Vi i Spire har lenge jobbet med matproduksjon, og hvordan dette påvirker miljø og samfunn. Vi vet at det er en rekke etiske, økonomiske og miljømessige spørsmål knyttet til maten vi kjøper i butikken. Etter flere år som aktiv i Spire har jeg blitt ganske flink til å reflektere over maten jeg kjøper og prøver så godt jeg kan å være en bevisst og etisk forbruker. Når jeg handler bruker jeg tid på å vurdere matvarene jeg kjøper, spesielt frukt og grønsaker. Her om dagen skulle jeg kjøpe tomater, det viste seg å ikke bli så lett som man kanskje skulle tro.

I utgangspunktet synes jeg cherrytomater er best, de er litt dyrere, men de smaker bedre. Dessverre hadde de ikke økologiske cherrytomater på min lokale Rema 1000. Så da sjekka jeg ut de vanlige tomatene. Jeg er glad i tomater, men synes at de store vanlige tomatene jeg får i butikken ofte er smakløse og tørre. Jeg drømmer tilbake til tomatene pappa dyrka i det lille drivhuset vi hadde i hagen da jeg vokste opp, de var dyp røde, saftige og fulle av smak, ikke oransje og knallharde som de som lå i grønnsaksdisken denne dagen.

Så stod jeg der da, og speida utover tomatene og jammen fant jeg ikke en pakke økologiske tomater! Supert!

Men vent nå litt… Det er jo ikke sesong for tomater i Norge nå i mars, tomatene er importert fra land med bedre forhold for tomatdyrking. Jeg ser litt nøyere på pakken: “ØKOLOGISK, Klasetomat, Oppr. Land: ISRAEL”

En rekke nye spørsmål dukker da opp i hodet mitt. Er tomatene dyrket på okkupert land? Jeg vet at det er ganske tørt i dette området, hvor får de vann nok til å dyrke så mye grønnsaker at de kan eksporteres til Norge? Er det egentlig forsvarlig å kjøpe disse tomatene??

Jeg bestemmer meg til slutt for å gå for de harde, ikke helt modne, ikke-økologiske/sprøytede tomatene fra Spania, og tenker mens jeg betaler at jeg må skaffe meg drivhus og begynne å dyrke egne tomater.

bilde

Da jeg kom hjem fra butikken googla jeg litt rundt og fant en rapport fra “Who Profits” om jordbruk i Israel. Israel eksporterte frukt og grønsaker for 2.1 milliarder amerikanske dollar i 2010, over 60 prosent av grønsakene gikk til det europeiske markedet, mye av dette ble dyrket på okkupert land bl.a. på Vestbredden. Dette landbruket er avhengig av irrigasjon, altså vanningssystemer. Vann som kommer fra Jordanelva eller fra ikke-fornybare grunnvannkilder.

For et år siden var jeg i Jordandalen, dog på den andre sida av Jordanelva fra Vestbredden. Der snakka jeg med jordanske bønder om vannmangel, et stadig mer alvorlig problem. Jordanelva er nå redusert til en liten bekk fordi mye av vannet er lagt i rør. Størsteparten av vannet fraktes inn til Israel og resten inn mot hovedstaden i Jordan, Amman. Jordandalen var en gang en fruktbar oase i det tørre midtøsten, men slik er det ikke lenger. Israel tar godt for seg av både dyrkbare jordområder og dyrebart vann, noe som fører til at palestineres mulighet til drive profitabelt jordbruk alvorlig krenkes. Dette minner jo tydelig om noe vi i Spire vet mye om, nemlig landran og medfølgende vannran.

Selv om jeg selvfølgelig ikke kan vite om de økologiske tomatene på Rema 1000 er dyrket på ranet land, konkluderer jeg med at i dette tilfellet var det riktig av meg å gå for de ikke-økologiske tomatene fra Spania, og at det jammen ikke er lett å være en bevisst forbruker!

Og hvis du lurer på hvorfor jeg synes det er så viktig å kjøpe økologisk mat, kan du jo sjekke ut denne fine filmsnutten: 

Innlegg av Siv Maren Sandnæs, politisk nestleder i Spire.