februar 2014


Helgen 21.-23. februar la en gjeng spirer ut på eventyr. Destinasjonen var Blåhaughytta i Oslos østmark. Plan: en helg full av kunnskapspåfyll, sosialisering, inspirasjon og kjekke folk.

Hvert semester har Spire hyttetur, hvor alle medlemmer kan delta. Disse seminarene er selvfølgelig ment som en hyggelig sosial aktivitet hvor folk i Spire kan bli bedre kjent med hverandre, men det er også et viktig sted for å lære om temaer Spire jobber med og ikke minst diskutere hvilken politikk vi syns Spire skal stå for.

Fredag ettermiddag gikk avreisen fra Oslo S. Etter en liten busstur og en bedagelig spasertur, kom vi fram til hytten. Men vent – hvor var nøkkelen? Nei, den hadde kokkene, som fremdeles var i butikken for å handle mat. Det ble dermed en uplanlagt ekstra time i kulden, men hva gjør vel det? Vi spirer vet å sette pris på skog, mark og uforurenset luft, og holder humøret oppe så lenge vi kan underholde hverandre.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Elyse og de andre utenfor hytten.

Fredag kveld gikk med til å høre om Framtidsombudkampanjen, spise deilig vegetartaco (følg med på bloggen for eget innlegg med matoppskriftene!), og bli bedre kjent med hverandre. På hytteturen var både medlemmer fra Ås og Trondheim lokallag, aktive fra alle de fem forskjellige utvalgene sentralt (klima, mat, handel, internasjonalt og kampanjen), pluss noen spesielle gjester som var kommet hele veien fra Sund folkehøyskole!

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Det første vi gjorde da vi kom til hytten, var å ha navnelek for å bli bedre kjent.

Folka fra framtidsombudkampanjen snakket om hva de hadde gjort hittil, og giret alle opp med planene sine for kampanjeperioden. Det blir blant annet kick-off på Kulturhuset i Oslo onsdag 26. mars, og et spennende stunt utenfor Stortinget den 2. april. Hva vi skal gjøre der er foreløpig hemmelig, men alle som vil bidra til å hjelpe politikerne å skjønne hvorfor de bør etablere et framtidsombud, bør sette av dagen! Følg med på nettsidene og facebooksiden vår for å holde deg oppdatert. Mens du venter på kampanjen, kan du signere oppropet for å få etablert et framtidsombud 🙂

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Kampanjeutvalget i Spire er klar for kampanjelansering, og gleder seg til å se DEG på kampanjearrangementene i mars og april.

Lørdagen var fullspekket av mange superinteressante foredrag! Sven fra Greenpeace kom og snakket om sivil ulydighet, Elna fra klimautvalget lærte oss mye om masteroppgavetemaet sitt: REDD+, våre eminente gjester fra Sund folkehøyskole delte fra sine opplevelser som regnskogslinjeelever i Peru, Markus fra Bonde- og Småbrukarlaget snakket om hvordan landbruk og klima henger sammen, og alle utvalgene fortalte litt om temaene de jobber med for tiden.

Collage 2

Det var en utrolig lærerik dag som ga inspirasjon og ny kunnskap til alle, og vi diskuterte hvordan vi kan bruke kunnskapen videre. Skal for eksempel Spire utvikle våre egne politiske standpunkt på REDD+? Kan vi samarbeide med Sund folkehøyskole om urfolks rettigheter eller oljefondets investeringer i Peru? Hvordan kan vi jobbe for å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig? Bør vi satse mer på stunts og aksjoner? Dette og mer til kan alle Spires medlemmer bli med å diskutere på Stormøtet siste helgen i april. Der fortsetter vi de spennende diskusjonene som startet på hytteturen.

I tillegg til alt det faglige, hadde vi så klart også mange artige leker, natursti i skogen, quiz, flere forsøk på kreativ dansing, tidenes artigste mimelek, framføring av kunstneriske innslag og gode samtaler. De ivrigste spirene la seg ikke før solen holdt på å stå opp søndag morgen, og det er et sikkert tegn på en vellykket hyttetur. Dette var helt klart vinterens vakreste eventyr! Er du snurt over at du gikk glipp av det, bør du allerede nå innstille deg på å bli med på neste hyttetur i september 🙂

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Blir du med i Spire, blir du automatisk glad og jovial. Akkurat som denne fine gjengen!

Her kan du se flere bilder fra vinterseminaret.

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

Reklamer
Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Fra protestene mot Monsanto i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Nylig har det blitt blåst liv i diskusjonen om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket i Nepal, etter at en annonse fra selskapet CG Seeds and Fertilizers reklamerte for salg av Monsanto mais- og grønnsaksfrø. Det var riktignok Monsanto hybridfrø og ikke GMO-frø som ble reklamert for, men mange setter et likhetstegn mellom Monsanto og GMO.

Monsanto er et selskap kjent for å utvikle, ta patent på og selge genmodifiserte såfrø. De er beryktede for å saksøke bønder som ved et uhell har fått GMO-frøene deres inn i åkeren sin. Kan et selskap som saksøker bønder for patentbrudd og som dermed begrenser bønders muligheter og rettigheter virkelig ha gode intensjoner når de etablerer seg i Nepal?

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

LI-BIRD finner i samspill med bøndene fram til hvilke plantevarianter de bør satse på. Foto: Lise Bjerke.

I 2011 var første gang Monsanto så muligheten til å spre sine såfrø i Nepal, med god støtte fra den statlige amerikanske bistandsetaten USAID. Planen var da å innføre subsidierte hybridfrø, men protester førte til at dette ikke skjedde. Situasjonen per i dag er at myndighetene kan forby import eller forskning på GMO, men det finnes ingen veletablert juridisk mekanisme for dette. Hittil er ingen GMO-er formelt registrert eller innført, men ingen vet helt hva som kan ha kommet over grensen.

I Nepal jobber jeg for organisasjonen LI-BIRD, som blant annet jobber med bevaring av biologisk mangfold, planteforedling og landbruksutvikling. Målet er økt matsikkerhet og inntekt for småbønder. GMO er et ganske nytt tema i Nepal, siden landbruket her ikke er like industrialisert som i for eksempel India. For å øke kunnskapen om GMO blant kollegaer, ble det derfor arrangert en diskusjon i LI-BIRD forrige uke, med tittelen GMO: Muligheter og begrensninger.

Alle bønder er avhengige av tilgang til såfrø, men noen typer såfrø kan føre til større avhengighet enn andre. Ved bruk av GMO må bønder kjøpe nye såfrø hvert år, noe de ikke trenger ved bruk av tradisjonell såfrøproduksjon. En av mine kollegaer sammenlignet tradisjonelle såfrø med Windows, og GMO-frø med Mac. Ved å bruke tradisjonell planteforedling har du som bruker større mulighet til å forandre innholdet og er ikke alltid avhengig av skreddersydde løsninger, altså Windows. Med GMO-frø har du ingen mulighet til å tilpasse innholdet, og du blir også i større grad avhengig av å bruke andre tilpassede løsninger, altså litt som med Mac. Avhengigheten kan i verste fall føre til økonomisk ruin for bønder, hvis prisen for GMO-frø og eventuelle tilhørende produkter går opp, og de ikke lenger har sin egen såfrøproduksjon å falle tilbake på. Dette var også konklusjonen under en test av GMO gjennomført av Nepal Agricultural Research Centre (NARC). Selv om GMO-frøene i tilfeller viste seg å gi større avling, ville de ikke anbefale å bruke det, da dette kunne føre til økt avhengighet for bøndene i Nepal.

GMO høres i utgangspunktet ut som et positivt prosjekt. I reklamer for GMO argumenteres det for at GMO kan øke verdens matproduksjon, og dermed mette sultende verden over. De fleste genmodifiserte organismene som eksisterer i dag har derimot gener som koder for resistens mot ugress- og innsektsmidler, og ikke for økt avling. Det kan argumenteres at resistens mot sprøytemiddel også kan føre til økt avling, men ønsker vi et landbruk med økt bruk av kjemikalier, hvor frøene blir levert med tilhørende sprøytemiddel? I tillegg til skadene det kan påføre økosystemet og menneskers helse, kan det også lede til at ugresset eller insektene utvikler resistens mot sprøytemiddelet. I motsetning til hybridfrø hvor intensjonen er høyere avling, kom vi i diskusjonen fram til at intensjonen bak GMO ikke alltid er like tydelig.

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Med støtte fra USAID ønsket Monsanto å innføre subsidierte hybridfrø i Nepal i 2011. Foto: Tine72

Et annet poeng som ble fremmet er at selv om verdens matproduksjon økes løses ikke nødvendigvis sultproblemet, da det henger mer sammen med distribusjon enn den totale globale matproduksjonen. GMO-frø blir nå brukt i deler av verden hvor landbruket er industrialisert og hvor store monokulturer bekler landskapet. Som en av kollegaene mine påpekte er ikke GMO designet for selvbergede småbønder i Nepal. De er avhengige av biologisk mangfold, blant annet for å kunne sikre sin sårbare økonomi mot tapte avlinger på grunn av klimaforandringer. Monokulturer passer heller ikke inn i det svært bratte og kuperte landskapet hvor flesteparten av disse holder til.

I diskusjonen var også alle enige om at under- og feilernæring er et stort problem i Nepal. En teknikk brukt innen genmodifisering er å berike plantene med næringsstoffer som kan komme under- og feilernærte til gode. Et eksempel er golden rice; en ristype beriket med provitamin A. Men hvorfor bruke en beriket GMO-plante, når man kan finne høyt innhold av provitamin A i andre arter, som for eksempel mango og bladgrønnsaker i Nepal? Da er det bedre å beholde et lokalt biologisk mangfold som gir variert kosthold. Slik vil også andre næringsstoffer bli tilført kosten, som for eksempel golden rice ikke kan tilføre.

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning.  Foto: Tine72

Mange har hørt om de høye selvmordstallene blant indiske GMO-bomullsbønder, men det er omstridt om tallene direkte kan knyttes til GMO. Et problem med GMO-debatten i dag er at det finnes lite uavhengig forskning. Foto: Tine72

GMO-verdenen blir regjert av et fåtall selskaper, og deres domene er stort sett lukket for omverdenen på grunn av forskningshemmeligheter og patentrettigheter. Kanskje på grunn av manglende åpenhet er det også lite uavhengig forskning som hittil har blitt gjort på effektene av å introdusere GMO. Dette fant vi ut at var et problem under diskusjonen, da mange av argumentene ofte var mest basert på mediedekning og såkalt folkeopinion, og lite basert på forskning.

Det var også forskjellige meninger om LI-BIRD bør ta et standpunkt for eller imot GMO, og siste ord ble ikke sagt i denne diskusjonen. Uansett var det enighet om at kollegaer som er ute i felt og møter bønder bør vite saklige argumenter både for og imot, og opplyse bøndene om alle begrensningene som finnes ved GMO. En mening jeg deler med mange av mine kollegaer er at det er god grunn til å være føre var, og si nei til GMO både i Nepal og resten av verden inntil vi har uavhengig langtidsforskning som beviser det motsatte.

Skrevet av Spire-medlem Lise Bjerke, student på Bachelor i India områdestudier, i permisjon for å jobbe ett år i Nepal som deltaker i en Fredskorpset-utveksling mellom Utviklingsfondet i Norge og LI-BIRD i Nepal. Følg bloggen: liseandcamillainnepal.wordpress.com

Etter en liten dvale over juleferien er klimautvalget nå i full vigør med vårens prosjekter. Etter høstens store fokus på FNs klimaforhandlinger og internasjonal politikk, ønsker vi nå å rette fokuset mer lokalt, og på å nå “mannen i gata” her i Oslo, fremfor diplomater og politikere.

Nå i vinter skal vi på to folkehøgskoler for å fortelle om klimaforhandlingenes fortreffeligheter til ungdommer som i større eller mindre grad er interessert i temaet…

Vi har skjønt at globale klimaproblemer og klimaforhandlinger kan virke overveldende på mange, og vi kjenner selv til den lett apatiske følelsen man kan få av å jobbe med disse problemstillingene. Nå skal vi i klimautvalget ta det hele ned til bakken, eller hvertfall Blindern, og presentere enkle, kjekke og greie miljøløsninger som viser at veien mot et bærekraftig samfunn ikke er så vanskelig som det kan virke som når Todd Stern og Connie Hedegaard krangler så busta fyker.

Klimautvalget i Spire våren 2014

Klimautvalget i Spire våren 2014

Løsningene skal vi presentere gjennom en serie lunsjforedrag på Blindern, som skal være korte og lette i formen, akkurat passe til lunsj. Ikke bare vil vi spre kunnskap fra løsningsorienterte sjeler og promotere Spire som en fantastisk organisasjon, men vi ønsker også at folk skal kunne finne sin måte å bidra på. Alt hjelper, og da er det viktig å finne klimatiltak som er motiverende, lett å ta tak i og som ikke minst fungerer!

Så langt har vi invitert Kristin Sunde, hun har mekka en hjemmelaga innretning som produserer sukkerspinner (løsning på verdens ernæringsproblemer) og renser ozon (kreftproblematikken). Vi skal også vi ha et fordrag fra en guru innen urbant bærekraftig landbruk. Videre pønsker vi også på å invitere våre venner fra Cicero eller Fred. Olsen shipping til å utrede om sine fortreffelige løsninger på overveldende problemer.

Dersom du synes noe av dette virker interessant er du selvsagt velkommen! Vi har ikke bekrefta om vi får lov til å servere en enkel lunsj til alle som dukker opp, men det håper vi går i boks. Hold deg oppdatert på våre nettsider.

Med andre ord gleder vi oss til en lærerik og inspirerende vår! Har du lyst til å vite mer om oss, eller vurderer du å engasjere deg i klimautvalget? Les mer her, og ta kontakt med vår koordinator Kine! Vi er en trivelig gjeng som alltid er åpen for nye medlemmer 🙂

«Ja», tenker du sikkert når du leser tittelen. Her er mitt forsøk på å oppfordre deg til å tenke en gang til.

Det er enorme forskjeller og ulikheter i verden. Noen land er ekstremt rike mens andre land er ekstremt fattige. Forskjellene er også store mellom rike og fattige innad i land. Ofte hører vi at løsningen på de fattiges problemer er økonomisk vekst. «U-land må ha økonomisk utvikling for å bedre levestandarden for sine innbyggere», sier man. Og alle er enig i det, fordi det er viktig at de fattige i verden får det bedre.

Jeg vil gjerne rokke litt ved antagelsen om at økonomisk vekst er det viktigste for verden. Selvfølgelig trenger verdens fattige å få bedre livskvalitet. Men trenger egentlig verden samlet sett økonomisk vekst? Eller trenger vi snarere en bedre fordeling av de ressursene vi allerede har?

Den globale økonomiske ulikheten øker. Foto: Oxfam.

Den globale økonomiske ulikheten øker. Foto: Oxfam.

Organisasjonen Oxfam kom nylig ut med en slående rapport som tar for seg de store problemene med økonomisk ulikhet i verden. Her kommer det blant annet fram at de rikeste 85 menneskene i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning.

Du tror det kanskje ikke? Ikke så rart, for det er HELT VANVITTIG: 85 små folk eier like mye som ca 3,6 MILLIARDER mennesker. Det er så stor skjevfordeling at man ikke skulle tro det gikk an. Et annet eksempel er at den rikeste prosenten i verden eier 110 billioner dollar. Det er helt latterlig mye penger. Og forskjellene øker.

Riktignok har vi sett en positiv utvikling de siste tiårene med at stadig flere fattige mennesker i verden kommer seg ut av fattigdom, men når de fattige blir litt rikere, blir samtidig de rike veldig mye rikere, slik at forskjellene likevel øker. 7 av 10 mennesker bor nå i land hvor ulikhetene har økt i løpet av de siste 30 årene.

Økonomisk ulikhet, Oxfam

Denne grafen viser andelen av landenes inntekt som går til den rikeste prosenten av innbyggerne. Den ene prosenten tjener langt mer i 2012 enn den gjorde i 1980. Hentet fra rapporten til Oxfam.

Dette gjør at jeg stiller spørsmål ved den vedtatte sannheten om at verden først og fremst trenger økonomisk vekst. For hvor er det egentlig vi ser at mesteparten av den økonomiske veksten ender? Jo, hos de som er rikest fra før. Den samlede pengekaken blir større og større, men de fattige får likevel marginalt utbytte av den veksten.

Tenk om vi fordelte de enorme pengesummene på en mer rettferdig måte, da dere! Tenk hvor mange mennesker som kunne forbedret sine liv hvis vi begynte med å omfordele alle de pengene vi allerede har.

For eksempel kunne én årsinntekt fra de 100 rikeste milliardærene i verden avskaffe verdens fattigdom fire ganger. Det skal altså en relativt liten innsats til fra ganske få mennesker for å sørge for at alle mennesker i verden har det de trenger for et godt liv.

Det er mange negative ting med stor ulikhet i samfunn. Det skaper lite inkluderende samfunn, ustabile økonomier og en politikk som favoriserer de som er rike. En stadig større del av befolkningen får stadig mindre innflytelse på samfunnet, og det fører til usikre samfunn hvor folk har mistillit til politikere og samfunnsstrukturer.

Er det noen selvfølgelighet at de rike skal bli rikere? Er det slik at vi må godta at skjevfordelingen av ressurser skal være så stor som den er? Er det slik at økonomisk vekst alltid er et gode, og automatisk vil føre til at de fattige får det bedre?

Det rungende svaret på det er: NEI.

I Spire tror vi at det viktigste vi kan gjøre for at fattige folk skal få det bedre, er en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Det krever at vi innfører tiltak for å omfordele. Vi trenger rettferdige skatter, avskaffing av skatteparadiser, åpenhet om investeringer, bedre etiske handelsregler, skattelegging på finansielle transaksjoner, en progressiv velferdspolitikk på globalt og nasjonalt nivå og reelle demokratiske påvirkningsmuligheter for alle. Dette jobber Spire for, og er du enig i det er riktig, syns jeg du skal støtte vårt arbeid ved å bli medlem! 🙂

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

With the start of the new semester, a lot of snow and gradually longer days, the new board in Spire Ås has been elected. The annual meeting was a success. Many active members of our local chapter showed up and there was a high willingness to participate in the new board. Siri, the former president of Spire Ås, held the meeting and after approval of the annual report of 2013 and the new plan for 2014, the voting process took place. Among the about fifteen members, nine were nominated for four positions in the board: president, vice president, economic responsible and board member. The voting process was democratic, the nominees presented themselves and each of them could give one vote (secret) for each position. We had a lot of fun and it was quite exciting!

From the left: Juliana, Stephanie, Hilde Maria, Aurora

From the left: Juliana, Stephanie, Hilde Maria, Aurora

The new board in Spire Ås is as follows:

President: Aurora Mæhle Førland

Vice president: Stephanie Dagenhardt

Economic responsible: Juliana Sporsheim Maisto

Board member: Hilde Maria Fredsted

The new elected are very enthusiastic and are looking forward to the semester to come. Workgroups, seminars, debates, social events and much more will be organized from us in Spire Ås. We are going to focus on environmental awareness, agriculture, water and gender issues related to the environment. We welcome any student who wants to participate in our activities. It is gonna be a great spring.

Timeline for springs activities

Timeline for springs activities

Finally, a special thank to Siri Eikerol who has done a great and impressive job!

 

Norge er forpliktet gjennom den internasjonale klimaavtalen Kyoto å redusere sine CO2-utslipp. Vi oppfylte Kyoto-forpliktelsene for perioden 2008-2012 og har i tillegg frivillig overoppfylt kravet med 10 %. For perioden 2013-2020 skal Norge ha begrenset utslippene tilsvarende 30 % av egne utslipp i 1990. Men hvordan klarte vi egentlig det? Innenfor våre egne grenser har jo CO2-utslippene økt kratig siden 1990! Jo: vi har klart det fordi vi har kjøpt kvoter fra andre land.

Trær gir klimakvoter
Hvert år får Norge av EUs kvotehandelssystem en tillatt mengde utslipp som gjenspeiler utslipp vi hadde i 1990 + 1 %. Hvis vi går over det nivået fra 1990 må vi enten kjøpe kvoter fra andre land eller redusere utslippene hjemme. En kilde til CO2 kvoter er trær: trær tar opp karbondioksid fra lufta og treplantasjer vil dermed føre til en reduksjon av CO2 og kan dermed sertifiseres til salg på det obligatoriske kvotemarkedet (underlagt Kyoto protokollen).

Blide lånt fra tu.no

Blide lånt fra tu.no

Norsk selskap i Afrika
Det norske selskapet Green Resources (GR) har kjøpt opp jordområder i flere land i Afrika for å sette opp treplantasjer der målet er å selge CO2-kvoter på det obligatoriske markedet og salg av treprodukter. De har nå tilsammen 1000 kvadratkilometer i Uganda, Tanzania og Mosambik og har blitt det største skogplantingsselskapet i Afrika. Norfund, Statens investeringsfond for næringsviksomhet i utviklingsland, har også gitt Green Resources NOK 50 millioner i lån. Prosessen med å tilegne seg jordområdene i Afrika er ikke alltid like god og Green Resources har blitt anklaget for å ta jorda fra bønder som er avhengige av denne jorda for sitt livsgrunnlag. En del av årsaken til at bønder over hele Afrika mister jorda si til selskaper ligger i mangelfulle eiendomsrettigheter, uklarheter over hvem som har rett på jorda og korrupsjon. Men en annen viktig årsak er også den internasjonale oppfatningen at det er store områder med ubrukte jordområder omkring i verden som det bare er å kjøpe opp (dette er ikke tilfellet). Denne oppfatningen blir ofte støttet opp av myndighetene selv i landet og selskapene som investerer.

En av årsakene til at Green Resources investerer i øst Afrika er landtilgjengelighet. I Mosambik har Green Resources et plantasjeprosjekt i Sanga distriktet som er 8 267 ha stort. I området rundt plantasjen er det ca. 7 500 personer i de tilhørende landsbyene Maiala, Cavago, Malulu og Muchenga som blir påvirket av plantasjen siden de hadde jordbruksjord innenfor konsesjonsområdet til GR. Flere bønder hevder at de har mistet tilgangen til jordbruksjorda etter at selskapet kom og at de ikke har fått kompensasjon. Andre bønder har blitt kompensert. Årsaken til uenigheter og konflikter er at lokale ledere ikke har konsultert landsbyene når de ga fra seg jorda til selskapet. Dette kan føre til en forverring av landsbyens matsikkerhet og fattigdom.

Kjøper god samvittighet gjennom stjålen jord
Det er dermed ikke uproblematisk at den norske regjeringen kan kjøpe seg fri fra reduksjoner i våre egne utslipp ved å kjøpe CO2 kvoter fra furutrær som er planta på stjålet jordbruksjord i Afrika. I 2009 undertegnet Finansdepartementet en kontrakt med Green Resources der regjeringen skulle kjøpe i underkant av 400 000 klimakvoter av Green resources sitt prosjekt Idete i Tanzania. Men i 2012 brøyt departementet kontrakten siden Idete plantasjen ikke hadde blitt sertifisert under FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM).

Handel med CO2 kvoter blir kritisert for å gjøre det mulig å fortsette med «business as usual» siden det er mulig å kjøpe seg fri fra utslippsreduksjoner. Spesielt kritisert er karbonlagringsprosjekter som bare fanger CO2 og ikke bidrar til en reell endring i verdens produksjonsmønster. Det er også usikkerhet rundt hvordan vi skal kalkulere hvor mye CO2 som blir lagret i treet, det er fare for brann, ulovlig hogst, men også at plantasjene tar opp mye plass og kan forverre matsikkerheten til de som levde på område og/eller lever i området rundt. Men til tross for dette blir karbonlagring gjennom treplantasjer oppfattet som et «vinn vinn» prosjekt for alle parter; selskapet tjener penger på kvotene, landsbyen får områder gjengrodd og rike industriland får CO2 kvoter.

Skrevet av Anniken Storbakk, i Handelsutvalget til Spire

Kampanjegruppa leikar ikkje kamp for å oppretta eit framtidsombod.

Som ein kvar ekte kampførar har me brukt mykje tid på å legga strategiar og planar for vårens kampanje. No er me endeleg i gang med å setja planane ut i livet! Kampane har teke til frå fleire hald (det gjeld å ikkje satsa alt på eit kort, som meisterstrategen Bismarck sikkert sa ein gong), difor er me på Stortinget og på gata, på nett og på organisasjonsfronten.

Her legg me slagplanar saman ein laurdag over ein kopp kakao:
Spire - Framtidsombud
Dei siste vekene har me sprunge opp og ned trappene på Stortinget i ein freistnad på å få politikarane like gira som oss på Framtidsombodet. Men me treng ikkje berre å ha politikarane på laget, me treng sjølvaste folket i ryggen (nokon vil kanskje innvenda at politikarane trass alt representerer folket, men det er ikkje godt nok for denne gjengen). For å nå ut breitt er me i gang med å laga ein filmsnutt der representantar frå fleire generasjonar fortel kvifor dei meiner at Norge treng eit framtidsombod. Denne har me fått hjelp til å laga frå to dyktige filmstudentar, så me har trua på at resultatet blir bra.

Dersom du vil få med deg premieren av denne filmsnutten må du koma på alliansemøtet vårt 18. februar kl. 16.00 – 18.00 i 5. etasje på Miljøhuset. Dit har me invitert alle dei 30 organisasjonane og alliansane som støttar kampanjen. I tillegg kjem jurist Pål W. Lorentzen for fortelja om det rettslege grunnlaget til Framtidsombodet og styreleiar i LNU, Norges barne- og ungdomsorganisasjonar, Stian Seland kjem for å snakka om kvifor dei (med sine 96 barne-og ungdomsorganisasjonar i ryggen) støttar Framtidsombodet.

Kampanjemedarbeidar Christina på filmlocation:
Spire Framtidsombud video
Tilbake til kampføringsmetaforen: Sjølve dødsstøyten (eller i Framtidsombodet sitt tilfelle: LIVSSTØYTEN) set me inn i kampanjeperioden som tek til i slutten av mars! Sett av onsdag kveld 26. mars til kick-off på Kulturhuset og måndag 7. april til debatt på Litteraturhuset! Meir info om alt det andre kjekke me skal finna på kjem etterkvart.

Alt godt frå kampanjegruppa!