Langrab


FNs første debatt om landran er over i Roma. Med gode utkast som skal videreutvikles ligger mye tilrette for tiltak på lang sikt, men det var bare sivilt samfunn foreslo reell handling for å forhindre landran på kort sikt.

Da verdens nasjoner for første gang diskuterte landran i et demokratisk forum lå fokuset mye i å komme seg ut av de retoriske skyttergravene bygget opp gjennom de to siste årene. Den massive økningen i storskala landinvesteringer over hele verden (45 millioner hektar i følge Verdensbanken) har mottatt massiv kritikk fra sivilsamfunnet for å frata lokalbefolkning tilgang til land og andre naturressurser, mens investorene hevder investeringene fører til teknologioverføring, økt matsikkerhet og arbeidsplasser. Verdensbankens rapport «Rising global interest in farmland» gjorde ikke jobben lettere, når den ble lansert i september fremsto den med et ambivalent budskap; det er et store problemer tilknyttet storskala landinvesteringer, men det er også store muligheter. Verdensbanken, FAO og IFAD fulgte opp rapporten med forslag om 7 retningslinjer for ansvarlige investeringer, men hverken nasjoner eller sivilt samfunn ville umiddelbart godta prinsippene, og ba om videre høringer.

Både nasjonalstater og sivilt samfunn er derimot nokså enige om å jobbe frem frivillige retninglinjer for land- og ressursforvalning som tar utgangspunkt i menneskerettigheter og som ansvarliggjør de ulike aktørene involvert (bortsett fra USA selvfølgelig). Nettopp dette at retningslinjene vil bli frivillige får mindre og si, hvis de samtidig viser til tidligere internasjonale forpliktelser nasjonene har tilsluttet seg.

De fleste landene viste i dag samarbeidsvilje og bidro i retning av et konstruktivt utfall, men det var ikke hastverk som preget forhandlingene. I det siste året har det blitt ranet enorme mengder landområder i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa og det var få forslag til umiddelbar handling. Med tale og forslagsrett var det bare sivilt samfunn som foreslo et midlertidig moratorium for storskala landinvesteringer, før man hadde forpliktende internasjonale retningslinjer på bordet.

Selv om biodrivstoff ble nevnt som driver av den negative utviklingen i forkant av debatten, virker viljen liten fra de rike landene sin side til å se på samstemtheten mellom sin egen biodrivstoffpolitikk og storskala landinvesteringer. Mye av sakens kjerne, ligger også i det faktum at de største investeringene foregår i de landene med en svak nasjonalstat. Sjansen er derfor stor for at landinvesteringer vil fortsette å skyve mennesker ut i fattigdom og sult i året som kommer.

Det er altså lite sannsynlig med et stort steg i retning av beskyttelsen av lokalbefolking mot landranere, men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Noe av det mest positive denne debatten bidro til var å sette et mer generelt fokus på land, og sammenhengen mellom fattigdom og tilgang på land og andre naturressurser. Blant annet ordstyrer og spesialrapportør på retten til mat Olivier de Schutter, samt Equador og Brasil pekte på at investeringer i landbruket kan gjøres på en slik måte at det kommer småskalaprodusentene til gode, uten at bøndene blir fratatt sin tilgang til livsviktig jord. Spire godtar uansett ikke landran og fortsetter å følge utviklingen.

Survival International, the organisation supporting tribal peoples worldwide, has released a report today revealing attempts to prevent climate change are as – or even more – damaging to indigenous people than global warming itself.

Read the whole article.

av Christian Bull, leder i Spire

Asbjørn Eide går i dag ut i Dagavisen med et viktig bidrag til biodieseldebatten som ruller for fult i norske medier. Bak APs maktdemonstrasjon ligger det ikke kun motivasjoner om klingende mynt i kassa, men også et solidaritetsperspektiv. Agrodrivstoffproduksjon har de siste årene bidratt til at småbønder og urfolk har mista tilgangen til sine produktive ressurser, og bidratt til økte matvarepriser.

http://www.dagsavisen.no/meninger/article453799.ece

Av: Øystein Tandberg og Christian Bull, Leder

Regjeringen har tatt en solidarisk avgjørelse når den vil innføre avgifter på Biodiesel – miljøorganisasjonene skyter skivebom. Regjeringens beslutning er en seier for solidaritets- og miljøvernbevegelser verden over – Fredric Hauge fra Bellona kaller avgiften ”en provokasjon mot alt vi (Bellona) forsøker å gjøre ved å kombinere miljøpolitikk og næringspolitikk”. Men, er ikke solidaritet alltid en del av en god løsning? Og skal vi fortsette en dårlig praksis fordi den kan utvikle seg til noe positivt på lang sikt?

FN’s spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Shutter, har påpekt at den økte etterspørselen etter Biobrensel har akselerert den globale matkrisen. Det er i all hovedsak industrialiserte land som etterspør biobrensel, og uten subsidiering ville markedet vært betraktelig mindre lukrativt. Den økte etterspørselen har i realiteten ført til avskoging av dyrebar regnskog og tap av uerstattelig biodiversitet.

Etterspørselen etter biodrivstoff er også en vesentlig komponent i fremveksten av det som kan kalles land grab, hvor selskaper og investorer står i kø for å sikre seg enorme landområder og produktive ressurser. Stater med svake styresett er spesielt utsatt – blir det mer profitabelt å dyrke for eksempel planten Jatropha, hvis olje brukes i produksjon av Biodiesel, så oppstår det åpenbart en situasjon som krever at vi må revurdere hele vår tilnærming til bruken av Biodrivstoff. Norske selskaper er også med, og det er viktig at disse ikke gis insentiver til å satse på oppkjøp av jord til denne produksjonen -en samlet småbondebevegelse markerte utenfor FAO denne uken sterk motstand mot hva de opplever som trussel mot sitt levebrød, og global matsikkerhet.

Når regjeringen endelig tar en solidarisk avgjørelse, som klart vil legge en demper på norske selskaper og investorers interesse, er det overraskende at det er venstresiden og miljøvernorganisasjonene som reager. Lederen av finanskomiteen, Aps Torgeir Micaelsen, skal berømmes for å ta internasjonale solidaritetsbevegelser og miljøvernere på alvor: «Det hersker større tvil enn antatt om førstegenerasjons biodrivstoff vil hjelpe miljøet.» sier han. Han har støtte av over 200 naturvern- og solidaritetsorganisasjoner som har signert et opprop hvor de krever et øyeblikkelig moratorium på EUs insentiver og import av Agrobrensel. Det står ingen Norske organisasjoner på listen. Har debatten gått venstresiden og miljøvernerne hus forbi? Det er åpenbart at vi trenger et moratorium for å løse opp i denne floken – et moratorium på 5 år på all import av Agrodrivstoff.

Debatten er viktig, for hvordan skal vi takle fremtidens klimautfordring? Skal vi gå for de markedsbaserte løsningene, eller skal vi høre på de løsningene som fremmes på grassrotnivå? Når over  én millard mennesker sulter er det perverst at jord- og vannressurser skal gå til å opprettholde vestlige kjørevaner. Klimakampen må på alle måter kjempes rettferdig.

Kloke ord om Spires kampanjetema landgrab:

I forbindelse med at Spire har valgt «Landgrab» som neste års kampanjetema, har vi kommet over en interessant artikkel for deg..

Tanzania har nylig suspendert investeringer av biofuel, og Action Aid, skal nå undersøke konsekvensene produksjonen av Biofuel har på matproduksjon i Tanzania. Les hele artikkel fra NY Times her.

« Forrige side