Biodrivstoff


I Spire er det aldri en kjedelig dag!

Vi i Spires matutvalg har begynt å ha såkalte kunnskapsminutter på møtene våre, hvor en av oss snakker litt om et tema vi har lyst til å lære mer om. Etter at Spire var på bærekraftskonferansen hos Yara (hvordan det var kan du lese om her), fant vi ut at vi hadde lyst til å lære mer om hva gjødsel egentlig er for noe.

Av det korte foredraget får du her et enda kortere (og sikkert veldig forenklet og upresist) sammendrag, til opplysning og fornøyelse!


Gjødsel

Som alle vet, trenger blomster næring for å gro. Næring får de gjennom jorden, i form av mineraler som blomstene kan ta opp. De fleste vekster suger ut næringen fra jorden, slik at det etter hvert trengs påfyll av næring for at plantene fremdeles skal bli store og fine. Her kommer gjødsel inn i bildet.

De tre viktigste næringsstoffene blomstene trenger tilførsel av, er nitrogen, fosfor og kalium. Alle gjødseltyper inneholder enten en eller flere av disse, kanskje i tillegg til andre næringsstoffer. Gjødsel kan grovt sett deles i to ulike kategorier. Den ene er kjemisk gjødsel/kunstgjødsel, og den andre er naturgjødsel/organisk/økologisk gjødsel.

Kunstgjødsel (chemical fertilizer på engelsk) er gjødsel som er fremstilt kjemisk gjennom ulike teknikker. For eksempel blir det brukt forskjellige prosesser for å fange nitrogen fra luften. Såkalt fullgjødsel, som blant annet Yara produserer, inneholder alle de tre «store», N, K og P.

Tallene på posen (22-2-12) indikerer prosentandelen av de ulike stoffene i gjødselen.

Kunstgjødsel er praktisk fordi det fungerer som fast food for plantene. De kan ta opp næringen med en gang uten at det omformes i jorden, og gjødselen virker raskt.

Negative effekter av kunstgjødsel er for eksempel at avrenningen av gjødsel kan føre til forurensning av elver og vassdrag. Gjødselen kan stimulere til massiv algevekst, noe som ødelegger drikkevann og kan kvele fisk. Dessuten er produksjon av kunstgjødsel svært energikrevende, og i tillegg er det begrensede naturressurser tilgjengelig. Dette er urovekkende med tanke på at regioner som Asia er forventet å øke sitt gjødselbehov kraftig i tiden framover.

På den annen side har vi naturgjødsel, som er gjødsel laget av naturlig biomasse som planter og dyremøkk.

Naturgjødsel inneholder også N, K og P, og i tillegg andre næringsstoffer. Den viktige forskjellen på naturgjødsel og kunstgjødsel, er at naturgjødselen ikke bare gjødsler plantene, men også like mye selve jorden. Naturgjødsel er nemlig nødt til å bli omdannet eller nedbrutt til mineraler som er opptakelig for plantene for at de skal kunne dra nytte av det. Denne prosessen er mulig takket være meitemarker og mikroorganismer i jorden. De lever av gjødselen og sørger for et rikt liv i jorden, samtidig som de hjelper plantene til å ta opp næringsstoffer. Det er for eksempel positivt å ha mange meitemarker i jorden fordi de gjør jorden luftig og god å vokse i. Naturgjødsel bidrar dermed til bedre jordkvalitet, og selv om denne typen gjødsel ikke blir tatt opp i plantene like fort som kunstgjødsel, har de en bedre virkning på lang sikt, og bruk av naturgjødsel har bevist at jorden kan få bedre kvalitet i opptil hundre år framover. Det er jo ganske kult!

Den viktigste forskjllen på naturgjødsel og kunstgjødsel kan du dermed se på dette bildet:

Dyremøkk og kompost er gode gjødseltyper. For de som ikke har dyr på gården sin, blir det mer nøvendig å finne andre typer gjødsel dersom man vil drive miljøvennlig.

Grønngjødsel er en gruppe naturgjødsel som kun er laget av planter. Som du kanskje vet, finnes det både næringsfremmende og næringskrevende planter. Næringskrevende planter som korn, trekker næring ut av jorden når den vokser. Næringsfremmende planter som belgvekster (kløver, bønner og erter) tilfører derimot næring til jorden når de vokser gjennom å binde til seg nitrogen fra luften. Derfor kan de fungere som en type gjødsel, enten ved å dyrkes sammen med næringskrevende planter, eller ved å plukkes og deretter spres som gjødsel. Det fins altså planter som allerede kan gjøre en del av jobben til gjødselen!

Tang kan også brukes som gjødsel. Dette har vært vanlig i kyststrøk lenge. Tang er veldig næringsrik, og lever jo blant annet på næringsstoffer som blir skylt ut i sjøen fra land. Derfor kan det å bruke tang være en fin måte å gjenbruke næringsstoffer på.

Avslutningsvis kan det sies at det kan være veldig bra å kombinere gjødsel og biogassproduksjon. Dersom biomasse fermenteres og lages biogass av, kan bioresten (restene av produksjonen) brukes til gjødsel. Bioresten har konsistens og egenskaper som gjør det lett å spre, og siden det er behandlet, blir næringsstoffene lettere for planten å ta opp. Slik slutter man kretsløpet og tilfører næringsstoffene tilbake til jorden, samtidig som man får bioenergi som man for eksempel kan bruke for å gi bensin til bio-traktoren sin.

Det er dermed fullt mulig å utnytte ressursene på en slik måte at både mennesker, planter og økosystemene forøvrig blir glad og fornøyd. Og helt uten bruk av kunstgjødsel 🙂 Godt å vite for fremtiden!

Skrevet av Mari Gjengedal

Det er det nok ulike meninger om, men hos Yara er det i hvert fall ingen tvil: Svaret er et rungende ja! Dette og flere andre ting lærte vi da vi deltok på Bærekraftskonferansen 2012, arrangert av Yara og Energigården onsdag 18. januar. Med tittelen ”Mat, bioenergi og klima: Konflikt eller mulighet?” hadde konferansen som mål å finne ut hvordan man kan produsere bioenergi effektivt og optimalt samtidig som man klarer å ivareta matsikkerheten og hensynet til klima. Det var mange spennende folk som var invitert til å holde innlegg, blant andre professor André Faaji (forsker for FNs klimapanel), Lars Peder Brekk (landbruks- og matminister) og Frederic Hauge (president for Bellona). Siden vi i Spire har lyst til å lære mer om bioenergi, syntes vi at konferansen passet midt i blinken for oss, og vi var spente på hva som var i vente!

Det var en overvekt av menn over 50 i grå dresser, både blant innledere og publikum, og de fleste så veldig alvorlige og business-aktige ut. Ikke så rart at Spires representanter (alle unge frøkner med klær med farger på) følte at vi skilte oss litt ut. Det ble i tillegg klart at vi hadde å gjøre med folk som hadde ganske andre meninger enn oss selv. Konferansen hadde nemlig bare så vidt begynt før Yaras konsernsjef Jørgen Ole Haslestad i sin velkomsttale slo fast at økologisk landbruk i hvert fall ikke kunne være en del av løsningen på å oppnå matsikkerhet og sørge for at antall sultende i verden går ned. Samtidig sa han at det i store deler av verden ble brukt altfor lite gjødsel, og at dette var et stort problem. Kanskje ikke det mest overraskende å høre fra en gjødselprodusent, men likevel ble det tydelig at det her kom til å bli diskutert en del ting som Spire ikke er helt enig i!

Det var et stort fokus på hvordan vi skal klare å utnytte ressursene for å møte behovet vi har for energi framover, og da var det hovedsakelig snakk om den rike verdens behov for energi. Noe som var veldig positivt, var at alle var flinke til å snakke om klima! Det ble diskutert hvordan man kan lage bioenergi på en mest mulig klimavennlig måte, og hvor viktig rolle skogen kan spille i dette. Alle var enig om at skogen er en stor og uutnyttet ressurs, spesielt i Norge. Det var også enighet om at vi er nødt til å fase ut fossile energikilder, og at det per i dag kun er bioenergi som er konkurransedyktig med fossil energi på en del områder. Derfor er bioenergi bra! Samtidig må ikke bioenergi ødelegge for tilgangen folk har til mat. Professor André Faaji, som snakket masse om forskning rundt bioenergi, slo fast at det ikke nødvendigvis kom til å komme en konflikt, dersom man valgte å produsere biomasse på land som lå brakk og var uutnyttet, og som uansett ikke egnet seg til å produsere mat. Frederic Hauge hadde et visjonært innlegg om et prosjekt Bellona holder på med som dreier seg om å dyrke alger i ørkenen og lage bioenergi av det. Det hørtes nesten så fantastisk ut at det er vanskelig å tro det går an!

Noe alle innlederne tilsynelatende var enig om, var at det i hvert fall var behov for å produsere mer mat. Ordene ”effektivisering av matproduksjonen” og ”høyere produktivitet per arealenhet” var noe som ble gjentatt mange ganger. Tilsynelatende er ”mer av alt!” svaret på alle av jordens sultproblemer. Vi i Spire er jo så klart enig i at det på sikt trengs å produseres mer mat, i og med at befolkningstallet øker. Samtidig syns vi det var rart at ingen nevnte noe om årsakene til at så mange sulter i dag: vi har jo nok mat i verden til alle, men urettferdig fordeling gjør at folk går sultne. Derfor kan ikke løsningen simpelthen være kun å produsere mer, vi må også sørge for at u-land har lagerplass og infrastruktur til å forebygge avlingstap, og at rike land slutter å sløse så mye med maten, for ikke å snakke om et mer rettferdig handelssystem for mat. Vi må rett og slett sørge for at den ekstra maten som blir produsert, faktisk kommer de sultne til gode, og ikke bare ender opp hos oss som allerede har mer enn nok fra før. Men det var det ingen som ville snakke om på bærekraftskonferansen.

Alt i alt syns vi likevel at vi lærte mye spennende i løpet av dagen. Og Spire fikk kommet med noen kommentarer som kanskje i det minste gjorde at noen av publikummerne fikk litt å tenke på. Vi fikk også litt å tenke på, og vil gjerne lære mer om både gjødsel, bioenergi og alger i ørkenen!

Hilsen de inspirerte Spirene Frauke, Julia og Mari!

Skrevet av Mari Gjengedal

Tilgang til jord er den viktigste garantien for matsikkerhet for mange mennesker på landsbygda i sør. Økt bruk av biodrivstoff i Europa vil forverre matsituasjonen for noen av verdens mest marginaliserte mennesker, og dette bør Kirkens Nødhjelp (KN) og Zero ta inn over seg.

Eivind Archer i KN og Eivind Hodne Steen i Zero skriver i Dagbladet 13. april at “EUs bærekraftkriterier som skal sørge for at biodrivstoff som selges i Europa er produsert på en bærekraftig måte […] kan bli langt bedre og mer treffsikkert”. De ser altså at regelverket inneholder store hull og mangler, men ser de også hva konsekvensene av disse manglene kan bli?

Økt innblanding av biodrivstoff sikrer marked for selskaper som ennå ikke har startet produksjon, og øker dermed presset på matjord. Enorme landområder blir praktisk talt delt ut av myndigheter i utviklingsland til private investorer for å starte produksjon av biodrivstoff. Myndighetene i disse landene hevder, tilsynelatende i likhet med Eivind og Eivind, at dette er ”brakk” og ”lite produktiv” jord. De som bor og lever i disse områdene er sjelden enige.

Under et feltarbeid i Mosambik og Tanzania besøkte Spire en rekke landsbyer som hadde gått med på avtaler med utenlandske investorer om å gi fra seg jordressurser. De fant raskt ut at deres velstand ikke var i biodrivstoffselskapenes interesse. Med hendene bundet av WTOs regelverk og i frykt for å bli utkonkurrert av naboland blir selskapene tilbudt særdeles gode investeringsvilkår av myndighetene. Lite eller ingen av verdiene som skapes blir igjen i landet.

En god politikk for å styrke bærekraftig jordbruksproduksjon og sikre sunn mat til alle vil være å øke den lokale matsikkerheten, ikke legge opp til en ny ressurstapping av Afrika. Vi er enige i at biodrivstoff produsert på riktig måte kan sikre økt tilgang og større grad av selvberging av billig energi for utviklingsland. Norge bidrar ikke til dette til ved ubetinget å øke vårt forbruk av biodrivstoff.

Skrevet av: Christian Bull