Fredag klokken 23.50: Jeg sitter i kø for å komme inn i forhandlingsrommet hvor ADP-kranglingen foregår. Elna har pink badge og er inne og rapporterer ut, Mari har gått hjem, Lene har forlatt byen. Ryktene svirrer, ingen vet noe sikkert, men fohandlingsrommet er i ferd med å dele seg i to blokker ( ALBA + LMG + BASIC mot AILAC + EU + Umbrella Group (Norge)), etter å ha vært mer fragmentert tidligere. Uenighetene gjelder nå § 2b i det foreløpige forslaget til en foreløpig avtaletekst, som lederne av ADP har skissert på grunnlag av forhandlingene tidligere i uken og i forrige uke. Disse tekstene skal til slutt føre frem til en bindende avtale som skal vedtas i Paris i 2015.

” §2b To invite all Parties to initiate or intensify domestic preparations for their intended nationally determined commitments towards achieving the ultimate objective of the Convention and to communicate them well in advance of the twenty-first session of the Conference of the Parties in a manner that facilitates the clarity, transparency and understanding of the intended commitments(…)”.

Uenigheten har i hovedsak dreid seg om de uthevede ordene. Hele avtaleteksten har et ullent og vagt språk, forfattet for å være spiselig for flest mulig. Dette er fjerde versjon av et lang mer ambisiøst dokument som ble publisert på mandag, da kritisert for å være ullent og uten noen plan for operasjonalisering. Det sier noe om teksten det nå forhandles om. Tidligere i dag, da jeg hadde plass i salen, kritiserte flere land teksten for å være tannløs, fordi ordene ”invitere” og ”kommunisere” egentlig ikke oppfordrer til noen ting. Kinas sjefsforhandler spurte om det var en middag det ble invitert til, og hva man kunne vente å få servert som drikke til maten. Han bemerket syrlig at det måtte bli vann, siden ingen vil gå foran og finansiere fondene som er opprettet under UNFCCC.

Image

Kinas sjefsfohandler, Wei Su, ser på USAs sjefsforhandler Todd Sterns øre.

Så ble det pause, klokken 13.30 idag, jeg gikk ut, mistet plassen, og kan nå bare drømme om å komme inn igjen. Hele dagen har jeg surret rundt litt desillusjonert, skrevet litt, oppdatert meg på rykter, prøvd å finne ut hva som skjer. Det aller meste bak lukkede dører.

Nå har diskusjonene har tatt seg heftig opp igjen, særlig mellom USAs Todd Stern og Venezuelas Claudia Salerno. Det er uenigheter om hva ”national” og ”domestic” betyr. Det er pause enda en gang og diskusjonene har flyttet seg fra de strukturerte forhandlingsbordene til regelrett kjekling i klynger rundt om i rommet. Ministrene har gått hjem og lagt seg, og flere tviler på at de virkelige forhandlingene kommer til å fortsette før de kommer tilbake i morgen tidlig.

Image

Såkalte «klyngeforhandlinger» pågår. På bildet kan man se sjefsforhandlerne fra Sveits, Venezuela, Kina, Cuba og USA.

Image

Bekymret EU-forhandler snakker med fire stykker og en telefon.

Det er helt surrealistisk at verdens fremtid blir forhandlet i tilstander som ligner verbale masseslagsmål hvor den som roper høyest blir hørt. Samtidig virker det litt forløsende etter at all tidligere forhandling i hovedsak har foregått med ordstyrere, og forhandlere med innlegg lange som avhandlinger som gjentar det alle allerede vet.

Samtidig med ADP-diskusjonene foregår det diskusjoner rundt klimafinans og tap- og skadeserstatning, hvor det, i følge ryktebørsen, begynner å bevege seg litt, etter å ha stått i stampe tidligere i dag. Stemningen er ganske spent og forhandlere haster rundt omkring.

Image

Sveits, USA, India, Venezuela og Norge i farten.

Selv om stemningen er intens er det påfallende få fra sivilsamfunnet igjen her. Etter walk-outen i går har det tyntes betydelig i rekkene, og stemningen har blitt ganske tiltaksløs her. Vi er kun noen få med et håp om å få med oss litt av forhandlingene. Tidligere i kveld stilte vi gjenværende oss, rundt 150 stykker, på tribunene på stadion og brølte alt vi kunne mot teltene på gressmatten som forhandlingene foregår i: ”Stop climate madness”, ”We want action” og ”Our voice, our future, our power”. Effekten ble overveldende ifølge de som var inne i forhandlingsrommene. Temperaturen steg, forhandlerne følte presset, og sa i sine innlegg at verden utenfor forventer fremgang.

Det er likevel vanskelig å se hvordan utfallet av dette klimatoppmøtet kan oppfattes som fremgang, når for eksempel Japan og Australia har annonsert at de reduserer sine klimaambisjoner, mens resten flytter seg marginalt fremover. Dagens lyspunkt varfremgang i forhandlingene om REDD+-finansiering. Møtet endte visstnok med gruppeklem.

Nå har vi fått høre at vår miljøvernminister, Tine Sundtoft, har dratt tilbake til konferansen fra hotellet sitt for å konferere med G77-gruppen om klimafinans. Vi venter i spenning, forhandlerne har tatt steget fra kappgang til løping.

Alle foto: Elna Bastiansen

Tekst: Are Einari Skau

Siste:

-Connie Hedegaard (EUs sjefsforhandler) entrer ADP-forhandlingsrommet og stemningen blir med ett mer anstrengt.

-ADP-forhandlingene fortsetter.

-ADP co-chair: «colleagues, it’s no longer getting later, it’s now getting earlier».

-Sveitsisk forhandler sier halvtimespausen som begynte klokken ni i kveld drar ut fordi EU er opptatt med å kjefte på Ukraina.

-Like Minded Group-forhandler: «the proverbial shit has finally hit the fan».

-En FN-observatør spiller el-gitar i andre etage.

-Marcin Korolec, COP President: We have a breakthrough gavelled during COP19 on REDD+. Massive for forests. Working on more – keep fingers crossed http://unfccc.int/files/press/news_room/press_releases_and_advisories/application/pdf/131122_pr_forests.pdf …

-Forhandler: «There’s a hell of a lot of bilaterals going on at the moment.»
Advertisements