juli 2014


Har du en fin sommer? 

Den solfylte tiden er her fremdeles for fullt, og de siste ukene har mesteparten av Norge vært varm som en bakerovn. Mediene melder om rekordhete i sommer, og selv om de fleste er glade for å oppleve ordentlig sommervær, er jeg blant dem som nyter den uvanlige varmen med en viss engstelse. Jeg spør meg selv om dette er en smakebit på hvordan somrene kommer til å bli framover: varmere, tørrere og mer ekstreme. Det er ikke alltid bra å slå rekorder, og de siste årene har vi slått mange av dem. Det er tydelig allerede nå at vi lever i en verden med klimaendringer.

Likevel kan vi fremdeles unngå de verste skadene om verden går sammen om å kutte utslipp og gjøre endringer i hvordan vi organiserer samfunnet på. Men dessverre vil de som står for de store pengene i Norge gå i motsatt retning. Statoil vil kjøre på og pumpe opp stadig mer olje, selv om de vet det innebærer at Norge da vil bidra til en verden i retning av klimaendringer som skjer raskere enn ekspertene kan forutse.

Typisk fiskebåt fra Lofoten.

Typisk fiskebåt fra Lofoten.

Lofoten, Vesterålen og Senja har vært et symbol på sårbare og spesielt viktige områder som mange ikke ønsker at skal åpnes for oljeutvinning. Oljemotstandernes siste skanse, for å si det slik. I rent volum er det andre steder som er minst like viktige å forhindre at utvinnes for olje om vi skal forhindre klimaendringer. Men LoVeSe er likevel et symbol på hvor mye kapitalistene er villige til å ofre for å bli enda rikere.

I sommer har jeg vært på roadtrip i Lofoten og Vesterålen og sett noen av disse fantastiske områdene med egne øyne. Det er lett å se hva miljøvernerne har lyst til å beskytte. Disse områdene er helt spektakulære, og har utrolig verdifulle naturressurser. Og da tenker jeg ikke på oljen.

En inneklemt stein mellom fjellsidene i Å, ved den sørlige tuppen av Lofoten.

En inneklemt stein mellom fjellsidene i Å, ved den sørlige tuppen av Lofoten.

Fisken alene står for en kjempenæring i Lofoten. Jeg leste en plass at på sikt vil fiskerinæringen være verdt rundt 40 000 ganger mer enn inntektene fra oljen i området. Jeg vet ikke hva som ligger bak disse utregningene eller hvordan de har kommet fram til det, men det er i hvert fall en tydelig indikasjon på at de fornybare ressursene vil være langt mer lønnsomme og mer framtidsrettet enn oljeutvinningen og den kortsiktige profitten som kommer med den. En bærekraftig fiskerinæring forårsaker heller ikke miljøødeleggelse, men bidrar til et livsgrunnlag for mange folk i regionen. Likevel prøver Statoil og mange politikere å lure oss til å tro at vi bør bidra til klimaendringer og risikere store skader på økosystemer for å pumpe opp oljen istedenfor. De prøver å gjøre oss blinde for den lille avkastningen og de få jobbene vi kan få her og nå, framfor det vi kan ha i generasjoner framover.

Selvsagt er den unike naturen en stor turistattraksjon. Det kan jeg egenhendig skrive under på; jeg har aldri sett så mange bobiler og campingvogner på en plass i mitt liv! Det er det ekte og urørte som får folk fra hele verden til å komme hit; den røffe naturen i møte med elementene. Oljeplattformer i solnedgang oljesøl i buktene vil ikke være på langt nær like vakkert å se på.

Tørrfisken er det helt store i Lofoten. Etter vinterfisket henges fisken opp til tørk langs hele kysten og henger til sommeren.

Tørrfisken er det helt store i Lofoten. Etter vinterfisket henges fisken opp til tørk langs hele kysten og henger til sommeren.

Fornuftig næringsdrift burde handle om å sikre et godt grunnlag for drift i lang, lang tid. Statoil gjør det motsatte. De investerer vanvittige mengder penger for å få opp den norske oljen så snart som mulig. Hvorfor? De vet at det er begrensede mengder igjen, og de vil sikre så mye olje de kan, mens de kan. Dessverre går dette på bekostning av så mye annet. Pengene som investeres i framtidige oljeplattformer kunne blitt investert i å utvikle en fornybar industri istedenfor. Folkene som utdannes til å bli oljeingeniører kunne brukt sin kunnskap i en mer miljøvennlig næring. Alt utstyret som produseres til oljeindustrien kunne heller blitt brukt til å produsere fornybar energi. Statoil tenker ikke på hva som er best for Norge, deres innbyggere, naturen eller den norske økonomi for den del, på lang sikt. De tenker kun på bunnlinjen. Og den bunnlinjen innebærer en framtid som er langt mer enn to grader varmere. En slik framtidsvisjon vil ikke jeg være med på.

Heldigvis er det mange av oss som vet at Statoil sin tankegang og idealer er bullshit. Det er mange som vet hvor uvurderlig den virkelige verdien til naturen er. Alt naturen forsyner oss mennesker med, som rent vann, fisk, oksygen, biomangfold, fruktbar jord og mye annet, er så uendelig mye mer verdt enn all verdens oljefat. Men vi som vet dette må stå sammen og gjenta denne sannheten igjen og igjen, slik at stadig flere får høre det. Bare slik kan stemmekoret bli så høyt at hverken Statoil eller politikerne kan ignorere oss.

Mange sommerklemmer fra Mari Gjengedal, leder for Spire og nyforelsket i Lofoten.

Utsikt fra verdens endre. Alle foto: Mari Gjengedal

Utsikt fra verdens ende. Alle foto: Mari Gjengedal

For tredje år på rad arrangerte Framtiden i Våre Hender og Kirkens Nødhjelp Matgilde mot hungersnød på torget i Trondheim, og Spire Trondheim var med og bidro. I flere dager på forhånd samlet vi sammen mat fra dagligvarebutikker og bakerier som ellers ville havnet i søpla. Så på lørdag 21. juni stilte vi oss opp på torget og delte ut mange deilige matretter helt gratis. Hvis man allikevel følte behov for å gi noen mynter så var Kirkens Nødhjelp der for å samle inn penger til krigens ofre i Syria. Til tross for dårlig vær var det mange som møtte opp og spiste lunsjen sin hos oss. På storskjermen rullet et slideshow med fakta og tips for å redusere matkasting (se linkene under).

Spire er med på Matgilde i Trondheim

Siste kvelden før matgildet var jeg med Miljøpartiet de Grønne på dumpster-diving eller konteinerdykking. Denne maten ble ikke brukt i matserveringa. Vi la den i en haug (Matberget) der folk kunne forsyne seg og ta med hjem.

Spire er med på Matgilde i Trondheim

De 830 millioner menneskene som i dag lider av alvorlig underernæring, kan bli mette på mindre enn en tredel av den maten som kastes i USA og Europa. Ti prosent av klimagassutslippene i den rike delen av verden kommer fra dyrking av mat som aldri blir spist. Flere politiske partier i Trondheim har bedt oss om innspill til miljøpolitikken. Da har vi selvsagt også gitt dem noen innspill som kan redusere matkastinga i Trondheim. I Oslo har man opprettet en matsentral der de samler inn mat fra butikkene som ellers ville blitt kastet, og så deler de ut til hjemløse og narkomane. Det er på tide å opprette en slik matsentral her (og i andre byer) også.

Spire er med på Matgilde i Trondheim

Aldri før har mulighetene til å redusere matsvinnet vært så gode som nå. Likevel har kanskje aldri så mye mat gått til spille. Årsakene er mange. Agurker som er for krokete blir sortert ut før de kommer til butikken. Potetene er for små eller for store. Kanskje blir aller mest verdifull mat kastet fra båter og fiskemottak, når fangsten består av feil sort fisk eller fisk som ikke holder ønskede mål, eller når kvotetaket er nådd før trålposen er tømt i lasterommet. EU anslår at mellom 40 og 60 prosent av fisken som blir tatt av EU-båter, blir kastet død eller halvdød tilbake i havet.

Her er linken til slideshowet:

http://vimeo.com/99015099

Og her er noen andre relevante linker:

http://www.fao.org/docrep/014/mb060e/mb060e.pdf

 

Skrevet av: Spire Trondheim