Klimatilpasning


Torsdagens første møte var alt annet enn oppløftende. Ett par oljerike stater, henholdsvis Saudi Arabia, Kuwait, Oman og Qatar, blokkerte forespørselen om å undersøke de økonomiske kostnadene og vinningene med et 1,5 graders mål.

Det var alliansen av de små øystatene (AIOSIS) som, i den første forhandlingsuken, la fram forslaget om å fremskynde skrivingen av denne rapporten, slik at den kan legges fram på toppmøtet i Cancun i desember.

Copenhagen Accord anerkjenner et 2 graders mål som nødvendig for å unngå irreversible klimaendringer. I henhold til Copenhagen Accord (Punkt 12) skulle det også gjøres en utredning på de økonomiske konsekvensene av å klare å nå et 1,5 graders mål og de økonomiske konsekvensene en temperaturstigning på over 1,5 grader vil ha. Den opprinnelige tanken var at dette skulle gjøres etter lanseringen av FNs klimapanels (IPCC) femte rapport i 2015. 2015 er lenge til og i begynnelsen av mellommøtet la AIOSIS fram et forslag om å framskynde denne rapporten. Sekretariatets respons var at de ville sette i gang dette arbeidet, dersom partene ble enige om det.

Da denne saken skulle opp i SBSTA (Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice) – det organet som informerer partene i konvensjonen om tekniske og vitenskapelige spørsmål,  i går, kunne ikke partene bli enige og møtet ble utsatt til i dag. Saken er egentlig av mindre betydning og er en av mange småsaker som har blitt blåst ut av proposjoner i FNs klimaforhandlinger. Det disse oljerike statene fikk utsatt, var rett og slett skrivingen av en rapport, ikke en anerkjennelse av et 1,5 graders mål.

Så hva er da grunnen til at de bruker så mye krefter på denne saken? Hva er det de har å tape?

Resultatene av en slik undersøkelse vil ha mye større status og potensiell innvirkning på forhandlingene dersom den foretas under UNFCCC. Da vil partene kunne referere til undersøkelsen i argumentasjonen sin. Dersom en uavhengig part skulle foreta den samme undersøkelsen, vil resultatene stille på linje med hvilken som helst annen vitenskapelig rapport.

2 + 2 er som kjent 4 tilsammen, og i dette tilfellet tror jeg det første 2-tallet representerer rapporten og det andre frykt. Frykten for at resultatet av denne rapporten vil være at det faktisk vil lønne seg økonomisk å nedjustere målene og oppjustere anstrengelsene, slik at global oppvarming ikke overstiger 1,5 grader celsius. Anstrengende i det korte løp? Ja! Men hva verden kan tjene på dette i det lange løp, kan ikke Saudi Arabia, Kuwait, Oman og Qatar har reflektert noe videre over.

Stemningen etter møtet var nedtrykt. Mange, både delegater og observatører, var deprimerte og uttrykte at det føltes som om vi var tilbake i København. Et konstruktivt forslag om å finne vitenskapelig grunnlag for hvilket temperaturmål vi skal forholde oss til, ble simpelthen blokkert av nasjoner som setter sine nasjonale interesser over andre menneskers lidelse og overlevelse OG ikke minst livene til våre framtidige generasjoner.

Da møtet startet, stod vi ungdommene utenfor med våre ”How old are you in 2050?” t-skjorter og 1,5* celsius plakater. En påminnelse til våre forhandlere om at det de forhandler om handler om oss, vårt liv og vår fremtid. Og jeg tror spørsmålet er betimelig. Hvor gamle vil disse forhandlerne være i 2050 – og forhandler de virkelig på vegne av planeten og menneskenes beste?

Sivilsamfunnet er i gang med aksjoner i Bonn. Fredag morgen stod vi utenfor konferanselokalet og sang: ”How low can you go?”. Vi utfordret forhandlerne til å danse limbo under en banner med teksten ”Close the gap”. Gap refererer til differansen mellom det landene har meldt inn av utslippskutt og det som må til for å unngå en temperaturstigning på over 2 grader (for ikke å snakke om 1,5 grad som er det sivilsamfunnsorganisasjoner fronter som øverste grense). Enkelte av forhandlerne prøvde å snike seg diskret rundt banneren, mens andre var med på leken og danset limbo. En forhandler var så entusiastisk over aksjonen at hun fikk tatt bilde av seg selv danse under banneren.

En forvirret ”forhandler” peker på 3,5 grader

Sivilsamfunnet i Bonn er veldig bekymret for det som kalles ”gigaton gapet”. Vitenskapen sier at hvis utslippskuttene blir slik det nå ser ut, er vi på vei mot en 3 til 4 grader varmere klode. Dette vil bety slutten for enkelte land, økosystemer og arter. Vi mener at partene i forhandlingene må erkjenne dette gapet – og ansvaret de har for å fylle det. Gapet må fylles med mer ambisiøse utslippskutt!

De siste to dagene har ungdomsnettverket tilknyttet klimaforhandlingene (YOUNGO) jobbet med å påvirke forhandlerne i diskusjonene rundt implementeringen av artikkel 6. i Klimakonvensjonen. Artikkel 6. handler om utdanning, trening og offentlig bevissthet om klimaendringer. Vi i YOUNGO mener at NGO-er og ungdomsorganisasjoner er viktige aktører når det gjelder dette, og derfor at sivilsamfunnets synspunkter bør tas i betraktning når det gjelder gjennomgangen av implementeringen av artikkel 6. (New Delhi Work Programme).

Vi har vært i møte med forhandlere for EU om dette, og Lan og Kari-Anne har frontet ungdommens synspunkter for de norske forhandlerne. Kari-Anne har også holdt et innlegg på dette i en av forhandlingsgruppene i Bonn, du kan se og høre innlegget ved å klikke deg inn her. Kravene våre ble godt mottatt, og flere av landene sa seg enige i våre krav for gjennomgangen av New Delhi Work Programme.

YOUNGOs Intervention on article 6

Kari-Anne Isaksen

Thank you for the floor Madame chair.  My name is Kari-Anne. I will be 63 in 2050.

Dear delegates, friends, we would like to invite you all to imagine another path for the negotiations.

Imagine, that in 1992 all of the parties decided to rely heavily on the implementation of article 6.

Imagine, Public Education, Awareness and Participation are considered by all as the tools that would allow for widespread behavioral changes.

Imagine in 2010, delegates are agreeing an unprecedented international agreement, which is understood and welcomed by the public.

This is not the case. You have chosen another path. Your climate policies, when they exist, are too often met with skepticism and anger. It is not too late to create that path you just imagined, but to achieve this we need concrete projects and initiatives at a new scale.

To guarantee enriching and productive discussions in Cancun on these issues, a proper process for the review of the New Delhi Work Programme is needed.

We demand:

1) The New Delhi Work Programme to be extended beyond 2012 and made stronger.

2) You need to give the secretariat a broad mandate in order to conduct the review process in the most inclusive manner.

3) Young people should be included every time their future is being discussed.  In this spirit, the secretariat needs to call for submissions from civil society on this review process.  Also, young people must be included in National work programme reviews.

4) Finally, we call on you to provide the financial means for the secretariat to organize regional workshops in Africa and SIDS as early as possible this year.

We, the youth, are still in education or we hold it in our recent memories. For you, a few years may have passed.

Join us in imagining a path for Cancun. A path of cooporation, empowerment and public engagement.

Thank you.

Åpningen av konvensjonssporet (AWG-LCA) var en mye mer behagelig opplevelse enn det mange fryktet. Tross sprikende possisjoner, viste partene gode takter og stor vilje til å få noe fornuftig ut av møtet i Cancun, Mexico senere i år.

Da partene møttes i Bonn tidligere i år, fikk den nyinsatte lederen for konvensjonssporet Margaret Mukahanana-Sangarwe (Zimbabwe) i oppdrag å utarbeide et forslag til ny forhandlingstekst. Dette forslaget ble lagt frem i midten av mai. Det var forventet at minst en dag av forhandlingene skulle gå med til prosesskrangling og diskusjon på om teksten kunne forhandles på eller ikke.

Isteden var partene, med få unntak, positive til teksten og uttrykte stor vilje for å komme i gang med arbeidet igjen. Alle har selvfølgelig ting de vil kommentere på eller ha inn/ta ut av teksten.

Mange utviklingsland tok til ordet for at teksten burde reflektere retningslinjene fra erklæringen på Bali i 2007 bedre (Bali Action Plan), samt forhandlingstekstene som partene forhandlet på fra da av og til enden på møtet i København i fjor. USA mente at teksten ikke kunne forhandles på, blant annet fordi forhandlingslederen, Jonathan Pershing, mente mange av deres innspill ikke var tatt med. Tuvalu stilte seg generelt sett tvilende til engasjementet til de rike landene (Anneks1-landene) og bad spesielt ”Umbrella group” (den forhandlingsgruppen Norge er en del av) om å vurdere sitt engasjement i å stoppe global oppvarming på nytt.

Den norske forhandlingsdelegasjonen er imidlertid kjent for å være progressiv i forhandlingene og tar kritikken med knusende ro.

–      Jeg følte meg ikke akkurat truffet av Tuvalus innlegg, sa den nye Norske forhandlingslederen, Audun Rosland, til oss da vi møtte den norske delegasjonen i pausen.

Selv om partene aksepterer teksten, er det tydelig at veien til en avtale er lang enda. Mens de minst utviklede landene (MUL) peker på at the Copenhagen Accord har fått for mye plass i den nye teksten, mener USA at teksten ikke kan forhandles på, fordi mange av deres innspill ikke er med. Tross dette var åpningen av LCA-sporet alt i alt, en positiv opplevelse og vi håper at dette setter kursen for videre forhandlinger framover mot Cancun.

På andre dag i FNs Klimaforhandlinger i Bonn presenterte Bolivia enkelte av synspunktene i Cochabamba-erklæringen fra World People’s Conference on Climate Change. Denne konferansen ble holdt i Bolivia i april tidligere i år. 45 tusen mennesker fra 150 land deltok, deriblant statsledere og representanter fra sivilsamfunn og urbefolkningsgrupper. Bolivia ønsker at erklæringen som springer ut av konferansen skal ha større innflytelse på den nye teksten som nå diskuteres på Konvensjonssporet. Bolivia pekte blant annet at på at utviklede land skal gjøre større utslippskutt hjemme. Mer presist ønskes en reduksjon av utslippsnivå på 50 prosent fra 1990-nivået, og at dette skal skje hjemme. Bolivia pekte også på at erklæringen vektlegger at det må strukturelle endringer til for å unngå irreversible klimaendringer.

Bolivia uttalte at vi mennesker har ødelagt harmonien med naturen. Og mener at hvis vi sikre menneskerettighetene i det 21 århundre må vi erkjenne rettighetene til Moder Jord.

Cochabamba-erklæringen finner du på: http://pwccc.wordpress.com/
Den nye teksten på konvensjonssporet som diskuteres i Bonn: http://unfccc.int/documentation/documents/advanced_search/items/3594.php?rec=j&priref=600005797#beg

På første dag i FNs klimaforhandlinger i Bonn, mandag 31. mai, ble det tydelig at finansiering av klimatilpasning i land i Sør er viktig for å gjenopprette tillitt i klimaforhandlingene. G77 og Kina uttrykte at de var positive til at land som Spania og Tyskland, gjennom Tilpasningsfondet, har gitt penger til klimatilpasning i Sør. Bangladesh kommenterte at dette er en god start, men dog et lite steg. Utviklede land må gi mer penger til klimatilpasning i Sør.

Tilpasningsfondet er etablert av partene i Kyotoprotokollen, under UNFCCC, for å finansiere tilpasningsprosjekter. Det er et av de få vellykkede eksemplene på finansieringsmekanismer under UNFCCC.

Lan og Kari-Anne sier seg enige i budskapet til utviklingslandene, og mener det er på tide at også Norge spytter inn penger i Tilpasningsfondet. Vi har på grunn av våre drivhusgassutslipp et historisk ansvar for å gjøre dette, og mener at Norge bør bidra til å øke tillitten mellom utviklingsland og utviklede land, som etter forhandlingene i København ble enda svakere.

Jack, Marita, Guri, Hallvard og Johanne på Bellasenteret i Københan

Spire er ikke den eneste Norske ungdomsorganisasjonen på klimatoppmøtet. I dag skulle vi, Natur og Ungdom, LNU, Changemaker  og Unge Venstre møte Solheim for å legge felles press på Norge. Ungdom vil måtte leve med klimaendringer på en helt annen måte enn foreldrene våre. Det er derfor viktig at vi får sagt vår mening og at vi blir hørt. Situasjonen i forhandlingene er imidlertid så intens nå at Solheim ikke fikk møtt oss. Men plutselig dukket ingen ringere enn utenriksminister Jonas Gahr Støre opp… (mer…)

USA vedkjenner seg sitt historiske ansvar, men er ikke villig til å ta konsekvensene av det.

På en pressekonferanse den 10. desember sa USAs sjefsforhandler Todd Stern:

«We absolutely recognize our historic role in putting emissions in the atmosphere up there that are there now. But the sense of guilt or culpability or reparations – I just categorically reject that.» (mer…)

Survival International, the organisation supporting tribal peoples worldwide, has released a report today revealing attempts to prevent climate change are as – or even more – damaging to indigenous people than global warming itself.

Read the whole article.

miljoagenteneSpire er engasjert i et internasjonalt nettverk av ungdomsorganisasjoner som arbeider med å følge opp FNs klimaforhandlinger. Og for å tale de fattigste landenes sak, – de landene som blir mest påvirket av klimaendringene som vi er skyldige i.

Les artikkelen om hvordan det internasjonale ungdomsnettverket startet.

« Forrige sideNeste side »