GMO


Superbonde t-skjorte “Superbonden kjemper for en GMO-fri framtid”

Superbonden kjemper for en GMO-fri framtid. Foto: Anja Bergersen

Whew! Eksamene er nesten ferdige. Sola har begynt å skinne. Nå har tida kommet for å se frem til en deilig sommer! 

Men vi i Spire er ikke bare fornøyde med å hilse den deilige Oslo-sommeren velkommen. Vi vil óg hilse på en deilig framtid — en framtid fri for genmodifisert mat og store bedrifter som kontrollerer vår tilgang til sunn mat. Derfor nøt vi forrige ukes deilige vær med å stå sammen mot GMO.

 

Spirer kaster frø “Glad i frø!”

Glad i frø! Foto: Anja Bergersen

På torsdag, 22. mai dro 15 Spirer til Bygdø Kongsgård, den økologiske kongelige gården rett utenfor Oslo sentrum. Der, sammen med nesten 100 deltakere på #Såfrøaksjonen2014, hørte vi på gode appellanter fra et bredt spekter av det norske samfunn, vi sang  “Jeg er havren,” og vi sådde fire forskjellige typer korn. Etter såingen, spiste vi alle sammen og det var kos og morro inntil den fine sola begynte å gå ned. 

Men vi var ikke alle ferdige med å feire en GMO-fri framtid. På lørdag 24. mai dro fire Spirer igjen ut på tur til Søndre Ommang, en økologisk, biodynamisk gård utenfor Hamar.  Gården var helt nydelig, spesielt for oss som bor i Oslo og ikke har så mange muligheter til å komme ut av den store byen. Vi koste oss igjen med interessante appeller, såing, god mat og godt selskap — spesielt med de søte unge geitene på gården!

 

Maria med geiter “Kos på Søndre Ommang”

Kos på Søndre Ommang 

#Såfrøaksjonen2014 var en mulighet for nordmenn til å feire. Vi feiret sola, vi feiret vennskap, vi feiret framtiden. Jo, eksamene er viktige, og jo, ikke alle har tiden eller ferdighetene til å dyrke egen mat. Men #Såfrøaksjonen2014 var et øyeblikk til å ta en pause, nyte sol og friluft, og tenke på “Hva slags framtid vil jeg så?”

God sommer, alle sammen! Og god — GMO-fri, selvfølgelig — framtid! 🙂

 

Elyse Leonard, Matutvalget i Spire

 

Barn var med på laget til å så en bærekraftig framtid!

Barn var med på laget for å så en bærekraftig framtid! Foto: Anja Bergersen

 

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Nylig har det blitt blåst liv i diskusjonen om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket i Nepal, etter at en annonse fra selskapet CG Seeds and Fertilizers reklamerte for salg av Monsanto mais- og grønnsaksfrø. Det var riktignok Monsanto hybridfrø og ikke GMO-frø som ble reklamert for, men mange setter et likhetstegn mellom Monsanto og GMO.

Monsanto er et selskap kjent for å utvikle, ta patent på og selge genmodifiserte såfrø. De er beryktede for å saksøke bønder som ved et uhell har fått GMO-frøene deres inn i åkeren sin. Kan et selskap som saksøker bønder for patentbrudd og som dermed begrenser bønders muligheter og rettigheter virkelig ha gode intensjoner når de etablerer seg i Nepal?

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

I 2011 var første gang Monsanto så muligheten til å spre sine såfrø i Nepal, med god støtte fra den statlige amerikanske bistandsetaten USAID. Planen var da å innføre subsidierte hybridfrø, men protester førte til at dette ikke skjedde. Situasjonen per i dag er at myndighetene kan forby import eller forskning på GMO, men det finnes ingen veletablert juridisk mekanisme for dette. Hittil er ingen GMO-er formelt registrert eller innført, men ingen vet helt hva som kan ha kommet over grensen.

I Nepal jobber jeg for organisasjonen LI-BIRD, som blant annet jobber med bevaring av biologisk mangfold, planteforedling og landbruksutvikling. Målet er økt matsikkerhet og inntekt for småbønder. GMO er et ganske nytt tema i Nepal, siden landbruket her ikke er like industrialisert som i for eksempel India. For å øke kunnskapen om GMO blant kollegaer, ble det derfor arrangert en diskusjon i LI-BIRD forrige uke, med tittelen GMO: Muligheter og begrensninger.

Alle bønder er avhengige av tilgang til såfrø, men noen typer såfrø kan føre til større avhengighet enn andre. Ved bruk av GMO må bønder kjøpe nye såfrø hvert år, noe de ikke trenger ved bruk av tradisjonell såfrøproduksjon. En av mine kollegaer sammenlignet tradisjonelle såfrø med Windows, og GMO-frø med Mac. Ved å bruke tradisjonell planteforedling har du som bruker større mulighet til å forandre innholdet og er ikke alltid avhengig av skreddersydde løsninger, altså Windows. Med GMO-frø har du ingen mulighet til å tilpasse innholdet, og du blir også i større grad avhengig av å bruke andre tilpassede løsninger, altså litt som med Mac. Avhengigheten kan i verste fall føre til økonomisk ruin for bønder, hvis prisen for GMO-frø og eventuelle tilhørende produkter går opp, og de ikke lenger har sin egen såfrøproduksjon å falle tilbake på. Dette var også konklusjonen under en test av GMO gjennomført av Nepal Agricultural Research Centre (NARC). Selv om GMO-frøene i tilfeller viste seg å gi større avling, ville de ikke anbefale å bruke det, da dette kunne føre til økt avhengighet for bøndene i Nepal.

GMO høres i utgangspunktet ut som et positivt prosjekt. I reklamer for GMO argumenteres det for at GMO kan øke verdens matproduksjon, og dermed mette sultende verden over. De fleste genmodifiserte organismene som eksisterer i dag har derimot gener som koder for resistens mot ugress- og innsektsmidler, og ikke for økt avling. Det kan argumenteres at resistens mot sprøytemiddel også kan føre til økt avling, men ønsker vi et landbruk med økt bruk av kjemikalier, hvor frøene blir levert med tilhørende sprøytemiddel? I tillegg til skadene det kan påføre økosystemet og menneskers helse, kan det også lede til at ugresset eller insektene utvikler resistens mot sprøytemiddelet. I motsetning til hybridfrø hvor intensjonen er høyere avling, kom vi i diskusjonen fram til at intensjonen bak GMO ikke alltid er like tydelig.

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Et annet poeng som ble fremmet er at selv om verdens matproduksjon økes løses ikke nødvendigvis sultproblemet, da det henger mer sammen med distribusjon enn den totale globale matproduksjonen. GMO-frø blir nå brukt i deler av verden hvor landbruket er industrialisert og hvor store monokulturer bekler landskapet. Som en av kollegaene mine påpekte er ikke GMO designet for selvbergede småbønder i Nepal. De er avhengige av biologisk mangfold, blant annet for å kunne sikre sin sårbare økonomi mot tapte avlinger på grunn av klimaforandringer. Monokulturer passer heller ikke inn i det svært bratte og kuperte landskapet hvor flesteparten av disse holder til.

I diskusjonen var også alle enige om at under- og feilernæring er et stort problem i Nepal. En teknikk brukt innen genmodifisering er å berike plantene med næringsstoffer som kan komme under- og feilernærte til gode. Et eksempel er golden rice; en ristype beriket med provitamin A. Men hvorfor bruke en beriket GMO-plante, når man kan finne høyt innhold av provitamin A i andre arter, som for eksempel mango og bladgrønnsaker i Nepal? Da er det bedre å beholde et lokalt biologisk mangfold som gir variert kosthold. Slik vil også andre næringsstoffer bli tilført kosten, som for eksempel golden rice ikke kan tilføre.

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning.  Foto: Tine72

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning. Foto: Tine72

GMO-verdenen blir regjert av et fåtall selskaper, og deres domene er stort sett lukket for omverdenen på grunn av forskningshemmeligheter og patentrettigheter. Kanskje på grunn av manglende åpenhet er det også lite uavhengig forskning som hittil har blitt gjort på effektene av å introdusere GMO. Dette fant vi ut at var et problem under diskusjonen, da mange av argumentene ofte var mest basert på mediedekning og såkalt folkeopinion, og lite basert på forskning.

Det var også forskjellige meninger om LI-BIRD bør ta et standpunkt for eller imot GMO, og siste ord ble ikke sagt i denne diskusjonen. Uansett var det enighet om at kollegaer som er ute i felt og møter bønder bør vite saklige argumenter både for og imot, og opplyse bøndene om alle begrensningene som finnes ved GMO. En mening jeg deler med mange av mine kollegaer er at det er god grunn til å være føre var, og si nei til GMO både i Nepal og resten av verden inntil vi har uavhengig langtidsforskning som beviser det motsatte.

Skrevet av Spire-medlem Lise Bjerke, student på Bachelor i India områdestudier, i permisjon for å jobbe ett år i Nepal som deltaker i en Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet i Norge og LI-BIRD i Nepal. Følg bloggen: liseandcamillainnepal.wordpress.com

Verden er i endring, enkelte vil hevde i et raskere tempo enn noen gang før, og måten vi organiserer verdenssamfunnet på er radikalt forskjellig fra hvordan vi gjorde det for noen tiår siden. Enkelte trekker fram ord som globalisering, kapitalisme, frihandel, kommersialisering og privatisering for å peke på trender som kan beskrive retningen verden går i. Mange av disse begrepene kan oppfattes ulikt av ulike personer, og begrepet globalisering er kanskje blant de mest omstridte.

Noen vil hevde at verden i dag er mer integrert, fragmentert og preget av økonomiske forhold og handel enn noen gang tidligere, mens andre er uenige. Noen mener at den formen for økonomisk organisering vi har i verden i dag, med stadig flere aktører, stadig mer geografisk komplekse mønstre og nye produksjonsmetoder, er helt annerledes enn alt vi tidligere har sett. Med både de negative og de positive konsekvensene det medfører. Uten å gå for dypt inn i kompliserte begrepsdiskusjoner, kan vi med sikkerhet si at ting forandrer seg, og at måten verdenssamfunnet produserer og handler på er veldig annerledes enn før. Det er få sektorer som får merke følgene av globalisering sterkere enn jordbruket.

Måten jordbruket organiseres på sier mye om hvordan vi organiserer samfunnet forøvrig. Før industrialiseringen på 1800-tallet, levde de fleste av jordbruk på en eller annen måte, og da først og fremst selvforsyningsjordbruk. Matusikkerheten var ofte stor fordi man var sårbar for ting som kunne skape dårlige avlinger. Da industrialiseringen kom, flyttet folk inn til byene, og jordbruket ble en sektor som først og fremst skulle mette den industrialiserende nasjonen. Jordbruket selv ble industrialisert og effektivisert, og man fikk til å produsere mer enn før.  Selv om man begynte å produsere og handle med mat på en ny måte, var det fremdeles bøndene som hadde kontroll over matfatet og produksjonsmåtene.

Det var ikke før etter andre verdenskrig, med den grønne revolusjonen og utvikling av nye typer såfrø og dyrkingsmidler, at store selskaper begynte å finne måter å gå inn i jordbruket og tjene penger på: jordbruket begynte å bli agrobusiness. I begynnelsen ble den grønne revolusjonen betraktet som et mirakel som hadde mulighet til å utrydde sult og fattigdom. Bønder kunne kjøpe superfrø som ga større avlinger, og fikk tilgang til kunstgjødsel og sprøytemidler for å sikre veksten.

Etter hvert oppdaget man at alt ikke var like rosenrødt. Agrobusinessmodellen viste seg å ikke være miljømessig bærekraftig. Den bidro tvert imot til en sakte utradering av ressursgrunnlaget jordbruket er avhengig av. Bøndene fant fort ut at bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler gjorde jorden «avhengig». Det ble vanskelig å slutte. Samtidig var det dyrt å kjøpe disse innsatsmidlene, og mange bønder fikk stor gjeld. I tillegg begynte frøene, grunnlaget for bøndenes virke, å oppføre seg annereledes enn før. Det nyttet ikke lenger å ta vare på frø fra en sesong til den neste, slik bøndene alltid hadde gjort, fordi frøene neste sesong ikke ville spire godt. Men kanskje det verste av alt: en dag våknet man opp og oppdaget at makten over jordbruket, over frøene, over ens levebrød og over maten selv, ikke lenger var i bøndenes eie, men i agroselskapenes.

Det har vokst seg fram en vanvittig svær business i jordbruket som gir konsekvenser vi bare såvidt har begynt å begripe. Selve grunnlaget for mat og liv – frøet – begynner å bli privatisert. Bønder flere steder i verden møter nå en virkelighet hvor de ikke lenger har eierskap over frøene. Gigantselskapet Monsanto fører blant annet målrettede søksmål mot bønder som har fått Monsantofrø inn på jordene sine uten å ha betalt for dem. Dette kan ofte skje for eksempel ved at vinden sprer frø fra nabogården. Monsanto kan gjøre dette takket være WTO sitt TRIPS-avtaleverk, som gjør at man kan ta patent på såkalt «intellectual property», blant annet frø med manipulerte egenskaper.

Filmen over er en super innføring i et tema som matutvalget i Spire er veldig opptatt av, nemlig hvem som skal ha kontrollen over verdens matfat og hvordan verdens jordbruk bør være. Filmen er laget av den britiske organisasjonen The Gaia Foundation, og ble vist på Blindern i slutten av september. Jeg håper du ser den, deler den, blir inspirert og lærer noe nytt om et tema folk flest, spesielt i Norge, kanskje ikke tenker så mye på til daglig.  Om du blir såpass engasjert at du har lyst til å bli aktiv, er du så klart hjertelig velkommen hos oss!

– Mari Gjengedal (leder for matutvalget i Spire)

Det er på tide å starte på et nytt semester, og dette semesteret ligger an til å både bli innholdsrikt og spennende, ja, kanskje tidenes beste Spiresemester? Vi i matutvalget gleder oss i hvert fall veldig til å ta fatt på nye oppgaver, og å treffe nye folk som er engasjert og har lyst til å lære nye ting.

Jeg tenkte jeg skulle starte høsten med å ta for meg temaet GMO. Dette er noe Spire, og spesielt matutvalget, har jobbet mye med. Det er også noe folk flest burde vite mer om, for GMO er en «stor greie» i store deler av verden, og fortsetter å spre seg.

GMO er forkortelsen for genmodifiserte organismer. Mat som er genmodifisert er noe vi frem til nå har vært så heldig å slippe å bekymre oss så mye for her i Norge, takket være vår strenge genteknologilov. Den sier at man skal følge føre var-prinsippet, og ikke innføre matsorter i landet der vi ikke vet konsekvensene vil være.

Men hva er det som er så skummelt med GMO? Det er nettopp det, vi vet ikke. De som produserer GMO-mat er store selskaper som har sikret seg kontroll over hele produksjonen og all forskning som skjer på området. Uavhengige forskere kan bli saksøkt. Dermed er det veldig vanskelig å finne ut av hva slags helsemessige og miljømessige konsekvenser GMO-produksjon kan medføre. Men flere og flere mener i hvert fall at de positive sidene ved produksjonen uteblir. Vi har ingen klar dokumentasjon på at GMO er bra hverken for miljøet, for matsikkerhet og sult, eller for helsen til deg og meg. Likevel sprøytes det inn mangfoldige milliarder i denne businessen.

– Når det samme selskapet selger både såkorn og sprøytemidler, og har full kontroll på forskning og videreforedling, da har de sikret seg full kontroll over landbruket og maten vår. Patentert såkorn gjør bonden avhengig av bioteknologiselskapene som sitter på nøkkelen for både vekst, sykdomsbekjempelse og sprøyting, sier Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet til den nyeste utgaven av magasinet Ren Mat. Hun er bekymret for at vi stadig mister mer og mer makten over vårt eget matfat, og Spire er enig.

Det er mye vi ikke vet om GMO, og det fins ingen bedre tid å tilegne seg kunnskap om temaet enn nå. GMO er allerede utbredt i store deler av verden, spesielt i Nord- og Sør-Amerika. Her i Norge merkes også presset fra selskaper som ønsker å komme inn på det norske markedet. Kunnskap og bevisstgjøring er viktig. Derfor arrangerer Nettverket for GMO-fri mat og fõr en foredragsturne om GMO og hvordan erfaringene med GMO er der hvor dette dyrkes. Den amerikanske bonden David Runyon og Bill Freese fra Centre for Food Safety i USA skal diskutere GMO-erfaringer med Mariam Mayet fra African Centre for Biosafety i Sør-Afrika og med norske gen-aktivister. De skal besøke både Oslo, Bergen, Trondheim og Ålesund, og interesserte Spirer og andre bør ta turen på et av arrangementene om muligheten byr seg. I Oslo skal de være på Litteraturhuset den 3. september.

Om du vil vite mer om GMO, kan du også ta en kikk på denne filmen. Her stilles spørsmålet om GMO kan føre til global matsikkerhet, eller om vi i virkeligheten deltar i et verdensvidt eksperiment hvor vi gambler med både helsen og naturen.

Uansett om du syns GMO virker farlig eller verdt nærmere vitenskapelig utforsking, håper jeg du tar et beivsst standpunkt til hva du skal mene. Det er tross alt snakk om vårt felles matfat, og det er noe alle bør bry seg om.

– Mari Gjengedal (koordinator for matutvalget)

Hanna Bjørgås er tidligere medlem av Spire og deltar på Rio+20-konferansen, hvor hun hovedsaklig fokuserer på mat og jordbruk. Hun arbeider for tiden med å forske på GMO i Brasil. Her har hun skrevet litt om sine inntrykk og tanker omkring Rio+20:

Til en FN-konferanse å være, er paneldebattantene rørende enige. På et sidearrangement er åtte ledere for bonde- , kvinne- og urfolksorganisasjoner over hele verden samlet, pluss framstående forskere på matsikkerhet, for å diskutere matvarekrise og sult, og retorikken er radikal, selv om organisasjonene favner bredt. Det produseres nok mat i verden. Vi trenger ikke en ny grønn revolusjon eller nye teknologiske løsninger, utviklet fjernt fra bøndene som skal bruke dem. Eksportsubsidier må fjernes. Samtlige talere løfter fram kvinners rolle i matproduksjonen.

På utsiden av forhandlingslokalene er forskere, organisasjoner og sivilsamfunn gjennomgående enige om virkelighetsbeskrivelsen: Det er familiejordbruk, kvinner og småbønder som i hovedsak forer verdens befolkning. Vi må styrke dem for å stoppe sult og feilernæring.

Bak de bredskuldrede brasilianske sikkerhetsvaktene, på innsiden av forhandlingslokalene, er imidlertid retorikken en annen. Brasil fjernet gode formuleringer i den siste versjonen av teksten, noe som førte til at landet ble kåret til dagens fossil av rundt 100 representanter fra NGO-svermen her i Rio. Teksten som skal opp til diskusjon i morgen inneholder vage formuleringer med lite gjennomslagskraft. Flere jeg snakker med sier at sammenliknet med formuleringene fra Rio-møtet i 1992 likner det hele mer på en trasig tango – To skritt fram og tre tilbake.

Frørettigheter og småskala
Blant noen lyspunkter er at tradisjonelle frøsystemer blir vektlagt i dokumentet. Det samme blir rettferdig fordeling av utbytte fra genetiske ressurser og kunnskap tilknytta slike ressurser. Småskalaprodusenter, kvinner, urfolk og tradisjonell jordbrukspraksis blir også nevnt. Det kan virke som om retorikken har endret seg svakt i retning av å vektlegge tilgang og fordeling framfor økt produksjon.

Selv om spriket mellom retorikken på utsiden og innsiden av forhandlingslokalene er store, er ikke teksten på jordbruk så ille som den kunne vært. Det gir håp. Men hvor lang tid skal det ta før enigheten fra grasrota, blant forskere og helt opp til toppen i organisasjonslivet siver inn i hodene på verdens ledere?

Den brasilianske delegasjonen etter møtet hvor de presenterte det ferdige tekstforsalget som mest sannsynlig blir godtatt av FNs medlemsland. Brasilianerne er fornøyd med det de kaller en god tekst, men svært mange er uenig i at dette er noe å feire. Foto: IISD

Forrige helg gikk såfrøaksjonen 2012 av stabelen på fire av fem gårder. Rundt omkring på Østlandet møttes folk for å markere sin motstand mot GMO ved å så fullstendig GMO-fritt korn på jordene. Rundt omkring fikk man høre appelanter fra ulike organisasjoner og partier, man fikk møte dyrene på gårdene, man fikk spise god mat og ha en trivelig dag på landet.

Image

Foto: Spire

Det er mange grunner til at Spire og Nettverket for GMO-fri mat og fõr er mot GMO. GMO er hverken bra for mennesker eller miljø. Store monokulturer utraderer det biologiske mangfoldet, mens høy avhengighet av sprøytemidler fører til store skader på miljø og økosystemer (og sprøytemiddelskader for mennesker). Vi har ingen kontroll på hvordan GMO-er kan spre seg i naturen. Det fører heller ikke nødendigvis til at flere sultne får mat i verden. Vi vet heller ikke de langvarige helsemessige konsekvensene av å spire mat som er tuklet med. Og det hjelper oss i hvert fall ikke til å bli mer robuste overfor klimaendringer og miljøskader!

Her ser du Bente fra Ommang Søndre holde appell på lørdagen:

Image

Foto: Spire

Alm Østre var en av gårdene som hadde aksjon på søndag. Der var det strålende sol og god stemning!
Her ser du noen bilder derfra:

Image

Klare til å så! Foto: Spire

Image

Flott GMO-fritt korn. Foto: Spire

Image

Der var bøtten tom! Foto: Spire

Image

Pierre og de andre som jobber på Alm Østre. Foto: Spire

Image

God mat med hjemmedyrkede ingredienser etter såingen. Foto: Spire

Vi er utrolig glade over hvor bra årets såfrøaksjon har vært så langt! Det er supert å se at mange er opptatt av å bekjempe GMO og gi et tydelig signal om at dette ikke er noe vi har lyst til å ha i Norge (eller resten av verden for den saks skyld)!

Fikk du ikke anledning til å delta i helgen? Ikke fortvil, den 2. juni er det tid for vårens siste aksjon og DU kan være med! Hurra!

– Mari Gjengedal (koordinator for matutvalget)

Lenge har folka i regjeringen jobbet, og lenge har vi ventet, men i desember kom endelig resultatet: stortingsmelding 9 (2011-2012), Velkommen til bords. Dette er meldingen som skal omfatte Norges landbrukspolitikk i årene som kommer, og det var knyttet store forventninger til den. For de som har fulgt litt med i media den siste måneden, er det langt fra alle som er like fornøyd. For at man skulle få lov å komme med innspill, inviterte dermed Næringskomiteen til åpen høring på fredag den 6. Her var det mange som representerte ulike interesser, som Norges bonde- og småbrukarlag, Det norske skogselskap, Sametinget, Dyrevernalliansen, LO, Fagforbundet og Tine. Alle disse store aktørene fikk godt selskap av oss, for Spire var så klart også på høringen! Sammen med Grønn Ungdom representerte vi ungdommens røst, da vi som de eneste ungdomsorganisasjonene kom for å si vår mening. Det var gøy!

Da vi ankom Komitehuset, var det klart at det var viktige saker det dreide seg om. Der var mange alvorlige menn i dress som gikk opp og snakket for komiteen i tur og orden. Du kan tenke deg at vi var litt nervøs! Heldigvis gikk det veldig bra, og komiteen var lydhør for det vi sa, selv om de allerede hadde sittet pal og hørt på folk i over fem timer.

På knappe fem minutter måtte vi få fram det vi skulle si. Det var ikke lett, men vi klarte det på tiden! For det første understreket vi at meldingen hadde mange fine ord, men at vi mente det var stor mangel på konkrete tiltak, og at det som stod ofte var både forvirrende og selvmotsigende. Spire var de eneste som valgte å kritisere meldingen for mangelen på internasjonalt fokus. Helt innledningsvis i meldingen står det nemlig at det må produseres mer mat for å kunne mette en befolkning på 9 milliarder mennesker i 2050. Regjeringen legger opp til å beholde den relative andelen matproduksjon per person (dvs at de øker matproduksjonen i takt med befolkningsveksten), men samtidig sier de ingenting om hva slags mat som skal produseres. Samtidig kan man utlede fra meldingen at kjøttproduksjonen kommer til å fortsette å være like høy eller bli høyere, noe vi vet ikke er forenlig med å mette 9 milliarder. Kjøttproduksjon er jo mye mer ressurskrevende enn produksjon av korn og grønnsaker. Spire etterlyste en plan for hvordan Norge skal være med å bidra til at ikke bare Norges befolkning, men hele jordas befolkning skal få nok mat. Vi sa også klart ifra at politikerne må tenke igjennom hva slags påvirkning Norges framferd i mat- og handelspolitikk får for andre land.

Landran kommenterte vi også. I landbruksmeldingen kan det nemlig virke som om investeringer i utlandet er udelt positive og fører til økonomisk utvikling. Vi i Spire vet jo derimot godt at dette ofte ikke er tilfelle, noe som også står i en eldre stortingmelding: Nr. 14, Mot en grønnere utvikling. Vi sa her ifra at regjeringen motsier seg selv, og at de burde undersøke nøyere hva de har sagt tidligere.

Til slutt fikk vi også et spørsmål fra SVs Alf Egil Holmelid, som ville at vi skulle utdype våre meninger om kjøtt. Vi svarte at det uten tvil måtte kuttes ned på kjøttforbruket på verdensbasis, og at rike land måtte gå foran. I Norge ville vi samtidig at det ble lagt til rette for mer produksjon av kjøtt fra beitedyr, slik at vi kan utnytte ressursene vår bedre, samtidig som kraftfôrkjøtt basert på importert kraftfôr ble redusert. Altså: mer satsing på det som det fra naturens side er enklest å produsere. Hvorfor skal vi importere 30 000 tonn soya fra Brasil hver måned når vi kan lage kjøtt på egen hånd, liksom? Matsikkerhet og selvberging for the win! Spire fikk dermed aller siste ord i høringen, noe vi syns var ganske kult. Spirepower!

Da får vi bare håpe komiteen tar våre kjempeviktige innspill med seg videre i arbeidet.

Med hilsen fra de iherdige Spirerepresentantene Siv Maren og Mari

Skrevet av Mari Gjengedal

Løgn nr 1. Genmodifisering er det samme som skjer i naturlige prosesser.
Feil! Det nye med genteknologi, i forhold til tradisjonell dyre- og planteforedling, er at gener kan flyttes mellom ulike arter. Det finnes ingen bevis for at prosessen rundt at gener fra en art (f.eks. fisk) er blitt overført til en ny art (f.eks. tomat) har skjedd i en eneste naturlig prosess gjennom alle de billioner av år det har eksistert liv på jorda.

Løgn nr 2. Genmodifisering er en presis og sofistikert vitenskap.
Feil! Ikke en gang genforskerne selv tror på denne. Ifølge en Monsanto-forsker er hovedmetoden for å sette inn et fremmed gen i en plante å skyte en bit plantevev med en .22 kaliber genpistol med det aktuelle genmaterialet, og håpe på det beste. En annen metode er bakteriell infeksjon som gir et like usikkert og ukontrollert resultat som genpistolskytingen. Eventuelle resultat av begge metodene er umulige å spå, og man må huske at gener ikke fungerer isolert men i uhyre komplekse forhold som er utviklet over millioner av år. Det innsprøytede genet kan ha ulik effekt i hver vert og påvirke mekanismer i planten som gir alvorlige konsekvenser. Mange GM-organismer ser heller aldri dagens lys på grunn av mutasjoner, at de aldri begynner å vokse eller at de får en uheldig farge som GM-laksen som ble grønn.

Løgn nr 3. Genmodifiserte avlinger har blitt tilfredsstillende testet.
Feil! Det finnes lite uavhengig forskning på GMO foruten den agroselskapene som profitterer på GMO selv står for. Vi vet derfor lite om helsekonsekvensene av å dyrke og spise GMO for både dyr og mennesker. Vi vet også lite om konsekvenser for miljø og biologisk mangfold rundt dyrkingen av GM-avlinger.

Løgn nr 4. Genmodifiserte avlinger blir tilfredsstillende regulert.
Feil! I USA er GM-avlinger kommersialisert noe som har påvirket helle det nordamerikanske jordbruket. Også i EU som har et omfattende regelverk i forhold til GMO finnes det smutthull som fører til betydelige mengder GM-materiell i maten vår. Et stort problem er manglende merking fra produsentene av GM-mat.

Løgn nr 5. Genmodifiserte avlinger er trygge.
Feil! Argumenter om at GM-avlinger er trygge fordi 300 millioner amerikanere har spist GM-mat i ni år uten problem holder ikke fordi selv om vi ikke har sett skadevirkningene enda er dette et for kort tidsrom til å finne effektene GM-mat har på lang sikt. Det man også vet er at sykdom i sammenheng med mat i USA har doblet seg på syv år i sammenfall med introduksjonen av GM-mat. I Storbrittannia har det skjedd en 50% økning i soyaallergi etter importen av GM-soya begynte. Vi vet ikke om dette har sammenheng med GM-mat fordi der er ikke gjort forskning.

Løgn nr 6. Genmodifiserte avlinger vil hjelpe til med å mette verdens befolkning.
Feil! Det finnes nok mat i verden til å mette alle sultende, problemet er manglende tilgang på den maten som produseres. Folk sulter i verden på grunn av fattigdom og manglende kjøpekraft til å skaffe seg mat, ikke fordi det ikke finnes nok GM-frø her i verden. Det folk trenger for å avskaffe sult er tilgang til land, vann, infrastruktur for å få varer til marked, utdanning og kredittsystem. De trenger muligheter til å få tilgang. Det finnes også motstand mot GM-mat i land som mottar GM-mat i matvarehjelp fordi de mener dette er utrygg mat som blir presset på dem i en vanskelig situasjon, og at GM-mat vil undergrave lokalt bærekraftig jordbruk og matsuverenitet.

Løgn nr 7. Genmodifiserte avlinger vil øke bønders inntekter.
Feil! Rapport etter rapport viser at dette bare er nok et eventyr fra GM-lobbyen. Grunnene for at forskning viser at GM-avlinger ikke gir bønder økte inntekter er lavere markedspriser på GM-avlinger, mindre avlinger, økte utgifter på GM-frø, og kostnader med miljøproblemer.

Løgn nr 8. Genmodifiserte avlinger vil redusere bruk av sprøytemiddel.
Feil! Selv om tall viser at kvantitet av ugress- og insektsmiddel synker under GM-produksjon slik at det kan se ut som at GM-produskjon fører til postitiv virkning for miljø, er disse tallene villedende fordi giftnivået i midlene er økt så mye at den samlede påvirkningen er like ille elller verre enn før.

Løgn nr 9. Genmanipulerte avlinger vil hjelpe miljøet.
Feil! GM-landbruk fremmer monokultur som er med på å true biologisk mangfold og fører til økt bruk av sprøytemiddel og kunstgjødsel. Slik blir bønder sårbare for tørke, flom og plantesykdommer på grunn av forringing av jordsmonn og grunnvann. USAs maisproduksjon er også et eksempel på at det industrielle jordbruket har spredd seg til varmere tørrere deler av landet som har ført til økt bruk av kunstig vanning og slik press på vannstanden i et område og hindrer slik bærekraftig landbruk.

Løgn nr 10. Genmanipulert ris vil løse underskudd av vitamin A.
Feil! Genmanipulert ris med ekstra betakaroten, som i kroppen omdannes til vitamin A, ble utviklet i Europa i 2001 og lansert for å møte underernæringsproblem i Asia. Problemet er at et voksent menneske likevel må spise 9 kilo av denne kokte risen daglig for at det skal kunne ha noen effekt. Det er da mye bedre og billigere å dyrke og spise grønsaker og mat med naturlig mye høyere mengde vitamin A i seg. Denne typen ideer fra agroselskaper viser maktforholdene i GM-produksjon. Få GM-planter er kommersielle. Lovede nyttige egenskaper som tørke- og frostresistens blir ikke tilgjengeliggjort grunnet ulønnsomhet. Store agroselskap kontrollerer GM-produksjonen og makt og penger er rådende for hvor, hvordan, og hvem som produserer og tjener på GM-mat.

Kilder:
Andy Rees, Genetically Modified Food – A Short Guide for the Confused
Spire, Paven velsigner GMO – Gjør du?

Av: Odilia Haussler Melbøe, politisk nestleder i Spire og Brita Brekke, kampanjeleder i Spire

Forsiden av gårsdagens utgave av Dagsavisen (15.10.09) avslørte at det finnes spor av genmodifiserte linfrø i sju partier på til sammen 154 tonn, som har endt i brød over hele landet. Genmodifiserte organismer (GMO) er et omstridt tema i mange deler av verden der store selskapers økonomiske interesser påvirker sosiale, juridiske og miljømessige forhold. Gårsdagens forside vitner om at tiden er moden for en GMO-debatt også i Norge. Denne gangen ble det avslørt at sikkerhetssystemet for mat sviktet. Men kan vi stole på at det ikke skjer oftere?

Canadiske myndigheter stoppet eksport av linfrø til Europa i september i år, da det ble kjent at det fantes spor av den genmodifiserte linfrøtypen Triffid, som har vært ulovlig å dyrke i Canada siden 2001. Situasjonen vi er inne i er alvorlig, og er med på å undergrave tilliten til maten vi spiser i Norge.

Genmodifiserte organismer er utbredt globalt. På det amerikanske kontinentet er genmodifisert mat en del av hverdagen til de fleste. Blant annet er over 80% av all mais og soya som produseres i USA genmodifisert. Ettersom mange fabrikerte matprodukter i dag inneholder enten soya eller mais, er dette viktig å ta stilling til også i Norge. Når vi nå vet at en ulovlig type linfrø har havnet i norske butikker burde vi stille spørsmål ved hva slags mekanismer som sørger for at vi som forbrukere vet at vi spiser mat uten spor av for eksempel GM-soya eller -mais.

En viktig ufordring verden står ovenfor i dag er tap av biologisk mangfold i landbruket. Det kan sees som et miljøproblem at GMO-avlinger monokultiveres. Monokultur er en trussel mot det naturlige og rike biologiske mangfoldet. Tre fjerdedeler av verdens fattige bor på landsbygda. Ved å kunne dyrke flere ulike sorter i landbruket, blir verdens befolkning, særlig de fattigste, mindre sårbare i forhold til klimaendringer. Tap av biologisk mangfold i jordbruket er en reell trussel mot matsikkerhet på verdensbasis og GMO er en viktig bidragsyter til denne utviklingen.

Ukontrollerbar spredning er et problem bønder står ovenfor i land der GM-produksjon er utbredt. Når en åker med GM-planter introduseres kan disse, som alle andre planter, spres og krysspollineres. For bønder som ikke ønsker GMO på sine åkre kan dette føre til at deres avlinger blir forurenset med modifiserte gener. Dette har ført til mange juridiske konflikter der bønder blir saksøkt av multinasjonale selskaper for å ha patenterte gener i avlingene sine. Spire mener at det heller burde være forurenser som betaler for forurensning. Den ukontrollerbare spredningen kan være en årsak til at vi nå har spor av GM-linfrø fra Canada i Norge og Europa. For første gang har Norge blitt et ”offer”. Vi mener at Norge bør kreve at GMO-selskaper internasjonalt skal stå juridisk og økonomisk ansvarlig for utgifter de påfører en tredje part.

 Multinasjonale agroselskaper har klare økonomiske interesser i at flere land åpner for produksjon og import av GMO. Spire mener dette kan legge press på bønder og lands matsuverenitet i form av lobbyvirksomhet fra økonomisk sterke selskapers side. Det finnes mange eksempler på at bønder har kommet i et avhengighetsforhold med ved å ta opp lån for å kjøpe selskapenes patenterte frø og innsatsmidler, som de samme selskapene har monopol på. Også Norge er under kontinuerlig press for å åpne for import og dyrking. Til nå har Norge offisielt ikke åpnet for import av GMO, men uten et fungerende kontrollorgan er det vanskelig å stole på at importert mat fra land som har GMO-produksjon ikke er forurenset.

Spire krever sammen med Nettverket for GMO-fri mat og fôr, blant annet Utviklingsfondet, Oikos og Norges Bygdekvinnelag, at det foretas en gjennomgang av rutiner i Mattilsynet slik at norske forbrukere kan være trygge på at norske matvarer er testet og kontrollert for GMO. Frøene fra Canada har vært ulovlige å produsere siden 2001. Allikevel ble ikke dette oppdaget før de nådde Tyskland. Dette viser at det er nødvendig at Norge får et egnet organ, som Mattilsynet, med utstyr til å kunne teste GMO i importvarer til Norge.

For å lese mer om Spires GMO engasjement, delta i vårt politiske utvalg som arbeider med GMO. Ta kontakt med Odilia, politisk nestleder i Spire, på odilia(dot)hm(at)gmail(dot)com

Av: Mina Mælum Norstrøm

ABC-nyhetene skriver mandag 29. september om en splittelse innad i partiet Fremskrittspartiet når det gjelder produksjon av genmodifisert mat. I EU har genmodifisert mat og fôr (GMO) blitt tillatt – mot protestene til en del medlemsland. GMO er likevel på fremmarsj, og Norge kommer snart til å måtte ta et klarere standpunkt i forhold til hvordan vårt land stiller seg til dette. Norge har fram til nå vært svært restriktive i forhold til denne typen mat, men presset øker, politiske partier er splittet og den jevne Ola Nordmann vet stort sett ikke hva han skal tro.

Det er nok ikke få myter som som florerer om Genmodifiserbar mat, sånn sett finnes mange argumenter både for og imot, noen har nok større tyngde enn andre. Blant kommentarene under ABC Nyhetenes artikkel finner man hummer og kanari(genmodifisert hummer og kanari?)

Artikkelen kan leses her.

«Vi spiser genmodifisert mat hver dag. Det norske landbruket har blitt nedprioritert i 20 år og vi er mer enn avhengig av importert genmodifisert mat». Er vi nå egentlig det? MER ENN tilog med?


«Kanskje dette er den nye lønnsomme utviklingen for norske bønder i et land som er så sesongbetont som vårt?» Er det land som er «veldig sesongbetont som Norge» som vil slite i framtiden eller er det landene der sesongene nettopp IKKE er så betont som de var tidligere(regntid uteblir/blir voldsomt forsinket)?

«Selvsagt er det for galt at vi ikke kan spise ren mat som ikke har blitt tuklet med av mennesker, men verden har faktisk ikke valg, såfremt de ikke dyrker opp jorda i store deler av verden». Joda kompis, verdens problem er foreløpig faktisk ikke matmangel, men at folk sulter i en verden der det faktisk produseres NOK mat.

«I Europa og flere steder ellers har man ønsket biodiesel fremfor mat, noe som nesten har forårsaket matmangel i vår verden». Ser jeg en liten motsigelse? Nesten forårsaket matmangel????

«Ett er sikkert; vi kan ikke spise smøregrease og drikke bensin og diesel. Håper bare ikke genmodifisert mat fører til farlige sykdommer og utrydding av plantenes egenart». Jeg tror vel selv ikke at dette er den største trusselen ved Genmodifiserbar bat- farlige sykdommer og utrydning.

Det som helt forsvinner i GMO- debatten er de SOSIALE aspektene rundt GMO. Om GMO mat er usunt eller ikke er en diskusjon. Om det vil minske verdens fattigdom er en annen.

Forskere bør holde seg til diskusjonen som gjelder helse og påvirkning på andre planter. Men desverre tenderer de til å trå over på annen manns eiendom og si at GMO kan bidra til å minske verdens fattigdom. Er det ikke da et lite tankekors at ca. alle samfunnsvitere og bistandsarbeidere er kritiske til GMO? Eller tar jeg feil? For å kompensere i denne debatten trår samfunnsviteren og bistandsarbeideren over i forskerens bedd, og påstår at GMO er farlig, fordi vi ikke kjenner konsekvensene osv. Og sånn sett vil hele debatten  om GMO utvikle seg til å bli en diskusjon som ingen egentlig har noe greie på og hvor argumenter som veldig mye mulig er gale(bidrar til fattigdomsminskning OG er helseskadelig) vil konkurrere.

Så da avslutter jeg med en av kommentarene på ABC- nyhetene:

»    Kort sagt: Jobb med noe dere kan og har greie på – og ikke lek med noe som andre kan bedre enn dere.
Ha en ettertenksom aften
Ingar O.     »

Jeg vet hva jeg skal lese om i helga!