Framtidige generasjoner


Sjekk denne filmsnutten laget av Future Justice om hvordan et Framtidsombud kan hjelpe politikere til å tenke langsiktig og smart!

– Siv Maren Sandnæs

Her er de. Ungdom som medvirker og har makt. Bilde: NOU 2011:20

Sett det før? Hvis ja, så kan du dine NOU’er, også kjent som Norges Offentlige Utredninger. Dette bildet er forsiden på den viktige NOU’ en fra 2011 «Ungdom, makt og medvirkning». Jeg så dette bildet under en presentasjon på LNU’s Nordiske ekspertseminar .

Det som slo meg med bildet er at det er bare så ufattelig feil til tittelen på en såpass viktig publikasjon. Utvalget som skrev NOU’en gikk tross alt under navnet «Ungdommens maktutredning». Hva er det de to ungdommene på bildet medvirker til, og hvilken makt er det de egentlig utøver?

Under seminaret snakket en 30 ungdommer fra Norden om hvordan deres regjeringer oppfatter ungdomsdeltakelse. Vi hadde mye av de samme erfaringene, og særlig var det treffende å høre hvordan offisielle ungdomsdelegater til ulike FN-konferanser og møter blir behandlet.

Ungdom blir ofte bedt om å komme med uttalelser, skrive ned resolusjoner og anbefalninger, og overrekke disse til politikerne eller FN-byråkratene. Ungdommen blir applaudert for sin gode innsats, men ofte ender resolusjonene, uttalelsene og anbefalningene i en skuff.

Hva er poenget da å ha med  ungdom på konferanser og i delegasjonen? Er de bare der for å snakke om såkalt ungdomspolitikk; altså at barn og unge har rett til å delta i nasjonale og internasjonale politiske prosesser, rett til utdanning?

Hvorfor kan ikke ungdom snakke og innvirke på politikk om arbeidsplasser, økonomiske prioriteringer, fattigdomsbekjempelse? Under seminaret foreslo den finske organisasjonen Alliansi (samme funksjon som LNU) å innpasse ungdom i alle politiske områder i FN. De foreslår å jobbe frem en resolusjon om «Ungdom, fred og sikkerhet» slik som man har resolusjon 1325 om «Kvinner, fred og sikkerhet». Spennende idé og noe som bør følges opp.

Så hva er virkelig ungdomsdeltakelse? Man kan dele det opp i tre trinn:

1. Utdanning og opptrening – her lærer barn og unge seg hvordan de kan delta og påvirke. Gjerne gjennom alle mulige organisasjoner, men også i skolen.

2. Retten til å delta – her etablerer man det faktum at barn og unge har rett til å delta i utformingen av politiske beslutninger. De må være tilstede når beslutninger tas.

3. Forbedringer i politikken- her er resultatet; når ungdommens anbefalninger og idéer virkelig har en innvirkning på og forbedrer den politiske utformingen.

Da kan man kalle det virkelig ungdomsdeltakelse.

Så hvis regjeringen beslutter seg for å sette ned enda en «Ungdommens maktutredning» vil jeg gjerne foreslå at de dropper bilder av ungdom som stirrer tomt ut i lufta, og heller bruker dette bildet:

Bilde: Kari-Anne Isaksen

Trykk på kategorien ungdomdeltakelse for å lese hvordan Spire jobber for å påvirke politikk i FN og i Norge.

– Zlata Turkanovic (politisk nestleder)

Hensyn til kommende generasjoner er forankret i flere urfolksgruppers filosofi, som en måte å forvalte resurser på og sørge for framtidig velstand. Iroquois, en forening av flere indianerstammer i Nord Amerika har i sin «grunnlov» (The Great Law of Iroquois) fastsatt at en leder skal:  «Look and listen for the welfare of the whole people and have always in view not only the present but also the coming generations, even those whose faces are yet beneath the surface of the ground — the unborn of the future Nation.»

Image

I 1998 møttes urfolk fra hele verden i Karasjok, ut av dette møtet kom Karasjok Erklæringen. Utdrag fra erklæringen sier: «…Våre liv og vår åndelige arv står hele tiden, og i økende grad, overfor trusler. Vi trues av gruvedrift, tiltak for bevaring av ville dyr, tømmerhogst, vannkraftutbygging, militære installasjoner, øko-turisme og andre prosjekter. Denne utviklingen truer også våre språk. I tillegg har de grensene som kolonialismen trakk opp ved dannelsen av moderne stater, fragmentert og forstyrret våre folks måte å leve på. Ikke en gang våre hellige steder er unntatt fra slik vannhelligelse. Disse truslene har sin bakgrunn i utviklingsmodeller som rike, industrialiserte land har brakt med seg. Dette er land som forsøker å utnytte naturressurser uten hensyn til kommende generasjoner.»

Stadig flere rapporter forteller oss at økende klimaforandringer i stor grad er menneskeskapte og at jordens bæreevne er alvorlig truet. Temperaturøkninger skjer raskere enn forventet og isen på polområdene smelter faretruende fort. Dette truer ikke bare urfolk, selv om de kanskje merker det på kroppen før andre, dette er reelle farer for alles barn, barnebarn og de kommende syv generasjoner.

“We cannot simply think of our survival; each new generation is responsible to ensure the survival of the seventh generation. Indigenous people are the poorest of the poor and the holders of the key to the future survival of humanity.” -Chief Lyon, member of the Onondaga Nation Council of Chiefs of the Six Nations of the Iroquois Confederay  

Image

Chief Lyon

Det er mange eksempler på at urfolk har spirituelle forhold til naturen og sterke bånd til sin slekt, både den som har gått og den som skal komme. Mange urfolk har overlevd årevis med undertrykkelse og motgang på grunn av deres evne til å leve i tråd med sine tradisjoner og i pakt med naturen på måter som i takt med voksende vestlig modernisering har blitt stemplet som usivilsert og bakvendt.

Vi har mye å lære av urfolks nære forhold til naturen og deres ansvarsfølelse for kommende generasjoner. Det er vel naturlig å lovprise friskt vann, ren luft og god jord som vi kan dyrke mat i, det er jo tross alt dette som gir oss liv og mulighet til å føre slekten videre. Å sette olje og økonomisk vekst over livsviktige resurser er jo egentlig det som er usivilisert og bakvendt…

Siv Maren Sandnæs

« Forrige side