COP


Ungdomsdeltaking er noko vi i klimautvalet til Spire jobbar med. Dette spesielt i forbindelse med klimatoppmøter. Det er mange grunnar til at vi meinar at dette er viktig å jobbe med. Eit av argumenta som ofte vert nytta er det med at det er vi som er framtida, og det er vi som skal ta over, difor det essensielt at vi er med no, slik at vi kan påverke og vere del av å forme den framtida vi ynskjer å leve i.

18 år gamle Merna Ghaly fra Egypt holder en intervensjon på vegne av sivil samfunnet under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

18 år gamle Merna Ghaly fra Egypt holder en intervensjon på vegne av sivil samfunnet under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Dette er eit svært viktig argument, for kvifor skal dei som ikkje møter konsekvensane av sine beslutningar i det heile tatt vere i førarsetet når desse beslutningane vert tenke?

Vidare er det også eit argument at vi er unge og vi er idealistiske. Vi belagar oss på forskning og ikkje politikk når vi set krav til framtida vår. Vi jobbar for å få fram vitenskap og for at det ikkje berre skal bli gode løysingar for dei som lever i dag, men og dei som kjem etter oss, vi jobbar mot ei bærekraftig utvikling.  I tillegg jobbar dei fleste av oss heilt gratis, altså har vi ikkje ein økonomisk agenda i bakhand. Vi tek ikkje omsyn til at store selskap ynskjer å tene meir og vi tek ikkje omsyn til at politikarar berre tenkjer fram til neste val, altså fire år om gongen. Vi ser på levestandard og på utvikling, vi forsøker å putte ting i perspektiv og vi forsøker å inkludere stemmer og synspunkt som ikkje alltid har mulighet til å rope like høgt som oss.

Det er her arbeidet vi no driver med i Spire kjem inn i bilete. Vi er no i gang med å nok ein gong søke støtte for at ikkje berre norsk og nordisk og vestleg ungdom skal delta på klimatoppmøte, men og for at ungdom frå alle stader i verda i større grad skal ta del i dette svære maskineriet som avgjer vår felles framtid. Det er desse ungdomane som i størst grad kjenner på kroppen dei utfordringane klimaendringar fører til.  I tillegg er det dei som lever i land der styresmakter ikkje alltid når ut til dei som treng det mest.

Aksjon om Robin Hood skatten under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Aksjon om Robin Hood skatten under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

På fjorårets klimatoppmøte blei ungdomsdeltaking på klimatoppmøtet samalikna med ungdomsdeltaking på fotball cupar, som til dømes Norway cup. Det er fantastisk at ungdom frå forskjellige stader i verda får støtta reise og opphald for å delta på norwaycup, men det er heilt uforståelig for meg at dette blir sett på som ein selvfølge medan ungdomsdeltaking på klimatoppmøte blir sett på som noko som vi kanskje burde støtte, men at det ikkje er så sentralt.

Problema er store og komplekse og løysinga er ikkje lett, men det skulle i mine auge bety at inkludering av dei som blir hardast ramma er dess meir sentral. Spire er lukeleg for å vere med i prosessen der fleir blir høyrd i ei så viktig sak som klimaproblematikken, det er kult at ungdom blir med og det er kjempe kjekt å sjå korleis slike muligheiter blomstrar til vidare engasjement hjå dei som får muligheten til å delta.

Dersom du synes dette er interessant, så ta gjerne kontakt (kineispire@gmail.com)! Vi i klimautvalet er på jakt etter fleir engasjerte sjeler som har litt tid til å vere med på eit svært inspirerande arbeid!

Møte i ungdomsgruppa for finans under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Møte i ungdomsgruppa for finans under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Qatars første lovlige demonstrasjon i moderne tid under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Qatars første lovlige demonstrasjon i moderne tid under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Ungdommen sa nei takk til en dårlig avtale under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Ungdommen sa nei takk til en dårlig avtale under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

– Skriven av Kine Gjerstad Eide, klimautvalgskoordinator

Advertisements

Da er vi kommet vel hjem fra klimaforhandlingene i Doha og her følger en samlet oversikt over våre skriverier mens vi har vært her nede:

Først ut, ble en spent og smånervøs Mette intervjuet av Miljømagasinet Putsj om hennes forventninger før avreise.

Da vi hadde landet i solrike midtøsten, gjorde sola oss god og varm i kroppen, og vi ble optimistiske og forventningsfulle. Mette skrev en artikkel hvor hun oppfordret Norge til å ta rollen som superhelt under årets klimaforhandlingere gjennom å være både modig og ambisiøs. Kine stiller spørsmålet om aladdin-landet Qatar kan gjøre årets forhandlinger magisk, og gir en beskrivelse av stå rundt forhandlingene før det braker løs.

Under selve klimaforhandlingene opplever vi mye gjennom å samarbeide med andre engasjerte ungdom fra hele verden. Kine gir her en beskrivelse av hvordan det er å være tilstede som ungdom under klimaforhandlingene.

Da vi begynner å nærme oss innspurten og det begynner å se mørkt ut, krysser vi fortsatt fingrene for et best mulig utfall av årets forhandlinger. Mette viser at vi fortsatt har håpet oppe gjennom å beskrive at mye kan fortsatt skje dersom Qatars presidentskap og ministerne som ankommer siste uken legger godvilja til. Qatars presidentskap klarte å unngå en total kollaps av årets forhandlinger, gjennom å banke gjennom de ulike vedtakene før Russland fikk sjansen til å protestere. Utfallet var uansett ikke i nærheten av det som er nødvendig for å unngå de store klimaendringene, beskriver Harald og Kine.

Mot slutten skrev Mette en artikkel om stemmesystemet under klimaforhandlingene og hvordan kan man hindre at noen land oppfører seg som sutreunger og ødelegger for de andre. Vi avsluttet med å skrive en artikkel om at vi nå har et like stort ansvar som politikerne og forhandlerne til at framtidige forhandlinger skal bli mer vellykkede. Forhandlerne forsøker å komme til enighet på bakgrunn av hvilke posisjoner politikerne har blitt enig om. Politikerne blir stemt fram av folket og blir påvirket av hva folket ønsker. Vi, som folk, må overbevise flere folk om at dette er viktig, og stå sammen som et sterkt folk for å påminne politikerne om hva folket ønsker.

Kine Gjerstad Eide, Klimautvalget

Mette Bjørnsdatter Hafskjold, Spire Trondheim

Det er få dager igjen av klimaforhandlingene i Doha. Det går tregt og mye arbeid gjenstår. Spire tok en prat med Evans Tembo fra organisasjonen Youth Environmental Network Zambia for å høre hva afrikansk ungdom synes om forhandlingene. Evans er ungdomsrepresentant i den Zambiske delegasjonen og følger forhandlingene om Kyoto-avtalen.

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Kyoto-avtalen må redde Afrika

I dag starter ministersamtaler om neste periode av Kyoto-avtalen. Evans Tembo synes det er en god nyhet at Norges miljøvernminister Bård Vegar Solhjell skal lede disse møtene.

 – Min beskjed til Solhjell er at han må trykke Afrika til sitt hjerte. Vi har bare et Afrika. Som det er på tide å redde! Norge har bidratt til tilpasning og utslippskutt i Afrika og nå synes jeg Solhjell skal lytte til de afrikanske kravene til Kyoto-avtalen, sier Evans.

 Afrika-gruppen krever at Kyoto-avtalen videreføres med en ny forpliktelsesperiode som starter 1. januar 2013. De ønsker at denne nye perioden skal vare fem år og at den nye globale avtalen som skal forhandles frem innen 2015 trer i kraft i 2017 når Kyotos andre periode er over.

– Innen 2017 vil vi ha ny kunnskap fra FNs Klimapanels femte hovedrapport. Denne kunnskapen kan vi best sette ut i live dersom nye globale avtalen starter i 2017. Ikke i 2020 som de fleste rike land ønsker.

Evans forteller at rike lands utslippskuttløfter for andre forpliktelsesperiode er for lave. De vil ikke sørge for at global gjennomsnittstemperatur ikke stiger mer enn 1,5 grader.

 – Rike land må levere mer ambisiøse løfter og det må ikke være lov å ta med overskuddskvoter fra første perioden over i den andre perioden, forteller Evans.

–  Det gir heller ingen mening at landene som ikke har utslippsmål vil kunne benytte seg av fleksibilitetsmekanismene, som klimakvoter, legger han til.

Forhandlingene om Kyoto-avtalen har gått trått. Den første forpliktelsesperioden går ut i år, så dersom det ikke enes om den neste perioden vil rike land ikke ha noen juridisk bindene utslippsforpliktelser de neste årene.

– Så langt er jeg veldig skuffet. Vi har ikke funnet løsninger på de substansielle elementene for den nye perioden. Jeg er redd for at det blir et gap hvor ingen rike land har noen utslippsforpliktelser, sier Evans.

Ingen klimapenger

På klimatoppmøtet i København i 2009 lovet rike land 30 milliarder dollar i innen 2013 til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land.

–  Afrikanske land er sjokkerte over at rike land nå hevder de har gitt alle disse pengene. I går stod de der og fortalte om penger vi har aldri sett. De fortalte til og med om overføringer til Zambia. Da satt representanter fra den Zambiske regjeringen og oss i sivilsamfunn der og skjønte ingen ting, forklarer Evans oppgitt.

–  Jeg beklager å si det så frekt, men de leker med oss, legger Evans til.

I København ble det også lovet at innen 2020 ville det skaffes til veie opp mot 100 milliarder dollar årlig til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. Evans forklarer at han er bekymret for om disse pengene først vil komme helt på slutten av 2020 og spør:

–  Hvordan skal vi tilgang til disse pengene årlig? De er helt nødvendige for å gjennomføre utslippskutt og klimatilpasningsprosjekter i Afrika.

Afrikansk lederskap

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

I fjor arrangerte afrikansk ungdom en klimakaravane i forkant av klimatoppmøtet i Durban. De spredde kunnskap om og engasjement for klimakampen hele veien fra Nairobi til Durban.

– Den gode nyheten er at oss unge i Afrika viser lederskap.  I dag skal vi overrekke et felles krav til alle de afrikanske ministerne. Det er viktig at de hører på oss, sier Evans.

I Zambia er 65 prosent av befolkningen under 35 år. Evans forklarer at unge i Zambia har blitt involvert i utviklingen av regjeringens posisjoner.

–  I dag snakket jeg med den zambiske miljøvernministeren. Han anerkjente det viktige arbeidet vi gjør i Youth Environmental Network Zambia og sa at regjeringen vil støtte unges kamp mot klimaendringene i Zambia, forteller Evans glad.

Youth Environmental Network Zambia er en av Spires partnerorganisasjoner. Les mer om utvekslingsprosjektet vi har sammen her.

Skrevet av Kari-Anne Isaksen, Klimautvalget i Spire.

2012-12-01 08.38.57

Arabisk ungdom krever lederskap. Foto: Spire

CIMG8490

Nettverksbygging. Foto: Spire

2012-12-01 09.37.43

Stå sammen! Foto: Spire

Arabiske ungdommar går i spissen og forlangar leiarskap frå dei oljerike arabiske landa. Dei krev utsleppskutt og endra haldningar hos sine styresmakter, noko som spreiar håp glede og ikkje minst motivasjon hos alle oss andre! De ti siste månadane har Arab YouthMovement blitt

Ta ledelse! Foto: Spire

Ta ledelse! Foto: Spire

etablert. De har holdt aksjonar, hatt underskriftskampanjar, samla støtte og drevet med informasjonsarbeid. Tilsaman har 21 arabiske land no fått i gang ungdomsengasjement innan klimasaka, noko som gledar Spire stort. Her i Doha er 16 av desse tilstades. Vi er svært imponerte over den jobben desse har gjort og ikkje minst kompetansen dei har opparbeida seg. Hurra for arabisk ungdom

ECO
2012-12-01 08.49.35

Arvid Solheim fra Forum gledes. Foto: Spire

Arvid fra Forum fornøyd med å ha fått inn artikkel i den rykende ferske ECO-utgaven. ECO er et nyhetsblad som NGOer fra hele verden samarbeider om å gi ut daglig under klimaforhandlingene. Arvid skrev en kritisk artikkel om Norges dobbeltmoral i samarbeid med Gaute fra regnskogfondet, Inga fra WWF og Peter fra Changemaker.

Artikkelen handler om Norges bruk av millioner av kroner på beskyttelse av regnskog og fornybar energi i utviklingsland, samtidig som vi er på verdenstoppen når det kommer til økning av hjemlige karbonutslipp, som har økt med ufattelige 38% siden 1990.

Norge er ofte oppfattet som et svært miljøbevisst land, vi ønsker at denne oppfatningen skal opprettholdes, men den må være basert på virkeligheten!

2012-12-01 08.39.03

Photo shoot eller marsj? Foto: Spire

Photo shoot

Det føltes kanskje litt som å være på en photo shoot da man deltok på den første marsjen i Qatars nyere historie. Vi ble et bilde som gikk ut til verden og kanskje ikke så mye noe som kommer til å bli et vanlig fenomen. Likevel er vi opptimistiske her vi sitter og tenker på at den arabiske ungdommen har kommet i gang med klimaengasjement. Det var også en anledning for lederen i Qatar til å se at en marsj kanskje ikke er så skummelt som først antatt. Det er viktig å få frem et budskap, men denne gangen ble kanskje budskapet fra Qatar sin side mest at de er snille som lar oss marsjere, enn et budskap fra oss som demonstrerte om at lederskap i klimaforhandlingene trengs nå. Det hadde vært en utrolig opptur om denne kom fra Qatar!

2012-12-01 08.18.15

Spire intervjuet av Changemaker. Foto: Spire

Ungdomsorganisasjoner står sammen Organisatorisk nestleder i Spire, Kine Gjerstad Eide, her i et viktig presseintervju med Changemaker. Under klimaforhandlingene blir det ofte veldig klart hvor like forskjellige ungdomsorganisasjoner er når det kommer til klimaspørsmål. Spesielt har Spire i år jobbet sammen med Changemaker, Natur og Ungdom og litt også med KFUK, KFUM. Samarbeidet her i Doha har vært flott, og planen er at dette skal bli enda bedre i fremtiden. I en sak som omfatter hele verden og som påvirker alle må nettverk bygges både innad i land, så vel som på tvers av landegrenser. Løsningene finnes, vi vet hva som må gjøres og vi krever handling!

2012-12-01 09.07.39

Natur og Ungdom og Spire sammen om viktige miljøbudskap. Foto: Spire

– Skrevet av Mette Bjørnsdatter Hafskjold og Kine Gjerstad Eide

 

Fossil of the day award

Ja, vi er visst alle like vi frå «the norwegian countries» oppe i nord ein stad. Fantastisk nok blei eg kjempe glad for at nokon lurte på om eg var frå Russland. Dei trengte ein person som kunne stille opp på ‘fossile of the day’. Dette er ei premieutdeling der det landet som har gjort det dårligast gjennom klimaforhandlingane får tildelt premie. Dette er innimellom ein premie som mange nasjonar ofte må dele mellom seg. Forhandlarar kjem ikkje å mottek prisen sjølv, så det nederlaget tek ungdommen på seg. Det er viktig at beslutningar som er til hinder for forhandlingane eller som motarbeidar målet med å hindre skadelege klimaendringar ikkje blir gjøymd bort frå sivilsamfunnet.

Den 26. november var det heile fem land som saman tok førsteplassen, Russland, Canada, Japan, USA og New Zealand. Kvifor dei fekk desse kan lesast om her. Sidan då har Tyrkia, Canada for andre gong og Polen motteke førsteplassen på Fossile of the day utdelinga.

Ellers kan eg fortelje at dagane går fort og at det er ufatteleg mykje spannande som skjer. Nytt blogg innlegg kjem snart, så stay tuned!

 

– Skriven av Kine Gjerstad Eide, Klimautvalgskoordinator

Den opprinnelige planen for dagens blogg var å servere dere et bildegalleri av hvordan en vanlig dag er for oss her på COP18. På grunn av at opplastningen av bilder på hotellrommet i kveld tok for laaaaang tid, har jeg skiftet strategi og tenker istedet å servere dere to bilder som illustrerer «(det var) Dagens!».

I går måtte vi humre litt, men også riste oppgitt på hodet etter at vi så bildet som observante Peter fra Changemaker twitret fra konferansen i går. Makan!

*kremt*

*kremt*

Hvilken form for diskriminering kan vi se i dette bildet?

 

Veeel, vi ble vel alle sittende med en postkasse i skjegget da vi plutselig oppdaget hvilken form for sitteordning vi hadde da vi i Forum (nettverk av frivillige norske miljø-, utviklings- og fredsorganisasjoner) hadde møte i dag.

Dette er vel et lite bevis på at ting er lettere sagt enn gjort. Slik kan man vel også se det når det kommer til de store forhandlingene her, det er fort gjort for meg å tenke «Come oooon! Whats with the talk and talk and taaaalk?». Når forhandlingsprosessene har gått så snegletregt som de har gjort de siste 20 årene, blir det fort gjort at man danner en oppfatning av at det er selve forhandlerne som gjør det de kan for å sette kjepper i hjulene. Det er da viktig å ha i bakhodet at mange av disse forhandlerne er eksperter på klimaspørsmål, noe som innebærer at de har valgt en yrkesretning nettopp fordi de har et brennende engasjement for å finne en løsning på klimaproblemet og de er eksperter nettopp fordi de har jobbet beinhardt for å komme dit de er i dag. Når jeg ser hvor utmattet vi ungdomsrepresentantene blir av lange dager og mindre søvn enn ønskelig, kan jeg bare forestille meg hva de har gått gjennom av stress og søvnløse netter for å komme dit de er i dag. Når de når går gjennom en to ukers lang og intensiv forhandlingsprosess vil det være en god sjanse for at de vil oppleve motgang, kritikk, frustrasjon og en demotiverende følelse av at forhandlingene nok en gang går i stampe. Dette kan ha en stor psykologisk påvirkning på de personene det gjelder, og kanskje muligens bidra til å påvirke forhandlingsprosessen i en gal retning. Derfor føler jeg at en viktig del av forhandlingsprosessen kan være noe så enkelt som å holde given oppe og sørge for at menneskene bak forhandlingene beholder energien, motivasjonen, håpet og troen på at vi kan finne en løsning. Allerede er de tusenvis av servicearbeiderne (som samtidig er arbeidsmigranter fra hele verden) her på konferansesenteret godt i gang med dette arbeidet. Personlig kan jeg ikke huske sist gang jeg gikk forbi så mange varme smil som fra de personene i hvite skjorter som er på pletten til å vise deg vei med en gang du ser litt forvirra ut. Tanken på at jeg nå daglig omgås en gjeng på 17.000 stykk hvor størsteparten er her nettopp fordi vi har et brennende felles ønske om å få ornings på klimaknipa, gir meg et håp. Omsider kan det her faktisk kanskje ordne seg!

 

– Mette Bjørnsdatter Hafskjold, Trondheim lokallag

 

 

Sand, sand, sand og ikkje minst nokre oljeinstalasjonar så langs auget kunne sjå var det første som møtte oss då vi tidleg fredags morgon flaug inn over dette fantastiske eventyrlandet. Her er taxi billeg og alkohol sparsomt. Ser ein på klimagassutslepp per person, så er dette landet på topp i verda og no er det vertskap for årets klimatoppmøte.

Stolt med pink badge! Foto: Spire

Pink badge!
Eg er igjen deltagar, denne gongen med pink-badge, eller rosa skilt. Det betyr at eg er med i den utvida norske delegasjonen og at eg dermed kanskje kan få vere med på litt meir enn i fjor. Spannande og litt skummelt! No skal verdas framtid diskuterast.Med tanke på at dette blog inlegget skal omhandle klimaforhandligar og ungdomsdeltaking, så anbefallar eg at dersom du ikkje forstår alle orda eller uttrykka, så gje meg ein lyd, min mail er g.kineide@gmail.com. Eg har forsøkt å leggje til link med forklaring på nokre, men når ein lever i denne bobla er det lett å bli nerd.

Fotoshot i Solskinn på Qatar Foundation Education Center. Foto: Spire COY 8
Helga gjekk med til COY 8, ein ungdomskonferanse som finn stad helga før klimatoppmøtet kvart år. Her var det workshops, talar, oppvarmingsleikar og mykje meir. Eg skal, som i fjor jobbe med klimafinans, eller finansiering
av klimatilpasning og utsleppskutt i utviklingsland. I ungdomsnettverket YOUNGOer det mange av oss som meinar dette er viktig og vi har no hatt tre møter der vi har kome litt i
gang med vårt felles arbeid.
Egenskapane YOUNGO finansgruppe har. Foto: SpireSpontan fasilitering
På laurdag var planen å delta på ein workshop som skulle ta føre seg ‘the finance gap’. Den forenkla versjonen er slik: Rike nasjonar har lova 100 milliardar dollar årleg frå 2020 som skal gå i eit fond for tilpasning og utsleppsreduksjonar i utviklingsland. Dette utan å sei noko om korleis dei skal greie å komme ut med så mykje

Kine fasiliterer den YOUNGO finans gruppe. Foto: Spire

pengar, altså er det eit lite gap her. Uheldigvis stilte ikkje personen som skulle holde denne workshopen opp. Dermed hoppa eg ned på gulvet og spurte om nokon hadde noko i mot at eg overtok. Eg kjende pulsen stei
g litt idet eg starta, men med slike fantastiske folk i salen, så gjekk det nesten knirkefritt. Dette blei det første møtet i noko som på sundag blei ei fullverdig finansgruppe.
Stort!Liten Spire, STORT konferansesenter! Foto: Spire
No er altså grunnlaget lagt for dei to neste vekene. Kjensla av at dette er stort og viktig slo meg då eg ankom konferansesenteret i dag tidleg. Denne byggningen er gigantisk. Det er hallar, møterom og kafear overalt. Vi gjekk i omlag 20 minutt før vi kom fram til staden der spokes council vart holdt. No sitt eg å ventar på svar frå Mette for å finne ut kvar i denne labyrinten ho befinn seg. Benyttar tida til å skrive blogg og lese på ein rapport om finans, det er kult!

– Skriven av Kine Gjerstad Eide

Neste side »