Sist uke onsdag den 14.05,  hadde handelsutvalget i Spire debatt i lillesalen på Chateau Neuf. Bakgrunnen for debatten er utenriksminister Børge Brende og regjeringens ord om at økt frihandel, investeringer og privat næringsvirksomhet er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Videre ble det debattert om regjeringens plattform som skal arbeide for mer frihandel med utviklede land og inngå innvesteringsbeskyttelsesavtale der det er mulig. I panelet satt Helene Bank fra Handelskampanjen, Trine Radmann fra NHO og statssekretær Morten Høglund fra UD.

Bilde 1

Leder i Spire Mari Gjengedal var ordstyrer under debatten.

Bilde 2

Paneldeltakerne: Helene Bank fra Handelskampanjen, Trine Radmann fra NHO og Morten Høglund fra UD. I begynnelsen ble det stilt spørsmål om hvorvidt økt handel kan føre til utvikling og hvilke premisser utviklingsland har i dette?

Bilde 3

Statssekretær Morten Høglund fra UD mente veien for utviklingsland er et velfungerende næringsliv som reinvesterer i ny virksomhet. Han mener at norsk næringsliv kan bidra og at det er viktigst å stimulere til at lavinntektsland kan utvikles til mellominntektsland. Videre presiserer han at handel uten rammer kan bli feil, og at man må se handelen mellom utviklingsland og land i nord i sammenheng. Men hvordan er premissene for utviklingsland når Norge eller andre land i nord skal gjøre investeringer der?

Bilde 4

Trine Radmann fra NHO mener investeringer skaper vekst og at det er en vinn-vinn situasjon i handel mellom Norge og andre utviklingsland. Handel vil føre til utvikling, og mener yrkesrettet utdanning i næringslivet er bra. Uten handelsavtaler ville færre bedrifter investert og mener de legger til rette for at en slik utvikling med vekst kan skje.

Bilde 5

Helene Bank fra Handelskampanjen mener derimot at antakelser om at handel mellom Norge og utviklingsland skaper en vinn-vinn situasjon er unyanserte. Hun mener NHO og regjeringen heller bør innrømme at det er norske interesser som skal bevares, framfor å hevde det er en vinn-vinn situasjon. Premissene for utviklingsland er ikke de samme som for Norge, og hun mener en politikk med frihandel som sier at man ikke kan bruke lokale selskaper begrenser man utviklingslands muligheter for egen utvikling. Det samme gjelder det at rike land har krav på at utviklingsland ikke kan ha eksportrestriksjoner, noe mange rike land gjorde i begynnelsen i sin utvikling. Blant annet er norsk petroleumsforvalting et godt eksempel på dette.

Bilde 6

Videre spurte ordstyrer om vi fratar andre land muligheten til å beskytte egen industri i utviklingsøyemed. Høglund startet med at regjeringen ikke vil ha en politikk basert på ren frihandelsteori, men en friere handel. Videre mente han at når andre land ønsker gjensidige avtaler ser han på det som vinn-vinn for begge parter og at det er en forutsetning at land kan ivareta sine egne interesser. Bank svarte med at investeringsavtaler kan føre til gode ting for begge parter, men at NHO og regjeringen burde si at investeringsavtaler handler om å støtte interessene til store norske selskaper som Telenor og Yara. Hun mener også BITS (bilaterale investeringsavtaler) avregulerer områder som burde reguleres.

Bilde 7

Et tema som gikk igjen var den manglende åpenheten rundt norske frihandelsavtaler. Handelsavtalen med Colombia er den første EFTA frihandelsavtalen som har blitt sendt ut på åpen høring i Stortinget. Regjeringen jobber med en ny modellavtale for bilaterale investeringsavtaler (BITs). En fra salen utfordret Morten Høglund og regjeringen til å være mer åpne i arbeidet med denne avtalen, og ikke stenge ut sivilsamfunn slik det har blitt gjort så langt.

Til slutt kan vi konkludere med at vi hadde en god debatt med veldig dyktige paneldeltakere. Det var delte meninger om hvorvidt frihandel, investeringer og privat næringsvirksomhet kan føre til redusert fattigdom og utvikling. Alle i panelet er enige om at det trengs rammer rundt handel mellom land, mens det var uenigheter for hva slags premisser mange utviklingsland har. Helene Bank fra Handelskampanjen beskrev hvordan det har blitt gjort nye investeringer i mange afrikanske og asiatiske land og det har blitt skapt lite jobber. Dette ser man i gruvedrift i mange afrikanske land og at det brukes billig arbeidskraft i Asia. Hun avsluttet med å stille spørsmål ved hvor stort politisk handlingsrom stater har slik at de kan sørge for egen utvikling.

Mariel N. Sand Nwosu, Handelsutvalget i Spire