Fornybar energi


Kreative løsninger på fossile problemer

Kristin Sunde sparka i gang lunsjforedragsrekka til Spires klimautvalg  med foredrag om en hjemmelaga sukkerspinn/vannrensemaskin for to uker siden.

Med innlevelse og kunnskap ble deltagerne på foredraget tatt med på en ferd som inneholdt dumpsterdiving, sukkerspinn/vannrensemaskin, rest-elektronikk og ikke minst utfordringer og urettferdigheten tilknytta kretsløpet til elektroniske komponenter.

Gjennom dumpsterdiving etter elektroniske duppeditter som fremdeles er brukbare har Kristin samla mange kule og nyttige komponenter. En gammel blendermotor, salatboller fra mors kjøkkenskap og elementer fra en brødrister har er blant tinga som utgjør maskina til Kristin.

Foto: Spire - Kristin tegner på tavla og forklarer.

Foto: Spire – Kristin tegner på tavla og forklarer.

I en verden hvor elektronisk avfall beklageligvis ofte ender opp i fattige land var det interessant å høre om hvordan Kristins ide om sukkerspinn/vannrensemaskin, nettopp oppsto etter et søk på nettet om hva som kunne lages av en motor som gikk rundt. Hun fant ut at mange personer livnærer seg på, både ulovlig og lovlig sukkerspinnselging. Dette ved å bruke pedalene til å trå i gang maskina som skyter ut sukkerspinnet i en bolle de har festet for eksempel på sykkelstyret.

Foto: vayacondoritos.blogspot.no  Person som har laga sukkerspinnmaskin

Foto: vayacondoritos.blogspot.no – Person i Pnom Penh som har laga sukkerspinnmaskin

Da hun starta med dumpsterdivingen gjorde hun det i smug. Det var litt flaut og dra med seg hjem noe andre så på som søppel. Likevel viste det seg at hun var langt fra den eneste med denne fritidsaktiviteten og i dag er ”Laboratoriet” oppretta som en landsdekkende forening som driver hovedsakelig med mekking av elektroniske finurligheter, men også foredragsvirksomhet, møter og lignende.

Foreninga til Kristin er nylig oppretta, så om du er en av dem som har lyst å praktisere klimavennlige tiltak på en litt mer ”hands-on” måte, er det bare til å kontakte Laboratoriet:  laboratoriet@outlook.com De trenger alt fra andre ivrige el-dumpsterdivere til folk som kan hjelpe til med nettsider og foredrag. Du finner dem selvsagt også på facebooksiden deres. Utover dette er Laboratoriet også et sted hvor man kan spørre om ting, lære og ikke minst dele det man allerede kan. I tillegg til Laboratoriet snakket Kristin også varmt om Sonen for Eksperimentell Informatikk, hvor det avholdes diverse kurs og foredrag gratis.

En av grunnene til at vi i Spire ble glade i denne nye foreninga er selvsagt at de gjenbruker. Deler av verden i dag har et vanvittig overforbruk av både ting vi trenger, men også ting vi strengt tatt ikke en gang har godt av å ha.

Elektronikk blir produsert i store mengder, blant annet blir det solgt 2,4 millioner mobiltelefoner i Norge hvert år. Det betyr at mange skaffer seg ny mobil uten av den forrige er verken ødelagt eller gammel. Det knytter ser en rekke utfordringer til vårt forbruk av elektronikk. Både utvinning av råstoffer, samt hvordan vi skal kvitte oss med avfallet i etterkant har vist seg å skape sosiale utfordringer så vel som å tære på klimaet generelt men også nærmiljøet hvor det enten blir utvunnet, eller hvor det ender opp.

Foto: www.miljodirektoratet.no - Elektronisk avfall

Foto: http://www.miljodirektoratet.no – Elektronisk avfall

Det er da ekstra inspirerende å få høre om hvor lett det er å gjenbruke, og å fikse litt enkel elektronikk. Med dette oppfordrer vi selvsagt ikke til at alle skal begynne å skru og mekke på alt de finner, men det kan jo være greit å ta en ekstra sjekk på nette når noe ikke fungerer optimalt, eller man kan kontakte engasjerte mennesker som Kristin for å se om det er noe man kan gjøre selv.

Med dette håper vi du er blitt litt inspirert, og ønsker du mer påfyll er du hjertelig velkommen til klimautvalgets neste lunsjforedrag! Det andre i rekken ble avholdt mandag den 17, og da  stilte Skylib opp for å fortelle om en kreativ løsning på hvordan man kan kutte litt forbruk ved låning og deling. Det er fremdeles to foredrag igjen, og de holdes de to neste mandagene  kl 12.30 på Blindern i Auditorium 6, eilert Sundts hus. Vi stiller med lett servering, men anbefaler at du har med deg en liten lunsjbit selv slik at du blir ordentlig mett!  Håper vi sees!

Skrevet av Spires klimautvalg

Advertisements
The panel discussing Energy For All: Hon. Patrick Sendolo, Minister of Lands, Mines & Energy, Republic of Liberia Dr. Patrick Schroeder, International Advisor, CANGO Ewah Eleri, Executive Director, ICEED Omar Wani Bashir, Youth, India Cilia Holmes Indahl, Youth, Norway Manuel Wiechers, Co-Founder, iluméxico.

The panel discussing Energy For All: Hon. Patrick Sendolo, Minister of Lands, Mines & Energy, Republic of Liberia. Dr. Patrick Schroeder, International Advisor, CANGO. Ewah Eleri, Executive Director, ICEED. Omar Wani Bashir, Youth, India. Cilia Holmes Indahl, Youth, Norway. Manuel Wiechers, Co-Founder, Iluméxico.

After the opening ceremony of the International Student Energy Summit 2013, I was full of expectations for the rest of this event. It’s not every day that 500 students from 60 countries are gathered to discuss the transition towards a sustainable energy future. But for three days from June 13 it happened in Trondheim. The delegates also represented a wide selection of fields; from anthropologists to economists to nano technologists. That is the beginning of a recipe of a great event.

And my expectations were fulfilled. I learned new things from all the sessions, and the social events at the evenings were fun. I think everybody agreed that the summit was very well organized. But what was the conclusion? How can we make the energy future more sustainable? If I only had one sentence to conclude I would say; there is not one simple solution.

For me one of the more surprising things was that nuclear energy is considered much safer than most people seem to think. New technologies are making it easier to produce nuclear weapons at hidden locations separate from nuclear power plants, so that link is disappearing. And handling the nuclear waste is not a problem anymore, the experts claimed. There will always be a risk of nuclear catastrophes, but no energy source comes without risks. Hydro power has probably killed more people than nuclear power, because of bursting dams.

But renewable energies and nuclear energy can’t cover the electricity demands for a long time. We will have to make more energy efficient buildings and machineries. And still we need some oil and gas. Most renewable energy sources are depending on the weather. We can’t expect the wind to blow whenever it suits us, and we can’t make the sun shine whenever we want. So when the wind doesn’t blow and the sun doesn’t shine we need other sources of energy.

Several of the speakers and delegates talked about how environmentalists can join petroleum companies to help them become more sustainable. I totally agree with that. As I mentioned earlier the world needs energy, and we can’t stop using fossil fuels tomorrow. Some also mentioned that the environmental organizations have unrealistic policies, but I didn’t hear anyone talk about joining the environmental organizations to make their policies more realistic. They say they care about the environment, but it seems like they think it’s more important to recruit people to petroleum companies than to environmental organizations.

1,4 billion people don’t have access to electricity. When they need heat for cooking they will have to make a fire. And the smoke from these fires is one of the biggest causes of death in some countries. Spire is a youth organization working for a just and sustainable distribution of the world’s resources. So when we go to the international climate negotiations, we stand together with the poor countries.

Written by Hans Inge Alander, Leader of Trondheim local chapter

Hva skal vi leve av etter oljen? Hvorfor skjer ikke utfasingen av oljen raskere når vi med dagens utvinningstempo er på vei mot 5-6 grader oppvarming? Hva kan vi gjøre for å bidra i riktig retning? Det var kjente spørsmål som dukket opp på Energiseminaret i Ås, men de er fortsatt like høyaktuelle. Og i ettertid sitter vi igjen med både håp, entusiasme og frustrasjon.

energiseminaret_logo

8. og 9. mars arrangerte studenter ved UMB et seminar om fornybar energi i Ås, og her var selvfølgelig flere Spirer med og arrangerte! Ca. 140 studenter deltok, hvorav rundt 40 var fra andre læresteder enn UMB. Og i ettertid ble vi enige om at det gjerne skulle vært flere! For dette var noe så mange som mulig burde fått med seg. Seminaret hadde hele tiden som mål å fokusere på løsninger, og da særlig innenfor temaene energieffektivisering, tilrettelegging mot et bærekraftig samfunn, og teknologiens potensiale i klodeforvaltningen. Det er klart at vi samtidig ble påmint at verden er i krise, men hva hjelper det å gjenta det i det uendelige? De fleste som deltok var smertelig klar over at noe må gjøres, så hva var poenget med å gjennomgå en nihilistisk deppefase før vi diskuterte løsninger? Ikkeeksisterende. Det var derfor herlig befriende at vi tidlig fikk mulighet til å bli enige om at det ikke var et alternativ å gi opp. Verden trenger studenter innenfor bærekraft og fornybar energi!

Og dette mantraet gikk igjen i alle de interessante foredragene og ideverkstedene som var på agendaen. Samtlige var givende, men undertegnede har likevel lyst å trekke fram noen favoritter.

Helge Ryggviks bok "Til siste dråpe". Omslag: Aschehoug.

Omslag: Aschehoug.

Min første umiddelbare favoritt var tredjemann ut på talerstolen. Dette var historikeren Helge Ryggvik, forfatter av boka «til siste dråpe», og kanskje en av dem i Norge som har best kjennskap til den norske oljebransjens historie. Han kunne berette om hvordan staten i utgangspunktet tenkte å spare mest mulig av utvinningsgevinsten, men at de ved hver eneste økonomiske motgang de siste 40 årene har gjort hele den norske økonomien mer og mer oljeavhengig. Vi fikk høre at videre utvinning var fullstendig bak mål, og at petroholikeren Borten Moe gjorde en begredelig jobb som statsråd. Rekordsøt musikk for en ung miljøstudents ører, med andre ord. Ryggvik må også ha sneket inn noen sterke retoriske grep på et tidspunkt, for det var nesten så et par melankolske erkjennelsestårer presset seg på. Jeg resirkulerer en hashtag for å oppsummere i korte trekk hva jeg satt igjen med i etterkant: #HelgeRyggvikForPresident.

Kjetil Stake fra Sahara Forest Project fikk lov å avslutte fredagens foredragsrekke. Han snakket om SFP generelt, og spesielt om pilotprosjektet deres i Qatar. Som kjent pågår en ørkenspredning på kloden, og de høyteknologiske løsningene som Stake og SFP presenterte for å motvirke denne spredningen, fascinerte voldsomt. Men spørsmål dukket selvfølgelig opp. For eksempel angående prosjektets bruk av kunstgjødsel, og at sponsoren Yara avfeide eventuelle problemer med fosfortilgang i framtida. Uansett spennende fremgang på den fronten!

Lørdag startet så med en innføring om begrepet «nudging» av en av de mer kjente i foredragsrekka, Gunnhild Stordalen. Hun fortalte også om firmaet sitt «GreeNudge», og hvordan de jobber for å «nudge» folk i retning av ressursbesparende valg i hverdagen. Hun viste til flere eksempler hun hadde jobbet med, blant annet at noe så simpelt som at forminsking av tallerkenstørrelsen på et av Petter Stordalens hoteller hadde redusert kastingen av mat betydelig! Nok en påminnelse om at alle monner drar.

Gunhild Stordalen om "GreeNudge" og tallerkenstørrelser.

Gunhild Stordalen om «GreeNudge» og tallerkenstørrelser.

Neste høydepunkt handlet om lokal utvikling og fornybar energi i utviklingsland. Her presenterte Inge Stølen (TrønderEnergi) og Hanne Cecilie Geirbo (UiO) henholdsvis et relativt stort vannkraftprosjekt i Uganda, og et pilotprosjekt med solceller i en landsby i Bangladesh. Vannkraftprosjektet økte den totale kraftkapasiteten til Uganda med flere prosentpoeng, mens solcelleprosjektet derimot hadde andre mål. Der var tanken mer å se hva man kunne få til med begrensede midler for å gi et lokalsamfunn helt elementær tilgang til strøm. En mobilleverandør var med på sponsorsiden, da mange innbyggere i utviklingsland har anskaffet mobil, men ikke alltid mulighet til å lade den. Begge veldig spennende innsynsvinkler, med fokus på å inkludere lokalbefolkningen i høy grad i utviklingen av prosjektene.

Engasjement for fornybarsamfunnet. Foto: Black Rock Solar

Engasjement for fornybarsamfunnet! Foto: Black Rock Solar

Seminaret ble avsluttet med en debatt om overgangen til fornybarsamfunnet. Ordstyrer var Ragnar Øygard, instituttleder for Handelshøyskolen ved UMB, og panelet besto av Arild Hermstad (FIVH), Petter Heyerdahl (UMB) og Anne-Beth Skrede (LO). De tre debattantene skulle legge frem tre virkemidler de mente må til for å akselerere overgangen til fornybarsamfunnet. Her fikk vi høre mye bra, men også mye vi har hørt før. Blant annet at forbruket må ned, og at det må bli lønnsomt å være “grønn”. Heyerdahl minnet oss i tillegg på de store mulighetene med geotermisk energi, altså å hente energi fra jordas indre, en så å si uttømmelig energikilde. Men er det for godt til å være sant? Er det bare oljelobbyen og mangel på vilje som hindrer oss i å ta i bruk en energikilde som på mange måter er tilgjengelig over hele jordkloden? Og som nærmest er utømmelig? Hovedargumentet som kommer i mot, er at det ikke er lønnsomt. Men som vi vet: Muligens veldig lønnsomt for menneskeheten hvis man ser lengre enn neste valgperiode. Og nettopp dette er noe jeg sitter igjen med etter energiseminaret: Politikere og myndigheter må tørre å se lengre enn 4-8-20 år frem i tid. Store omveltninger bør skje så raskt som mulig. Vi har bare en klode! Og selv om seminaret var partipolitisk uavhengig, oppsummerer Heyerdahls avsluttende ord på en god måte hva som må til: “Gå hjem til ditt lokale Fremskrittsparti, og gjør det du må!”.

Energiseminarets nettside.

Resten av årets program kan du se her.

PS. 4 studenter skrev i etterkant av seminaret en kronikk som de fikk på trykk i Dagbladet. Les den her! 

Skrevet av Ruben Buchmann for Spire Ås