709

Mange gode ideer blant denne gjengen. Foto: FN-Studentene

Cafe NordSør

Her i Trondheim har vi en paraply-organisasjon for studentorganisasjoner som jobber med Nord/Sør problematikk, derav navnet Café NordSør. Her arrangerer medlemsorganisasjonene små debattmøter som alle kan være med på. Spire har fått æren av å arrangere et av vårens møter, hvor tema vil være om hvordan man kan sikre et bærekraftig matforbruk i en verden der levestandarden stadig øker. Arrangementet vil være på Coffee Annan, 18 april. Kom kom!

Annet samarbeid                                                                                                                                         Utover våren tenker vi også å bli med i et samarbeid med andre studentorganisasjoner om å jobbe for et bedre avfallssystem på NTNU. Ellers har vi engasjert oss i Klimavalg 2013 som er et nettverk med 52 andre organisasjoner som ønsker å sette klima høyt oppe på agendaen ved årets stortingsvalg. Til slutt, har vi slengt oss på LoVeSe-kampanjen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Bli med på vardebrenning på Ladehammeren 23 februar kl 18.

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Join oss gjerne! 

Vi har pleid å holde de fleste av møtene våre på Annas Kafe (Bakklandet). En ildsjel-kafe som lager deillig hjemmelaget vegan- og vegetarmat basert på lokale-, økologiske- og fairtradeproduserte råvarer. Vi har nå endret fast møtetid til mandager 17.30, grunnet at Annas Kafe er stengt på mandager blir møtestedet foreløpig flyttet til Cafe Ni Muser.

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Spire

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Annas Kafe

Ta kontakt på trondheim.spire@gmail.com om du kunne tenke deg å joine oss. Du er hjerlig velkommen 🙂

– Skrevet av en gjeng fra lokallaget i Trondheim:
Hans Inge Alander
Helle Aune Brastein
Linda Melling Øiehaug
Ruth Coates
Mette Bjørnsdatter Hafskjold

Kine 2 225

Variasjon og mangfold Foto: Spire

Agroforestry er spennende i den forstand at det kombinerer jordbruk og skogbruk. Kort fortalt går agroforestry ut på å plante trær med spesielt gunstige egenskaper i åkeren. Driftsformen bidrar til å skape mer mangfoldige, produktive, sunne og bærekraftige landbrukssystemer. Fordelene ved denne driftsformen har vært kjent i enkelte afrikanske land i en årrekke og en rekke utviklingsprogrammer og institusjoner har nå begynt å anerkjenne de gunstige sidene ved denne landbruksmetoden.

Mer næring til plantene
Olivier de Schütter, FNs spesialrapportør for retten til mat, er en av dem som har snakket varmt om agroforestry. Han har beskrevet det som en mulighet til å skape en «gjødselsfabrikk i åkeren». Hovedformålet med å dyrke trær blant avlingene er nettopp å gi mer næring til plantene. Dette skjer ved at trærne binder nitrogen fra luften i bladene sine. Disse bladene gir senere gjødsel til planteveksten når de faller til bakken. Det geniale med agroforestry-trærne er at de mister bladene i regntiden, når det er vekstsesong. Da trenger plantene ekstra næring for å kunne vokse samtidig som trærne ikke konkurrerer med plantene for lys, vann eller næring fra jorden. Trærne får igjen bladene under tørketiden og bidrar på denne måten med å gi skygge til avlingene slik at de beskyttes fra den varme afrikanske solen.

I tillegg til å gi direkte næring gjennom bladene bidrar også agroforestry-trærne til å hente opp næring fra dypere jordlag gjennom røttene. Ved å trekke opp næring som plantene ellers ikke hadde fått tilgang til, gjør agroforestry-trærne jordsmonnet ennå mer fruktbart.

Kine 2 256

Oppdrett Foto: Spire

Økt produktivitet
Agroforestry har vist seg svært nyttig for mange av dem som tar i bruk disse metodene. For det første kan man knytte denne driftsformen opp mot en betydelig produktivitetsøkning. Spesielt i områder hvor det er lav fruktbarhet i jorden har agroforestry vist seg svært lønnsomt. I mange tilfeller har man vært vitne til en dobling og i enkelte tilfeller en tredobling av produktiviteten. Dette er svært positivt for fattige småbønder som til en stor grad avhenger av de enkelte avlingene for mat og inntekt. I tillegg er agroforestry-drift med på å redusere avhengigheten.  Ettersom trærne bidrar med naturlig gjødsel blir behovet mindre for å kjøpe inn dyr kunstgjødsel for å booste avlingen. Penger spart er penger tjent, og man ser at driftsformen har vært viktig for å kunne frigi midler.

Enda mer!
De positive aspektene slutter imidlertid ikke her. I tillegg kan man nevne at:

  • Agroforestry-trærne fanger karbon fra luften, noe som er viktig i et klimaperspektiv.
  • trærne bidrar til å forhindre jorderosjon, ved at røttene binder jorden.
  • driftspraksisen reduserer avskoging og press på skogen ved å sørge for at mennesker har brennved tilgjengelig til matlaging og liknende.
  • avhengig av hvordan trær man inkluderes i driften, kan man få gode helsemessige ernæringseffekter ved for eksempel å dyrke frukttrær.

Agroforestry, drevet under riktig forhold og med riktige teknikker, innehar åpenbart kapasiteten til å være en viktig bidragsyter både i å styrke matsikkerheten og til å redusere klimaendringer. Dette er viktige egenskaper som er nødvendig i et bærekraftig utviklingsperspektiv.

– Frauke, matutvalgets representant i Kjernegruppa

From the focus we had on La Comunidad CDF and their project in the last post, we have been working on a film about land grab this week. Here in Guatemala 80 % of the population doesn’t have land, or they have had their land taken away from them. Eleven people own the majority of the Guatemalan land. The palm oil- and sugarcane plantations are increasing and one of the reasons for this is the increasing demand for bio fuels from Western countries. This was quite a delicate topic to start working with, but we have been lucky. The youths we met during the first week actually invited us to their communities to live with their families so we could see for ourselves how the plantations are affecting them. You can learn more about this when the video is done, and then decide by yourself if bio fuels are as good as you may think.

So on Saturday we said goodbye to civil society and we were brought to Virgilio`s house and to his “small” family. 36 people divided in three houses in the same yard! We had children around us all the time, shouting at us, staring at us and seeking our attention from early morning to late night. They were quite surprised that we, white people, also brush our teeth and that we also go to the toilet (which they could actually see through the holes in the door). Their closest neighbor was a sugarcane plantation so we saw a lot of sugarcane (obviously).

Out on a sugarcane plantation.

Out on a sugarcane plantation.

We also interviewed a man working on a coffee plantation and my suspicious thoughts about the muddy water they call coffee here were confirmed. All the good coffee they produce is exported and the local people who can’t afford it are left with nothing but the mere leftovers.

Some of the children we lived with.

Some of the children we lived with.

Since Monday we have been travelling to the different communities, and each one was an adventure on its own! In “El Troje”, or the bushes, in particular, we went to get information about the palm oil plantation they have their, which is huge! With our tourist look and our great team of local youths who gladly helped us, we got up at five and started project “enter the palm oil plantation”. After crossing rivers, walking in deep mud, being stung by bees and a lot of phone calls, we actually got in. We got to interview some workers and we were actually picked up in a car and brought all the way to the fabric where they make the palm fruits into oil. All under the cover story that we were just curious tourists.

The tourists on the palm oil plantation.

The tourists on the palm oil plantation.

After a long day we went satisfied to bed at 21! (We have never gone to bed as early as we do here). But our beauty sleep didn’t last that long. “Linda, Linda, put on the light, quick! There’s an animal in our bed, and I had it in my face!!” That was the wakeup call Veronica gave me, and stressed me as hell thinking that it might be a snake in my bed!! So the hunt started.  It turned out that we had a mouse wandering around in our bed, which freaked us out quite a lot and we had to spend the rest of the night without sleep, checking all the spiders, mice and geckoes in the room.  But although we had some issues to handle, we survived living in the different communities.

In November Linda and Veronica from Spire traveled to Guatemala as part of a pilot project to get to know La Comunidad Con Derecho a un Futuro (CDF) (The Community with the right to a future), a local youth development project. The project has been going on since 2008, funded by Utviklingsfondet and others, and run by ASOCUCH, Utviklingsfondet´s partner in Guatemala.

– Linda Melling, project participant and Spire Trondheim member

 

« Forrige sideNeste side »