WTO har valgt å legge årets ministerkonferanse til Bali, noe som betyr at hele konferansen foregår inne i enorme, nedkjølte konferansesentre. Ministermøtet begynte for alvor i på onsdag med korte åpningstaler fra 40 land. Det er først nå man har fått indikasjoner på hvor noen av de viktigste landene står i avgjørende spørsmål.

Spire - reisebrev fra Bali - WTO ministermøte

I den store plenumssalen har hvert land tre minutter til å holde et innlegg. De reelle forhandlingene foregår i fortrolighet i andre lokaler. Foto:WTO

USA var tredje land ut på talerstolen, et innlegg det var knyttet mye spenning til. Sidene forhandlingene brøt sammen i Genève forrige uke, har USA ikke ost av vilje til å komme til enighet. Den sterke landbrukslobbyen i USA står sterkt på at hverken deres subsidier eller deres markeder skal komme i fare. Kombinert med at USA og er kanskje det landet som er mest aktiv i regionale- og plurilaterale avtaler, fremstår de ikke som de mest samarbeidsvillige. Likevel er det ikke USA som etter i dag står igjen som bremsekloss.

India er landet som skaper de store overskiftene disse dagene. Regjeringen står snart overfor et valg, noe som virker som har ført til at de står enda hardere på kravene sine enn de pleier. Spørsmålet alle lurte på var hva den indiske nærings- og handelsministeren Anand Sharma, ville si i sitt innlegg. Spenningen har vært knyttet til matsikkerhetsforslaget og den tilhørende fredsklausulen som ligger på bordet. I den grad innlegg i plenumssalen kan være brennende og fylt av engasjement, så var Anand Sharmas innelegg nettopp det. Flere ble nok noe overrasket og litt skuffet over hvor kraftig India gikk ut og sa at matsikkerhet er ikke til forhandling. Bali-pakken virket lengre vekk enn den har på lang tid.

De aller fleste ser på situasjonen nå for det multilaterale handelsregimet som kritisk. Klarer man ikke å bli enige om noe på Bali tyder alt på at de store økonomiene vil gå over til kun å forhandle om bi- og plurilaterale frihandelsavtaler. Dette vil få store konsekvenser for fattige lands mulighet til å påvirke handelspolitikken og sannsynligvis gi enda mer assymetriske maktforhold i negativ favør. Når det er sagt er forhandlingene ikke over. Alle partene er stadig til stede og generaldirektøren har i dag fått mandat til å møte de viktige aktørene i mindre fora, for å få til en mer konstruktiv dialog. Det er stor tillit til Azevêdo og det har fra nesten alle parter blitt uttrykt ønske om å bli enige og han uttalte selv i går at det ikke er vanskelige saker de skal bli enige om – it doesn’t take rocket science.

Spire - reisebrev fra Bali - WTO ministermøte 2013

En noe mer enn vanlig stresset Roberto Azevêdo har stor tillit blant medlemmene og jobber på høytrykk for å få på plass en avtale. Foto:WTO

Bali-pakken forhandles som en hel pakke, det vil si at blir man ikke enige om helhet, er man i praksis ikke enige om noen ting. Dette kritiseres blant annet fra en del organisasjoner i Sør, fordi de mener det brukes som et pressmiddel. For at fattige land skal få utviklingselementene, som det er ganske stor enighet om i utgangspunktet, må de gå med tiltak innenfor handelsfasilitering og landbruk. Det er argumentene og derfor er det flere som mener at utviklingsdelen som man har blitt enige om, burde vedtas uansett. Samtidig har det blitt enighet om den under forutsetning av at man skulle bli enige om de andre delene, og mange mener at hvis man begynner å skal foreslå å bare vedta utviklingdelen vil undergrave den veldig skjøre prosessen bak Bali-pakken.

Plenumsmøtene foregår i all åpenhet, men her får hvert land bare tre minutter til å presentere sine syn og der er det ingen progresjon i forhandlingene. Selve forhandlingene finner sted i lukkede møterom som gjør det vanskelig å vite hva som faktisk skjer. Ryktene florerer og det å til enhver tid skulle holde oversikt over hva som er mest hold i, grenser til det umulige. Slik det virker nå er man et godt stykke fra enighet. Likevel virker det som en stor grad av vilje til å bli enige i løpet av uka. Sluttresultatet er fortsatt helt i det blå, men mye tyder på at avslutningsseremonien blir en sen affære og at det kommer til å bli jobbet på høytrykk helt fram til møteslutt.

Håvard Aagesen,

Sentralstyre- og handelsutvalgsmedlem i Changemaker