Langrab


(Dette klippet viser landran forårsaket av gruvedrift i Mosambique)

Selv om landran ikke var en del av feltstudiet jeg og gruppen min gjorde i Zambia, fikk vi øynene opp for at landran ikke bare skjer når multinasjonale selskaper fordriver mennesker fra land for jordbruk, men også for gruvedrift. Ofte kan det også skje med løfter om et bedre liv.

Dette året var jeg så heldig å få dra på feltarbeid i Zambia. Zambia er et land som er rikt på naturressurser, deriblant kobber, kobolt og sink, noe mange utenlandske multinasjonale selskaper velger å investere i. Både britiske og amerikanske selskap, men også indiske og kinesiske driver med gruvedrift i Zambia. Siden kinesiske gruveselskap som opererer i Zambia hadde fått mye kritikk på hvordan arbeidsforholdene er, var vi interessert i å undersøke om arbeidsforholdene i kinesiske gruver er verre enn de andre utenlandske. Under feltarbeidet av utenlandske gruveselskap ble vi også kjent med mennesker som hadde blitt fordrevet fra landsbygden sin.

"Tom skole"  Bilde tatt av  Ewan Menghis

«Tom skole» Bilde tatt av Ewan Menghis

Da vi dro til en by som heter Solwezi fikk vi komme i kontakt med en mann som er nestlederen for en organisasjon kalt Catolich Relief Services (Caritas). De jobber med mennesker knyttet til jordbruk og det å få folk mer samfunnsbevisste, og hjelper blant annet folk med å komme ut i arbeid. Han kunne få oss i kontakt med et australsk gruveselskap som heter FQM (First Quantum Minerals). FQM, som er et av verdens største selskap som operer med gruvedrift i Afrika, fortalte oss i et intervju om driften deres og hva de gir arbeiderne i lønn, men de ville helst snakke om deres ’corporate social responsibility’. De snakket i gode toner om hva de gjør for å hjelpe lokalbefolkningen, og fortalte at de har lært zambierne om ’conservation farming’, hvor de har hatt et prosjekt hvor de har gitt ut hjelpesett og hatt opplæring. Alt hørtes rosenflott og vakkert, helt til nestlederen i Caritas tok oss med til et sted kalt ’New Israel’.

’New Israel’ er det nye landområdet FQM ga lokalbefolkningen, hvor de lovet at de skulle bygge nye hus, skoler og sykehus. Lokalbefolkningen skulle også få nye transportmidler. Med tanke på at dette stedet er flere kilometer borte fra sentrum i Solwezi hvor folk kan kjøpe mat og yte andre tjenester, i tillegg til at den nye skolen og sykehuset ikke er i drift i dag, ble lokalbefolkningen lovet ting de ikke fikk. Vi så også prototyper på hus FQM skulle bygge t, men de står der fortsatt, og det multinasjonale selskapet FQM har ennå ikke bygget disse husene til lokalbefolkningen slik de lovet.

Landran handler ofte om mennesker som blir fordrevet fra land, slik at multinasjonale selskaper kan få utvinne ressurser eller investere i jord. Befolkningen vi møtte hadde ikke mye i si i denne saken, siden det var den lokale lederen som til FQM ga adgang til jorden. Caritas i Solwezi fortalte at de i dag jobber med å hjelpe lokalbefolkningen i den nye landsbyen. Norge må være oppmerksomme på at vi ikke gjennom pensjonsfondet støtter slike selskap som bidrar til landran.

Innlegg av Mariel N. Sand Nwosu, fra Handelsutvalget i Spire.

Camping in the middle of Nordmarka on Friday the 13th!

Camping in the middle of Nordmarka on Friday the 13th

It’s Friday the 13th, and a group of youth has gathered at a cabin in Nordmarka. Isolated from the world outside, surrounded only by the forest. Some has been part of this before, others did not know what they had gotten them self into.

Everyone in the group had secrets that should be revealed and new nicknames to go by. And the cabin, Tannlegehytta («the dentist cabin») had secrets of its own, several experienced the horror of the basement. Is there a mad dentist on the loose?

One thing is certain; they will never be the same. During the weekend the group will change – they’ll gain new knowledge and power that’ll help them change the world and influence the most powerful people in it.

This could very well be the scenery of a horror movie, luckily it’s not:  It’s the Spire Autumn Seminar!

Spire - Gruppebilde (mer…)

TRondheim2

Informasjonsmøte i Trondheim. Foto: Spire

Medlemsjakt og fiskekampanje

Vi startet høstsemesteret med et informasjonsmøte på Antikvariatet for å lokke flere medlemmer til vårt lille lokallag. Vi fikk besøk av organisatorisk nestleder, Kine Gjerstad Eide, som kom og serverte en inSPIRErende presentasjon om Spire + quiz.

Quiz på informasjonsmøte er bra! Foto: Spire

Quiz ble det også Foto: Spire

Bare et par uker senere kom flere Spirer på besøk sørfra. Hanne Margrete Johnsen, Oda Sund og zambiske Shuko Musemangezhi fra samarbeidsorganisasjonen vår, YEN (Youth Environment Network) kom i anledning høstens fiskekampanje for en mer bærekraftig fordeling av verdens fiskeressurser.

Kampanjefolk på tur! Foto: Spire

Viktig å være beredt med redningsvest når man skal spankulere rundt på Ravnkloa! Foto: Spire

Bonde fra Kenya på besøk

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kaldt i nord! Foto: Spire

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kjølig i nord! Foto: Spire

I November fikk vi storfint besøk av filmstjerna Kisulu Musya fra Kenya. Vi arrangerte et kveldseminar hvor vi viste dokumentarfilmen om hverdagen hans som småbonde i Kenya og om hvordan hans familie er blitt påvirket av klimaendringene.

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Kisulu fortalte engasjert om de lokale prosjekter han tok del i og viktigheten av at vi alle bør være små endringsaktører. Her pekte han blant annet på eksempel som å plante flere trær i hjemlandet, i rette Kenyansk ånd (les Wangari Maathai). Professor og klimaekspert Haakon Lein var også invitert som innleder og poengterte at man blant annet burde ha en holistisk tilnærming i arbeidet med å møte klimautfordringene.

Kisulu fikk guida tur i Trondheim by hvor Nidarosdomen var et must. Selv om han ikke har hatt allverdens av bytramper-erfaring (første gang han var i en storby var da han søkte om visum i Nairobi) ville han aller helst dra ut av byen og se på gårdene i området.

Erfaringer fra Guatemala
I november fikk to Spirer, Linda og Veronica reise til Guatemala gjennom Spire og Utviklingsfondet. I januar var de begge på plass i Trondheim for å fortelle om deres erfaringer fra turen, og de viste bilder og film.

trondheim

Presentasjon av film. Foto: Spire

TRondheim6

Interesserte Spirer! Foto: Spire

De kunne fortelle om deres møte med den lokale ungdomsorganisasjonen CDF, Con un Derecho a un Futoro ( With the right to a future) og hvordan de arbeider for å imøtekomme de klimautfordringene som deres lokalsamfunn står ovenfor. De fortalte også om deres møter med ulike lokalsamfunn i Guatemala som er preget av hvordan få store bedrifter kjøper opp store landområder for å dyrke sukkerør og afrikansk palme. Dette har ført til at mange lokale bønder har mistet deres landområder og muligheten til å dyrke blant annet mais, som er den viktigste matkilden i landet. En annen sentral konsekvens er den store vannmangelen, ettersom de store plantasjene nærmest krever alt det vannet som finnes i lokalsamfunnene. Møtet som tok sted på Annas kafe ble en trivelig erfaringsutveksling og en fin måte for de oppmøtte å lære mer om temaer som Spire og Utviklingsfondet arbeider med.

Middagskos og framtidsprat

Fredag 18. januar hadde vi en hyggelig samling av forskjellige folk hjemme hos Helle. Anledningen var åpningen av vårkampanjen om oppretting av et Framtidsombud, og kampanjeleder Siv Maren kom togende opp fra Oslo for å hjelpe oss i gang.

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Vi spiste indisk-nepalsk inspirert middag (bestående av spinat, linser, tomat med forskjellige krydder, tomatsaus, ris og papadam). Etterpå drakk vi chai-te og spiste hjemmelaga sjokoladekuler til dessert. Det ble en lang og inspirerende samtale rundt bordet, og en fin start på kampanjen. Nå jobbes det for fullt for å få i gang et framtidsombud!

Grønn kokkelering
Denne uken var vi på besøk hos studentlaget til Framtiden i Våre Hender for å diskutere flere spennende samarbeid framover. Etter møtet fikk vi bli med på å lage et helaftens vegetarmåltid som de arrangerer første onsdag hver måned. På menyen var det ei smaksbombe av ei indisk
gryte med Nan-brød og tilslørte bondepiker til dessert. Likandes gjeng disse FiVH´erne!

Blir så ivrig at man går i gang med å kjevle oppskriften med det samme. Foto: Spire

Jadda, oppskriften måttes vist litt kjevles den og. Ikke lett å holde kontroll på det man driver med når det er en fotograf til stede   Foto: Spire

God, grønn mat, kule folk og en bra kveld! Foto: Spire

Tre stk for å røre i gryta. Må være såpass! Foto: Spire

ISFiT-oppdrag

Vi fikk forespørsel fra ISFiT (International Student Festival in Trondheim) om å være med på å arrangere et opplegg om GMO på deres Food Workshop 12. februar for deltakere fra hele verden.     Med 2 timer til rådighet for å åpne møtet inviterte vi to GMO-eksperter for å holde innledende foredrag.Deretter arrangerte vi en lek hvor studentene skulle å ta stilling til forskjellige kontroversielle utsagn rundt GMO. Feks «GMO is the solution to combat world hunger». Her skulle de plassere seg på en skala i rommet avhengig av hvor enig de var i utsagnet. Det var svært engasjerte studenter og det førte til en fruktig og interessant diskusjon, med flere tilfeller av studenter som endret standpunkt underveis. Morsom og smart gjeng.

2013-02-12 12.28.32

Gagnam-style vakke «soo last year» den dagen. Foto: Spire

2013-02-12 11.26.34

Diskusjon med både armer og ord. Foto: Spire

Erfaringer fra klimatoppmøtet i Qatar

Mette fra Spire og Ingrid fra Changemaker ble invitert (/inviterte seg selv) av FN-studentene til å fortelle om sine erfaringer under klimatoppmøtet i Qatar som var rett før jul. Det ble vist filmklipp og de forsøkte av beste evne å forklare hvordan systemet henger sammen.

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Her var det møte med Miljøvernministern. Changemaker-Ingrid og Silje fra Natur og ungdom satt nærmest. Foto: Spire

Changemaker-Ingrid
og NU-Silje i møte med Miljøvernministern Foto: Spire

 

Etter presentasjon ble det gruppearbeid og åpen diskusjon om hva vi kan gjøre for at framtidige klimaforhandlinger skal bli mer ambisiøse. Aktiv gjeng og musikk i ørene for en lærer å se at nesten alle i rommet tok ordet. Gikk du glipp av dette? Ikke nøl med å ta kontakt, vi planlegger en foredragsturne utover semesteret.

20130211_190709

Mange gode ideer blant denne gjengen. Foto: FN-Studentene

Cafe NordSør

Her i Trondheim har vi en paraply-organisasjon for studentorganisasjoner som jobber med Nord/Sør problematikk, derav navnet Café NordSør. Her arrangerer medlemsorganisasjonene små debattmøter som alle kan være med på. Spire har fått æren av å arrangere et av vårens møter, hvor tema vil være om hvordan man kan sikre et bærekraftig matforbruk i en verden der levestandarden stadig øker. Arrangementet vil være på Coffee Annan, 18 april. Kom kom!

Annet samarbeid                                                                                                                                         Utover våren tenker vi også å bli med i et samarbeid med andre studentorganisasjoner om å jobbe for et bedre avfallssystem på NTNU. Ellers har vi engasjert oss i Klimavalg 2013 som er et nettverk med 52 andre organisasjoner som ønsker å sette klima høyt oppe på agendaen ved årets stortingsvalg. Til slutt, har vi slengt oss på LoVeSe-kampanjen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Bli med på vardebrenning på Ladehammeren 23 februar kl 18.

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Join oss gjerne! 

Vi har pleid å holde de fleste av møtene våre på Annas Kafe (Bakklandet). En ildsjel-kafe som lager deillig hjemmelaget vegan- og vegetarmat basert på lokale-, økologiske- og fairtradeproduserte råvarer. Vi har nå endret fast møtetid til mandager 17.30, grunnet at Annas Kafe er stengt på mandager blir møtestedet foreløpig flyttet til Cafe Ni Muser.

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Spire

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Annas Kafe

Ta kontakt på trondheim.spire@gmail.com om du kunne tenke deg å joine oss. Du er hjerlig velkommen 🙂

– Skrevet av en gjeng fra lokallaget i Trondheim:
Hans Inge Alander
Helle Aune Brastein
Linda Melling Øiehaug
Ruth Coates
Mette Bjørnsdatter Hafskjold

From the focus we had on La Comunidad CDF and their project in the last post, we have been working on a film about land grab this week. Here in Guatemala 80 % of the population doesn’t have land, or they have had their land taken away from them. Eleven people own the majority of the Guatemalan land. The palm oil- and sugarcane plantations are increasing and one of the reasons for this is the increasing demand for bio fuels from Western countries. This was quite a delicate topic to start working with, but we have been lucky. The youths we met during the first week actually invited us to their communities to live with their families so we could see for ourselves how the plantations are affecting them. You can learn more about this when the video is done, and then decide by yourself if bio fuels are as good as you may think.

So on Saturday we said goodbye to civil society and we were brought to Virgilio`s house and to his “small” family. 36 people divided in three houses in the same yard! We had children around us all the time, shouting at us, staring at us and seeking our attention from early morning to late night. They were quite surprised that we, white people, also brush our teeth and that we also go to the toilet (which they could actually see through the holes in the door). Their closest neighbor was a sugarcane plantation so we saw a lot of sugarcane (obviously).

Out on a sugarcane plantation.

Out on a sugarcane plantation.

We also interviewed a man working on a coffee plantation and my suspicious thoughts about the muddy water they call coffee here were confirmed. All the good coffee they produce is exported and the local people who can’t afford it are left with nothing but the mere leftovers.

Some of the children we lived with.

Some of the children we lived with.

Since Monday we have been travelling to the different communities, and each one was an adventure on its own! In “El Troje”, or the bushes, in particular, we went to get information about the palm oil plantation they have their, which is huge! With our tourist look and our great team of local youths who gladly helped us, we got up at five and started project “enter the palm oil plantation”. After crossing rivers, walking in deep mud, being stung by bees and a lot of phone calls, we actually got in. We got to interview some workers and we were actually picked up in a car and brought all the way to the fabric where they make the palm fruits into oil. All under the cover story that we were just curious tourists.

The tourists on the palm oil plantation.

The tourists on the palm oil plantation.

After a long day we went satisfied to bed at 21! (We have never gone to bed as early as we do here). But our beauty sleep didn’t last that long. “Linda, Linda, put on the light, quick! There’s an animal in our bed, and I had it in my face!!” That was the wakeup call Veronica gave me, and stressed me as hell thinking that it might be a snake in my bed!! So the hunt started.  It turned out that we had a mouse wandering around in our bed, which freaked us out quite a lot and we had to spend the rest of the night without sleep, checking all the spiders, mice and geckoes in the room.  But although we had some issues to handle, we survived living in the different communities.

In November Linda and Veronica from Spire traveled to Guatemala as part of a pilot project to get to know La Comunidad Con Derecho a un Futuro (CDF) (The Community with the right to a future), a local youth development project. The project has been going on since 2008, funded by Utviklingsfondet and others, and run by ASOCUCH, Utviklingsfondet´s partner in Guatemala.

– Linda Melling, project participant and Spire Trondheim member

 

I dag, den 17. april, er det som tittelen sier «The international day of peasant struggle». Denne dagen får ikke så mye oppmerksomhet i Norge, men det er likevel en utrolig viktig dag. Markeringen av dagen ble startet for å minnes massakren av 19 landløse bønder som krevde tilgang til jord i Brasil i 1996.

Menneskene rundt om i verden deler, som vi alle vet, en ujevn fordeling av verdens goder og byrder. Det ordet som for meg best representerer Spire er «rettferdighet». Spire kjemper for at det skal bli mer sosial rettferdighet rundt om i verden, og at vi skal klare å dele verdens ressurser på en likebyrdig og bærekraftig måte. Dessverre er vi fortsatt langt unna målet.

Foto: ianmackenz / flickr.com

Heldigvis er ikke Spire alene. I anledning den internasjonale småbrukerdagen mobiliserer den globale bondebevegelsen La Vía Campesina til massemønstring. I år er det landran som står på agendaen, og målet er en offensiv mot stater og selskaper som i stadig større grad forsyner seg av jord i utviklingsland. Bønder som har bodd og dyrket land i disse områdene, av og til i århundrer, tar til motmæle og krever tilgang til landjord i disse områdene for å fortsatt kunne dyrke mat til sin familie og sine lokalsamfunn. La Vía Campesina er blant de høyeste stemmene som roper etter rettferdighet, og som hevder at landran i mange tilfeller hverken fører til et bedre miljø, mer rettferdig fordeling av ressursene, utvikling eller fattigdomsbekjempelse. Heller stikk motsatt. Spire er helt enig!

Foto: Friends of the Earth International / flickr.com

I dag krever bondeorganisasjoner i hele Brasil å få jorda si tilbake. De organiserer folkeprotester i gatene i Mozambiks hovedstad og i Jakarta i Indonesia. De markerer sin motstand i Brüssel mot EU-kommisjonens 50-års feiring av EUs (dårlige) jordbrukspolitikk, the Common Agriculture Policy. De forbereder seg på kampene som skal komme under verdensbankens konferanse neste uke, og mot sterke og grådige krefter som vil motarbeide dem i Rio i sommer og under alle kommende internasjonale samlinger. De kjemper for retten til at land, vann og frø skal være et felles gode som skal brukes til å mette verden og ta vare på jorda.

Deres kamp blir stadig viktigere, i en verden hvor de fattiges og rettighetsløses stemmer blir mindre og mindre hørt. Det er alles ansvar å støtte denne kampen, selv om vi her i Norge ikke føler oss berørt. Kampen for rettferdighet er den viktigste kampen i verden, og det at vi føler solidaritet med hverandre er for meg den viktigste menneskeverdien av alle. Uten den verdien ser jeg ingen god framtid for noen av oss.

Din stemme og din mening er viktig. Spire kjemper for rettferdighet, og ditt medlemskap i Spire gjør dette mulig. Støtt oss, eller andre organisasjoner som kjemper for en bedre verden. Det er ikke mye som trengs for å bidra!

Les mer om den internasjonale småbrukerdagen og de ulike aksjonene her.

– Mari Gjengedal (koordinator for matutvalget)

Handelsutvalget har denne våren vært spesielt opptatt av et tema, nemlig landran (land grab). Landran er et begrep på uetiske investeringer i jordbruksland i sør. Konsekvensene pleier å være mange og sammensatte, imidlertidig er det klart at bøndene som ofte i generasjoner har levd og arbeidet på jordbrukslandet mister råderetten og nytten av det.

Foto: djniks / flickr.com

Handelsutvalget synes dette er et tema som er for lite diskutert, for lite debattert og for ofte glemt i oppfordringene om å investere i afrikanske land. Derfor bestemte vi oss for å bruke mye av våren til å arrangere et debattmøte om temaet. Arbeidet og prosessen med å gjøre dette har vært givende og morsom, om ikke noe utfordrende. Vi som gruppe har stått på og møttes til både effektive og koselige møter på blant annet på café for å diskutere utforming, tema, samt legge opp en strategi for hvordan vi skulle overbevise gode panelister til å komme og delta i debatten. Debatten ble gjennomført 21. mars, med de kyndige debattantene Janvier Mbongo Nzigo fra Norwegian-African Business Association, Ketil Stake fra Sahara Forest Project hos Bellona og Helene Bank fra For Velferdsstaten. Journalisten Asle Rønning var en dyktig ordstyrer og publikum kastet seg inn i debatten med spørsmål og kommentarer. Debattmøtet viste at dette er et tema som ikke er ferdig diskutert, det er et tema med mange synspunkter, og et dilemma som kommer til å bli mer aktuelt og enda viktigere å finne en løsning på i de kommende årene.

– Rafea Arif (koordinator for Handelsutvalget)

 

Det var god stemning på Litteraturhuset forrige torsdag, da Spires matutvalg arrangerte debatt! Den skulle handle om Norges rolle i å sikre global matsikkerhet, og tittelen var treffende nok «Superland eller pinglestat?». Vi hadde et supert panel, en super ordstyrer, og ikke minst et supert publikum! Sammen skulle vi finne ut om Norge faktisk bidrar nok til å utrydde sult i verden.

For de av dere som ikke var der, her er debatten på 1-2-3:

Ordstyrer Heidi Lundeberg: «Det prduseres nok mat i verden i dag, men likevel sulter nesten 1 mrd mennesker. Hva kan Norge gjøre? Gjøre vi nok? Vil vi nok?»

 

Ane Hansdatter Kismul, politisk rådgiver Landbruks- og matdepartementet: «Dette er en kjempebra debatt! Jeg og Lars Peder (Brekk, minister, red.anm.) vil ha flere slike! Norge gjør masse for å sikre matsikkerhet. Vi har en god landbruksmelding som legger opp til en høy selvforsyningsgrad. Vi må basere oss på å utnytte lokale ressurser, noe Norge gjør. Landbruksbistand må vi imidlertid bli flinkere på.»

 

Elin Ersdal, Norfund: » Økonomisk vekst er absolutt nødvendig for å utrydde fattigdom og sult. Derfor trenger vi investeringer, og Norfund jobber med dette. Norges må øke investeringer i storskala plantasjeprosjekter som hjelper utviklingsland til å styrke sitt komparative fortrinn innenfor enkelte landbruksvarer.»

 

En plansje som ser veldig bra ut, og som viser alle de positive effektene Norfund mener at kommer av storskalainvesteringer i en avocadoplantasje.

 

 

Trygve Berg, forsker fra Noragric: «Vi må ha mer satsing på småskala familiegårder. De som sulter må sikres bedre tilgang til maten som produseres.»

 

 

Kristin Kjæret, FIAN: «De som sulter må myndiggjøres! Norge må være mer aktiv i FN-forhandlinger som jobber for å sikre matsikkerhet. Fattige må sikres eierskap til jorda og naturressursene. Menneskerettigheter!»

 

Panelet diskuterer

 

Guro von Germeten avslutter debatten med en flott minikonsert hvor hun synger om vin og sirkus.

Hurra!

 

Du kan lese mer om debatten på Spires nettside.
Du kan også høre reprisen av Opplysningen 99,3 på Radio Nova, som handler om matsikkerhet og temaene som ble tatt opp på debatten. Her får du høre intervjuer fra enkelte av paneldeltakerne, samt høre hva Mari Gjengedal, koordinator for matutvalget, mener er nødvendig at Norge gjør for å bidra til en verden uten sult.

Lenge har folka i regjeringen jobbet, og lenge har vi ventet, men i desember kom endelig resultatet: stortingsmelding 9 (2011-2012), Velkommen til bords. Dette er meldingen som skal omfatte Norges landbrukspolitikk i årene som kommer, og det var knyttet store forventninger til den. For de som har fulgt litt med i media den siste måneden, er det langt fra alle som er like fornøyd. For at man skulle få lov å komme med innspill, inviterte dermed Næringskomiteen til åpen høring på fredag den 6. Her var det mange som representerte ulike interesser, som Norges bonde- og småbrukarlag, Det norske skogselskap, Sametinget, Dyrevernalliansen, LO, Fagforbundet og Tine. Alle disse store aktørene fikk godt selskap av oss, for Spire var så klart også på høringen! Sammen med Grønn Ungdom representerte vi ungdommens røst, da vi som de eneste ungdomsorganisasjonene kom for å si vår mening. Det var gøy!

Da vi ankom Komitehuset, var det klart at det var viktige saker det dreide seg om. Der var mange alvorlige menn i dress som gikk opp og snakket for komiteen i tur og orden. Du kan tenke deg at vi var litt nervøs! Heldigvis gikk det veldig bra, og komiteen var lydhør for det vi sa, selv om de allerede hadde sittet pal og hørt på folk i over fem timer.

På knappe fem minutter måtte vi få fram det vi skulle si. Det var ikke lett, men vi klarte det på tiden! For det første understreket vi at meldingen hadde mange fine ord, men at vi mente det var stor mangel på konkrete tiltak, og at det som stod ofte var både forvirrende og selvmotsigende. Spire var de eneste som valgte å kritisere meldingen for mangelen på internasjonalt fokus. Helt innledningsvis i meldingen står det nemlig at det må produseres mer mat for å kunne mette en befolkning på 9 milliarder mennesker i 2050. Regjeringen legger opp til å beholde den relative andelen matproduksjon per person (dvs at de øker matproduksjonen i takt med befolkningsveksten), men samtidig sier de ingenting om hva slags mat som skal produseres. Samtidig kan man utlede fra meldingen at kjøttproduksjonen kommer til å fortsette å være like høy eller bli høyere, noe vi vet ikke er forenlig med å mette 9 milliarder. Kjøttproduksjon er jo mye mer ressurskrevende enn produksjon av korn og grønnsaker. Spire etterlyste en plan for hvordan Norge skal være med å bidra til at ikke bare Norges befolkning, men hele jordas befolkning skal få nok mat. Vi sa også klart ifra at politikerne må tenke igjennom hva slags påvirkning Norges framferd i mat- og handelspolitikk får for andre land.

Landran kommenterte vi også. I landbruksmeldingen kan det nemlig virke som om investeringer i utlandet er udelt positive og fører til økonomisk utvikling. Vi i Spire vet jo derimot godt at dette ofte ikke er tilfelle, noe som også står i en eldre stortingmelding: Nr. 14, Mot en grønnere utvikling. Vi sa her ifra at regjeringen motsier seg selv, og at de burde undersøke nøyere hva de har sagt tidligere.

Til slutt fikk vi også et spørsmål fra SVs Alf Egil Holmelid, som ville at vi skulle utdype våre meninger om kjøtt. Vi svarte at det uten tvil måtte kuttes ned på kjøttforbruket på verdensbasis, og at rike land måtte gå foran. I Norge ville vi samtidig at det ble lagt til rette for mer produksjon av kjøtt fra beitedyr, slik at vi kan utnytte ressursene vår bedre, samtidig som kraftfôrkjøtt basert på importert kraftfôr ble redusert. Altså: mer satsing på det som det fra naturens side er enklest å produsere. Hvorfor skal vi importere 30 000 tonn soya fra Brasil hver måned når vi kan lage kjøtt på egen hånd, liksom? Matsikkerhet og selvberging for the win! Spire fikk dermed aller siste ord i høringen, noe vi syns var ganske kult. Spirepower!

Da får vi bare håpe komiteen tar våre kjempeviktige innspill med seg videre i arbeidet.

Med hilsen fra de iherdige Spirerepresentantene Siv Maren og Mari

Skrevet av Mari Gjengedal

Tilgang til jord er den viktigste garantien for matsikkerhet for mange mennesker på landsbygda i sør. Økt bruk av biodrivstoff i Europa vil forverre matsituasjonen for noen av verdens mest marginaliserte mennesker, og dette bør Kirkens Nødhjelp (KN) og Zero ta inn over seg.

Eivind Archer i KN og Eivind Hodne Steen i Zero skriver i Dagbladet 13. april at “EUs bærekraftkriterier som skal sørge for at biodrivstoff som selges i Europa er produsert på en bærekraftig måte […] kan bli langt bedre og mer treffsikkert”. De ser altså at regelverket inneholder store hull og mangler, men ser de også hva konsekvensene av disse manglene kan bli?

Økt innblanding av biodrivstoff sikrer marked for selskaper som ennå ikke har startet produksjon, og øker dermed presset på matjord. Enorme landområder blir praktisk talt delt ut av myndigheter i utviklingsland til private investorer for å starte produksjon av biodrivstoff. Myndighetene i disse landene hevder, tilsynelatende i likhet med Eivind og Eivind, at dette er ”brakk” og ”lite produktiv” jord. De som bor og lever i disse områdene er sjelden enige.

Under et feltarbeid i Mosambik og Tanzania besøkte Spire en rekke landsbyer som hadde gått med på avtaler med utenlandske investorer om å gi fra seg jordressurser. De fant raskt ut at deres velstand ikke var i biodrivstoffselskapenes interesse. Med hendene bundet av WTOs regelverk og i frykt for å bli utkonkurrert av naboland blir selskapene tilbudt særdeles gode investeringsvilkår av myndighetene. Lite eller ingen av verdiene som skapes blir igjen i landet.

En god politikk for å styrke bærekraftig jordbruksproduksjon og sikre sunn mat til alle vil være å øke den lokale matsikkerheten, ikke legge opp til en ny ressurstapping av Afrika. Vi er enige i at biodrivstoff produsert på riktig måte kan sikre økt tilgang og større grad av selvberging av billig energi for utviklingsland. Norge bidrar ikke til dette til ved ubetinget å øke vårt forbruk av biodrivstoff.

Skrevet av: Christian Bull

16. oktober, på Verdens Matdag avsluttet møtet i FNs Komite for Matsikkerhet, komiteen leverte på flere viktige områder.

Storskala landinvesteringer har skutt i været de siste 3 årene, og har blitt pekt på som en trussel for spesielt fattige bønder, som verken har midler eller muligheter til å sikre sine egne landrettigheter. Diskusjonen om hvordan man skulle takle landran ble en naturlig lakmustest på om komiteen var i stand til å ta tydelige standpunkter.

Som en respons på matpriskrisa i 2007 og 2008 har komiteen vært igjennom en reform og skal være møteplassen hvor man diskuterer og tar beslutninger på de viktige temaene rundt matsikkerhet.

Komiteen klarte ikke å levere kortsiktige tiltak mot landran. Etter at Russland har opplevd en dramatisk tørke, Pakistans rismarker er rammet av flom og USAs kornlagre er på et bunnivå samtidig som Obama nettopp godkjente en økning fra 10% til 15 % biodrivstoffinnblanding på USAnske biltanker kan vi forvente nye priskriser og dramatiske landinvesteringer i nærmeste framtid. Sivilt samfunn i Roma krevde i forkant av møte moratorium på storskala landinvesteringer på bakgrunn av den store risikoen for at dette vil gå utover småbønders tilgang til mat og andre livsviktige naturresurser.

Komiteen leverte allikevel på to viktige punkter. Verdensbankens prinsipper for «ansvarlige» jordbruksinvesteringer (Principles for Responsible Agricultural Investments that Respect Rights, Livelihoods and Resources) kom svakt ut, disse prinsippene manglet det viktigste elementet de ga seg ut for å promotere; ansvarliggjøring. Allikevel var det med en bismak prinsippene praktisk talt endte opp i et FNsk ingenmannsland. Dette ble presset frem av sivilt samfunn sammen med EU og forhandlingsalliansen til Afrika. Spørsmålet var hvorfor afrikanerne ikke ønsket prinsippene, fordi de var for svake, eller fordi de forsøkte å adressere problematiske sider ved offisiell afrikansk utviklingspolitikk?

Årets viktigste beslutning var å utvikle retninglinjer for landrettigheter med utgangspunkt i retten til mat (Voluntary Guidelines on the Responsible Governance of Tenure of Land and Other Natural Resources). Retninglinjene skal være ferdig om ett år, og vil utvikles med innspill fra alle relevante parter i året fremover. Disse retningslinjene vil også bli frivillige, men vil ta utgangspunkt i de ulike lands tidligere internasjonale forpliktelser og ansvar, ikke private selskapers godvilje ovenfor berørt befolkning. Et overraskende offensivt EU ønsket at retningslinjene skulle bli ferdig innen juni 201

1, slik at de allerede da kunne bli ett offisielt FN dokument, og tidlig tre i kraft for å forhindre landran. Kina ville på den andre siden ikke ha noe tidsfrist for når dokumentet skulle være ferdig. Det manglet også vilje på å se sammenheng mellom ens egen politikk (Norge og EUs biodrivstoffsatsning har dramatisk økt etterspørselen etter jordbruksland).

Gode retningslinjer neste år kan ha en god normgivende effekt, og vil forhåpentligvis peke ut en ny retning for verdens jordbrukspolitikk som går i retning av en ansvarliggjøring av staten i forhold til menneskeretten til mat, samt en anerkjennelse av småskala matproduksjon som den eneste sosialt og økologiske bærekraftige veien å gå. Storskala landinvesteringer er og blir baklengs, og Spire står sterkt på kravene om et internasjonalt system som overvåker store landinvesteringer.


Neste side »