Klima


Kampen er over, denne gang vant de blå. Norge har aldri hatt en så høyrevridd regjering enn den som snart skal tiltre og mange av oss som er ekstra engasjerte i klima og utviklingsspørsmål er ganske engstelige for det vi har i vente. Gjennomganger av partiprogrammene har vist en tydelig trend: jo lenger ut på høyre sida man kommer jo mindre solidarisk er politikken.

Sjekk f.eks. Attacs solidaritetsbarometer og Fremtiden i våre Henders gjennomgang av partienes miljøpolitikk.

ErnaogSiv

Det er ikke alltid lett å være politiker, støtt dere derfor til våre goder råd! Foto: Google

For å hjelpe den kommende regjeringen over i en mer solidarisk og miljøvennlig bane vil jeg gjerne komme med noen oppfordringer til våre nye folkevalgte:

1: FOR ALL DEL, IKKE KUTT I NORADS INFORMASJONSSTØTTEORDNING! Spire og mange andre organisasjoner er avhengige av denne støtten fra Norad for å gjøre den viktige jobben vi gjør – nemlig å spre kunnskap og skape samfunnsdebatt. Det norske demokratiet kjennetegnes av folkelig deltakelse og et aktivt sivilsamfunn, å kvele dette er et alvorlig demokratisk overtramp!

2: Sørg for å føre en ansvarlig og bærekraftig olje- og energipolitikk. Vern om Lofoten, Vesterålen og Senja og nordområdene. Hør på Venstre og ikke minst hør på de unge som klart og tydelig har uttrykt at vi ikke vil ha en framtid hvor olje og rask økonomisk vekst trumfer hensyn til folk, fisk og fornybare ressurser.

3: Før en solidarisk bistandspolitikk. Ikke kødd med andelen bistand Norge gir, men forvalt denne ene prosenten av vår bruttonasjonale inntekt på en klok måte. I tillegg må dere øke landbruksbistanden, slik at vi virkelig kan få jobba for å få bukt med den unødvendige sulten nesten en milliard mennesker lider under.

4: Opprett et Framtidsombud. Vi vet at det er ekstremt utfordrende å være beslutningstakere, dere har en skokk med viktig saker å ta hensyn til. F.eks. må dere sørge for at vi har nok penger i pensjonskassa til trangere tider, samtidig som velferdssamfunnet skal vedlikeholdes, kollektivtrafikken skal bygges ut og helsesektoren skal forbedres. Og oppi alle disse viktige beslutningene vil dere jo helt sikkert jobbe for å bli gjenvalgt om nye fire år. Det er vanskelig å tenke langsiktig i en slik situasjon. Et framtidsombud vil hjelpe dere med å sørge for at dagens politikk er god i dag og samtidig ikke går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til et godt livsgrunnlag. Det å opprette et framtidsombud vil gi signaler om at dere er en ansvarlig gjeng som ønsker å sørge for en trygg framtid for våre barn og barnebarn.

Og husk at det er bare å ringe hvis dere ønsker flere gode råd og veiledning, vi stiller oss til disposisjon! 🙂 

Siv Maren Sandnæs

Onsdag 5. juni var FNs klimadag. I den anledning arrangerte FN-sambandet et heldagsseminar for elever på videregående skole på Håndverkernes Hus. Seminaret bestod av miniforedrag og debatter, som til sammen tok for seg klimaproblematikken fra A til Å på en ganske omstendelig måte. En reise fra den elementære fysikken som utgjør mekanismene i klima og klimaendring, gjennom innvirkning på menneskene, rettferdighetsspørsmål, nasjonal og internasjonal politikk og handlingsinsentiv. Det var en ære for meg å bli spurt, på vegne av Spire, om å holde en halvtimes foredrag. Spørsmålet jeg skulle lufte for den unge forsamlingen var:

Hvem blir påvirket av klimaendringer, og hvem skal ta regningen?

Fra klimaforhandlingene i Durban, Sør-Afrika (COP17).

Fra klimaforhandlingene i Durban, Sør-Afrika (COP17).

For meg var det spesielt ett ord som blinket som et slitent neonskilt på netthinnen da jeg fikk vite spørsmålet jeg skulle svare på: Klimarettferdighet. Begrepet som på mange måter er blitt mitt lille hjertebarn i klimaproblematikken. Ordet ble først benyttet på COP 6 i Haag, 2000. De utenkelig mange timer med statsråd og sakkyndiges diskusjoner som er lagt i forståelsen av dette begrepet, vitner om ordets dybde. Så greit det hadde vært for meg om jeg bare kunne kommet til dette seminaret, plumpet ut med det sentrale ordet, og gått igjen. Dessverre (for meg) er det sånn at på et foredrag forventes også en forklaring.

Å forklare et begrep med så mange timers mening, på en engasjerende og personlig måte, til 16-åringer, kanskje vår tids mest kritiske tilhørere (dette er ikke et empirisk begrunnet utsagn), på en halvtime, og helt uten pedagogiske studiepoeng – er ikke en oppgave jeg tar lett på. Kort sagt: Jeg var veldig nervøs. Heldigvis, hadde jeg forberedt meg. Både med elektronisk presentasjon, film og manus. Jeg følte meg ganske sikker på at ungdommen skulle vite hvem det var rettferdig at «tok regningen» eller «grep muligheten» til å løse opp i klimaproblematikken etter foredraget.

Dessverre er det sårt typisk at ting går galt når man forsøker å unngå det. Jeg kom sent i gang med pratingen, datamaskinen nektet totalt, jeg hadde alt for mye jeg ville sagt og filmen ble overhodet ikke vist (anbefaler fremdeles sterkt å se Wind of Change av Julia Dahr). Jeg endte opp med bare å prate. Og går det bra å bare prate om et tema i disse visuelt stimulerte dager? Det vet jeg faktisk ikke.

Det er mitt inderlige håp, at selv om jeg på et tidspunkt i foredraget, kjente at hodet mitt reiste vekk fra Håndverkernes hus, og munnen stod igjen alene – at dere fine ungdommene som hørte på, ble igjen med munnen. Eventuelt at dere reiste dit som munnen fortalte om.

Poenget i foredraget kan jeg i alle fall forsøke å trekke frem igjen nå avslutningsvis: Klimarettferdighet handler om at land i verden har et felles men ulikt/forskjellig ansvar for å løse klimaproblematikken. Norge har et annet historisk utslippsansvar enn Kenya. Kina har også et stort utslippsansvar, men Norge har igjen et annet sosioøkonomisk utgangspunkt enn Kina til å ta «regningen». Jeg håper at etter å ha hørt om Kisilu Musya, en bonde i Kenya som gjør alt han klarer for å leve med og motvirke klimaendringer, under allerede pressede forhold på grunn av klimaendringene – at ungdommen følte seg like inspirert og handlingskraftig som de fikk meg til å føle da jeg stod og pratet.

For å poengtere poenget en gang til: Kanskje handler ikke klimarettferdighet i den grad om hvem som skal ta oppvasken etter klimaendringene, men at alle må gjøre det vi har mulighet til for å ha en verden å gi til vår neste. Jeg krysser fingrene for at ungdommene på Håndverkernes Hus kjente på den unike muligheten de har til intet mindre enn å redde verden.

Tusen takk til FN-sambandet som arrangerte, og for at jeg fikk prate. Det satte jeg umåtelig stor pris på.

Hilsen,

Andrea Varga Weme

Organisatorisk nestleder i Spire (som velvillig innrømmer av at foredrag alltid er skummelt, men også GØY)

Som kjent varer jula helt til påske, og her er en liten gave til dere som har lest ut alle krimbøkene. Framtiden i våre hender har på vegne av og med støtte fra Klimavalg 2013 gjort en grundig evaluering av alle partiprogrammene. Så frem mot valget i september kan du sette deg inn i hvilke partier som er miljøpartier.

Hvem er grønnest?

Hvem er grønnest?

Det som er så bra med denne evalueringen er at FIVH har tatt med alle de seneste utkastene til partienes programmer, og kommer til å oppdatere den frem mot valget når de endelige programmene er ferdige.

Grunnen til at partiprogrammene vurderes er fordi det er de som danner grunnlaget for alle partienes politikk; altså det som står her er det partiene vil gjøre i tilfelle de kommer i regjering.

Så når du står foran en valgmedarbeider som prøver å overtale deg til å stemme på dem, så er det bare å stille kritiske spørsmål om klimakutt, klimarettferdighet, ønske om å skape grønne arbeidsplasser, bidra til å få en internasjonal klimaavtale og klimatilpasning i utviklingsland, norsk oljepolitikk og ikke minst, hvordan du kan ta grønne valg i hverdagen.

Enkelt og greit! Så klikk deg inn og sjekk hvilke partier som har fått høyest karakter og lavest karakter.

Og hvis du fortsatt har leselyst, så er det bare å klikke seg videre til nettsiden for Klimavalg 2013 og lese hva du kan gjøre for å bidra til at årets valg handler om verdens viktigste utfordring – klima. Spire og 51 andre organisasjoner fra alle deler av det norske sivilsamfunnet har gått sammen i en bred allianse for å sørge for at klima blir prioritert under valgkampen. Det blir mange arrangmenter fremover som setter fokus på klima, så følg med!

God påske!

Skrevet av Zlata Turkanovic, politisk nestleder

Vi har jobbet hardt med kampanjen for Framtidsombud de siste 8 månedene, nå er det på tide å ta en pust i bakken og se tilbake på hva vi har fått til og hva som egentlig skjer med Framtidsombudet.

En av grunnene til at denne kampanjen er så fin, er at den presenterer en løsning, nemlig en måte å gjøre norsk politikk mer løsningorientert og framoverretta. For å få folk til å få øynene opp for Framtidsombudet har vi jobbet med å få politikernes oppmerksomhet og ikke minst folkets oppmerksomhet.

Allerede før kampanjelansering hadde vi flere organisasjoner i ryggen, og det er ikke tvil om at kravet om et framtidsombud er noe som er relevant for oss alle. Per dags dato har 21 organisasjoner stilt seg som støttespillere til kampanjen! Se listen over organisasjoner og skriv under oppropet for framtidsombud her!

Vi lanserte kampanjen med brask og bram på Parkteatret den 12. februar, dit kom Jostein Gaarder, Dråpe og Big Head, og ikke minst masse fine folk som virkelig gjorde festen for Framtidsombudet til en supermotiverende lansering.

Jostein Gaarder holder appell på fest for Framtidsombudet. Foto: Spire

Jostein Gaarder holder appell på fest for Framtidsombudet. Foto: Spire

Dråpe spilte nydelig musikk for oss på kampanjelanseringen. Foto: Spire

Dråpe spilte nydelig musikk for oss på kampanjelanseringen. Foto: Spire

Kampanjeleder Siv Maren Sandnæs snakker om at vi skylder våre etterkommere et Framtidsombud. Foto: Spire

Kampanjeleder Siv Maren Sandnæs snakker om at vi skylder våre etterkommere et Framtidsombud. Foto: Spire

Sàndor forteller at Framtidsombudet i Ungarn klarte å hindre at vannressursene ble privatisert. Foto: Spire

Sàndor forteller at Framtidsombudet i Ungarn klarte å hindre at vannressursene ble privatisert. Foto: Spire

I slutten av februar fikk vi besøk av Ungarns tidligere framtidsombud, Sàndor Fülöp. Han var verdens første framtidsombud og hadde mye interessant og fortelle oss om sitt arbeid i Ungarn. På dilemmaseminaret vi arrangerte den 27. februar ble det diskutert hvordan man kan ta hensyn til framtidige generasjoner i dagens politikk og Sàndor var en av innlederne.

Vi hadde osgå besøk av Asbjørn Aaheim fra Cicero som kunne fortelle oss at klimaendringer vil koste oss dyrt, og jo lengre vi venter jo dyrere vil det bli, noe framtidige generasjoner vil måtte betale for. Seminaret ble avsluttet med debatt hvor Kjetil Lund (AP) fra Finansdepartementet, Peter Gitmark, Asbjørn Aaheim og Mari Gjengedal fra Spire diskuterte Norges nasjonale politikk for bærekraftig utvikling. Debatten understreket det vi visste fra før: sivilsamfunn og forskere er ikke fornøyd med Norges innsats for bærekraftig utvikling og mener at noe må gjøres, og det nå! Politikerne mener at vi er relativt bedre enn andre land, og at det koster for mye å gjøre de tiltak som virkelig trengs.

Politikere kan noen ganger være vanskelige å ha med å gjøre, men ikke alle er totalt umulige! Vi har nemlig allerede to ungdomsparti i ryggen og har fått flere positive signaler fra stortingspolitikere og departementer. Og flere skal det bli, vi presenterer jo et konkret og godt konsept, og det hjelper mye at vi kan banke i bordet med en grundig og flott rapport som utreder hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et nasjonalt framtidsombud.

Rapporten finner du her! 

Allerede nå kan vi krysse av på nesten alle delmålene vi satte oss! Hovedmålet, å få på plass et framtidsombud, må vi bruke en del mer tid på å oppnå. Men vi kommer ikke til å gi oss! Foto: Spire

Allerede nå kan vi krysse av på nesten alle delmålene vi satte oss! Hovedmålet, å få på plass et framtidsombud, må vi bruke en del mer tid på å oppnå. Men vi kommer ikke til å gi oss! Foto: Spire

Da vi begynte arbeidet med kampanjen for omtrent åtte måneder siden satte vi  noen mål for oss selv, vi visste jo at det å skape oppmerksomhet rundt et helt nytt konsept og ikke minst det å (få gjennomslag for å) opprette en ny institusjon er noe som tar tid og hardt arbeid.

Selv om Framtidsombudet ikke er på plass enda har vi har altså fått til ganske mye. Vi har skapt oppmerksomhet, fått flere viktige organisasjoner til å støtte kampanjen, vi er i stadig dialog med politikere, og har fått oppmerksomhet i media og på sosiale medier. Vi har skrevet en fin rapport og ikke minst satt i gang en viktig debatt!

Vi sier oss grådig fornøyde så langt, men kampen er ikke over enda! Skriv under på oppropet for framtidsombud, lik Framtidsombudet på Facebook og hjelp oss å få forankret hensynet til framtidige generasjoner i dagens politikk!

 

PS: Om du fortsatt skulle være i tvil om hvorfor vi trenger et framtidsombud, sjekk ut:

Skrevet av Siv Maren Sandnæs, kampanjeleder

23.01.2013 femfolk

Waste disposal is a health hazard and if care is not taken it can cause serious and irreversible health conditions especially to children and it a great source of air and water pollution (both surface and underground water). Garbage is a readily available resource which can be utilised in making compost manure as well as other products from recycled plastics, paper and canned bottles. Landfills in Zambia are located near unplanned residential areas (shanty areas) where most of the poor live. It is for this reason that we would like to do a project called ZERO PLASTIC COMPAIGN purely aimed atl ensuring  environmental sustainability in order to help attain millennium development goal number 7, help create employment for many vulnerable youths, promote greener ways of sustaining soil by using compost manure and help stop the burning of waste by recycling.

The following are some of the challenges of recycling in Zambia;23.01.2013 bossbøtte

  • UNSCRUPULOUS OPERATORS MAKING PEOPLE RELUCANT TO RECYCLE.
  • NEED TO HAVE A CLEAR POLICY ON PRICING AND RECYCLING IN ORDER TO GAIN TRUST OF THE COMMUNITIES.
  • LACK OF KNOWLEDGE BY MOST PEOPLE ON THE IMPORTANCE OF A GREEN LIFESYTLE.
  • TRANSPORT
  • STORAGE
  • INSUFFICIENT LABOUR FORCE

However despite the above challenges, there are two exceptional  people who have decided to make a difference. Mrs Hamir owns a school in Lusaka near one of the biggest markets and that been the case the site of the school outside is such a sad sight but inside the school premises its such a refreshing sight to see how pupils are committed to make their environment a GREEN beautiful place!! Every year the school hold an environmental funfair where they invite parents to see how pupils are going GREEN!! William is another person who has decided to help reduce the waste in Lusaka plastic waste to be specific by recycling the plastic and making conduit pipes used in construction of houses.

23.01.2013 greinerFrom the time i was young i have always kept left over items such as toilet soap (solid), colgate and i enjoyed keeping plastic bags for future use and inside as a little girl i was challenged on the possibility of making other useful items from this and today i have plenty ideas!!! I was often scolded for keep trash in my bedroom but what my family didt realise was the fact that the trash kept me thinking alot i wanted to know how to turn the readily available trash into wealth!!!

I have spoken to both William and Mrs Hamir and the both feel that the recycling industry is one industry which has so much potential and which needs to be utilised well in Zambia to create employment for the many unemployed youth. Waste must be sorted out at the point of generation and in order to do this in Zambia we need to educate the masses and we hope to do this through the Zero Plastic Campaign!!

– Lizzie, exchange participant

Kine 2 225

Variasjon og mangfold Foto: Spire

Agroforestry er spennende i den forstand at det kombinerer jordbruk og skogbruk. Kort fortalt går agroforestry ut på å plante trær med spesielt gunstige egenskaper i åkeren. Driftsformen bidrar til å skape mer mangfoldige, produktive, sunne og bærekraftige landbrukssystemer. Fordelene ved denne driftsformen har vært kjent i enkelte afrikanske land i en årrekke og en rekke utviklingsprogrammer og institusjoner har nå begynt å anerkjenne de gunstige sidene ved denne landbruksmetoden.

Mer næring til plantene
Olivier de Schütter, FNs spesialrapportør for retten til mat, er en av dem som har snakket varmt om agroforestry. Han har beskrevet det som en mulighet til å skape en «gjødselsfabrikk i åkeren». Hovedformålet med å dyrke trær blant avlingene er nettopp å gi mer næring til plantene. Dette skjer ved at trærne binder nitrogen fra luften i bladene sine. Disse bladene gir senere gjødsel til planteveksten når de faller til bakken. Det geniale med agroforestry-trærne er at de mister bladene i regntiden, når det er vekstsesong. Da trenger plantene ekstra næring for å kunne vokse samtidig som trærne ikke konkurrerer med plantene for lys, vann eller næring fra jorden. Trærne får igjen bladene under tørketiden og bidrar på denne måten med å gi skygge til avlingene slik at de beskyttes fra den varme afrikanske solen.

I tillegg til å gi direkte næring gjennom bladene bidrar også agroforestry-trærne til å hente opp næring fra dypere jordlag gjennom røttene. Ved å trekke opp næring som plantene ellers ikke hadde fått tilgang til, gjør agroforestry-trærne jordsmonnet ennå mer fruktbart.

Kine 2 256

Oppdrett Foto: Spire

Økt produktivitet
Agroforestry har vist seg svært nyttig for mange av dem som tar i bruk disse metodene. For det første kan man knytte denne driftsformen opp mot en betydelig produktivitetsøkning. Spesielt i områder hvor det er lav fruktbarhet i jorden har agroforestry vist seg svært lønnsomt. I mange tilfeller har man vært vitne til en dobling og i enkelte tilfeller en tredobling av produktiviteten. Dette er svært positivt for fattige småbønder som til en stor grad avhenger av de enkelte avlingene for mat og inntekt. I tillegg er agroforestry-drift med på å redusere avhengigheten.  Ettersom trærne bidrar med naturlig gjødsel blir behovet mindre for å kjøpe inn dyr kunstgjødsel for å booste avlingen. Penger spart er penger tjent, og man ser at driftsformen har vært viktig for å kunne frigi midler.

Enda mer!
De positive aspektene slutter imidlertid ikke her. I tillegg kan man nevne at:

  • Agroforestry-trærne fanger karbon fra luften, noe som er viktig i et klimaperspektiv.
  • trærne bidrar til å forhindre jorderosjon, ved at røttene binder jorden.
  • driftspraksisen reduserer avskoging og press på skogen ved å sørge for at mennesker har brennved tilgjengelig til matlaging og liknende.
  • avhengig av hvordan trær man inkluderes i driften, kan man få gode helsemessige ernæringseffekter ved for eksempel å dyrke frukttrær.

Agroforestry, drevet under riktig forhold og med riktige teknikker, innehar åpenbart kapasiteten til å være en viktig bidragsyter både i å styrke matsikkerheten og til å redusere klimaendringer. Dette er viktige egenskaper som er nødvendig i et bærekraftig utviklingsperspektiv.

– Frauke, matutvalgets representant i Kjernegruppa

– Å bry seg om klima

Det å bry oss. Foto: Spire

Det å bry oss. Foto: Spire

I Spire er vi omkring 300 sjeler med en flamme som brenner for en bærekraftig verden og fremtid. Og vi, vi er
en av mange ungdomsorganisasjoner. For ikke å snakke om de engasjerte sjeler som verken er unge eller organiserte. Saken er den at vi er mange som en sen vinternatt ser opp på stjernehimmelen med blanke øyne og med en vilje til å gjøre verden til et bedre sted å være for alle. Det er få steder dette blir like åpenbart for meg som når jeg sitter på klimautvalgsmøte i Spire hver tirsdag. I klimautvalget ser jeg mennesker som bryr seg, mennesker som vil noe, mennesker som kan noe, mennesker som er genuint opptatt av hva nettopp de kan bidra med for å løse klimaproblemet.

Biologisk mangfold eller bare en blomst? Regnskogen i Ecuador Foto: Spire

Biologisk mangfold eller bare en blomst? Regnskogen i Ecuador Foto: Spire

Du spør kanskje deg selv om hvorfor vi gidder? Du tenker kanskje at det hele ikke vil komme forbi allmenningens tragedie; at de engasjerte aldri vil få med seg alle på de store forandringene verden krever? Du tenker kanskje at det ikke er ditt problem, at det er politikerne som må fikse dette. Som et barn av vestlig forbrukerkultur er det kanskje vanskelig for deg å forstå hvordan et bærekraftig liv kan leves når økonomisk vekst er grunnmuren dagens samfunn er bygget på? Det er mulig at du tilhører en av de som gjerne skulle engasjert deg om du b are visste om et tiltak med garantert effekt. Men det er også mulig at du er en av de som tenker at FNs klimapanel jukser i rapportene sine, og at klimaendringene; de skjer ikke nå, åpenbarnt ikke i denne kalde vinteren.

I klimautvalget i Spire ser jeg ingen skeptikere, tvilere og nølere. Det jeg ser der er mennesker som har skjønt at deres lille, single engasjement for en mer bærekraftig verden er essensiell for at forandring skal skje. Hver brikke i puslespillet har en unik og uerstattelig rolle i å skape det helhetlige bildet. Det har klimautvalget forstått. Det er det samme hvorfor du engasjerer deg. Om det er av urinstiktlige grunner – for å beskytte flokken vår, verne om guds skaperverk, om det er for å sikre biomangfold, tanken på mennesker i sør som lider under mennesker i nords valg og handlinger, tanken på fremtidige generasjoner – hvilke muligheter du gir barna dine, eller om det er for å beskytte ditt lille land mot potensielle klimaflyktninger. Jeg blåser egentlig i hvorfor du engasjerer deg, det som er viktig er at du gjør det. I det minste, bry deg. Ikke vær nødt til å være den som må ta barnebarna på fanget og si at du; at du var den manglende puslespillbrikken når det hele er for sent.

– Andrea Varga Weme i Spires klimautvalg

Da er vi kommet vel hjem fra klimaforhandlingene i Doha og her følger en samlet oversikt over våre skriverier mens vi har vært her nede:

Først ut, ble en spent og smånervøs Mette intervjuet av Miljømagasinet Putsj om hennes forventninger før avreise.

Da vi hadde landet i solrike midtøsten, gjorde sola oss god og varm i kroppen, og vi ble optimistiske og forventningsfulle. Mette skrev en artikkel hvor hun oppfordret Norge til å ta rollen som superhelt under årets klimaforhandlingere gjennom å være både modig og ambisiøs. Kine stiller spørsmålet om aladdin-landet Qatar kan gjøre årets forhandlinger magisk, og gir en beskrivelse av stå rundt forhandlingene før det braker løs.

Under selve klimaforhandlingene opplever vi mye gjennom å samarbeide med andre engasjerte ungdom fra hele verden. Kine gir her en beskrivelse av hvordan det er å være tilstede som ungdom under klimaforhandlingene.

Da vi begynner å nærme oss innspurten og det begynner å se mørkt ut, krysser vi fortsatt fingrene for et best mulig utfall av årets forhandlinger. Mette viser at vi fortsatt har håpet oppe gjennom å beskrive at mye kan fortsatt skje dersom Qatars presidentskap og ministerne som ankommer siste uken legger godvilja til. Qatars presidentskap klarte å unngå en total kollaps av årets forhandlinger, gjennom å banke gjennom de ulike vedtakene før Russland fikk sjansen til å protestere. Utfallet var uansett ikke i nærheten av det som er nødvendig for å unngå de store klimaendringene, beskriver Harald og Kine.

Mot slutten skrev Mette en artikkel om stemmesystemet under klimaforhandlingene og hvordan kan man hindre at noen land oppfører seg som sutreunger og ødelegger for de andre. Vi avsluttet med å skrive en artikkel om at vi nå har et like stort ansvar som politikerne og forhandlerne til at framtidige forhandlinger skal bli mer vellykkede. Forhandlerne forsøker å komme til enighet på bakgrunn av hvilke posisjoner politikerne har blitt enig om. Politikerne blir stemt fram av folket og blir påvirket av hva folket ønsker. Vi, som folk, må overbevise flere folk om at dette er viktig, og stå sammen som et sterkt folk for å påminne politikerne om hva folket ønsker.

Kine Gjerstad Eide, Klimautvalget

Mette Bjørnsdatter Hafskjold, Spire Trondheim

Det er få dager igjen av klimaforhandlingene i Doha. Det går tregt og mye arbeid gjenstår. Spire tok en prat med Evans Tembo fra organisasjonen Youth Environmental Network Zambia for å høre hva afrikansk ungdom synes om forhandlingene. Evans er ungdomsrepresentant i den Zambiske delegasjonen og følger forhandlingene om Kyoto-avtalen.

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Evans jobber tett med den zambiske delegasjonen i Doha. Bilde: Evans Tembo

Kyoto-avtalen må redde Afrika

I dag starter ministersamtaler om neste periode av Kyoto-avtalen. Evans Tembo synes det er en god nyhet at Norges miljøvernminister Bård Vegar Solhjell skal lede disse møtene.

 – Min beskjed til Solhjell er at han må trykke Afrika til sitt hjerte. Vi har bare et Afrika. Som det er på tide å redde! Norge har bidratt til tilpasning og utslippskutt i Afrika og nå synes jeg Solhjell skal lytte til de afrikanske kravene til Kyoto-avtalen, sier Evans.

 Afrika-gruppen krever at Kyoto-avtalen videreføres med en ny forpliktelsesperiode som starter 1. januar 2013. De ønsker at denne nye perioden skal vare fem år og at den nye globale avtalen som skal forhandles frem innen 2015 trer i kraft i 2017 når Kyotos andre periode er over.

– Innen 2017 vil vi ha ny kunnskap fra FNs Klimapanels femte hovedrapport. Denne kunnskapen kan vi best sette ut i live dersom nye globale avtalen starter i 2017. Ikke i 2020 som de fleste rike land ønsker.

Evans forteller at rike lands utslippskuttløfter for andre forpliktelsesperiode er for lave. De vil ikke sørge for at global gjennomsnittstemperatur ikke stiger mer enn 1,5 grader.

 – Rike land må levere mer ambisiøse løfter og det må ikke være lov å ta med overskuddskvoter fra første perioden over i den andre perioden, forteller Evans.

–  Det gir heller ingen mening at landene som ikke har utslippsmål vil kunne benytte seg av fleksibilitetsmekanismene, som klimakvoter, legger han til.

Forhandlingene om Kyoto-avtalen har gått trått. Den første forpliktelsesperioden går ut i år, så dersom det ikke enes om den neste perioden vil rike land ikke ha noen juridisk bindene utslippsforpliktelser de neste årene.

– Så langt er jeg veldig skuffet. Vi har ikke funnet løsninger på de substansielle elementene for den nye perioden. Jeg er redd for at det blir et gap hvor ingen rike land har noen utslippsforpliktelser, sier Evans.

Ingen klimapenger

På klimatoppmøtet i København i 2009 lovet rike land 30 milliarder dollar i innen 2013 til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land.

–  Afrikanske land er sjokkerte over at rike land nå hevder de har gitt alle disse pengene. I går stod de der og fortalte om penger vi har aldri sett. De fortalte til og med om overføringer til Zambia. Da satt representanter fra den Zambiske regjeringen og oss i sivilsamfunn der og skjønte ingen ting, forklarer Evans oppgitt.

–  Jeg beklager å si det så frekt, men de leker med oss, legger Evans til.

I København ble det også lovet at innen 2020 ville det skaffes til veie opp mot 100 milliarder dollar årlig til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. Evans forklarer at han er bekymret for om disse pengene først vil komme helt på slutten av 2020 og spør:

–  Hvordan skal vi tilgang til disse pengene årlig? De er helt nødvendige for å gjennomføre utslippskutt og klimatilpasningsprosjekter i Afrika.

Afrikansk lederskap

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

Her er Spire på besøk hos Youth Environmental Network Zambia i Zambia. Foto: Ragnhild Lunner

I fjor arrangerte afrikansk ungdom en klimakaravane i forkant av klimatoppmøtet i Durban. De spredde kunnskap om og engasjement for klimakampen hele veien fra Nairobi til Durban.

– Den gode nyheten er at oss unge i Afrika viser lederskap.  I dag skal vi overrekke et felles krav til alle de afrikanske ministerne. Det er viktig at de hører på oss, sier Evans.

I Zambia er 65 prosent av befolkningen under 35 år. Evans forklarer at unge i Zambia har blitt involvert i utviklingen av regjeringens posisjoner.

–  I dag snakket jeg med den zambiske miljøvernministeren. Han anerkjente det viktige arbeidet vi gjør i Youth Environmental Network Zambia og sa at regjeringen vil støtte unges kamp mot klimaendringene i Zambia, forteller Evans glad.

Youth Environmental Network Zambia er en av Spires partnerorganisasjoner. Les mer om utvekslingsprosjektet vi har sammen her.

Skrevet av Kari-Anne Isaksen, Klimautvalget i Spire.

2012-12-01 08.38.57

Arabisk ungdom krever lederskap. Foto: Spire

CIMG8490

Nettverksbygging. Foto: Spire

2012-12-01 09.37.43

Stå sammen! Foto: Spire

Arabiske ungdommar går i spissen og forlangar leiarskap frå dei oljerike arabiske landa. Dei krev utsleppskutt og endra haldningar hos sine styresmakter, noko som spreiar håp glede og ikkje minst motivasjon hos alle oss andre! De ti siste månadane har Arab YouthMovement blitt

Ta ledelse! Foto: Spire

Ta ledelse! Foto: Spire

etablert. De har holdt aksjonar, hatt underskriftskampanjar, samla støtte og drevet med informasjonsarbeid. Tilsaman har 21 arabiske land no fått i gang ungdomsengasjement innan klimasaka, noko som gledar Spire stort. Her i Doha er 16 av desse tilstades. Vi er svært imponerte over den jobben desse har gjort og ikkje minst kompetansen dei har opparbeida seg. Hurra for arabisk ungdom

ECO
2012-12-01 08.49.35

Arvid Solheim fra Forum gledes. Foto: Spire

Arvid fra Forum fornøyd med å ha fått inn artikkel i den rykende ferske ECO-utgaven. ECO er et nyhetsblad som NGOer fra hele verden samarbeider om å gi ut daglig under klimaforhandlingene. Arvid skrev en kritisk artikkel om Norges dobbeltmoral i samarbeid med Gaute fra regnskogfondet, Inga fra WWF og Peter fra Changemaker.

Artikkelen handler om Norges bruk av millioner av kroner på beskyttelse av regnskog og fornybar energi i utviklingsland, samtidig som vi er på verdenstoppen når det kommer til økning av hjemlige karbonutslipp, som har økt med ufattelige 38% siden 1990.

Norge er ofte oppfattet som et svært miljøbevisst land, vi ønsker at denne oppfatningen skal opprettholdes, men den må være basert på virkeligheten!

2012-12-01 08.39.03

Photo shoot eller marsj? Foto: Spire

Photo shoot

Det føltes kanskje litt som å være på en photo shoot da man deltok på den første marsjen i Qatars nyere historie. Vi ble et bilde som gikk ut til verden og kanskje ikke så mye noe som kommer til å bli et vanlig fenomen. Likevel er vi opptimistiske her vi sitter og tenker på at den arabiske ungdommen har kommet i gang med klimaengasjement. Det var også en anledning for lederen i Qatar til å se at en marsj kanskje ikke er så skummelt som først antatt. Det er viktig å få frem et budskap, men denne gangen ble kanskje budskapet fra Qatar sin side mest at de er snille som lar oss marsjere, enn et budskap fra oss som demonstrerte om at lederskap i klimaforhandlingene trengs nå. Det hadde vært en utrolig opptur om denne kom fra Qatar!

2012-12-01 08.18.15

Spire intervjuet av Changemaker. Foto: Spire

Ungdomsorganisasjoner står sammen Organisatorisk nestleder i Spire, Kine Gjerstad Eide, her i et viktig presseintervju med Changemaker. Under klimaforhandlingene blir det ofte veldig klart hvor like forskjellige ungdomsorganisasjoner er når det kommer til klimaspørsmål. Spesielt har Spire i år jobbet sammen med Changemaker, Natur og Ungdom og litt også med KFUK, KFUM. Samarbeidet her i Doha har vært flott, og planen er at dette skal bli enda bedre i fremtiden. I en sak som omfatter hele verden og som påvirker alle må nettverk bygges både innad i land, så vel som på tvers av landegrenser. Løsningene finnes, vi vet hva som må gjøres og vi krever handling!

2012-12-01 09.07.39

Natur og Ungdom og Spire sammen om viktige miljøbudskap. Foto: Spire

– Skrevet av Mette Bjørnsdatter Hafskjold og Kine Gjerstad Eide

 

« Forrige sideNeste side »