Klimaforhandlinger


Det er få dager igjen av klimaforhandlingene i Doha. Det går tregt og mye arbeid gjenstår. Spire tok en prat med Evans Tembo fra organisasjonen Youth Environmental Network Zambia for å høre hva afrikansk ungdom synes om forhandlingene. Evans er ungdomsrepresentant i den Zambiske delegasjonen og følger forhandlingene om Kyoto-avtalen.

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Kyoto-avtalen må redde Afrika

I dag starter ministersamtaler om neste periode av Kyoto-avtalen. Evans Tembo synes det er en god nyhet at Norges miljøvernminister Bård Vegar Solhjell skal lede disse møtene.

 – Min beskjed til Solhjell er at han må trykke Afrika til sitt hjerte. Vi har bare et Afrika. Som det er på tide å redde! Norge har bidratt til tilpasning og utslippskutt i Afrika og nå synes jeg Solhjell skal lytte til de afrikanske kravene til Kyoto-avtalen, sier Evans.

 Afrika-gruppen krever at Kyoto-avtalen videreføres med en ny forpliktelsesperiode som starter 1. januar 2013. De ønsker at denne nye perioden skal vare fem år og at den nye globale avtalen som skal forhandles frem innen 2015 trer i kraft i 2017 når Kyotos andre periode er over.

– Innen 2017 vil vi ha ny kunnskap fra FNs Klimapanels femte hovedrapport. Denne kunnskapen kan vi best sette ut i live dersom nye globale avtalen starter i 2017. Ikke i 2020 som de fleste rike land ønsker.

Evans forteller at rike lands utslippskuttløfter for andre forpliktelsesperiode er for lave. De vil ikke sørge for at global gjennomsnittstemperatur ikke stiger mer enn 1,5 grader.

 – Rike land må levere mer ambisiøse løfter og det må ikke være lov å ta med overskuddskvoter fra første perioden over i den andre perioden, forteller Evans.

–  Det gir heller ingen mening at landene som ikke har utslippsmål vil kunne benytte seg av fleksibilitetsmekanismene, som klimakvoter, legger han til.

Forhandlingene om Kyoto-avtalen har gått trått. Den første forpliktelsesperioden går ut i år, så dersom det ikke enes om den neste perioden vil rike land ikke ha noen juridisk bindene utslippsforpliktelser de neste årene.

– Så langt er jeg veldig skuffet. Vi har ikke funnet løsninger på de substansielle elementene for den nye perioden. Jeg er redd for at det blir et gap hvor ingen rike land har noen utslippsforpliktelser, sier Evans.

Ingen klimapenger

På klimatoppmøtet i København i 2009 lovet rike land 30 milliarder dollar i innen 2013 til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land.

–  Afrikanske land er sjokkerte over at rike land nå hevder de har gitt alle disse pengene. I går stod de der og fortalte om penger vi har aldri sett. De fortalte til og med om overføringer til Zambia. Da satt representanter fra den Zambiske regjeringen og oss i sivilsamfunn der og skjønte ingen ting, forklarer Evans oppgitt.

–  Jeg beklager å si det så frekt, men de leker med oss, legger Evans til.

I København ble det også lovet at innen 2020 ville det skaffes til veie opp mot 100 milliarder dollar årlig til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. Evans forklarer at han er bekymret for om disse pengene først vil komme helt på slutten av 2020 og spør:

–  Hvordan skal vi tilgang til disse pengene årlig? De er helt nødvendige for å gjennomføre utslippskutt og klimatilpasningsprosjekter i Afrika.

Afrikansk lederskap

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

I fjor arrangerte afrikansk ungdom en klimakaravane i forkant av klimatoppmøtet i Durban. De spredde kunnskap om og engasjement for klimakampen hele veien fra Nairobi til Durban.

– Den gode nyheten er at oss unge i Afrika viser lederskap.  I dag skal vi overrekke et felles krav til alle de afrikanske ministerne. Det er viktig at de hører på oss, sier Evans.

I Zambia er 65 prosent av befolkningen under 35 år. Evans forklarer at unge i Zambia har blitt involvert i utviklingen av regjeringens posisjoner.

–  I dag snakket jeg med den zambiske miljøvernministeren. Han anerkjente det viktige arbeidet vi gjør i Youth Environmental Network Zambia og sa at regjeringen vil støtte unges kamp mot klimaendringene i Zambia, forteller Evans glad.

Youth Environmental Network Zambia er en av Spires partnerorganisasjoner. Les mer om utvekslingsprosjektet vi har sammen her.

Skrevet av Kari-Anne Isaksen, Klimautvalget i Spire.

2012-12-01 08.38.57

Arabisk ungdom krever lederskap. Foto: Spire

CIMG8490

Nettverksbygging. Foto: Spire

2012-12-01 09.37.43

Stå sammen! Foto: Spire

Arabiske ungdommar går i spissen og forlangar leiarskap frå dei oljerike arabiske landa. Dei krev utsleppskutt og endra haldningar hos sine styresmakter, noko som spreiar håp glede og ikkje minst motivasjon hos alle oss andre! De ti siste månadane har Arab YouthMovement blitt

Ta ledelse! Foto: Spire

Ta ledelse! Foto: Spire

etablert. De har holdt aksjonar, hatt underskriftskampanjar, samla støtte og drevet med informasjonsarbeid. Tilsaman har 21 arabiske land no fått i gang ungdomsengasjement innan klimasaka, noko som gledar Spire stort. Her i Doha er 16 av desse tilstades. Vi er svært imponerte over den jobben desse har gjort og ikkje minst kompetansen dei har opparbeida seg. Hurra for arabisk ungdom

ECO
2012-12-01 08.49.35

Arvid Solheim fra Forum gledes. Foto: Spire

Arvid fra Forum fornøyd med å ha fått inn artikkel i den rykende ferske ECO-utgaven. ECO er et nyhetsblad som NGOer fra hele verden samarbeider om å gi ut daglig under klimaforhandlingene. Arvid skrev en kritisk artikkel om Norges dobbeltmoral i samarbeid med Gaute fra regnskogfondet, Inga fra WWF og Peter fra Changemaker.

Artikkelen handler om Norges bruk av millioner av kroner på beskyttelse av regnskog og fornybar energi i utviklingsland, samtidig som vi er på verdenstoppen når det kommer til økning av hjemlige karbonutslipp, som har økt med ufattelige 38% siden 1990.

Norge er ofte oppfattet som et svært miljøbevisst land, vi ønsker at denne oppfatningen skal opprettholdes, men den må være basert på virkeligheten!

2012-12-01 08.39.03

Photo shoot eller marsj? Foto: Spire

Photo shoot

Det føltes kanskje litt som å være på en photo shoot da man deltok på den første marsjen i Qatars nyere historie. Vi ble et bilde som gikk ut til verden og kanskje ikke så mye noe som kommer til å bli et vanlig fenomen. Likevel er vi opptimistiske her vi sitter og tenker på at den arabiske ungdommen har kommet i gang med klimaengasjement. Det var også en anledning for lederen i Qatar til å se at en marsj kanskje ikke er så skummelt som først antatt. Det er viktig å få frem et budskap, men denne gangen ble kanskje budskapet fra Qatar sin side mest at de er snille som lar oss marsjere, enn et budskap fra oss som demonstrerte om at lederskap i klimaforhandlingene trengs nå. Det hadde vært en utrolig opptur om denne kom fra Qatar!

2012-12-01 08.18.15

Spire intervjuet av Changemaker. Foto: Spire

Ungdomsorganisasjoner står sammen Organisatorisk nestleder i Spire, Kine Gjerstad Eide, her i et viktig presseintervju med Changemaker. Under klimaforhandlingene blir det ofte veldig klart hvor like forskjellige ungdomsorganisasjoner er når det kommer til klimaspørsmål. Spesielt har Spire i år jobbet sammen med Changemaker, Natur og Ungdom og litt også med KFUK, KFUM. Samarbeidet her i Doha har vært flott, og planen er at dette skal bli enda bedre i fremtiden. I en sak som omfatter hele verden og som påvirker alle må nettverk bygges både innad i land, så vel som på tvers av landegrenser. Løsningene finnes, vi vet hva som må gjøres og vi krever handling!

2012-12-01 09.07.39

Natur og Ungdom og Spire sammen om viktige miljøbudskap. Foto: Spire

– Skrevet av Mette Bjørnsdatter Hafskjold og Kine Gjerstad Eide

 

Fossil of the day award

Ja, vi er visst alle like vi frå «the norwegian countries» oppe i nord ein stad. Fantastisk nok blei eg kjempe glad for at nokon lurte på om eg var frå Russland. Dei trengte ein person som kunne stille opp på ‘fossile of the day’. Dette er ei premieutdeling der det landet som har gjort det dårligast gjennom klimaforhandlingane får tildelt premie. Dette er innimellom ein premie som mange nasjonar ofte må dele mellom seg. Forhandlarar kjem ikkje å mottek prisen sjølv, så det nederlaget tek ungdommen på seg. Det er viktig at beslutningar som er til hinder for forhandlingane eller som motarbeidar målet med å hindre skadelege klimaendringar ikkje blir gjøymd bort frå sivilsamfunnet.

Den 26. november var det heile fem land som saman tok førsteplassen, Russland, Canada, Japan, USA og New Zealand. Kvifor dei fekk desse kan lesast om her. Sidan då har Tyrkia, Canada for andre gong og Polen motteke førsteplassen på Fossile of the day utdelinga.

Ellers kan eg fortelje at dagane går fort og at det er ufatteleg mykje spannande som skjer. Nytt blogg innlegg kjem snart, så stay tuned!

 

– Skriven av Kine Gjerstad Eide, Klimautvalgskoordinator

Den opprinnelige planen for dagens blogg var å servere dere et bildegalleri av hvordan en vanlig dag er for oss her på COP18. På grunn av at opplastningen av bilder på hotellrommet i kveld tok for laaaaang tid, har jeg skiftet strategi og tenker istedet å servere dere to bilder som illustrerer «(det var) Dagens!».

I går måtte vi humre litt, men også riste oppgitt på hodet etter at vi så bildet som observante Peter fra Changemaker twitret fra konferansen i går. Makan!

*kremt*

*kremt*

Hvilken form for diskriminering kan vi se i dette bildet?

 

Veeel, vi ble vel alle sittende med en postkasse i skjegget da vi plutselig oppdaget hvilken form for sitteordning vi hadde da vi i Forum (nettverk av frivillige norske miljø-, utviklings- og fredsorganisasjoner) hadde møte i dag.

Dette er vel et lite bevis på at ting er lettere sagt enn gjort. Slik kan man vel også se det når det kommer til de store forhandlingene her, det er fort gjort for meg å tenke «Come oooon! Whats with the talk and talk and taaaalk?». Når forhandlingsprosessene har gått så snegletregt som de har gjort de siste 20 årene, blir det fort gjort at man danner en oppfatning av at det er selve forhandlerne som gjør det de kan for å sette kjepper i hjulene. Det er da viktig å ha i bakhodet at mange av disse forhandlerne er eksperter på klimaspørsmål, noe som innebærer at de har valgt en yrkesretning nettopp fordi de har et brennende engasjement for å finne en løsning på klimaproblemet og de er eksperter nettopp fordi de har jobbet beinhardt for å komme dit de er i dag. Når jeg ser hvor utmattet vi ungdomsrepresentantene blir av lange dager og mindre søvn enn ønskelig, kan jeg bare forestille meg hva de har gått gjennom av stress og søvnløse netter for å komme dit de er i dag. Når de når går gjennom en to ukers lang og intensiv forhandlingsprosess vil det være en god sjanse for at de vil oppleve motgang, kritikk, frustrasjon og en demotiverende følelse av at forhandlingene nok en gang går i stampe. Dette kan ha en stor psykologisk påvirkning på de personene det gjelder, og kanskje muligens bidra til å påvirke forhandlingsprosessen i en gal retning. Derfor føler jeg at en viktig del av forhandlingsprosessen kan være noe så enkelt som å holde given oppe og sørge for at menneskene bak forhandlingene beholder energien, motivasjonen, håpet og troen på at vi kan finne en løsning. Allerede er de tusenvis av servicearbeiderne (som samtidig er arbeidsmigranter fra hele verden) her på konferansesenteret godt i gang med dette arbeidet. Personlig kan jeg ikke huske sist gang jeg gikk forbi så mange varme smil som fra de personene i hvite skjorter som er på pletten til å vise deg vei med en gang du ser litt forvirra ut. Tanken på at jeg nå daglig omgås en gjeng på 17.000 stykk hvor størsteparten er her nettopp fordi vi har et brennende felles ønske om å få ornings på klimaknipa, gir meg et håp. Omsider kan det her faktisk kanskje ordne seg!

 

– Mette Bjørnsdatter Hafskjold, Trondheim lokallag

 

 

Sand, sand, sand og ikkje minst nokre oljeinstalasjonar så langs auget kunne sjå var det første som møtte oss då vi tidleg fredags morgon flaug inn over dette fantastiske eventyrlandet. Her er taxi billeg og alkohol sparsomt. Ser ein på klimagassutslepp per person, så er dette landet på topp i verda og no er det vertskap for årets klimatoppmøte.

Stolt med pink badge! Foto: Spire

Pink badge!
Eg er igjen deltagar, denne gongen med pink-badge, eller rosa skilt. Det betyr at eg er med i den utvida norske delegasjonen og at eg dermed kanskje kan få vere med på litt meir enn i fjor. Spannande og litt skummelt! No skal verdas framtid diskuterast.Med tanke på at dette blog inlegget skal omhandle klimaforhandligar og ungdomsdeltaking, så anbefallar eg at dersom du ikkje forstår alle orda eller uttrykka, så gje meg ein lyd, min mail er g.kineide@gmail.com. Eg har forsøkt å leggje til link med forklaring på nokre, men når ein lever i denne bobla er det lett å bli nerd.

Fotoshot i Solskinn på Qatar Foundation Education Center. Foto: Spire COY 8
Helga gjekk med til COY 8, ein ungdomskonferanse som finn stad helga før klimatoppmøtet kvart år. Her var det workshops, talar, oppvarmingsleikar og mykje meir. Eg skal, som i fjor jobbe med klimafinans, eller finansiering
av klimatilpasning og utsleppskutt i utviklingsland. I ungdomsnettverket YOUNGOer det mange av oss som meinar dette er viktig og vi har no hatt tre møter der vi har kome litt i
gang med vårt felles arbeid.
Egenskapane YOUNGO finansgruppe har. Foto: SpireSpontan fasilitering
På laurdag var planen å delta på ein workshop som skulle ta føre seg ‘the finance gap’. Den forenkla versjonen er slik: Rike nasjonar har lova 100 milliardar dollar årleg frå 2020 som skal gå i eit fond for tilpasning og utsleppsreduksjonar i utviklingsland. Dette utan å sei noko om korleis dei skal greie å komme ut med så mykje

Kine fasiliterer den YOUNGO finans gruppe. Foto: Spire

pengar, altså er det eit lite gap her. Uheldigvis stilte ikkje personen som skulle holde denne workshopen opp. Dermed hoppa eg ned på gulvet og spurte om nokon hadde noko i mot at eg overtok. Eg kjende pulsen stei
g litt idet eg starta, men med slike fantastiske folk i salen, så gjekk det nesten knirkefritt. Dette blei det første møtet i noko som på sundag blei ei fullverdig finansgruppe.
Stort!Liten Spire, STORT konferansesenter! Foto: Spire
No er altså grunnlaget lagt for dei to neste vekene. Kjensla av at dette er stort og viktig slo meg då eg ankom konferansesenteret i dag tidleg. Denne byggningen er gigantisk. Det er hallar, møterom og kafear overalt. Vi gjekk i omlag 20 minutt før vi kom fram til staden der spokes council vart holdt. No sitt eg å ventar på svar frå Mette for å finne ut kvar i denne labyrinten ho befinn seg. Benyttar tida til å skrive blogg og lese på ein rapport om finans, det er kult!

– Skriven av Kine Gjerstad Eide
Gira ungdomsrepresentanter på vei til Qatar. Foto: Spire

Gira ungdomsrepresentanter på vei til Qatar. Foto: Spire

Da er dagen her, 22 november 2012, og vi sitter på flyet ned til Doha, Qatar, Midtøsten. I 2 1/2 uke skal jeg og Kine representere Spire og følge klimaforhandlingene på nært hold. Kort oppsummert er Spires mål en verden hvor alle ressurser skal være fordelt på en bærekraftig og rettferdig måte. For noen kan det høres ut som dette er et mål som kan være i overkant.. idealistisk? utopisk? hårete?…hvor skal man starte? hvordan går man fram? For noen kan det være fristende å spørre; «Jaha, hva så om dere deltar på en fancy internasjonal klimakonferanse? Hva skal to småtasser som dere gjøre der uansett? Dere har vel ikke tilgang til forhandlingslokalene hvor de store avgjørelsene blir tatt, så hva er egentlig vitsen?»
Jo nå skal du høre….

Jeg har listet opp tre gode grunner til hvorfor jeg syntes det er veldig lurt av oss å være tilstede under årets klimaforhandlinger i Qatar:

 

1. Påvirkning

«Det skjer jo ingenting på disse klimaforhandlingene uansett? Det er jo bare prat. Når ikke en gang toppolitikerne gidder å høre på hverandre, hvorfor skal de da gidde å bry seg om ungdom som står og maser i lobbyen?»

Okay, klimaforhandlingene har ikke gått i ønskelig tempo de siste 20 årene. Det er blitt gjennomført kun en internasjonal forpliktelsesavtale, Kyotoprotokollen. Innsatsen har vært så som så. Målet med denne avtalen har vært  at de rikeste landene skal forplikte seg til å redusere sine klimagassutslipp i perioden 2008-2012 fra deres 1990-nivå, hvor Norge til og med har fått lov til å øke sine utslipp med 1%. Likevel har Norge økt(!) sine utslipp med 8%(!). Derfor kan man spørre seg, what’s the point? Jo poenget er, til tross for at man blir flauere over Norge enn en fjortis blir over sin egen mor, så har Kyotoavtalen gjort nytte for seg. Dersom man ser bort fra alternativet man har til å kunne overføre forpliktelsene sine til neste forpliktelsesperiode (det er harde bud i FN), kan man bøte på skaden gjennom noe som kalles for the Clean Development Mechanism. Og det er her nytten kommer inn. Her kan man i stedet velge å forplikte seg til å finansiere miljøvennlige prosjekter i utviklingsland. Det har allerede blitt etablert 5000 slike prosjekt, og da er det ikke vanskelig å tenke seg hvilke positive endringer dette fører med seg. Problemet med dette er likevel at CDM blir et verktøy for rike land til å kjøpe seg god samvittighet og kan føre til at man  mister fokuset på å kutte egne utslipp.
CDM er et av flere eksempel på at, joda, det skjer ting på klimaforhandlingene, vår rolle her blir å presse på at det skal skje mer og i et mye raskere tempo. CDM bør forbedres og ikke være et alternativ til egen utslippsreduksjon, men et tillegg. Mer om våre posisjoner for årets klimatoppmøte kan du lese her.

Nå sørger klimaforhandlingene for at vi ikke har skutt oss selv i leggen riktig enda, men om det skal fortsette i dette tempoet er det bare å brette opp buksa, pusse hagla og gjøre seg klar.
Dersom det ikke hadde vært noen som oss til stede under forhandlingene, ingen til å være en stemme for ungdomsgenerasjonen, ja da ville kanskje ikke forhandlerne følt viktigheten så nært på kroppen. Vi vil også kunne være der som en stemme for de fattigste landene og de små øystatene som ikke er like mannsterke under forhandlingene. Ved å representere sivilsamfunnet vil det være lettere for oss å stille de kravene som kan virke radikale i dag, men som vil være realistiske i morgen.

Her er et bevis på at ungdom har påvrirkningskraft. Under klimaforhandlingene i Cancun spilte Spire en stor rolle i å få gjennom et forslag til en COP-bestemmelse som skal sikre utdanning, ungdomsdeltagelse og bevissthet om klimaendringene.

 

2. Ringvirkning

«Spiller det egentlig så stor rolle om jeg bruker aluminiumsfolie som matpakkepapir? Hva hjelper det om lille meg kjører elbil når det er alt kjøttet folk har i seg som står for rundt 18 prosent av klimagassutslippene?»

Det er det som er så fint med mote og trend, man kopierer hverandre. Derfor, vil det være en god sjanse for at dersom du gjør det til en mote å gjøre små klimavennlige endringene i hverdagen, kan ringvirkningene føre til at en lillesøster eller beundrer, bevisst (eller ubevisst) begynner å gjøre det samme som deg.

På samme måte ser jeg de positive ringvirkningene av at vi er tilstede under klimaforhandlingene. Selv er jeg nylig utdannet geografi- og samfunnskunnskapslærer, og det å kunne delta på dette vil være en erfaring som vil gi meg et rikt utbytte i mine framtidige klasserom. Ikke bare vil denne opplevelsen kunne bidra til et «Believe me, I`ve been there» – perspektiv, forhåpentligvis vil det kunne motivere mine framtidige skoleelever til selv å engasjere seg i globale og lokale samfunnsspørsmål.

Jeg kunne for eksempel ikke ha startet min framtidige ringvirkning hos mine kommende elever dersom det ikke hadde vært for at Kine ringvirka (kan man si det?) meg. For tre måneder siden ringte hun meg og sa «Mette! Du bor i Trondheim no, sant? Kan`kje du være en liten eengel, og bare hjelpe oss litt med å få fikse et lite lokalee, sånn at vi kan bare holde et lite infomøtee, om Spiree, slik at vi kan få nokre fleire medlemmaar der oppe, i lokaallaget?». «Seff. Kan æ sikkert fikse.» Og da var det gjort. Og her sitter jeg plutselig. På vei til Qatar. For å være tilstede under United Nations Framework Convention for Climate Change. For å drive lobbyvirksomhet. Kanskje noen som leser dette tenker «jeg har jo egentlig tenkt en stund på at jeg har lyst til å gjøre mer, men vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det virker litt skummelt, men Spire sender en fersking nedover, for å lære, og påvirke, kanskje jeg bare skulle tatt kontakt med Spire…?» og DER(!) fikk vi ringvirka en til, som igjen tar med seg venninna si, osv. osv.…

 

3. Egen vinning

«Saaannsynlig at du liksom baaaare gjør det fordi du liksom skal være så snill og god, og bare vil alt godt for alt og alle i hele verden, og særlig få meg til å tro at du seriøst har et hjerte av rosa sukkerspinn?»

Okay, vi må nok tilstå, det er ikke kun altruismen som styrer oss, vi er nok litt egosentriske også. Ikke bare vil denne muligheten bidra til at vi bli mer opplyst, og smartere, vi vil få flere internasjonale venner, bygge nettverk, og få en fetere CV. Vi kommer helt sikkert til å få oppleve noe som er så annerledes, eller så pinlig, at vi får noen gode historier av det. Og kanskje kommer vi til å få utbytte av dette helt frem til den dagen hvor vi vil irritere barnebarna våre grønne over at vi skal skvise inn i hver eneste familiemiddag «Da jeeeeij var på det store iiinternasjunaale klimatøppmøtet i Qataaar….» (leses med Flettfrid Andrésen – stemme). Og dersom ikke det vil være tilfelle, men at barnebarna våre heller er grønne av andre årsaker, og de i stedet blir helt røde av en eitrendes forbannelse over at vår generasjon kunne være så ignorante og trangsynte som tillot den misforståtte oppfatningen om at økonomien er nødt til å kjøre over vitenskapen for at den skal fungere, selv om vi i 2012 hadde tilgang til 13,950 vitenskapsartikler som bekreftet klimaendringene, dets fatale konsekvenser, OG tilbydde økonomiske modeller og teorier som viste hvordan innføring av en grønn økonomi fint kan la seg gjøre. Vel da kan vi ha muligheten til å likevel forsvare oss selv med at; «Vel ikke kom å klag til meeeeij over at min generasjon ikke maktet å gjøre sine plikter, fordi da jeeeeij var på det store iinternasjunaale klimatøppmøtet i Qataaar….».

La oss håpe vi slipper å ta den sistnevnte versjonen når den tid kommer, men at vi heller vil være den besteforeldregenerasjonen som sitter med barnebarna på fanget og for søttentusendegang må fortelle om da vi var med på å styre skuta i riktig retning, mot en mer rettferdig og bærekraftig verden, «ja nuuuuu skal du få høre….».

 

– Mette Bjørnsdatter Hafskjold (Trondheim lokallag)

 

P.s. Til tross for at vi har vært litt pinlig berørt over hva Norge har oppnådd av en egen utslippsreduksjon så langt, kommer vi til å heie på Norge under forhandlingene. Kanskje blir Norge vår tids superhelter? 

Mandag 26. november starter årets klimatoppmøte, denne gang i Qatar. Spire er på plass i Doha som vaktbikkje for å sikre en trygg framtid. Spire forventer at Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell sikrer følgende:

En arbeidsplan for ny juridisk bindene klimaavtale

Norge må være en pådriver for ferdigstillingen av den nye klimaavtalen. På fjorårets møte i Durban startet arbeidet mot en ny klimaavtale som skal ferdigstilles i 2015 for så å tre i kraft i 2020. På Doha-toppmøtet må det lages en arbeidsplan for fremgang i avtaleforhandlingene fram til 2015 for å sikre at avtalen er ferdig og god nok innen 2015. For å lykkes med avtalen er det viktig at klimarettferdighet blir tilstrekkelig diskutert i forhandlingene og at prinsippet om felles, men ulikt ansvar er det  grunnleggende prinsippet i den nye avtalen. Den nye avtalen må utformes ved en ovenfra og ned-tilnærming og følge anbefalinger fra FNs Klimapanel (IPCC) med henhold til utslippsreduksjon.

Ambisjoner før 2020

Norge må bidra med å sette før 2020-ambisjoner for klimafinansiering og utslippskutt i rike land på agendaen. Det er for sent å vente med klimahandling til 2020. I følge IPCC må globale klimautslipp nå sitt toppunkt mellom 2000 og 2015 for at det skal være mulig å hindre at temperaturøkningen overskrider 2 grader celsius. Norge må vise vei og oppskalere eget mål for utslippskutt til minst 40 prosent.

Ferdigstille andre forpliktelsesperiode av Kyoto-avtalen

I Doha må forhandlingene om andre forpliktelsesperiode av Kyoto-protokollen avsluttes slik at den nye perioden kan tre i kraft 1. januar 2013. Det trengs flere land og mer ambisiøse utslippskutt i den andre forpliktelsesperioden.

Det grønne klimafondet

Det er behov for penger til tilpasning og utslippskutt i fattige land. I Doha må Norge og andre rike land bidra finansielt slik at målet fra København-avtalen om 30 milliarder USD innen 2013 nås. Det må også enes om blant annet innovative finansieringskilder, som skatt på finanstransaksjoner, for langsiktig finansiering for å innfri løftet om 100 milliarder USD årlig innen 2020.

Utdanning og deltakelse

På Doha-toppmøtet skal et nytt arbeidsprogram på artikkel 6 av Klimakonvensjonen, som omfatter utdanning, bevissthetsgjøring og deltakelse, vedtas. Dette er sentrale pilarer for å bygge en grønnere framtid. Det er viktig at dette arbeidsprogrammet anerkjenner behovet for finansiering av artikkel 6-aktiviteter, sikrer ungdomsdeltakelse, samt satsning på utdanning og uformell læring.

 

SPIRE ER I DOHA.

TA KONTAKT MED VÅRE UNGDOMSREPRESENTANTER:

Kine Gjerstad Eide

+47 411 08 655

kineispire@gmail.com

Mette Bjørnsdatter Hafskjold

+47 922 29 044

mette_x_@hotmail.com

 

FOR KOMMENTARER FRA NORGE,

KONTAKT SPIRES LEDER (kan også stille på TV, radio):

Harald Sakarias Brøvig Hansen

+47 954 81 686

haraldsakarias@gmail.com

Beskjeden fra miljøorganisasjoner når klimaforhandlingene i Bangkok ble avsluttet onsdagen forrige uke var klar: Dere har masse hjemmelekse å gjøre innen klimatoppmøtet i Doha i desember.

Flott forhandlingslokale for COP18 er ikke nok i seg selv. Foto http://www.COP18.qa.

Naturvernforbundet skrev i sin oppdatering fra Bangkok at enkelte fremskritt ble gjort, men at mye arbeid etterlates til forhandlingene i Doha (du kan lese deres oppsummering her). Jeg synes det virker som om de fleste land har hjemmelekse å gjøre i fag som O-fag, skriving, regning og KRL. Her får du en oppsummering av hva som skjedde på forhandlingene i Bangkok og hva politikere og forhandlere må sette seg ned med før klimatoppmøtet i Doha:

1. O-fagslekse

Jeg håper det er mange som husker fantastiske O-fag fra barneskolen. Faget hvor man ble orientert om verden – lærte litt om naturfag og samfunn og sånt. I Bangkok virket det som om mange rike land trenger å sette seg ned med O-fagsleksene sine umiddelbart. Det så ut som de har glemt  sammenhengen mellom utslipp og klimaendringer og FNs klimapanels beregninger om at industriland må kutte utslipp med 25-40 innen 2020 (enkle sammenhenger, trolig på 3-klassenivå).

Politkere og forhandlere har en mengde hjemmelekse før Bangkok.

I Bangkok ble det forhandlet om den neste perioden for Kyoto-protokollen som starter i januar 2013. Det er fremdeles usikkert hvor mange land som skal delta og hvor store de totale utslippskuttene blir.  Japan har meldt avbud fra Kyoto 2, mens land som New Zealand og Australia fremdeles er avventende. I det minste ble det i Bangkok enighet om en tekst som skal brukes som forhandlingsgrunnlag for vedtak om Kyoto 2 i Doha, men det er nødvendig at flere rike land oppskalerer mål for utslippskutt for at avtalen skal bidra til å nå 2-gradersmålet.

O-faglekse før Doha består også av et feltbesøk. Noen av de rike landene burde lære litt mer om hvordan klimaendringer påvirker mennesker andre steder i verden. Jeg er sikker på at øystater som Kiribati og Maldivene hadde satt pris på besøk.

Kiribati: Et feltbesøk på en lavtliggende øystat kunne vært en nyttig oppvekker for flere rike land.

2. Skrivelekse

I tillegg til å oppfriske kunnskap om sammenheng mellom utslipp og klimaendringer, må politikere sette seg ned med skrivelekser før Doha. Skrivelekser som består av å klargjøre mål for utslippskutt. Landene som ikke har meldt inn kutt for Kyoto 2 må se å få gjort det, mens andre rike land burde ta en runde for å oppskalere sine ambisjoner.

EU har tideligere sagt at de mulig kan oppskalere mål for utslippskutt fra 20 til 30 prosent kutt innen 2020, og Norge har sagt at de kan gå fra 30 til 40 prosent innen 2020 om det kan bidra til en sterk internasjonal avtale. Om EU og Norge leverer skrivelekser som gjør dem til de flinkeste elevene i klassen vil dette kunne bygge tillit og skape fremgang i forhandlingene i Doha i desember (men vi trenger selvfølgelig at andre elever følger etter).

3. Regnelekse

Finansiering av utslippkutt og klimatilpasning i fattige land er et hot tema i forhandlingene, og Bangkok-møtet var intet unntak. I København lovte rike land å bidra med 30 milliarder dollarinnen2012, men det er fremdeles uklart hvor store beviligninger som vil komme på plass. Rike land har derfor i regnelekse å skaffe disse pengene innen Doha-forhandlingene.

I tillegg gjenstår viktige forhandlinger for langsiktig finansiering, slik at det Grønne fondet etablert i Durban i fjor kan begynne å fylles opp.  Spire har tidligere aksjonert for å ta i bruk innovative finansieringsmekanismer, som skatt på finanstransaksjoner (det kan du lese mer om her), og regneleksen består også i å se på hvor stort potensiale det er i disse finaniseringmekansimene.

4. KRL-lekse

I Bangkok startet forhandlingene under det nye forhandlingssporet Durban Platform. For at forhandlingene om utslippskutt før 2020 og design av avtalen etter 2020 skal ha fremgang i Doha er det viktig at alle land setter seg ned med etikk-leksene. Rettferdighet er nemlig et hot tema, da man må bli enige om nye måter å fordele blant annet utslippskutt og finansiering på. I Kyoto-avtalen er land inndelt i utviklingsland og utviklide land, og denne inndelingen fra 1997 er litt utdatert. Vertsnasjonen for COP18 og andre arabiske oljeland er for eksempel definert som utviklingsland – så de er blant landene som særlig har hjemmelekse i finne sin rolle i en ny avtale. Det er viktig at presendetskapet Qatar ønsker å bekjempe klimaendringer på flere måter ennå stille med et fancy forhandlingslokale.

Spire synes det er viktig at en ny type inndeling av land blir laget på en rettferdig måte, en måte som reflekterer blant annet historiske utslipp og kapasitet til å gjennomføre utslippskutt (du kan lese mer om klimarettferdighet her).

Så, Bangkok-møtetbeveget forhandlingene noen skritt fremover, men nå er det viktig at hjemmeleksene blir gjort slik at Doha-møtet kan bidra til å redusere klimaendringene (det er jo det det handler om selv om det iblant føles som det kommer i andre, eller tjuende rekke…).

– Kari-Anne Isaksen (medlem av Spires Klimautvalg)

Torsdag 30. august møttes klimaforhandlere fra alle verdens land igjen til forhandlinger, som skal avsluttes i dag. Denne gangen møttes de i Bangkok, hvor siste forberedelser før  klimatoppmøtet i Doha i Qatar i desember skal ferdigstilles.

Forhandlingslokalene i Bangkok. Foto: IISD.

Som de fleste nok har fått med seg møtes verdens leder til klimatoppmøte hvert år i desember. Mellom hvert av disse store møtene er det også mindre forberedende forhandlingsmøter. Tidligere år var Spire til stedet på et slikt møte i Bonn i Tyskland, som du kan lese mer om her .

Etter at årets forhandlingsrunde fikk en tøff start i Bonn i mai er det viktig at Bangkok-møtet beveger forhandlingene fremover. Forhandlerne skal diskutere rike lands utslippskutt under Kyoto-protokollen og regler for dem, noe de må bli ferdig med i år slik at den andre forpliktelsesperioden kan tre i kraft fra starten av 2013. I tillegg vil forhandlingene starte under det nye forhandlingssporet fra COP17 i Durban, Durban Platform, som vil ta for seg både høyere ambisjoner før 2020 og design av den nye avtalen som skal tre i kraft i 2020. Forhandlingene under Durban Platform vil bli ledet av norske Harald Dovland og indiske Jayant M. Mauskar. Prinsipper for klimarettferdighet vil være en viktig del av disse forhandlingene – siden man for den nye avtalen må bli enige om nye regler for hvordan bla. utslippskutt og finansiering skal fordeles mellom land.

Monsunen er viktig for Œfylle opp kornlagre. Foto: Dey / Flickr.jpg

Trolig vil en av de store konfliktlinjene i Bangkok være den samme som vi så i Bonn tidligere i år – om vi skal legge mest vekt på utslippskutt nå eller senere! Mange rike land ønsker å fokusere på avtalen fra 2020 siden denne avtalen vil inkludere alle land, mens mange utviklingsland er mest opptatt av at rikere land må ta ansvar nå og frem til 2020.

Spire er dessverre ikke på plass i Bangkok, men heldigvis har vi gode venner i andre organisasjoner som kan holde oss og deg oppdatert. Tips til sider du kan følge under forhandlingene:

Grundige daglige oppdateringer fra International Institute for Sustainable Development (IISD) 

The Adopt an Negotiater Project 

Naturvernforbundet 

Forum for Utvikling og Miljø 

Jeg er selv i New Delhi for tiden, og har fulgt forhandlingene herfra. I Indiske aviser skrives det i disse dager om svak monsun og tørke i deler av India – noe som gjør at forhandlingene føles enda litt viktigere enn de kanskje ville gjort om jeg tuslet rundt i Oslo.

Fortsett å følge med på Spirebloggen for en oppsummering av forhandlingene i Bangkok.

– Kari-Anne Isaksen (medlem av Spires Klimautvalg)

FNs konferanse for handel og utvikling fungerer som et forum for diskusjon om handel og utvikling mellom stater. Konferansen blir avholdt hvert fjerde år, og i år tok konferansen plass i Doha, Qatar, og foregikk fra 21-26 april.

UNCTAD (United Nations conference on Trade and Development) ble etablert i 1964, og er FNs generalforsamling for handels-,investerings- og utviklingsspørsmål. UNCTAD har til sammen 194 medlemsstater, og har hovedsete i Genève. Formålet til UNCTAD lyder slik: «Maksimere handel, investerings-og utviklingsmuligheter for utviklingsland». Dermed er UNCTAD et viktig verktøy for å integrere land i sør inn i verdensøkonomien.

Foto: Spire

Med det overordnede målet i bakgrunnen, brakte årets konferanse løs i Doha. Dette var den trettende konferansen, og slik det har vært i de tidligere konferansene var hovedfokuset å belyse verdensøkonomien slik den er nå. En utviklingstopp for FN kom med kritikk av at anstrengelse for global økonomisk reform ofte blir lokal og inkonsistent. Dette med referanse til finanskrisen i 2008, der individuelle land prøvde seg på økonomisk reform, uten verken særlig hell eller noe ytterligere bidrag til verdensøkonomien.

UNCTAD spilte sin rolle under konferansen som stemmen til utviklingsland, og generalsekretær Supachai Panitchpakidi uttrykte at det var UNCTAD sin oppgave å analysere global finans, ettersom dette er en viktig del av utviklingen. Dette kalte Panitchpakidi for «financial-driven globalisation» og mente at finansmarkedet og institusjoner har blitt masterne istedenfor tjenerne for reell økonomi, og at dette har alvorlige konsekvenser for rettferdig handel og investeringer. Det fører også til en systematisk trussel for økonomisk stabilitet.

Men, UNCTAD med Panitchpakidi i fronten kom ikke bare med kritikk, men også forslag. Her påpekte UNCTAD at det var på tide å bevege seg forbi bistandsassistanse fra rike land til fattige, og argumenterte for blant annet «financial tranactions tax» eller tobinskatt som et verktøy for å balansere makten i internasjonal økonomi, samtidig som det bidrar med kapital til utviklingsland.

“It would not be expensive for the financial services industry. That argument is an excuse for masters of universe to remain masters of the universe.”- Supachai Panitchpakidi

UNCTAD har ofte fungert som en motmakt til IMF og Verdensbanken. I motsetning til de to nevnte, forutså UNCTAD finanskrisen og advarte mot de alvorlige følgene av et uregulert marked.

Det var ikke bare de ulike institusjonene som var synlige under konferansen i Doha. Mediene spilte også sin rolle, og i forkant av konferansen stilte Deborah James (fra Center for Economic and Policy research) spørsmålet «Hvem skal styre verdensøkonomien?»

I kampen for en rettferdig verden, og ikke minst en mer rettferdig verdensøkonomi er det viktig med globale bidrag, som for eksempel fra nasjonale og internasjonale ungdomsorganisasjoner som kommer med kritikk, krever rettferdige løsninger og setter viktige spørsmål på dagsorden. Det trengs også en internasjonal stemme med tråkraft. UNCTAD, og UNCTAD-konferansene er et slikt forum hvor dette kan skje, og her er UNCTAD et verktøy for å sette viktige internasjonale handels- og utviklingsspørsmål i rampelyset. Slik blir det satt press på de ulike institusjonene. De minst utviklede landende i verden har også erklært støtte til UNCTAD, og anerkjent generalforsamlingen som en viktig brikke for å kunne skape en bedre balanse i verdensøkonomien.

Les rapporten fra konferansen her.

– Farhiya M. Osman (handelsutvalget)

« Forrige sideNeste side »