(Dette klippet viser landran forårsaket av gruvedrift i Mosambique)

Selv om landran ikke var en del av feltstudiet jeg og gruppen min gjorde i Zambia, fikk vi øynene opp for at landran ikke bare skjer når multinasjonale selskaper fordriver mennesker fra land for jordbruk, men også for gruvedrift. Ofte kan det også skje med løfter om et bedre liv.

Dette året var jeg så heldig å få dra på feltarbeid i Zambia. Zambia er et land som er rikt på naturressurser, deriblant kobber, kobolt og sink, noe mange utenlandske multinasjonale selskaper velger å investere i. Både britiske og amerikanske selskap, men også indiske og kinesiske driver med gruvedrift i Zambia. Siden kinesiske gruveselskap som opererer i Zambia hadde fått mye kritikk på hvordan arbeidsforholdene er, var vi interessert i å undersøke om arbeidsforholdene i kinesiske gruver er verre enn de andre utenlandske. Under feltarbeidet av utenlandske gruveselskap ble vi også kjent med mennesker som hadde blitt fordrevet fra landsbygden sin.

"Tom skole"  Bilde tatt av  Ewan Menghis

«Tom skole» Bilde tatt av Ewan Menghis

Da vi dro til en by som heter Solwezi fikk vi komme i kontakt med en mann som er nestlederen for en organisasjon kalt Catolich Relief Services (Caritas). De jobber med mennesker knyttet til jordbruk og det å få folk mer samfunnsbevisste, og hjelper blant annet folk med å komme ut i arbeid. Han kunne få oss i kontakt med et australsk gruveselskap som heter FQM (First Quantum Minerals). FQM, som er et av verdens største selskap som operer med gruvedrift i Afrika, fortalte oss i et intervju om driften deres og hva de gir arbeiderne i lønn, men de ville helst snakke om deres ’corporate social responsibility’. De snakket i gode toner om hva de gjør for å hjelpe lokalbefolkningen, og fortalte at de har lært zambierne om ’conservation farming’, hvor de har hatt et prosjekt hvor de har gitt ut hjelpesett og hatt opplæring. Alt hørtes rosenflott og vakkert, helt til nestlederen i Caritas tok oss med til et sted kalt ’New Israel’.

’New Israel’ er det nye landområdet FQM ga lokalbefolkningen, hvor de lovet at de skulle bygge nye hus, skoler og sykehus. Lokalbefolkningen skulle også få nye transportmidler. Med tanke på at dette stedet er flere kilometer borte fra sentrum i Solwezi hvor folk kan kjøpe mat og yte andre tjenester, i tillegg til at den nye skolen og sykehuset ikke er i drift i dag, ble lokalbefolkningen lovet ting de ikke fikk. Vi så også prototyper på hus FQM skulle bygge t, men de står der fortsatt, og det multinasjonale selskapet FQM har ennå ikke bygget disse husene til lokalbefolkningen slik de lovet.

Landran handler ofte om mennesker som blir fordrevet fra land, slik at multinasjonale selskaper kan få utvinne ressurser eller investere i jord. Befolkningen vi møtte hadde ikke mye i si i denne saken, siden det var den lokale lederen som til FQM ga adgang til jorden. Caritas i Solwezi fortalte at de i dag jobber med å hjelpe lokalbefolkningen i den nye landsbyen. Norge må være oppmerksomme på at vi ikke gjennom pensjonsfondet støtter slike selskap som bidrar til landran.

Innlegg av Mariel N. Sand Nwosu, fra Handelsutvalget i Spire.