Framtidige generasjoner


Kampanjen for eit framtidsombod er over, og det slår meg her eg sit og mimrar over alt det fine me fått til at endå har ingen skrive om kampanjen på rim! Eg tok saka i eigne hender:

I Kick-off
fyrste dagen me stasa oss til fest
hadde invitert alle frå klokkar til prest

fekk kloke ord, veggiswraps og svingande musikk
ikkje minst appellar og nydeleg nynorsk lyrikk

Spire _ framtidsombud

II Framtidskafé i Ås
i ås er det mange miljøbevisste, grøne studentar
kvar fredag lagar dei mat som frå container dei hentar

me vart invitert til å snakka om saka vår
og fekk flust av gode innspel av dei som på NMBU går

III Trondheim
i bartebyen byggjer dei mange nye hus
der det før var poteter, legg dei masse grus

kommunepolitikarar kom på debatten vår og sa
at eit framtidsombod faktisk kunne vore nokså bra

IV Hinderløypa
av pallar me hadde trehundreogfemtisju
desse bygde me til hinderløype, hendene blei ru

viste rett veg for karin, bård vegar og ola
spanderte kaffi og muffins, men ikkje cola

Spire - Framtidsombudet - Bård Vegar Solhjell - Stortinget Hinderløpe

V Debatt på Litteraturhuset
barneombodet i noreg heiter anne lindboe
på siste debatten kom nestleiaren hennar, ikkje ho

saman med høgres bru og spires mari
avrunda han kampanjen langt over pari

VI Lobby
me har møtt så mange politikarar at eg nesten har gløymd navna
var det terje, håkon, gudrun? kjenner nokon seg savna?

fellesnemnar for desse: dei er dei mest stressa folka
etter møte om ombod skulle dei teke seg ein polka

VII Sivilsamfunnsrørsle
greenpeace, fagforbundet ungdom og bondelaget
er nokon av dei nye organisasjonane som meiner spire har draget

av støtteorganisasjonar har me totalt trettiseks,
steike satan som me veks!

Spire - Framtidsombud t-skjorter
VIII Opprop
målet var å få underskrifter tusen
her viste masing seg å gjera susen

nokon trong telefon, mail og personleg møte
for å gå inn på spireorg.no og vera litt søte

IX Filmar
me ville laga filmar som illustrerte framtidsombodets gode poeng
til dette formål sette me av ein god del peng

me hyra inn geir og jonas frå NISS
dei gjorde ein god jobb, filmane er ikkje noko piss

film

X Utvalet
christina, charles og lene
synneva, marit og malene

hadde ikkje blitt mykje kampanje utan dei
om du ser dei, gje ein klem, takk, og ver generelt grei

Spire - Framtidsombudet -Kampanjeutvalg  - Stortinget
Takk for meg! Om du vil lesa ei oppsummering av kampanjen som ikkje er på rim (altså den keisame versjonen), finst det ein her.

Advertisements

Grytidleg laurdag 26. oktober troppa den eminente kampanjegruppa opp på Miljøhuset med det mål for augo å vri hjernane våre. Vri ut kva då, tenkjer du kanskje? Gode idear sjølvsagt! Helst av det kreative, løysingsorienterte, underfundige, og billige slaget.

Utgangspunktet vårt var fylgjande: Det norske folk vil sjølvsagt ha ein helt som sørgjer for at rettane til borna og barneborna deira blir ivaretekne. Denne helten heiter framtidsombodet. Men korleis skal me få det norske folket til å innsjå at det dei vil ha er framtidsombodet?

Takka vera litt proff hjelp frå kampanjemedlem Malene, som har sjekka ut kva kampanjar som har fungert i andre land, kunne me konkludera med at kjensler er svaret me leitar etter. Me treng rett og slett at kjenslene til det norske folket vert sette i sving, og at den einaste måten desse kjenslene finn sitt utlaup er i kravet om eit framtidsombod.

Spire - Framtidsombud - Vårkampanjen 2014

Kampanjegruppa fann her mykje inspirasjon i det britiske samfunnet for verning av fuglar. Sjølv om ingen i kampanjegruppa er særleg opptekne av fuglar til vanleg kunne ein kikk på deira kampanjar få ein til å vilja ofra høgrearmen for å redda ein fugleart. Desse britiske fugleentusiastane veit å spela på kjenslestrengane ja!

Forutan å få oppretta eit framtidsombod vonar denne kampanjegruppa å skapa den mest kjensleladde kampanjen i Spire si historie. Det bør her nemnast at kampanjegruppa er merksame på at ikkje alle kjensler er bra kjensler. Ein kan ikkje bli for romantiske til dømes, og vert det for rørande, forsvinn kanskje bodskapen i tårene. Og er ein for sint, blir kanskje folk minna på Liv Signe Navarsete. Og om ein vert for intellektuell blir ein jo stempla som bokorm utan kontakt med røynda. Her er mange kjenslemessige fallgruver!

Takk og lov for engelske fuglefantastar! Me hugleikar dykk. Me hugleikar også framtidsombodet, og me hugleikar oss sjølve, som altså sette av ein laurdag (midt i heimeeksamen for nokon!) til å myldra idear.

Innlegg av Lina Hamre, Kampanjeleiar for Spires Vårkampanje 2014

Spire jobber aktivt for etableringen av et Framtidsombud. For andre år på rad er Framtidsombud Spires hovedkampanje.

Spire jobber aktivt for etableringen av et Framtidsombud. For andre år på rad er Framtidsombud Spires hovedkampanje.

Kampen for opprettinga av eit framtidsombod er Spire sin hovudkampanje også for 2014! Etter at Spire i år tok til orde for etableringa av ein ombodsperson for framtidige generasjonar, har me fått med oss over 30 andre sivilsamfunns- organisasjonar. Ombodet skal ha som oppgåve å fremja rettferd mellom generasjonar og jobba for å sikra langsiktig politikk og grunnleggjande rettar for etterkomarane våre.

Framtidige generasjonar vil merka til det fulle konsekvensane av politiske avgjersler tekne i dag. Det vil påverka deira moglegheiter til å møta økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringar. Det har også blitt rekna på at jo lengre me ventar med å setje i gang klimatiltak, jo dyrare vil det bli. Ei meir langsiktig politisk tilnærming vil difor vera fordelaktig for både noverande og framtidige generasjonar.

Miljølovnadane haglar frå dei ulike partia fram mot stortingsvalet. Erfaring viser at langsiktige omsyn til miljøet fort blir ignorert til fordel for ynskje om kortsiktig økonomisk og politisk gevinst. Framtida er difor sjeldan lenger vekke enn neste val. Det er naudsynt å etablera ein politisk uavhengig institusjon som kan hjelpa dei som tar avgjerslene til å tenkja langsiktig. Dette organet skal ha stor fagleg integritet, det skal kunna knyta ulike fagmiljø og sektorar saman, det skal ha innsyn i alle saker som angår feltet, og det skal ta initiativ og til utgreiingar og undersøkingar.

Noreg har vore ein viktig aktør internasjonalt for å setja berekraft, miljø og klima på dagsorden. Me har også underskrive og ratifisert dei fleste internasjonale miljøavtalar. Det var FN sin Verdskommisjon for miljø og utvikling, leia av tidlegare statsminister Gro Harlem Brundtland, som i 1983 fyrst definerte berekraftig utvikling. I deira sluttrapport ”Vår felles framtid” blir konseptet definert som utvikling som sikrar behova til den noverande befolkninga utan at dette går ut over grunnlaget til framtidige generasjonar til å dekka sine behov.

Etableringen av et Framtidsombud handler om solidaritet mellom generasjoner, og å i vareta ressurser og goder til de som kommer etter oss.

Etableringen av et Framtidsombud handler om solidaritet mellom generasjoner, og å i vareta ressurser og goder til de som kommer etter oss.

Framtidige generasjonar kan ikkje uttala seg. Dei kan ikkje røysta ved val og dei har inga økonomisk eller politisk makt. Konseptet om eit ombod går nettopp ut på at ein offentleg institusjon kan bli oppretta når ein enkeltperson eller gruppe manglar tilstrekkeleg sterke talspersonar i politikken. Noreg var det fyrste landet i verda som oppretta eit barneombod, og har no åtte ombod til saman. Me bør no halda i hevd omdømet vårt som eit føregangs-land innanfor sosiale rettar og miljø og oppretta eit framtidsombod.

Det er fyrste gongen Spire vel same hovudkampanje to år på rad, og me er no i startfasen av å vidareutvikla kampanjen. Grunnlaget er lagt av den førre kampanjegruppa, noko som gir den nye kampanjegruppa stor fridom i val av verkemiddel. Kampanjegruppa treng framleis engasjerte folk. Ta gjerne kontakt dersom dette er noko du (eller nokon du kjenner) er oppteken av, og om du kan forplikta deg til litt ettermiddags- og kveldsarbeid framover hausten. Me ynskjer dine innspel i kampanjearbeidet! Du vil få arbeidserfaring, møta engasjerte og hyggelege folk, og få moglegheita til å vera med å betra strukturar i det norske systemet og livsgrunnlaget for komande generasjonar.

Høyrest dette interessant ut? Ta kontakt med kampanjeleiar Lina Hamre på tlf: 924 29 868 eller på mail: hamre.lina@gmail.com

Les meir om kampanjen her.

Innlegg skrevet av Line Hamre & Synneva Laastad fra  Spires kampanjegruppe.

Ideen om Framtidsombudet vokser seg stadig større, og flere og flere hører om konseptet og støtter det. Det er supert, og det er akkurat det vi trenger. Det er allikevel noen viktige folk vi ikke har nådd gjennom til enda, men det er ikke fordi vi ikke har prøvd!

For nesten fire uker siden sendte vi en stor konvolutt til alle de fem stortingskomiteene. I konvolutten lå en fin, grønn og løsningsorientert rapport med tittelen: “Hvordan og hvorfor det lønner seg å opprette et framtidsombud i Norge”, samt en litt mer lettfattelig brosjyre (sånn i tilfelle de ikke skulle ha tid til å lese hele rapporten) og et brev der vi ba om et møte for å snakke om Framtidsombudet. Den samme konvolutten sendte vi til statsministerens kontor. Så satte vi oss spent ned og venta på svar – og der ble vi sittende…

For to uker siden ble vi så utålmodige at vi sendte enda et brev, denne gang gjennom Dagbladet: Til: Jens. Fra: Framtida. Vi minte vår kjære statsminister på at selv om det er mye å tenke på nå før valget, må han ikke glemme framtidige generasjoner. Vi fortalte ham at selv om de som kommer etter oss ikke kan stemme i årets valg, vil de holde ham, og oss andre, ansvarlige for uansvarlige beslutninger som taes i dag.

JENS! Vi som stemmer i år, vi er bekymra for framtida. Vi vil at våre etterkommere skal nyte et godt liv slik som vi gjør i dag. Jens, ikke vær redd for å tenke framover, og ta deg tid til å møte oss så kan vi hjelpe deg med å legge til rette for en framtidsretta, bærekraftig politikk.

Framtida venter ikke, så ta kontakt! Vi kan spandere kaffe, fyrstekake og en god løsning for framtida 🙂

Vi kommer ikke til å gi opp kampen om å få på plass et framtidsombud. Vil du være med å jobbe for å få oppmerksomheten til politikere og resten av Norges befolkning? Send en e-post til påtroppende kampanjeleder Lina Hamre: hamre.lina@gmail.com.

Skrevet av Siv Maren Sandnæs, avtroppende kampanjeleder.

framtida_dark-01

Petra et av Jordans mest populære turistmål. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Petra et av Jordans mest populære turistmål. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Jeg har tilbragt den siste måneden i kongeriket Jordan, et lite, fredfullt land midt i en trøblete region. Jordan er omringet av land hvor politisk uro og borgerkrig herjer, Israel og Palestina i vest, Syria i nord, Irak i øst og Saudi-Arabia i sør. På toppen av det hele lurer en om mulig enda mer kompleks krise over midtøsten, en klimakrise som manifesterer seg i stigende temperaturer, mindre nedbør og økende vannmangel.

Jordans vannkilder er forurensede og bortimot uttørket. De viktigste kildene til ferskt vann for Jordan i dag er elver og ikke-fornybare grunnvannskilder som deles med naboland. Folk jeg har snakket med her sier at Jordan har drikkevann i 20-50 år fram i tid, etter det er det vanskelig å si hva som vil skje. Husstander får i dag vannforsyning en gang i uken, noen sjeldnere. Jordan er definert som et av verdens fattigste land når det kommer til tilgang på ferskt vann. Høy befolkningsvekst og klimaendringer styrer utviklingen i en retning som snart vil gå på helsa løs for Jordans befolkning.

Jordanelva består i dag stort sett av kloakk. Foto: Friends of the Earth Middle East.

Jordanelva består i dag stort sett av kloakk. Foto: Friends of the Earth Middle East.

Jeg har fundert mye over hvordan staten Jordan tenker langsiktig for å sikre vanntilgang for sine innbyggere, lengre enn bare 50 år fram i tid. Det er mye man kan peke på i politikken som kan gjøres bedre, planlegges bedre. Dilemmaer som det å allokere vann til jordbruk og dermed sørge for matsikkerhet, versus til utbygging av industri og dermed sikre økonomisk vekst, blir stadig mer framtredende. Her skulle de hatt et framtidsombud med mandat til å tenke ut gode langsiktige løsninger – egentlig skulle de hatt et framtidsombud for 50 år siden.

2013 er erklært FNs vannår. For Jordan er dette aktuelt i henhold til å sørge for lik tilgang til vann for alle, å forhandle fram gode avtaler om vannfordeling på tvers av landegrenser, og i et enda større perspektiv: å spre budskapet om at klimaendringer er i ferd med å dehydrere en hel region og at gode langsiktige løsninger på denne komplekse krisen krever globalt samarbeid. Ansvaret ligger hos alle, også oss i Norge.

Vannbilen kommer med ukas forsyning av vann til en bygning i Amman. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Vannbilen kommer med ukas forsyning av vann til en bygning i Amman. Foto: Siv Maren Sandnæs.

I Norge er vi så heldige at vi har vann i massevis, og i økende grad lider vi av for mye vann, fordi vi som følge av klimaendringer opplever økt nedbør. Vi er heldige fordi vi kan sørge for å legge gode planer nå, før det er alt for seint. Vi kan bestemme oss for å jobbe for å unngå å havne i kriser, som den Jordan er på vei inn i. Vi kan for eksempel bestemme oss for å opprette en institusjon som har i oppgave å sørge for at vi tar gode langsiktig beslutninger, og som i et globalt perspektiv bidrar til en løsning på problemer som i økende grad skaper tørke, vannmangel og flom.

Skriv under på oppropet for framtidsombud her og hjelp oss å overbevise norske politikere om at norsk politikk må bli mer bærekraftig, for vår og resten av verdens innbyggeres skyld.

Skrevet av Siv Maren Sandnæs, Kampanjeleder

De aller fleste klimaforskerne er enige om at vi må skifte kurs for å unngå katastrofale klimaendringer. Spire, utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, mener at et Framtidsombud kan bidra til dette.

For mange av oss i Norge oppleves ikke klimaendringene som en stor trussel, kanskje fordi det foreløpig ikke har direkte innvirkning på livene våre. Andre steder i verden derimot, er det annerledes. Våren 2010 bodde jeg fire måneder hos en familie i en landsby i Nepal. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og fikk et lite innblikk i hvordan livet på den nepalske landsbygda kan være. I denne landsbyen lever de av å dyrke jorda, i likhet med omtrent 80 % av Nepals befolkning.

Landsby i Nepal. Foto: Helle Aune Brastein.

Landsby i Nepal. Foto: Helle Aune Brastein.

Jeg var der på en tid av året hvor det normalt regner mye hver dag. På denne tiden blir det plantet ris og hirse. Landsbyens beboere er helt avhengig av regnet for at plantingen skal bli vellykket, men mange dager var det stekende sol i stedet for regn. Planting av ris måtte bli utsatt de dagene regnet uteble. Konsekvensen av at regnet kommer sjeldnere, er at det blir mindre mat å høste.

Folk snakket mye om regnet. Det virket som det var til stor bekymring at det ikke kom når det skulle. Jeg ble fortalt at klimaet de siste ti årene hadde forandret seg mye. De har fått varmere vær, mindre regn, og snøen i fjellene, som er deres ferskvannskilde, smelter.

Dette er bare et eksempel, et lite sted av mange steder rundt om i verden hvor mennesker opplever klimaforandringene på kroppen. Dette er ikke en forestilling om noe som kan skje en gang i framtiden, men noe som skjer akkurat nå. Vi har allerede fått mer ekstremvær, tørke og flom, skogbranner og tap av biologisk mangfold. Hvordan vil det bli i framtiden? Ifølge The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) kan temperaturen i verden i verste fall nå 5-6 grader høyere enn dagens temperatur hvis vi ikke reduserer klimautslippene nok. Dette vil kunne skje allerede i slutten av dette århundret.

Klimaet i Nepal har forandret seg mye de siste ti årene. Foto: Helle Aune Brastein.

Klimaet i Nepal har forandret seg mye de siste ti årene. Foto: Helle Aune Brastein.

Hva innebærer egentlig dette? Mark Lynas er journalist for National Geographic, og har studert flere tusen vitenskapelige artikler som omhandler dette. Han videreformidler noen skremmende konklusjoner. Hvis temperaturen stiger 5-6 grader vil jordkloden sannsynligvis være ulevelig for mennesker, og 95 % av livet på jorda vil kunne bli borte. Jordkloden har vært i denne tilstanden før – for 251 millioner år siden.

Dette kan være vanskelig å ta inn over seg. Den gode nyheten er derimot at det er fullt mulig å unngå det! Det jobbes mye for å begrense klimautslipp, og det finnes god forskning som viser at vi kan klare å begrense temperaturøkningen til under 1,5 grader. Jo raskere vi handler, jo billigere blir det på lang sikt.

De som rammes hardest av klimaforandringene er i dag fattige mennesker fra fattige land. Det er også de som har bidratt minst klimaendringene. Norge et rikt land, mye på grunn av petroleumsvirksomhet som har ført til store utslipp av CO2. Jeg mener derfor at Norge har et ekstra ansvar for framtiden. Ikke bare et moralsk ansvar, det er også nedfelt i Grunnlovens paragraf 110b. Der står det at vi skal bruke naturens ressurser på en forsvarlig måte slik at også de som kommer etter oss kan få dekket sine behov.

Bærekraftig utvikling ble i 1987 definert av Brundtlandkommisjonen som ”en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Likevel blir mange beslutninger tatt for nålevende generasjoner uten å tenke på framtiden. I 2011 ble over 120 milliarder kroner investert i oljesektoren. Til sammenlikning ble 6,7 milliarder investert i fornybar energi. Ressurser som kunne blitt brukt til å utvikle bærekraftig og miljøvennlig teknologi blir i stedet brukt på noe som gir kortsiktig økonomisk gevinst. Dette er ikke rettferdig overfor de som kommer etter oss, og synes å være i strid med både Brundtlandkommisjonen og Grunnloven.

Mange ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn, men er usikre på hva som egentlig er bærekraftig. Mye informasjon om miljø og klima er utilgjengelig for allmennheten da den ofte er teknisk og faglig avansert. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til den tilgjengelige informasjonen. Et eksempel på dette er en sak som blir viktig foran høstens valg, nemlig oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Politikere fra alle partier argumenterer for sitt syn i saken ut fra miljøhensyn. Dette så vi blant annet i ”Debatten” som gikk på NRK 8. februar. SV’s Audun Lysbakken og Venstres Trine Skei Grande vil la oljen ligge av hensyn til naturen i området, og for å begrense Norges bidrag til verdens CO2 utslipp. FrP’s Ketil Solvik-Olsen mener at man begrenser verdens CO2 utslipp ved å tillate oljeboring, og argumenterer for dette ved å si at norsk olje og gass er renere enn utenlandsk. Fra andre kilder kommer det fram at dette virker misvisende, da kun 2 % av CO2 utslipp fra oljevirksomhet skyldes utvinning, mens 98 % kommer fra forbrenning. Det ikke lett å vite hvilke uttalelser som er basert på uavhengig forskning og hvilke som er politisk retorikk.

Hvordan kan politikerne vise handlekraft? Spire foreslår at det skal opprettes et nasjonalt framtidsombud. Framtidige generasjoners stemme kan selvfølgelig ikke høres. Derfor er det viktig at vi har et ombud som kan tale deres sak, og som kan hjelpe oss med å ta det ansvaret vi har overfor våre etterkommere på alvor.

Et framtidsombud vil kunne hjelpe politikerne i å handle langsiktig. Det er mange som forsker på klima og miljø, men det finnes i dag ingen kanal som kan bidra til at disse blir hørt av politikerne. For å handle bærekraftig er det av og til nødvendig at politikere tar upopulære valg. Samtidig er de i en posisjon hvor det er vanskelig å ta slike valg, fordi de er avhengig av velgernes stemmer for å bli gjenvalgt. Et framtidsombud vil være i en bedre posisjon til dette, fordi det vil være politisk uavhengig. Ombudet vil kunne fungere som et bindeledd mellom forskning og politikk. Samtidig vil det kunne kvalitetssikre og formidle informasjon som er pålitelig, aktuell og forståelig for folk flest. Dette kunne vært til stor hjelp i en debatt om oljeboring, i likhet med andre saker som angår miljø og bærekraftig utvikling.

Foto: h.koppdelaney

Foto: h.koppdelaney

Mange vil kanskje si at miljø- og utviklingsorganisasjonene allerede fyller den rollen som et framtidsombud vil ha. Spire mener allikevel det vil være mange fordeler ved å ha et framtidsombud i tillegg til organisasjonene. Eksempelvis vil ombudet ha juridiske ressurser til å dra saker for retten, en mulighet som miljø- og utviklingsorganisasjoner vanligvis ikke har. Dette er en av mange grunner til at Spire og 21 andre organisasjoner mener at et framtidsombud er et nødvendig steg i retning mot et mer bærekraftig samfunn.

CO2 utslipp og klimaendringer har ingen landegrenser. Utslipp som gjøres i Norge får for eksempel negativ virkning på jordbruket i Nepal. Opprettelsen av et framtidsombud vil derimot bidra til å snu den negative sirkelen, og vise at vi i Norge klarer å tenke globalt ved å handle lokalt.

Skrevet av Helle Aune Brastein, Trondheim lokallag

Vi har jobbet hardt med kampanjen for Framtidsombud de siste 8 månedene, nå er det på tide å ta en pust i bakken og se tilbake på hva vi har fått til og hva som egentlig skjer med Framtidsombudet.

En av grunnene til at denne kampanjen er så fin, er at den presenterer en løsning, nemlig en måte å gjøre norsk politikk mer løsningorientert og framoverretta. For å få folk til å få øynene opp for Framtidsombudet har vi jobbet med å få politikernes oppmerksomhet og ikke minst folkets oppmerksomhet.

Allerede før kampanjelansering hadde vi flere organisasjoner i ryggen, og det er ikke tvil om at kravet om et framtidsombud er noe som er relevant for oss alle. Per dags dato har 21 organisasjoner stilt seg som støttespillere til kampanjen! Se listen over organisasjoner og skriv under oppropet for framtidsombud her!

Vi lanserte kampanjen med brask og bram på Parkteatret den 12. februar, dit kom Jostein Gaarder, Dråpe og Big Head, og ikke minst masse fine folk som virkelig gjorde festen for Framtidsombudet til en supermotiverende lansering.

Jostein Gaarder holder appell på fest for Framtidsombudet. Foto: Spire

Jostein Gaarder holder appell på fest for Framtidsombudet. Foto: Spire

Dråpe spilte nydelig musikk for oss på kampanjelanseringen. Foto: Spire

Dråpe spilte nydelig musikk for oss på kampanjelanseringen. Foto: Spire

Kampanjeleder Siv Maren Sandnæs snakker om at vi skylder våre etterkommere et Framtidsombud. Foto: Spire

Kampanjeleder Siv Maren Sandnæs snakker om at vi skylder våre etterkommere et Framtidsombud. Foto: Spire

Sàndor forteller at Framtidsombudet i Ungarn klarte å hindre at vannressursene ble privatisert. Foto: Spire

Sàndor forteller at Framtidsombudet i Ungarn klarte å hindre at vannressursene ble privatisert. Foto: Spire

I slutten av februar fikk vi besøk av Ungarns tidligere framtidsombud, Sàndor Fülöp. Han var verdens første framtidsombud og hadde mye interessant og fortelle oss om sitt arbeid i Ungarn. På dilemmaseminaret vi arrangerte den 27. februar ble det diskutert hvordan man kan ta hensyn til framtidige generasjoner i dagens politikk og Sàndor var en av innlederne.

Vi hadde osgå besøk av Asbjørn Aaheim fra Cicero som kunne fortelle oss at klimaendringer vil koste oss dyrt, og jo lengre vi venter jo dyrere vil det bli, noe framtidige generasjoner vil måtte betale for. Seminaret ble avsluttet med debatt hvor Kjetil Lund (AP) fra Finansdepartementet, Peter Gitmark, Asbjørn Aaheim og Mari Gjengedal fra Spire diskuterte Norges nasjonale politikk for bærekraftig utvikling. Debatten understreket det vi visste fra før: sivilsamfunn og forskere er ikke fornøyd med Norges innsats for bærekraftig utvikling og mener at noe må gjøres, og det nå! Politikerne mener at vi er relativt bedre enn andre land, og at det koster for mye å gjøre de tiltak som virkelig trengs.

Politikere kan noen ganger være vanskelige å ha med å gjøre, men ikke alle er totalt umulige! Vi har nemlig allerede to ungdomsparti i ryggen og har fått flere positive signaler fra stortingspolitikere og departementer. Og flere skal det bli, vi presenterer jo et konkret og godt konsept, og det hjelper mye at vi kan banke i bordet med en grundig og flott rapport som utreder hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et nasjonalt framtidsombud.

Rapporten finner du her! 

Allerede nå kan vi krysse av på nesten alle delmålene vi satte oss! Hovedmålet, å få på plass et framtidsombud, må vi bruke en del mer tid på å oppnå. Men vi kommer ikke til å gi oss! Foto: Spire

Allerede nå kan vi krysse av på nesten alle delmålene vi satte oss! Hovedmålet, å få på plass et framtidsombud, må vi bruke en del mer tid på å oppnå. Men vi kommer ikke til å gi oss! Foto: Spire

Da vi begynte arbeidet med kampanjen for omtrent åtte måneder siden satte vi  noen mål for oss selv, vi visste jo at det å skape oppmerksomhet rundt et helt nytt konsept og ikke minst det å (få gjennomslag for å) opprette en ny institusjon er noe som tar tid og hardt arbeid.

Selv om Framtidsombudet ikke er på plass enda har vi har altså fått til ganske mye. Vi har skapt oppmerksomhet, fått flere viktige organisasjoner til å støtte kampanjen, vi er i stadig dialog med politikere, og har fått oppmerksomhet i media og på sosiale medier. Vi har skrevet en fin rapport og ikke minst satt i gang en viktig debatt!

Vi sier oss grådig fornøyde så langt, men kampen er ikke over enda! Skriv under på oppropet for framtidsombud, lik Framtidsombudet på Facebook og hjelp oss å få forankret hensynet til framtidige generasjoner i dagens politikk!

 

PS: Om du fortsatt skulle være i tvil om hvorfor vi trenger et framtidsombud, sjekk ut:

Skrevet av Siv Maren Sandnæs, kampanjeleder

Neste side »